Sikringstiltak mot skred, flom, erosjon og overvann

Denne siden gir oversikt over hvilke sikringstiltak som er aktuelle ved skred, ras, flom, erosjon, overvann, kvikkleire og setningsskader, hva TEK17 og plan- og bygningsloven krever, og hvilken faglig vurdering som normalt må ligge til grunn før tiltak velges.

Sikringstiltak kan være aktuelt når en eiendom, tomt, skråning, bygning eller byggesak påvirkes av skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire, ras eller setningsskader. Behov for sikringstiltak oppstår ofte fordi kommunen har bedt om dokumentasjon, fordi det er gjort funn i aktsomhetskart, fordi eiendommen ligger i et aktsomhetsområde, eller fordi det er synlige tegn til vann, bevegelse, erosjon eller skade.

Riktig sikringstiltak kan ikke velges løsrevet fra årsaken. Før tiltak prosjekteres eller utføres, bør det vurderes hva som faktisk er problemet, hvilke grunnforhold som finnes, og hvilke krav regelverket og kommunen stiller.

Hva er sikringstiltak?

Sikringstiltak er fysiske tiltak som reduserer sannsynligheten for at en fare inntreffer, eller konsekvensen når den gjør det. Innen geoteknikk, naturfare og overvann er sikringstiltak aktuelt ved ustabile skråninger, skredfare, flomfare, erosjon, kvikkleire, overvannsproblemer og setningsskader.

Det er vanlig å skille mellom aktive og passive sikringstiltak. Aktive tiltak settes inn i løsneområdet og skal hindre at skredet eller utglidningen starter, for eksempel drenering, bolting, nett eller støtteforbygninger. Passive tiltak settes inn i utløpsområdet og skal stanse eller lede massene bort fra det som skal beskyttes, for eksempel fangvoller, fanggjerder og ledevoller. Hvilken type som er riktig, avhenger av løsneområde og utløpsområde for den aktuelle faren.

I noen saker kan en faglig vurdering være nok for å avklare om tiltak er nødvendig. I andre saker kan det være behov for grunnundersøkelser, beregninger, prosjektering eller dokumentasjon til kommunen.

Sikringstiltak etter TEK17 § 7-3 og plan- og bygningsloven § 28-1

Kravet om sikkerhet mot naturfare er lovfestet. Plan- og bygningsloven § 28-1 sier at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan nedlegge byggeforbud eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Dette er hjemmelen kommunen bruker når den ber om dokumentasjon av sikkerhet eller sikringstiltak i en byggesak.

Hva som er tilstrekkelig sikkerhet, er konkretisert i TEK17. Sikkerhet mot skred er regulert i § 7-3, med sikkerhetsklassene S1–S3 og tilhørende krav til største nominelle årlige sannsynlighet for skred. Sikkerhet mot flom og stormflo er regulert i § 7-2, med sikkerhetsklassene F1–F3. Begge paragrafene åpner for at kravet kan oppfylles på to måter: ved å plassere byggverket utenfor fareområdet, eller ved sikringstiltak som bringer faren ned til det nivået sikkerhetsklassen krever.

Velges sikringstiltak, må tiltaket dimensjoneres for den aktuelle sikkerhetsklassen, prosjekteres av foretak med riktig kompetanse og dokumenteres i byggesaken. Sikringstiltaket inngår da i det samlede grunnlaget for at kravene i TEK17 er oppfylt, og kommunen kan sette som vilkår at tiltaket er etablert før byggverket tas i bruk.

Sikringstiltak mot skred – prosess, alternativer og ansvar

Sikringstiltak mot skred kan være aktuelt dersom en eiendom ligger nær bratt terreng, skråning, løsneområde eller mulig utløpsområde. Før sikringstiltak vurderes, må det avklares om skredfare faktisk er relevant for tiltaket. Det kan gjelde jordskred, flomskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred eller annen skredfare.

Første steg er alltid en skredfarevurdering som fastslår hvilke skredtyper som er aktuelle, hvor langt de kan nå, og om sikkerhetsklassen er oppfylt uten tiltak. Først når det er dokumentert at kravet ikke er oppfylt, blir sikringstiltak et alternativ til å flytte eller droppe tiltaket. Hvordan prosessen med skredsikring foregår, hvilke alternativer § 7-3 gir, hvem som har ansvaret, og hvilken rolle NVE har, er beskrevet på siden om skredsikring.

Rassikring – tiltak mot steinsprang, jordskred og snøskred

Ras brukes ofte som et folkelig ord for skred, utglidning eller ustabile masser. Når noen spør om sikringstiltak mot ras, handler saken ofte om skråning, løsmasser, terrenginngrep, erosjon, vann eller stabilitet. Det riktige tiltaket avhenger av hva som faktisk skjer. Det kan være stor forskjell på overflateerosjon, lokal utglidning, dårlig drenering, ustabile fyllmasser og reell skredfare.

De konkrete tiltakene varierer med skredtype. Mot steinsprang brukes rensk, bolting, steinsprangnett, fanggjerder og fangvoller. Mot jordskred og flomskred brukes drenering, erosjonssikring, terrengforming og voller. Mot snøskred brukes støtteforbygninger i løsneområdet og ledevoller eller skredvoller i utløpsområdet. Hvilke tiltak som er aktuelle for hver skredtype, og hva som gjelder for sikring av privat eiendom, er samlet på siden om rassikring.

Derfor bør rasfare eller ustabil skråning vurderes faglig før det velges tiltak. Les mer om geoteknisk vurdering.

Sikringstiltak mot flom

Sikringstiltak mot flom kan være aktuelt ved eiendommer nær elv, bekk, lavpunkt, flomvei, kulvert eller områder der vann kan stuves opp.

Før man vurderer konkrete tiltak, bør det avklares om eiendommen faktisk er flomutsatt, hvilken sikkerhetsklasse som gjelder, og om terrengnivå, vannvei, erosjon eller oppstuving kan påvirke tiltaket. Flomtiltak bør ikke velges kun ut fra observasjoner på tomten. Det må vurderes hvordan vannet beveger seg i terrenget, og hvilken dokumentasjon kommunen krever.

Aktuelle tiltak er heving av terreng eller gulvnivå, flomvoller, erosjonssikring langs bekk og elv, utbedring av kulverter og sikring av flomveier. Hvilke tiltak som finnes, og hvordan de dimensjoneres for sikkerhetsklassen, er beskrevet på siden om flomsikring. Grunnlaget er alltid en flomfarevurdering.

Sikringstiltak mot erosjon

Sikring mot erosjon kan være aktuelt der vann graver i terreng, skråninger, bekkeløp, fyllinger eller masser. Erosjon kan utvikle seg gradvis, men kan også forverres raskt ved kraftig nedbør, flom eller endrede vannveier.

Erosjonssikring handler ikke bare om å legge stein eller dekke til et område. Årsaken må vurderes først: Hvor kommer vannet fra? Hvor går vannet? Hvilke masser ligger i området? Kan erosjonen påvirke stabilitet? Erosjon er også relevant i saker som gjelder flom, skredfare, overvann og skråningsstabilitet, og i kvikkleireområder er erosjon i bekk og elv ofte den viktigste utløsende faktoren.

Konkrete løsninger for skråninger og bekkeløp, som steinplastring, vegetasjonsdekke og terskler, er beskrevet på siden om erosjonssikring av skråning.

Sikringstiltak mot overvann

Sikring mot overvannsproblematikk kan være aktuelt ved store tette flater, feil terrengfall, vann mot bygg, dårlig drenering, avrenning til nabo, oversvømmelse på tomt eller kommunale krav om lokal overvannshåndtering.

Aktuelle temaer er fordrøyning, infiltrasjon, terrengforming, vannveier, flomveier, drenering og dokumentasjon av overvannsløsning. Før sikringstiltak mot overvann velges, bør det vurderes hvordan vannet renner i dag, hvordan tiltaket endrer avrenningen, og om grunnen faktisk kan ta imot vann gjennom infiltrasjon – noe en infiltrasjonstest avklarer.

Hvilke regler som gjelder, og hvem som har ansvaret, er beskrevet på siden om overvann. Tiltakene og dokumentasjonen i byggesak er samlet under overvannshåndtering og overvannsrapport. Kommer vannet fra naboens tomt, se overvann fra nabo.

Sikringstiltak mot kvikkleire og kvikkleireskred

Sikringstiltak mot kvikkleire må vurderes svært nøye. I områder under marin grense, ved mulig marin leire eller der kommunen krever vurdering av områdestabilitet, må tiltaket vurderes geoteknisk før det gjennomføres. Sikring mot kvikkleire kan ikke velges som en enkel standardløsning. Først må grunnforhold, terreng, tiltakstype, eventuell graving eller fylling, og påvirkning på stabilitet vurderes.

I mange saker handler første steg ikke om å velge sikringstiltak, men om å dokumentere om tiltaket påvirker områdestabiliteten. Det gjøres etter NVEs veileder 1/2019, der tiltaket plasseres i en tiltakskategori som styrer hvor omfattende utredningen skal være. Viser utredningen at sikkerheten mot kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig, er aktuelle stabiliserende tiltak avlastning i toppen av skråningen, motfylling i foten, erosjonssikring i bekk og elv, og grunnforsterkning. Veilederen stiller krav til hvor mye stabiliteten skal forbedres, og til at prosjekteringen kontrolleres uavhengig.

Sikringstiltak mot kvikkleireskred og andre leirskred dokumenteres normalt i en kvikkleirerapport. Les mer om kvikkleire.

Sikringstiltak mot setningsskader

Sikringstiltak mot setningsskader kan være aktuelt der bygg, fundamenter, gulv, terreng, støttemurer eller konstruksjoner viser tegn til bevegelse. Årsaken kan være svake masser, fyllmasser, dårlig fundamentering, endret vanninnhold, drenering, graving, lekkasjer, komprimering eller påvirkning fra nabotiltak.

Før tiltak velges, bør årsaken til setningene vurderes. Det er stor forskjell på kosmetiske riss, pågående bevegelser og skader som skyldes grunnforhold eller fundamentering. Pågår bevegelsen fortsatt, kan setningsmåling over tid være nødvendig før tiltak velges.

Les mer om setningsskader og geoteknisk vurdering.

Sikringstiltak ved byggearbeid og mot naboeiendom

Sikringstiltak gjelder ikke bare naturfare. Plan- og bygningsloven § 28-2 krever at bygge- eller anleggsarbeid, graving, sprenging eller fylling ikke settes i gang før de ansvarlige har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot skade på person eller eiendom. For gravearbeid betyr det at byggegrop, skråninger og nabobygg må sikres før arbeidet starter – med spunt, avstivning, skråningshelning tilpasset massene eller andre tiltak som en geoteknisk vurdering fastsetter. Hvem som bærer ansvaret, er beskrevet under byggherrens ansvar ved gravearbeid.

Lovens § 28-3 regulerer tiltak på nabogrunn: dersom et byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra naboeiendommen, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak utføres der. Sikringstiltak mot nabogrensen bør derfor avklares med kommunen og naboen før tiltak settes i verk, og grunnlaget er en vurdering av hva som faktisk truer byggverket.

Når krever kommunen dokumentasjon?

Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tiltaket berører naturfare, ustabile grunnforhold, overvann, erosjon, skredfare, flomfare eller sikker byggegrunn. Dette kan gjelde ved byggesak, delesak, dispensasjon, terrengendring, støttemur, graving, fylling, garasje, tilbygg, ny bolig eller tiltak nær skråning, bekk, elv eller område med mulig kvikkleire.

Dokumentasjonen følger normalt søknaden om byggetillatelse. Dersom kommunen ber om vurdering, bør du sende inn kommunens merknad, kartutsnitt og beskrivelse av tiltaket. Da kan riktig faglig nivå avklares før man går videre.

Hvilket sikringstiltak er riktig?

Det finnes ikke ett sikringstiltak som passer alle saker. Riktig løsning avhenger av hva som er problemet, hvor tiltaket ligger, hvilke grunnforhold som finnes, og hvilke krav kommunen stiller. Derfor bør sikringstiltak normalt bygge på faglig vurdering før tiltak prosjekteres eller utføres.

I noen saker kan det være nok med en enkel vurdering. I andre saker kan det være behov for geoteknisk prosjektering, uavhengig kontroll, grunnundersøkelser, beregninger eller mer omfattende dokumentasjon.

Trenger du vurdering av sikringstiltak?

Har kommunen bedt om dokumentasjon, eller er du usikker på behov for sikringstiltak mot skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire, ras eller setningsskader? Send oss adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens merknad, bilder, kartutsnitt og kort beskrivelse av tiltaket.

Geotekniker AS kan vurdere hvilken type dokumentasjon eller faglig vurdering som er riktig for saken. Du kan også lese mer om sikringstiltak i NVEs sikringshåndbok.

Ofte stilte spørsmål om sikringstiltak

Hva betyr sikringstiltak?

Sikringstiltak er tiltak som skal redusere risiko eller hindre skade, for eksempel mot skred, flom, erosjon, overvann, kvikkleire eller setningsskader.

Hva sier TEK17 om sikringstiltak?

TEK17 § 7-2 og § 7-3 setter krav til sikkerhet mot flom og skred i form av sikkerhetsklasser. Kravet kan oppfylles enten ved plassering utenfor fareområdet eller ved sikringstiltak som er dimensjonert for den aktuelle sikkerhetsklassen og dokumentert i byggesaken.

Hva er sikringstiltak mot skred?

Sikringstiltak mot skred er tiltak som skal redusere sannsynligheten for skred eller konsekvensene av skred. Før tiltak velges, må skredfaren vurderes faglig.

Hva er forskjellen på rassikring og skredsikring?

Begrepene brukes om hverandre. På denne nettsiden beskriver rassikring de konkrete tiltakene for hver skredtype, mens skredsikring beskriver prosessen fra skredfarevurdering til ferdig sikret tiltak, med ansvar, alternativer og NVEs rolle.

Hva er sikringstiltak mot flom?

Sikringstiltak mot flom er tiltak som skal redusere risiko for vannskader eller farlige vannstander. Det kan kreve vurdering av flomfare, terrengnivå og vannveier.

Hva er sikring mot erosjon?

Sikring mot erosjon handler om å redusere utvasking eller nedbrytning av masser, skråninger, bekkeløp eller fyllinger. Årsak og vannvei bør vurderes før tiltak velges.

Hva er sikring mot overvannsproblematikk?

Sikring mot overvannsproblematikk handler om å håndtere regnvann og smeltevann slik at vann ikke skaper skade, avrenning til nabo, erosjon eller problemer i byggesak.

Finnes det sikringstiltak mot kvikkleireskred?

Ja. Avlastning, motfylling, erosjonssikring og grunnforsterkning kan forbedre områdestabiliteten. Tiltakene må dokumenteres etter NVEs veileder 1/2019 og kontrolleres uavhengig.

Hvem har ansvar for sikringstiltak ved byggearbeid?

Etter plan- og bygningsloven § 28-2 er det de ansvarlige for arbeidet som må sørge for nødvendige sikringstiltak før graving, sprenging, fylling eller byggearbeid starter.

Kan kommunen kreve dokumentasjon av sikringstiltak?

Ja. Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tiltaket berører naturfare, ustabile grunnforhold, overvann, erosjon eller sikker byggegrunn.

Er sikringstiltak det samme som prosjektering?

Nei. En vurdering kan avklare behovet for sikringstiltak. Prosjektering beskriver hvordan tiltaket konkret skal dimensjoneres og utføres.

Hva bør jeg sende inn?

Send adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens krav, kartutsnitt, bilder og kort beskrivelse av tiltaket eller problemet.