Redegjørelse av grunnforhold, skredfare, flomfare og kvikkleirefare
Hva er en redegjørelse av grunnforhold?
En redegjørelse av grunnforhold er faglig dokumentasjon av om en tomt, eiendom eller byggesak tilfredsstiller relevante krav til sikkerhet mot grunnforhold, skredfare, flomfare, kvikkleirefare, erosjon, overvann eller andre naturfarer.
Begrepet «redegjørelse» kan høres mindre formelt ut enn rapport eller prosjektering, men ansvaret blir ikke mindre av at kommunen bruker dette ordet. Dersom saken gjelder sikker byggegrunn, flom, skred, kvikkleire eller annen naturfare, må dokumentasjonen være tilstrekkelig til å vise at tiltaket kan tilfredsstille relevante krav i TEK17.
En redegjørelse kan være aktuell ved krav fra kommunen i byggesak, fradeling, tilbygg, garasje, støttemur, fylling, graving, terrengendring eller annen utvikling av eiendom.
Det avgjørende er ikke dokumentnavnet, men hva som faktisk skal dokumenteres. En redegjørelse kan være avgrenset til ett eller flere spørsmål, men den må fortsatt ha et faglig nivå som står i forhold til tiltaket, grunnforholdene, naturfaren og kommunens krav.
Redegjørelse er ikke en snarvei rundt faglig ansvar
Når kommunen ber om redegjørelse, betyr det normalt at et forhold må avklares før saken kan behandles videre eller godkjennes. Kommunen er bygningsmyndighet, men faglige vurderinger av grunnforhold og naturfare må ofte dokumenteres av fagkyndig foretak.
Det betyr at en redegjørelse ikke bør behandles som en uformell kommentar. Hvis Geotekniker AS vurderer grunnforhold, skredfare, flomfare eller kvikkleirefare, gjøres dette som fagkyndig foretak med profesjonsansvar.
Dette gjelder også der det ikke formelt erklæres ansvarsrett i byggesaken. Som fagkyndig foretak har vi profesjonsansvar for vurderingene vi leverer, og dette er knyttet til vår ansvarsforsikring. Dersom tiltakshaver, ansvarlig søker eller kommunen ønsker det, kan det også vurderes om det skal utstedes erklæring om ansvarsrett for relevant ansvarsområde.
Les mer om geoteknisk rapport og vurdering, geoteknisk notat og geoteknisk prosjektering / RIG.
Tiltaket må tilfredsstille TEK17
Dersom redegjørelsen gjelder grunnforhold, skredfare, flomfare eller kvikkleirefare, må vurderingen knyttes til kravene i byggteknisk forskrift. Det holder ikke å skrive at forholdene virker uproblematiske dersom saken ligger i et område der naturfare eller byggegrunn må dokumenteres.
TEK17 kapittel 7 gjelder sikkerhet mot naturpåkjenninger. Det kan blant annet omfatte sikkerhet mot flom, stormflo og skred. For geotekniske saker kan dette henge sammen med grunnforhold på tomten, bæreevne, setninger i grunnen, kvikkleire og områdestabilitet.
I praksis må dokumentasjonen svare på det kommunen faktisk spør om. Noen saker krever en geoteknisk redegjørelse. Andre saker krever skredfarevurdering, flomfarevurdering eller kvikkleirerapport.
Når ber kommunen om redegjørelse?
Kommunen kan be om redegjørelse når kart, terreng, tidligere dokumentasjon eller lokale opplysninger viser at tiltaket kan være berørt av usikker byggegrunn eller naturfare.
| Tema | Hva som ofte må avklares |
|---|---|
| Grunnforhold | Om byggegrunnen er egnet, og om det er risiko for setninger, lav bæreevne eller stabilitetsproblemer |
| Skredfare | Om tiltaket ligger i eller nær område med mulig skredfare |
| Flomfare | Om tiltaket er utsatt for flom, flomvei, bekk, lavpunkt eller overvann |
| Kvikkleirefare | Om marin leire, kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan påvirke tiltaket |
| Overvann og erosjon | Om vannveier, stikkrenner, bekk eller erosjon kan påvirke sikkerhet eller stabilitet |
| Terrenginngrep | Om graving, fylling, støttemur eller terrengendring kan endre stabilitet eller vannveier |
Dersom kommunen ber om redegjørelse, bør kravet leses nøye. Noen ganger spør kommunen bredt om naturfare. Andre ganger gjelder kravet et bestemt tema, for eksempel dokumentasjon av flomfare, sikkerhet mot skred eller områdestabilitet ved mulig kvikkleire.
Geoteknisk redegjørelse
En geoteknisk redegjørelse er faglig dokumentasjon av grunnforholdene og hvordan de kan påvirke tiltaket. Den kan omfatte bæreevne, setninger, stabilitet, fyllmasser, leire, grunnvann, graving, fundamentering og behov for videre geoteknisk vurdering.
Selv om kommunen bruker ordet redegjørelse, må vurderingen være faglig forsvarlig og tilstrekkelig til å dokumentere at tiltaket kan tilfredsstille relevante krav.
Redegjørelse av grunnforhold
En redegjørelse av grunnforhold vurderer om grunnen kan påvirke tiltaket. Dette kan gjelde løsmasser, fyllmasser, leire, silt, grunnvann, setningsfare, skråninger, tidligere terrenginngrep eller ukjent byggegrunn.
Vurderingen kan blant annet omfatte:
- om tiltaket ligger på dårlig grunn
- om det er behov for grunnundersøkelser
- om det kan være fare for setninger i grunnen
- om bæreevne må vurderes nærmere
- om tiltaket krever geoteknisk vurdering før fundamentering
- om graving, fylling eller terrengendring kan påvirke stabilitet
Dersom redegjørelsen viser at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, bør det ikke konkluderes for sterkt. Da kan riktig konklusjon være at det må gjennomføres grunnundersøkelser eller videre geoteknisk vurdering.
Redegjørelse av skredfare
En redegjørelse av skredfare kan være nødvendig dersom eiendommen ligger i bratt terreng, i et aktsomhetsområde, nær skråning, ravine, bekkeløp eller løsmasser som kan påvirke sikkerheten.
Skredfare kan omfatte jordskred, flomskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred, erosjon og utglidning i skråning. I områder med marin leire kan skredfare også henge sammen med kvikkleire, sprøbruddmateriale og områdestabilitet.
En redegjørelse kan avklare at tiltaket ikke er relevant påvirket av skredfare dersom grunnlaget er tilstrekkelig. Dersom kart, terreng eller grunnforhold tilsier usikkerhet, må saken vurderes videre som skredfarevurdering.
Det er viktig å skille mellom skredfare i bratt terreng og områdestabilitet i kvikkleireområder. Begge kan være alvorlige, men de vurderes etter ulike faglige metoder.
Redegjørelse av flomfare
En redegjørelse av flomfare kan være nødvendig dersom tiltaket ligger nær elv, bekk, stikkrenne, flomvei, lavpunkt eller område der vann kan samle seg ved kraftig nedbør.
Flomfare handler ikke bare om store elver. Små bekker, lukkede vannveier, terrengfall, overvann og stikkrenner kan også være viktige i byggesaker.
En redegjørelse kan blant annet vurdere:
- om eiendommen ligger utsatt til for flom
- om det er behov for flomfarevurdering
- om tiltaket påvirkes av flomvei eller lavpunkt
- om overvannshåndtering må vurderes sammen med terrengendring
- om erosjon langs bekk eller elv kan påvirke stabilitet
Dersom flomfaren ikke kan avklares på et forsvarlig grunnlag, bør det utføres mer detaljert utredning av flomfare.
Redegjørelse av kvikkleirefare
Kvikkleirefare er et eget og viktig tema i mange byggesaker. Dersom eiendommen ligger under marin grense, kan det finnes marin leire i grunnen. Marin leire er ikke alltid kvikkleire, men områder under marin grense kan kreve nærmere vurdering.
En redegjørelse av kvikkleirefare kan vurdere:
- om eiendommen ligger under marin grense
- om det finnes registrert kvikkleiresone
- om kartgrunnlag eller terreng tilsier mulig marin leire
- om tiltaket kan påvirke lokal stabilitet eller områdestabilitet
- om det er behov for grunnundersøkelser
- om saken bør utredes videre som kvikkleirerapport
Manglende registrert kvikkleiresone betyr ikke automatisk at området er avklart. Under marin grense kan det fortsatt være marin leire, kvikkleire eller sprøbruddmateriale som ikke er kartlagt.
Ved usikkerhet bør kvikkleirefare vurderes av geotekniker før tiltaket planlegges videre.
Redegjørelse av overvann, erosjon og terrengendring
I mange byggesaker er det ikke bare selve bygget som må vurderes. Terrengendringer, fyllinger, skjæringer, grøfter, støttemurer, stikkrenner og vannveier kan endre hvordan vann og jordmasser oppfører seg.
En redegjørelse kan derfor også omfatte overvannshåndtering, erosjon, erosjonssikring av skråning, terrengendring, fylling, skjæring og endret avrenning.
Dette er særlig viktig der vann ledes mot skråninger, bekker, raviner, naboarealer eller konstruksjoner. Små tiltak kan få stor betydning dersom de endrer vannveier eller belaster svak grunn.
Ved murer, fyllinger og graving bør redegjørelsen også se dette i sammenheng med støttemur og geoteknikk, graving på egen tomt, graving på nabotomt og stabilitet i grunnen.
Redegjørelse, notat eller rapport?
Kommuner, ansvarlige søkere og tiltakshavere bruker noen ganger ordene redegjørelse, vurdering, notat og rapport litt ulikt. Det viktigste er likevel ikke dokumentnavnet, men om dokumentasjonen er faglig tilstrekkelig for det tiltaket som skal gjennomføres.
| Dokumenttype | Typisk bruk |
|---|---|
| Redegjørelse | Faglig dokumentasjon av ett eller flere krav fra kommunen |
| Geoteknisk notat | Teknisk dokumentasjon for en avgrenset problemstilling |
| Geoteknisk rapport | Mer fullstendig vurdering av grunnforhold, risiko og anbefalinger |
| Skredfarevurdering | Dokumentasjon av sikkerhet mot skred |
| Flomfarevurdering | Dokumentasjon av flomnivå, flomvei eller flomutsatthet |
| Kvikkleirerapport | Vurdering av kvikkleirefare og områdestabilitet |
En redegjørelse kan være avgrenset dersom saken er avgrenset og kunnskapsgrunnlaget er godt. Men dersom temaet er naturfare, kvikkleire, skred, flom eller krevende grunnforhold, må redegjørelsen ha tilstrekkelig faglig innhold. Dokumentet må ikke brukes som en snarvei rundt nødvendig utredning.
Les mer om forskjellen mellom avgrenset dokumentasjon og mer fullstendig vurdering i artiklene om geoteknisk notat og geoteknisk rapport.
Ansvarserklæring og ansvarsrett
I noen saker ønsker tiltakshaver eller ansvarlig søker at fagkyndig foretak også erklærer ansvarsrett. Dette kan være aktuelt dersom vurderingen skal inngå som en del av den formelle byggesaken.
Geotekniker AS kan ved behov vurdere om det er riktig å utstede ansvarserklæring for relevant ansvarsområde. Dette må avklares ut fra tiltaket, kommunens krav, dokumentasjonsnivå, fagområdet og rollen foretaket skal ha i saken.
| Forhold | Betydning |
|---|---|
| Fagkyndig vurdering uten formell ansvarsrett | Foretaket har fortsatt profesjonsansvar for vurderingen som leveres |
| Erklært ansvarsrett | Foretaket påtar seg en formell rolle i byggesaken for et definert ansvarsområde |
Ansvaret for vurderingen blir altså ikke borte fordi dokumentet kalles en redegjørelse. Og ansvaret blir heller ikke automatisk lite fordi dokumentet er avgrenset. Det avgjørende er hva som vurderes, hvilket grunnlag vurderingen bygger på, og hvilken konklusjon som gis.
Hva bør sendes inn for vurdering?
For at Geotekniker AS skal kunne vurdere saken effektivt, er det nyttig å sende inn mest mulig relevant grunnlag tidlig.
Typisk grunnlag kan være:
- adresse og gårds-/bruksnummer
- situasjonsplan
- tegninger eller skisse av tiltaket
- kommunens brev eller krav
- kartutsnitt eller saksdokumenter
- informasjon om fylling, graving, støttemur eller terrengendring
- bilder av tomt, skråning, bekk, mur eller terreng
- tidligere geotekniske rapporter eller grunnundersøkelser
Dersom kommunen har bedt om redegjørelse av grunnforhold, skredfare, flomfare eller kvikkleirefare, bør selve kravet fra kommunen legges ved. Da kan vi vurdere hva som faktisk må dokumenteres, og om saken bør håndteres som redegjørelse, notat, rapport eller ansvarsbelagt prosjektering.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå med faglig redegjørelse, geoteknisk vurdering, naturfarevurdering, vurdering av dokumentasjonsnivå og eventuell ansvarsrett der dette er riktig for saken.
Vi kan blant annet vurdere om saken bør håndteres som:
- geoteknisk rapport eller vurdering
- geoteknisk notat
- grunnundersøkelser
- skredfarevurdering
- flomfarevurdering
- kvikkleirerapport
- geoteknisk prosjektering / RIG
- erklæring om ansvarsrett for relevant ansvarsområde, dersom saken tilsier det
Målet er å avklare riktig dokumentasjonsnivå tidlig, slik at saken verken underdokumenteres eller gjøres unødvendig komplisert.
Eksterne fagreferanser
DiBK – Byggteknisk forskrift TEK17
DiBK – TEK17 kapittel 7, sikkerhet mot naturpåkjenninger
DiBK – TEK17 § 7-1, generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
DiBK – TEK17 § 7-2, sikkerhet mot flom og stormflo
DiBK – TEK17 § 7-3, sikkerhet mot skred
DiBK – dokumentasjon av sikkerhet mot naturpåkjenninger
DiBK – roller og ansvar ved utbygging i fareområder
DiBK – byggesaksforskriften SAK10
FAQ
Hva er en redegjørelse av grunnforhold?
En redegjørelse av grunnforhold er faglig dokumentasjon av om grunnforholdene kan påvirke tiltaket. Den kan omfatte bæreevne, setninger, fyllmasser, leire, grunnvann, stabilitet og behov for videre geoteknisk vurdering.
Hva er en geoteknisk redegjørelse?
En geoteknisk redegjørelse er en faglig vurdering av grunnforholdene og hvordan de påvirker tiltaket. Den kan blant annet handle om bæreevne, setninger, stabilitet, fundamentering, graving og behov for grunnundersøkelser.
Er en redegjørelse det samme som en geoteknisk rapport?
Ikke nødvendigvis. Begrepet redegjørelse brukes ofte når kommunen ber om en faglig avklaring. Men dokumentasjonskravet blir ikke lavere bare fordi dokumentet kalles redegjørelse. Dersom saken krever rapportnivå, må dokumentasjonen være tilsvarende grundig.
Kan en kommune kreve redegjørelse av naturfare?
Ja. Dersom tiltaket ligger i et område med mulig naturfare eller usikker byggegrunn, kan kommunen kreve dokumentasjon av at tiltaket tilfredsstiller kravene til sikkerhet.
Må kvikkleire vurderes under marin grense?
Ikke alltid med full kvikkleirerapport, men områder under marin grense kan kreve faglig vurdering. Manglende registrert kvikkleiresone betyr ikke automatisk at området er avklart.
Kan redegjørelse dekke både grunnforhold, skredfare, flomfare og kvikkleirefare?
Ja, i noen saker kan én samlet redegjørelse dekke flere temaer. I mer krevende saker kan det være behov for separate rapporter eller vurderinger innen geoteknikk, flom, skred eller kvikkleire.
Kan Geotekniker AS erklære ansvarsrett?
Ja, der saken tilsier det og ansvarsområdet er avklart, kan det vurderes om Geotekniker AS skal erklære ansvarsrett for relevant fagområde. Dette må vurderes konkret i hver sak.
Har fagkyndig foretak ansvar uten formell ansvarsrett?
Ja. Et fagkyndig foretak har profesjonsansvar for vurderingene som leveres, også der det ikke formelt erklæres ansvarsrett i byggesaken.