Utredning av flomfare

Utredning av flomfare kan være nødvendig når kommunen, Plan- og bygningsetaten eller ansvarlig søker krever dokumentasjon på at et tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot flom.

Denne siden handler om utredning av flomfare som svar på et konkret krav i en byggesak. Den er ikke hovedsiden for en full flomrapport eller en generell flomfarevurdering.

Dokumentasjonsnivået bestemmes ikke av tiltakshaver eller konsulent alene. Det styres blant annet av kravene i TEK17, tiltakets art, sikkerhetskravet, tomtens beliggenhet, flomforholdene og hvilke opplysninger kommunen etterspør.

Flomfareutredning

En flomfareutredning dokumenterer om et planlagt tiltak har tilstrekkelig sikkerhet mot flom. Utredningen kan blant annet omfatte vurdering av vannstand, flomveier, terrengforhold, bekkeløp, stikkrenner, kulverter og mulige oppstuvningseffekter.

Omfanget tilpasses tiltaket og den faktiske flomproblematikken. I enkle saker kan det være tilstrekkelig med en avgrenset faglig vurdering basert på kart, terrengdata og tilgjengelig dokumentasjon. Mer kompliserte saker kan kreve befaring, hydrologiske beregninger, hydraulisk modellering og utarbeidelse av faresonekart.

En flomfareutredning kan være aktuell ved nye bygg, tilbygg, bruksendring, terrenginngrep eller andre tiltak nær bekker, lavpunkter og kjente flomveier. Resultatet kan dokumenteres gjennom en flomfarevurdering eller en mer omfattende flomrapport, avhengig av kommunens krav og kompleksiteten i saken.

Hva vurderes i en utredning av flomfare?

Formålet er å avklare om tiltaket kan bli utsatt for flom, høy vannstand, oppstuving, oppdemming eller vann som renner over terrenget.

Kommunen etterspør ikke nødvendigvis en generell vurdering av hele vassdraget. Kravet gjelder ofte dokumentasjon på at akkurat det omsøkte tiltaket har tilfredsstillende sikkerhet.

Utredningen kan for eksempel gjelde bruksendring av en kjeller, utvidelse av en kjellertrapp, ny døråpning mot terreng, tilbygg, garasje, terrengendring eller andre tiltak i nærheten av en bekk eller kjent flomvei.

En god utredning skal være så omfattende som saken krever. Noen saker kan dokumenteres gjennom en avgrenset faglig vurdering. Andre krever beregninger, modellering og en mer detaljert flomrapport.

Typiske krav fra kommunen

Et vanlig krav er at tiltakshaver må dokumentere tilfredsstillende sikkerhet mot flom etter TEK17.

Kommunen kan blant annet be om vurdering av:

• flomkart og aktsomhetskart
• terreng, høyder og lavpunkter
• flomveier og overflateavrenning
• bekker, kulverter og stikkrenner
• oppstuving og mulig vannstand ved flom
• avstand mellom tiltaket og utsatte områder

Slike krav kommer ofte som en mangel i byggesaken, men kan også stå som merknad eller tilleggskrav. Det er derfor viktig å avklare nøyaktig hvilken dokumentasjon kommunen etterspør før arbeidet starter.

Hva styrer dokumentasjonsnivået?

Dokumentasjonsnivået bestemmes av saken, ikke av ønsket leveranseform.

Viktige forhold er hva tiltaket er, hvilken konsekvens flom kan få, om tiltaket gjelder bygg for personopphold, om tomten ligger lavt, om det finnes aktsomhetsområde eller faresone, om det er bekk, elv eller flomvei i nærheten, og om det trengs beregning av vannstand, flomnivå eller oppstuving.

Oppstrøms forhold kan også være avgjørende. Dersom en kulvert, stikkrenne, bekkelukking eller overvannsledning har for liten kapasitet, kan vann stuves opp, gå på avveie og følge vei, grøft, terreng eller lavpunkt mot tiltaket.

Dette er grunnen til at to tilsynelatende like byggesaker kan kreve ulik dokumentasjon.

Flomfare og overvann kan overlappe

Flomfare og overvannshåndtering er ikke alltid skarpt adskilte temaer.

En overvannsvurdering vurderer normalt lokal avrenning, fordrøyning, infiltrasjon og trygge flomveier. I tretrinnsstrategien handler trinn 3 om hva som skjer når vannmengdene blir større enn det lokale overvannssystemet kan håndtere. Da må vannet ha en trygg vei over terreng.

I slike saker kan en overvannsvurdering ligne mye på en flomvurdering. Begge kan handle om lavpunkter, flomveier, vann på avveie, kulverter, ledningskapasitet, oppstuving og konsekvens for bygg, kjeller, dører og uteareal.

Forskjellen ligger ofte i hva som utløser kravet, hvilket sikkerhetsnivå som gjelder, og hvilken vannhendelse som skal vurderes. I overvannssaker vurderes ofte kraftig nedbør og avrenning, for eksempel 100-års regn eller kommunens krav. I flomfarevurderinger vurderes ofte 200-års flom for mange boligtiltak, men dette må alltid avklares ut fra tiltak, sikkerhetsklasse og krav i saken.

Det viktigste er ikke hva dokumentet kalles, men om vurderingen dokumenterer riktig sikkerhetsnivå for tiltaket og tomten.

Oppdemningsfare og underkapasitet oppstrøms

Flomfare handler ikke bare om hvor høyt vannet står i en elv eller bekk. I mange byggesaker er det like viktig å vurdere hva som skjer når vannveier, kulverter, stikkrenner, rør eller overvannsledninger ikke tar unna vannet.

Dersom kapasiteten er for liten, kan vann demmes opp foran kulvert eller rist, gå over vei eller terreng, finne nye flomveier, renne mot kjellertrapp eller lav åpning, gi erosjon eller samle seg i lavpunkter.

Slike forhold kan styre omfanget av utredningen. En sak som først virker oversiktlig, kan kreve mer detaljert vurdering dersom vann på avveie fra oppstrøms anlegg kan påvirke tiltaket.

Vurdering av flomfare i byggesak

Vurdering av flomfare er ofte aktuelt når kommunen ber om dokumentasjon før en byggesak, delesak, reguleringssak eller terrengendring kan behandles videre. Formålet er å avklare om tiltaket kan bli berørt av flom, høy vannstand, flomvei, oppstuving, erosjon eller vann som renner over terreng.

En slik vurdering kan bygge på flomkart, terrengdata, kotehøyder, nærliggende bekk eller elv, kulverter, lavpunkter, vannveier og tilgjengelig dokumentasjon. I en enkel sak kan dette være nok til å avklare dokumentasjonsbehovet. I mer krevende saker kan vurderingen vise at det trengs en mer detaljert flomfarevurdering eller flomrapport.

Vurderingen bør være konkret for eiendommen og tiltaket. Det er ikke alltid nok å vise til at tomten ligger innenfor eller utenfor et kartlagt område. Spørsmålet er om plassering, høyder, terreng, vannveier og sikkerhetskrav gir tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere trygg plassering av tiltaket. Dette bør også ses sammen med sikkerhet mot flom og TEK17 flom.

Les mer om flomvurdering på flomvurdering.no.

Når kreves mer detaljert flomfarevurdering?

En mer detaljert flomfarevurdering eller flomrapport kan være nødvendig når tiltaket, området eller sikkerhetskravet tilsier det.

Dette kan være aktuelt ved tydelig flomfare fra bekk, elv eller vassdrag, behov for beregning av vannstand eller flomnivå, vurdering av dimensjonerende flom, oppstuving ved bru eller kulvert, underkapasitet i oppstrøms ledninger, vann på avveie over vei eller terreng, større tiltak eller krav om hydraulisk vurdering.

Ved behov for hydrauliske flomberegninger kan det være aktuelt å bruke HEC-RAS eller tilsvarende beregningsverktøy. Dette kan være relevant der man må beregne vannlinje, vannstand, hastighet, oppstuving, kulvertkapasitet eller hvordan vann brer seg i terrenget.

Dersom flomkravet inngår i et bredere krav om naturfare, bør saken også vurderes opp mot utredning av naturfare eller naturfare i byggesak.

Hva bør en utredning av flomfare inneholde?

En utredning av flomfare bør svare direkte på kommunens krav.

Den bør normalt beskrive tiltaket, kommunens merknad, relevante kart, terreng og høyder, vannvei eller flomvei, eventuell kulvert eller bekkelukking, oppstuving, vann på avveie, behov for avbøtende tiltak og en tydelig konklusjon til bruk i byggesaken.

For kommunen er en klar og etterprøvbar konklusjon ofte viktigere enn et langt generelt dokument. Samtidig må vurderingen være tilstrekkelig omfattende til å dokumentere sikkerhetskravet i den konkrete saken.

Flomfare, overvann og sikker byggegrunn

Flomfare må ofte vurderes sammen med terreng og overvann. Selv om tiltaket ikke ligger rett ved en elv eller bekk, kan vann renne over terreng og samle seg i lavpunkter, kjellertrapper eller ved lave åpninger.

I byggesaker handler dette om å dokumentere sikker byggegrunn og vise at tiltaket ikke blir utsatt for uakseptabel risiko.

Dersom flomfare henger sammen med bekk, elv, vannhastighet eller undergraving langs kantsoner, kan også erosjon langs bekk og elv være relevant. Ved tiltak som påvirker vann i grunnen, kjeller eller drenering, kan det være nyttig å se sammenhengen mot grunnvann.

Hva bør du sende inn?

Dersom kommunen har bedt om utredning av flomfare, bør du sende mest mulig relevant underlag.

Send gjerne mangelbrev eller merknad fra kommunen, adresse og gårds-/bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, snitt og høyder hvis tilgjengelig, kartutsnitt, bilder av tomt, bekk, elv, lavpunkt, kjellertrapp eller vannvei, samt informasjon om kulvert, rør, grøft, stikkrenne eller lukket bekk dersom dette finnes.

Dette gjør det lettere å forstå hva kommunen faktisk spør om, og hvilket dokumentasjonsnivå saken krever.

Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?

Geotekniker AS kan bistå når kommunen, PBE eller ansvarlig søker ber om utredning av flomfare i byggesak.

Vi kan blant annet hjelpe med gjennomgang av kommunens krav, vurdering av flomkart og aktsomhetskart, vurdering av terreng, høyder og lavpunkter, vurdering av vannvei, kulvert, oppstuving og vann på avveie, vurdering av behov for hydrauliske beregninger og faglig dokumentasjon med tydelig konklusjon.

Har du fått krav fra kommunen, kan du sende mangelbrev, situasjonsplan, tegninger og kartutsnitt. Da kan Geotekniker AS vurdere hva slags dokumentasjon saken krever.

Se også flomfarevurdering, utredning av naturfare, overvannshåndtering, geoteknisk vurdering og kontakt Geotekniker AS.

Ofte stilte spørsmål om utredning av flomfare

Hva betyr utredning av flomfare?

Det betyr å vurdere om et konkret tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot flom, flomvei, vannstand, oppstuving, oppdemming eller vann som renner over terreng.

Er utredning av flomfare det samme som overvannsvurdering?

Ikke alltid. Overvannsvurdering handler ofte om lokal avrenning, fordrøyning og flomveier. Flomfareutredning handler normalt om sikkerhet mot flom etter krav i byggesaken. Metodene kan likevel overlappe, særlig når trinn 3 i tretrinnsstrategien og trygge flomveier vurderes.

Hvem bestemmer dokumentasjonsnivået?

Dokumentasjonsnivået styres av TEK17, tiltaket, tomten, flomforholdene og kommunens krav. Det er ikke tiltakshaver som velger et lavere nivå dersom saken krever mer dokumentasjon.

Kan underkapasitet i kulvert eller ledning gi flomfare?

Ja. Dersom kulverter, stikkrenner, rør eller overvannsledninger oppstrøms har for liten kapasitet, kan vann stuves opp, gå på avveie og renne mot tiltaket. Dette kan styre omfanget av utredningen.

Når bør saken rutes til full flomfarevurdering?