Grunnundersøkelse i byggesak

En grunnundersøkelse kan være nødvendig før bygging, graving, fundamentering, støttemur, terrengendring eller vurdering av mulig kvikkleire.

Hva betyr krav til grunnundersøkelser?

Krav til grunnundersøkelser betyr at grunnforholdene må dokumenteres godt nok til at tiltaket kan vurderes faglig forsvarlig. Det kan gjelde stabilitet, bæreevne, setninger, dybde til berg, grunnvann, poretrykk, fyllmasser, leire eller mulig kvikkleire.

Kommunen kan be om dokumentasjon i byggesak, men selve behovet bestemmes av tiltaket, tomten, terrenget, grunnforholdene og kravene i regelverket. Et lite tiltak på enkel grunn kan ofte vurderes med begrenset grunnlag. Et tilsvarende tiltak på krevende grunn kan kreve grunnundersøkelser, beregninger eller mer omfattende dokumentasjon.

Les mer om tjenesten her: geoteknisk undersøkelse og grunnundersøkelser.

Når trengs grunnundersøkelser i byggesak?

Grunnundersøkelser kan være aktuelle når eksisterende informasjon ikke er nok til å vurdere om tiltaket kan gjennomføres trygt.

Dette kan gjelde ved:

• nybygg, tilbygg eller garasje
• støttemur, fylling eller skjæring
• graving, terrengendring eller byggegrop
• usikker fundamentering
• bløte masser, leire, torv eller fyllmasser
• stor dybde til berg
• tiltak under marin grense
• mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
• krav om dokumentasjon fra kommunen
• behov for geoteknisk prosjektering

I noen saker kan kartgrunnlag, bilder, tidligere rapporter og faglig vurdering være nok. I andre saker må grunnen undersøkes med boring, sondering, prøvetaking eller poretrykksmåling.

Les mer om krav til geoteknisk undersøkelse og dokumentasjon i byggesak.

Geoteknisk grunnundersøkelse

En geoteknisk grunnundersøkelse kartlegger forhold som har betydning for geoteknisk vurdering og prosjektering. Det kan være dybde til berg, lagdeling, leire, silt, sand, grus, torv, fyllmasser, grunnvann, poretrykk og jordas styrke.

Resultatene brukes ofte som grunnlag for geoteknisk rapport og vurdering, fundamentering, stabilitetsberegning eller videre prosjektering.

Les mer om tjenesten her: geoteknisk undersøkelse og grunnundersøkelser.

Omfang og trinn i grunnundersøkelser

Omfanget av grunnundersøkelser må tilpasses tiltaket, tomten, grunnforholdene og kravene i saken. Etter Eurokode 7 planlegges geotekniske undersøkelser ofte trinnvis, slik at undersøkelsene gir nok informasjon til riktig vurdering, prosjektering og dokumentasjon.

I en tidlig fase kan det være nok med en innledende grunnundersøkelse eller gjennomgang av eksisterende grunnlag. Det kan omfatte kart, tidligere boringer, løsmasseforhold, marin grense, terreng, bilder og planlagt tiltak.

Dersom grunnforholdene er usikre, tiltaket er mer krevende eller det skal utføres geoteknisk prosjektering, kan det være behov for mer detaljerte grunnundersøkelser. Da kan undersøkelsen omfatte sonderinger, prøvetaking, poretrykksmåling og geotekniske laboratorieundersøkelser.

Målet er ikke å undersøke mest mulig, men å undersøke nok til at grunnforholdene kan vurderes forsvarlig.

Innledende grunnundersøkelse

En innledende grunnundersøkelse eller skrivebordsvurdering kan være første steg i en byggesak. Da vurderes eksisterende informasjon før man eventuelt bestemmer om det trengs nye feltundersøkelser.

Dette kan omfatte løsmassekart, marin grense, NADAG, tidligere rapporter, flyfoto, terreng, skråninger, bekkedaler, bilder fra tomten og kommunens krav. En slik vurdering kan avklare om grunnlaget er tilstrekkelig, eller om det trengs boring, prøvetaking eller poretrykksmåling.

Grunnundersøkelser og geoteknikk

Grunnundersøkelser og geoteknikk henger tett sammen. Grunnundersøkelsen gir data om grunnen, mens geoteknikeren tolker resultatene og vurderer hva de betyr for tiltaket.

En boring eller sondering er derfor ikke nok alene. Resultatene må vurderes sammen med tiltaket, terrenget, eksisterende kart, tidligere rapporter, regelverk og kravene i saken.

Hvorfor grunnundersøkelse?

Grunnundersøkelse kan være nødvendig når det er usikkerhet om byggegrunnen. Formålet er å redusere risiko for setninger, grunnbrudd, stabilitetsproblemer, uforutsette masser, feil fundamentering eller forsinkelser i byggesaken.

Riktig grunnlag tidlig kan gjøre prosjektet tryggere, mer forutsigbart og enklere å prosjektere. Det kan også hindre at man prosjekterer på feil forutsetninger.

Enkle grunnundersøkelser

Enkle grunnundersøkelser kan være aktuelle ved mindre tiltak og oversiktlige grunnforhold. I noen saker holder det med kartgrunnlag, tidligere undersøkelser, bilder, terrengvurdering og en faglig vurdering.

Dersom grunnen er ukjent, tiltaket er mer krevende eller konsekvensen ved feil er større, kan det være behov for boring, prøvetaking, poretrykksmåling eller laboratorieundersøkelser.

Hvordan gjøre grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser utføres vanligvis med geoteknisk borerigg. Vanlige metoder er totalsondering, CPTu, prøvetaking, poretrykksmåling og laboratorieundersøkelser.

Metoden velges ut fra hva man trenger å avklare. For en boligtomt kan det være viktig å vite dybde til berg og om det finnes bløt leire. For støttemur, fylling eller byggegrop kan stabilitet, jordtrykk og grunnvann være mer sentralt.

Hvordan foreta grunnundersøkelse?

En grunnundersøkelse starter normalt med en vurdering av tiltaket og tilgjengelig grunnlag. Deretter planlegges relevante borepunkter og metoder i en borplan.

Etter feltarbeidet tolkes resultatene av geotekniker. Det er først når dataene vurderes sammen med tiltaket og terrenget at grunnundersøkelsen får praktisk verdi for byggesak eller prosjektering.

Grunnundersøkelser metoder

Vanlige metoder ved geotekniske grunnundersøkelser er totalsondering, CPTu, dreietrykksondering, prøvetaking, piezometer og laboratorieundersøkelser.

Totalsondering brukes ofte for å kartlegge lagdeling og dybde til berg. CPTu gir mer detaljert informasjon om fasthet, poretrykk og jordartstolkning. Prøvetaking brukes når jordas egenskaper må dokumenteres i laboratorium.

Poretrykksmåling kan være aktuelt der grunnvann og poretrykk har betydning for stabilitet, setninger eller prosjektering.

Grunnundersøkelser rapport

En grunnundersøkelser rapport dokumenterer vanligvis hva som er utført, hvor det er undersøkt, hvilke metoder som er brukt, og hvilke resultater som er funnet.

Rapporten kan inneholde borplan, boreprofiler, laboratorieresultater, tolkning av grunnforhold og anbefalinger for videre vurdering. I mange saker brukes rapporten som grunnlag for geoteknisk rapport og vurdering, prosjektering eller byggesak.

Grunnundersøkelser kart

Kart kan gi en første indikasjon på grunnforholdene. Aktuelle kartgrunnlag kan være løsmassekart, marin grense, aktsomhetskart, faresonekart for kvikkleire og tidligere registrerte grunnundersøkelser.

Kart er likevel ikke en ferdig konklusjon for en konkret tomt. Terreng, avstand til tidligere boringer, lagdeling, tiltakstype og dokumentasjonskrav må vurderes faglig.

NADAG og kart over grunnundersøkelser

Før nye undersøkelser bestilles kan det lønne seg å sjekke NADAG, nasjonal database for grunnundersøkelser. Kartet viser tidligere boringer og geotekniske data.

Dataene må tolkes faglig. En tidligere boring i nærheten er ikke alltid representativ for et nytt tiltak. Avstand, terreng, lagdeling, metode, dybde, alder og kvalitet må vurderes opp mot byggesaken.

Grunnundersøkelser kvikkleire

Ved mistanke om kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan grunnundersøkelser være avgjørende. Offentlige kart kan vise marin grense, aktsomhetsområder eller faresoner, men de kan normalt ikke alene fastslå om det finnes kvikkleire på en konkret tomt.

Sonderinger kan gi indikasjoner. For sikker klassifisering er det ofte nødvendig med prøvetaking og laboratorieundersøkelser.

Les mer om kvikkleirerapport og vurdering av områdestabilitet.

Grunnundersøkelser på land

Grunnundersøkelser på land gjelder undersøkelser for bygg, anlegg, vei, støttemur, terrenginngrep, VA, fundamentering og andre tiltak på fast grunn.

Dette skiller seg fra offshore grunnundersøkelser, som gjelder sjøbunn og marine anlegg. Geotekniker AS arbeider primært med grunnforhold, byggesak og naturfare på land.

Geologiske grunnundersøkelser

Geologiske grunnundersøkelser brukes ofte når berg, sprekkesoner, skråninger, steinsprang, skjæringer eller fjellforhold er viktige for tiltaket.

I mange saker henger geologiske og geotekniske vurderinger sammen. Berg, løsmasser, grunnvann og terreng må ofte vurderes samlet for å forstå risikoen på tomten.

Les mer om geologisk undersøkelse.

Grunnundersøkelse for infiltrasjon

Grunnundersøkelse for infiltrasjon kan være relevant ved lokal overvannshåndtering, infiltrasjonsanlegg eller mindre avløpsanlegg. Da vurderes blant annet jordart, infiltrasjonsevne, grunnvann, terreng og avstand til sårbare resipienter.

Dette er en annen problemstilling enn klassisk geoteknisk boring for fundamentering, men grunnforholdene er fortsatt avgjørende for om løsningen kan fungere.

Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg

For mindre avløpsanlegg kan det være behov for grunnundersøkelser for å vurdere om grunnen egner seg for infiltrasjon. Sandige og permeable masser kan være gunstige, mens leire, tette masser, høyt grunnvann eller grunt berg kan gjøre infiltrasjon vanskelig.

Slike vurderinger bør ses sammen med krav fra kommune, forurensningsregelverk og lokale grunnforhold.

Miljøtekniske grunnundersøkelser

Miljøtekniske grunnundersøkelser handler ikke først og fremst om bæreevne og stabilitet, men om forurensning i grunnen. Dette kan være aktuelt ved mistanke om forurensede masser, tidligere industri, fyllmasser, oljetanker eller gravearbeider i byområder.

Miljøtekniske grunnundersøkelser bør normalt håndteres som del av forurenset grunn-vurdering, med prøvetaking, analyse og vurdering mot gjeldende grenseverdier.

Les mer om prøvetaking av forurenset grunn og risikovurdering av forurenset grunn.

Grunnundersøkelser Oslo

Grunnundersøkelser i Oslo kan være aktuelle ved fyllmasser, leire, alunskifer, dybde til berg, byggegroper, støttemurer, fortetting og krevende naboforhold.

I Oslo varierer grunnforholdene mye. Noen tomter har grunt berg, mens andre har fyllmasser, bløt leire eller stor dybde til berg. Derfor bør behovet vurderes konkret før man bestemmer om det trengs boring eller annen dokumentasjon.

Grunnundersøkelser Bergen

Grunnundersøkelser i Bergen kan være aktuelle ved bratt terreng, berg, fyllmasser, skjæringer, støttemurer, overvann, fundamentering og tiltak nær skråninger.

I områder med kupert terreng er det ofte viktig å avklare dybde til berg, løsmasser, vannforhold og stabilitet før tiltaket prosjekteres.

Grunnundersøkelser Trondheim

Grunnundersøkelser i Trondheim kan være relevante ved leire, kvikkleire, raviner, skråninger, fyllinger, byggegroper, fundamentering og fortettingsprosjekter.

I områder med marin leire og mulig sprøbruddmateriale kan det være behov for geoteknisk vurdering av stabilitet og eventuelt områdestabilitet.

Grunnundersøkelser Tromsø

Grunnundersøkelser i Tromsø kan være aktuelle ved bygging i skrånende terreng, varierende løsmasser, berg, fyllinger, fundamentering og naturfare.

Terreng, vannforhold, berg, løsmasser, drenering og lokale grunnforhold kan ha betydning for valg av fundamentering og behov for dokumentasjon.

Grunnundersøkelser Nordland

Grunnundersøkelser i Nordland kan være aktuelle ved bygging i bratt terreng, marine avsetninger, fyllinger, berg, skredfare, fundamentering og infrastruktur.

I Nordland kan topografi, vær, adkomst og lokale grunnforhold få stor betydning for hvordan undersøkelser planlegges. Behovet må vurderes ut fra tiltaket og tomten, ikke bare regionen.

Grunnundersøkelser Vestfold

Grunnundersøkelser i Vestfold kan være relevante ved bygging på marine avsetninger, leire, sand, fyllmasser, støttemurer, fundamentering og tiltak nær skråninger eller strandsoner.

Som ellers i landet må behovet vurderes ut fra tiltaket, terrenget, grunnforholdene og kravene i byggesaken.

Grunnundersøkelser i hele Norge

Geotekniker AS bistår med vurdering av behov for grunnundersøkelser i hele Norge. Det kan gjelde Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Nordland, Vestfold og andre steder der grunnforhold må dokumenteres før bygging eller prosjektering.

Det avgjørende er ikke bare hvor tiltaket ligger, men hva som skal bygges, hvordan tomten ligger, hvilke grunnforhold som forventes, og hva som må dokumenteres.

Trenger du grunnundersøkelse i byggesak?

Send adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens brev, situasjonsplan, tegninger, bilder og en kort beskrivelse av tiltaket.

Geotekniker AS kan vurdere om saken kan avklares med eksisterende grunnlag, eller om det er behov for geoteknisk grunnundersøkelse, rapport eller videre prosjektering.

Les mer her: Geoteknisk undersøkelse og grunnundersøkelse.

FAQ

Hva er grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser er undersøkelser av grunnen for å kartlegge jordarter, lagdeling, dybde til berg, grunnvann, fasthet, setningsfare og stabilitet.

Hvorfor trenger man grunnundersøkelser?

Man trenger grunnundersøkelser når eksisterende informasjon ikke er nok til å vurdere om tiltaket kan bygges trygt, eller når det kreves dokumentasjon av grunnforhold.

Hvordan gjør man grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser utføres ofte med geoteknisk borerigg. Vanlige metoder er totalsondering, CPTu, prøvetaking, poretrykksmåling og laboratorieundersøkelser.

Finnes det kart over grunnundersøkelser?

Ja. NADAG er nasjonal database for grunnundersøkelser. I tillegg brukes løsmassekart, marin grense, aktsomhetskart og tidligere rapporter. Kart må tolkes faglig før de brukes i en konkret byggesak.

Kan grunnundersøkelser avdekke kvikkleire?

Grunnundersøkelser kan gi indikasjoner på kvikkleire og sprøbruddmateriale. For sikker klassifisering er det ofte nødvendig med prøvetaking og laboratorieundersøkelser.

Er miljøteknisk grunnundersøkelse det samme som geoteknisk grunnundersøkelse?

Nei. Miljøteknisk grunnundersøkelse handler om forurensning i grunnen. Geoteknisk grunnundersøkelse handler om grunnens tekniske egenskaper, som bæreevne, stabilitet, setninger og dybde til berg.

Hvordan gjøres grunnundersøkelse for infiltrasjon?

Grunnundersøkelse for infiltrasjon gjøres ved å vurdere jordart, infiltrasjonsevne, grunnvann, terreng, dybde til tette lag eller berg og avstand til sårbare resipienter. For mindre avløpsanlegg må vurderingen ses sammen med kommunens krav og lokale grunnforhold.

Er grunnundersøkelser for små avløpsanlegg det samme som geoteknisk grunnundersøkelse?

Ikke helt. Grunnundersøkelser for små avløpsanlegg handler først og fremst om infiltrasjonsevne, grunnvann og rense-/spredningsforhold. Geoteknisk grunnundersøkelse handler mer om bæreevne, stabilitet, setninger og fundamentering.

Utfører Geotekniker AS grunnundersøkelser i hele Norge?

Geotekniker AS bistår med vurdering av behov for grunnundersøkelser i hele Norge, blant annet i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Nordland og Vestfold.