Metoden brukes til å undersøke løsmasser, lagdeling og motstand i grunnen. Ved dreietrykksondering presses og roteres borstenger ned i bakken, mens motstanden registreres med dybden.
I leirterreng kan dreietrykksondering gi tydelige indikasjoner på sensitiv leire, sprøbruddmateriale og mulig kvikkleire. Derfor har metoden hatt en viktig rolle i norsk kvikkleirekartlegging og i eldre vurderinger av kvikkleiresoner.
Samtidig har metoden en viktig svakhet: dreietrykksondering er ikke like sterk når grunnen består av faste lag, stein, blokk eller fjell. Et stopp i faste masser betyr ikke nødvendigvis sikkert berg.
Hvorfor er dreietrykksondering viktig ved kvikkleire?
Dreietrykksondering er godt egnet til å tolke leire fordi metoden er følsom for endringer i sonderingsmotstand. I områder med marin leire kan kurven gi et godt bilde av hvor det finnes bløte, sensitive eller mulig kvikke leirlag.
Dette gjør metoden særlig relevant ved vurdering av:
mulig kvikkleire
sensitiv leire
sprøbruddmateriale
lagdeling i leirterreng
behov for prøvetaking
vurdering av områdestabilitet
Dreietrykksondering kan derfor være en presis metode for å kartlegge hvor det kan finnes kvikkleire. Men metoden dokumenterer normalt ikke kvikkleire sikkert alene. Sikker påvisning krever vanligvis prøvetaking, laboratorieanalyse og faglig geoteknisk vurdering.
Dreietrykksondering i eldre kvikkleireutredninger
Mange eldre kvikkleireutredninger bygger på tradisjonelle sonderingsmetoder, eldre grunnundersøkelser og geoteknisk tolkning. Dreietrykksondering og beslektede dreiesonderinger har derfor ofte vært en viktig del av datagrunnlaget ved kartlegging av kvikkleiresoner.
Gamle dreietrykksonderinger kan fortsatt ha stor verdi. De kan vise hvor det tidligere er tolket mulig sensitiv leire, mulig kvikkleire eller lagdeling som bør vurderes nærmere.
Samtidig må gamle data brukes med faglig forsiktighet. Terrengendringer, erosjon, senere utbygging, usikker plassering av borepunkter, eldre rapportstandard og dagens krav kan gjøre det nødvendig med ny vurdering.
Ved tiltak i eller nær kvikkleireområder bør eldre sonderinger derfor vurderes sammen med dagens krav til geoteknisk rapport og vurdering.
Svakheten: fast grunn og fjell
Den største svakheten med dreietrykksondering er faste lag og berg.
Metoden kan stoppe i faste masser uten at dette nødvendigvis betyr sikkert fjell. Stopp kan skyldes morene, grus, stein, blokk, hard tørrskorpe eller andre faste lag.
Dette er særlig viktig i kvikkleireområder. Dersom sonderingen stopper for tidlig i et fast lag, kan det i noen tilfeller fortsatt finnes leire under det faste laget.
Når sikker dybde til berg er viktig, er totalsondering ofte bedre egnet.
Dreietrykksondering eller totalsondering?
Dreietrykksondering og totalsondering har ulike styrker.
Dreietrykksondering er sterk ved tolkning av leire, sensitivitet og mulig kvikkleire. Metoden kan gi en tydelig sonderingskurve som er godt egnet for geoteknisk vurdering av leirmasser.
Totalsondering er sterkere når man må gjennom fastere lag, vurdere dybde til berg eller få en mer robust oversikt i varierende grunnforhold.
Kort forklart:
Dreietrykksondering er særlig nyttig ved mulig kvikkleire.
Totalsondering er bedre ved faste lag og kontroll mot berg.
CPTU kan gi mer detaljerte data om poretrykk, lagdeling og geotekniske egenskaper.
Prøvetaking og laboratorieanalyse er nødvendig når kvikkleire skal dokumenteres sikkert.
Les mer om sondering.
Kan dreietrykksondering påvise kvikkleire?
Dreietrykksondering kan gi sterke indikasjoner på kvikkleire, men metoden påviser normalt ikke kvikkleire sikkert alene.
Det viktige skillet er dette:
Sonderingen kan indikere hvor det kan finnes kvikkleire.
Prøvetaking og laboratorieanalyse kan dokumentere om leiren faktisk er kvikk.
Geoteknisk vurdering avgjør hva funnene betyr for tiltaket, terrenget og stabiliteten.
Derfor bør dreietrykksondering forstås som en sterk metode for detektering og kartlegging av mulig kvikkleire, ikke som en full erstatning for prøver.
Når er dreietrykksondering relevant?
Dreietrykksondering kan være relevant der det er mistanke om leire, sensitiv leire eller kvikkleire.
Typiske situasjoner er:
eiendom under marin grense
tiltak i eller nær kvikkleiresone
byggesak med krav om områdestabilitet
raviner, skråninger eller leirterreng
behov for å kontrollere eldre kvikkleiredata
behov for å vurdere hvor prøver bør tas
I slike saker kan dreietrykksondering være én av flere aktuelle metoder i en samlet geoteknisk undersøkelse.
Når kan geolog være relevant?
Dreietrykksondering handler først og fremst om løsmasser og geoteknikk. I noen saker må resultatene likevel ses sammen med berg, svakhetssoner, sprekker, terrengformer eller skredfare.
Da kan geolog være relevant, særlig der bergforhold eller geologiske strukturer påvirker byggegrunn, skråninger eller stabilitet.
Kort oppsummert
Dreietrykksondering er en geoteknisk sonderingsmetode som er særlig nyttig ved kartlegging av mulig kvikkleire. Metoden kan gi tydelige indikasjoner på sensitiv leire og sprøbruddmateriale, og har derfor vært viktig i norsk kvikkleirekartlegging.
Svakheten er fast grunn og fjell. Dreietrykksondering kan stoppe i faste masser uten at dette nødvendigvis betyr sikkert berg.
Metoden bør derfor brukes riktig: som en sterk metode for å tolke leire og mulig kvikkleire, men ofte sammen med totalsondering, CPTU, prøvetaking og geoteknisk vurdering når kvikkleire og områdestabilitet skal dokumenteres.
FAQ om dreietrykksondering
Hva er dreietrykksondering?
Dreietrykksondering er en sonderingsmetode der borstenger presses og roteres ned i grunnen, mens motstanden registreres med dybden.
Er dreietrykksondering egnet for kvikkleire?
Ja. Dreietrykksondering er særlig nyttig for å indikere mulig kvikkleire, sensitiv leire og sprøbruddmateriale.
Kan dreietrykksondering bevise kvikkleire?
Normalt ikke alene. Sikker dokumentasjon krever vanligvis prøvetaking, laboratorieanalyse og geoteknisk vurdering.
Hva er svakheten med dreietrykksondering?
Svakheten er faste lag, stein, blokk og berg. Metoden kan stoppe i faste masser uten at dette nødvendigvis betyr sikkert fjell.
Hva er forskjellen på dreietrykksondering og totalsondering?
Dreietrykksondering er sterk ved tolkning av leire og mulig kvikkleire. Totalsondering er bedre når dybde til berg eller faste lag skal kontrolleres.
Brukes gamle dreietrykksonderinger fortsatt?
Ja. Gamle dreietrykksonderinger kan gi verdifull informasjon, særlig i kvikkleireområder. Men de må tolkes opp mot dagens krav, terrengforhold og eventuell ny dokumentasjon.