Når kommunen ber om fagkyndig vurdering av flom og skred, handler det som regel om å dokumentere om et tiltak, en tomt eller en fradeling tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot naturfare.
En fagkyndig vurdering av flom og skred kan være aktuelt ved byggesak, fradeling, dispensasjon, bruksendring, hytte, bolig, tilbygg, campingplass, yurt, terrengendring eller andre tiltak der kommunen mener at naturfare må avklares før saken kan behandles videre.
Kravet kommer ofte fordi eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde, en hensynssone eller et område der kommunen må vurdere sikkerhet etter plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 kapittel 7.
Hva er en fagkyndig vurdering av flom og skred?
En fagkyndig vurdering er en konkret faglig vurdering av om et areal eller tiltak kan være utsatt for flom, erosjon, jordskred, flomskred, steinsprang, snøskred eller annen relevant naturfare.
Vurderingen skal ikke bare gjenta at eiendommen ligger i et kartlag. Den bør forklare hva karttreffet betyr for den aktuelle tomten, tiltaket, plasseringen og bruken av arealet.
I en byggesak kan en fagkyndig vurdering være riktig dokumentasjonsnivå dersom kommunen trenger en avklaring før det eventuelt bestilles mer omfattende flomfarevurdering, skredfarevurdering eller bredere utredning av naturfare.
Når krever kommunen fagkyndig vurdering?
Kommunen kan kreve fagkyndig vurdering når den ikke kan ta stilling til søknaden uten mer dokumentasjon av sikkerhet mot naturfare.
Det kan for eksempel gjelde når:
- eiendommen ligger i aktsomhetsområde for flom
- eiendommen ligger i aktsomhetsområde for jord- og flomskred
- tiltaket ligger i eller nær bratt terreng
- det finnes bekk, elv, ravine, vannvei eller lavbrekk nær tiltaket
- arealet skal fradeles og kan få framtidig bruk
- saken gjelder dispensasjon fra plan, LNFR eller reguleringsformål
- kommunen ber om dokumentasjon etter TEK17 kapittel 7
- det må avklares om tiltaket tilfredsstiller krav til sikker byggegrunn
Dette betyr ikke automatisk at tiltaket ikke kan gjennomføres. Det betyr at risikoen må vurderes og dokumenteres på et faglig forsvarlig nivå.
Typiske formuleringer i kommunebrev
Kommunen kan for eksempel skrive:
Det må legges frem en fagkyndig vurdering som dokumenterer at arealet tilfredsstiller sikkerhetskravene i plan- og bygningsloven § 28-1, jf. TEK17 kapittel 7.
Andre vanlige formuleringer er:
- dokumentasjon av sikkerhet mot flom og skred
- fagkyndig vurdering av naturfare
- vurdering av flomfare og jord- og flomskred
- vurdering av aktsomhetsområde
- dokumentasjon før videre behandling
- oppdatert situasjonskart med aktsomhetsområder
- redegjørelse for framtidig bruk av arealet
Slike formuleringer bør tas på alvor. Kommunen ber da normalt ikke om en generell forklaring om flom og skred, men om en konkret vurdering av eiendommen, tiltaket og dokumentasjonsbehovet.
Dersom brevet er uklart, kan det være nyttig å se kravet sammen med krav fra kommunen, kartgrunnlag, tiltakets plassering og eventuell tidligere dokumentasjon.
Fagkyndig vurdering ved fradeling
Ved fradeling vurderer kommunen ofte mer enn dagens bruk av arealet. Når et areal fradeles, kan det få selvstendig betydning og senere danne grunnlag for nye tiltak.
Derfor kan kommunen be om at det redegjøres for om fradelingen kun gjelder eksisterende bruk, eller om den også åpner for ytterligere tiltak senere.
Dette er særlig viktig dersom fradelingsarealet ligger innenfor aktsomhetsområde for flom, jordskred eller flomskred. Da bør vurderingen se på både dagens situasjon, mulig framtidig bruk, terrengforhold, vannveier og relevante sikkerhetskrav.
I slike saker kan en fagkyndig vurdering være første avklaring før saken eventuelt går videre til geoteknisk vurdering, utredning av flomfare eller full skredfarevurdering.
Aktsomhetsområde betyr ikke automatisk byggeforbud
Et treff i et aktsomhetskart betyr ikke automatisk at eiendommen er utrygg eller at tiltaket må avslås.
Aktsomhetskart er ofte grove kart som viser hvor det kan være behov for nærmere vurdering. Kartene viser ikke alltid lokale detaljer som mindre bekker, stikkrenner, fyllinger, terrenginngrep, drenering, erosjon, eksisterende tiltak eller nøyaktig plassering av bygg og eiendomsgrenser.
Derfor kan en fagkyndig vurdering avklare om karttreffet faktisk er relevant for tiltaket, eller om saken bør undersøkes nærmere.
Dette er et viktig skille: Et aktsomhetsområde er et varsel om at forholdene må vurderes. Det er ikke det samme som en ferdig faresone eller en endelig konklusjon om at tiltaket ikke kan gjennomføres.
Flom og skred må vurderes ulikt
Flomfare og skredfare er ikke det samme. De kan opptre samtidig, men vurderes ofte med ulike metoder og faglige spørsmål.
Flomfare handler typisk om vannstand, vannføring, bekk, elv, kulvert, stikkrenne, overvann, oppstuving, avrenning og sikre flomveier. Dersom kommunen ber om dokumentasjon av flomfare, kan saken noen ganger avklares med en kortere vurdering. I andre tilfeller må saken rutes til utredning av flomfare eller full flomfarevurdering.
Skredfare handler om terrenghelning, løsmasser, vann, erosjon, utløsningsområde, skredløp og mulig utløpsområde. Ved karttreff for jord- og flomskred kan det være aktuelt å vurdere jord- og flomskred i byggesak.
I noen saker henger temaene tett sammen. Vann kan føre til erosjon, undergraving, økt poretrykk, overflateavrenning eller flomskred. Da bør flom, overvann, erosjon og skredfare vurderes samlet.
Når kan en enkel fagkyndig vurdering være nok?
En enkel fagkyndig vurdering kan være tilstrekkelig dersom saken er oversiktlig og dokumentasjonsbehovet er begrenset.
Det kan for eksempel gjelde når:
- tiltaket ligger i ytterkant av aktsomhetsområdet
- terrenget er oversiktlig
- tiltaket ikke gir vesentlig økt personopphold eller konsekvens
- det ikke finnes tydelige skredløp, raviner eller aktiv erosjon
- vannveier og flomveier er enkle å forstå
- karttreffet virker grovt sammenlignet med lokal topografi
- saken gjelder avklaring av eksisterende bruk
- kommunen ber om en innledende faglig avklaring
En enkel vurdering må likevel være faglig begrunnet. Det er ikke nok å skrive at “det aldri har gått skred her” eller at “det ikke har vært flom tidligere”.
Det viktige er å vise hvorfor tiltaket kan anses avklart, eller hvorfor det trengs mer dokumentasjon.
Når trengs mer detaljert vurdering?
Mer detaljert dokumentasjon kan være nødvendig dersom tiltaket, bruken eller naturfareforholdene tilsier høyere konsekvens eller større usikkerhet.
Det kan gjelde ved:
- ny bolig, hytte eller tiltak med varig personopphold
- fradeling som åpner for framtidig utbygging
- tiltak i bratt terreng
- bekk, elv, ravine eller tydelig vannvei nær tiltaket
- mulig jordskred, flomskred, steinsprang eller snøskred
- erosjon, undergraving eller ustabile skråninger
- behov for å fastsette sikkerhetsklasse for skred
- krav om beregning av flomnivå, vannlinje eller oppstuving
- behov for sikringstiltak eller dokumentasjon av effekt
- risiko for at tiltaket kan forverre forholdene for naboeiendommer eller andre arealer
Da bør saken normalt vurderes som full skredfarevurdering, flomfarevurdering eller mer omfattende naturfareutredning.
Hva bør en fagkyndig vurdering inneholde?
En fagkyndig vurdering bør være konkret for eiendommen, tiltaket og kommunens krav.
| Tema | Hva vurderes |
|---|---|
| Tiltak og bruk | Hva det søkes om, og hvordan arealet skal brukes |
| Kommunens krav | Hvilket dokumentasjonskrav som er stilt i brevet |
| Kartgrunnlag | Aktsomhetskart, hensynssoner, terrengdata og relevante temakart |
| Flom | Bekk, elv, vannvei, flomvei, overvann, kulvert og mulig oppstuving |
| Skred | Terrenghelning, løsmasser, utløsningsområde, skredløp og utløpsområde |
| Erosjon | Undergraving, bekkeløp, skråninger, fyllinger og vannpåvirkning |
| Sikkerhetskrav | Relevante krav etter plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 kapittel 7 |
| Konklusjon | Om saken kan avklares, eller om mer detaljert vurdering trengs |
Vurderingen bør munne ut i en tydelig konklusjon. Enten kan dokumentasjonsbehovet anses avklart, eller så bør saken rutes videre til mer detaljert flom- eller skredfarevurdering.
Situasjonskart og framtidig bruk
Kommunen kan også be om oppdatert situasjonskart. Dette er ofte viktig fordi plasseringen av tiltaket kan være avgjørende for vurderingen.
Ved fradeling bør situasjonskartet vise:
- foreslått fradelingsgrense
- eksisterende bygg, yurt, hytte, vei eller tekniske installasjoner
- mulig framtidig bruk av arealet
- aktsomhetsområder for flom og skred
- avstand til bekk, elv, skråning, ravine eller vannvei
- planlagt plassering av eventuelle nye tiltak
Et godt situasjonskart gjør det enklere å vurdere om saken kan avklares med en fagkyndig vurdering, eller om kommunen bør få mer omfattende dokumentasjon.
Flom, overvann og erosjon
Flomfare kan overlappe med overvannshåndtering, særlig der vann ledes gjennom terrenget i stikkrenner, grøfter, kulverter, bekkelukkinger eller naturlige flomveier.
Dersom vann konsentreres mot en skråning, fylling, bekk eller ravine, kan det også være behov for å vurdere erosjon langs bekk og elv eller erosjonssikring av skråning.
I slike saker er det viktig at vurderingen ikke bare ser på karttreffet, men også på hvordan vann faktisk kan bevege seg gjennom området.
Forholdet til kvikkleire og områdestabilitet
Fagkyndig vurdering av flom og skred gjelder ofte naturfare i bratt terreng eller vannrelaterte forhold, men enkelte saker kan også ha geotekniske problemstillinger.
Dersom eiendommen ligger under marin grense, i område med mulig marin leire eller nær kjent kvikkleireproblematikk, kan det være behov for å vurdere kvikkleire, områdestabilitet eller behovet for kvikkleirerapport.
Dette er ikke alltid en del av en enkel flom- og skredvurdering. Men dersom tiltaket gjelder graving, fylling, terrengendring, skråning, ravine eller tiltak i leireområder, bør grensesnittet mot geoteknikk vurderes tidlig.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Geotekniker AS kan vurdere kommunens brev, adresse, gårds- og bruksnummer, kartgrunnlag, tiltakets plassering og behovet for dokumentasjon.
Vi kan vurdere om saken bør håndteres som en enkel fagkyndig vurdering, en geoteknisk vurdering, en utredning av flomfare, en full flomfarevurdering eller en skredfarevurdering.
Send gjerne kommunens brev, adresse, gbnr, situasjonskart, kartutsnitt, tegninger, bilder og en kort beskrivelse av tiltaket eller framtidig bruk. Da kan vi vurdere riktig dokumentasjonsnivå før saken går videre.
Kontakt Geotekniker AS dersom kommunen har bedt om fagkyndig vurdering av flom og skred.
Faglige rammer
Fagkyndig vurdering av flom og skred må normalt sees i sammenheng med kravene i plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 kapittel 7.
Relevante offentlige kilder kan være Direktoratet for byggkvalitet sin veiledning til TEK17 kapittel 7, Lovdata om plan- og bygningsloven § 28-1, NVEs aktsomhetskart for flom og NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred.
FAQ
Hva betyr fagkyndig vurdering av flom og skred?
Det betyr at kommunen ønsker en faglig vurdering av om et tiltak eller areal tilfredsstiller krav til sikkerhet mot flom og skred. Vurderingen skal være konkret for eiendommen, tiltaket og den aktuelle naturfaren.
Er aktsomhetsområde det samme som faresone?
Nei. Et aktsomhetsområde viser at det kan være behov for nærmere vurdering. En faresone bygger normalt på mer detaljert kartlegging eller faglig vurdering av faktisk fare.
Betyr aktsomhetsområde at jeg ikke kan bygge?
Nei, ikke nødvendigvis. Et aktsomhetsområde betyr at forholdene må vurderes nærmere. I noen saker kan karttreffet avklares enkelt. I andre saker må det gjennomføres mer detaljert flom- eller skredfarevurdering.
Må jeg alltid bestille full skredfarevurdering?
Ikke alltid. Noen saker kan avklares med en enklere fagkyndig vurdering. Dersom tiltaket, terrenget, sikkerhetsklassen eller kommunens krav tilsier det, kan full skredfarevurdering være nødvendig.
Må jeg alltid bestille full flomfarevurdering?
Ikke nødvendigvis. En enkel sak kan noen ganger avklares med fagkyndig vurdering. Dersom det må beregnes flomnivå, vannlinje, oppstuving, kulvertkapasitet eller trygg plassering, kan full flomfarevurdering være nødvendig.
Gjelder dette ved fradeling?
Ja. Ved fradeling kan kommunen kreve dokumentasjon fordi arealet kan få selvstendig og framtidig bruk. Da må det avklares om arealet kan brukes innenfor kravene til sikkerhet mot naturfare.
Hva bør jeg sende inn?
Send kommunens brev, adresse, gbnr, situasjonskart, kartutsnitt, tegninger, bilder og en kort forklaring av hva som søkes om. Ved fradeling bør også framtidig bruk av arealet beskrives.