Blokk i geologi – kornstørrelse, blokkjord og grunnforhold

En blokk er et stort bergartsfragment med kornstørrelse over 200 mm i geoteknisk klassifisering

Blokker forekommer blant annet i morene, ur og skredavsetninger. Blokkjord og blokkholdige masser kan gi utfordringer ved grunnundersøkelser, graving og fundamentering.

Hva er en blokk i geologi?

En blokk er et større stykke bergart som er løsrevet fra den faste berggrunnen. Innen geologi og geoteknikk brukes begrepet om de groveste partiklene i naturlige jordmasser.

Blokker kan være kantete, avrundede eller ha uregelmessig form. Formen avhenger blant annet av bergartens oppsprekking og hvordan materialet er transportert og avsatt. En blokk som har rast ned fra en fjellside, kan ha skarpe kanter, mens en blokk som er transportert av is eller vann, kan være mer avrundet.

Blokker inngår i flere typer løsmasser og må skilles fra sammenhengende fast berg. Selv en svært stor blokk er ikke nødvendigvis en del av berggrunnen under.

Bilde øverst: Bergutfall i Lysaker-området, 2026. Bildet viser store, kantete bergblokker som har løsnet fra bergmassene og falt ned ved foten av en bergvegg. Hendelsen illustrerer hvordan oppsprukket berg kan gi opphav til løse blokker når bergpartier mister stabiliteten. Slike observasjoner er relevante ved geotekniske og ingeniørgeologiske vurderinger, særlig ved kartlegging av sprekker, bergstabilitet og behov for sikring. Bildet viser også forskjellen mellom sammenhengende berggrunn og løse bergblokker som oppstår ved bergutfall.

Blokk og kornstørrelse – forskjellen på stein og blokk

Innen geoteknikk klassifiseres jordpartikler etter kornstørrelse. Norsk Geoteknisk Forening (NGF) angir følgende inndeling i Melding nr. 2, revidert i 2011, basert på NS-EN ISO 14688-1:

KornfraksjonKornstørrelse
Grus2–63 mm
Stein63–200 mm
Blokk200–630 mm
Stor blokkOver 630 mm

Et bergartsfragment på omtrent 30 cm regnes dermed som blokk, mens et fragment på 80 cm tilhører fraksjonen stor blokk.

Grensene kan variere mellom ulike klassifikasjonssystemer. Ved geoteknisk rapportering er det derfor viktig å oppgi hvilken inndeling som benyttes.

Blokkstørrelse er bare én av egenskapene som beskriver jordmasser. Jordas sammensetning, kornfordeling og innhold av finstoff kan ha vel så stor betydning for de geotekniske egenskapene.

Dette inngår i jordartsklassifisering, der jordarter beskrives etter blant annet kornstørrelse, plastisitet og sammensetning.

Blokkjord – hva menes med blokkholdig jord?

Blokkjord brukes som en beskrivende betegnelse på jordmasser som inneholder store steinblokker. I geoteknisk sammenheng er betegnelser som blokkholdig jord, blokkrike masser eller blokkholdig morene mer presise.

Blokkjord er ikke en egen standardisert jordartskategori i NGFs klassifisering. Det er nødvendig å beskrive både blokkinnholdet og materialet mellom blokkene.

Blokkholdige jordmasser kan eksempelvis bestå av store blokker omgitt av sand, grus, silt eller leire. Materialets egenskaper kan variere betydelig avhengig av sammensetningen.

Et jordlag med store blokker og tettpakket grus kan ha helt andre egenskaper enn et lag der blokkene ligger i bløt eller vannmettet leire.

Høyt blokkinnhold betyr derfor ikke automatisk høy bæreevne eller stabile grunnforhold. Det er nødvendig å vurdere hvordan blokkene og de omkringliggende jordmassene virker sammen.

Blokkholdig jord må heller ikke forveksles med blokkmark eller blokkhav. Blokkmark beskriver terreng der store blokker dominerer overflaten, mens blokkholdig jord beskriver innholdet av blokker i jordmassene.

Hvordan klassifiseres blokkinnhold i jord?

Norsk Geoteknisk Forening beskriver i Melding nr. 2 (2011), tabell 10, en inndeling av svært grov jord etter masseandelen av blokkfraksjonen.

BlokkinnholdBetegnelse
Under 5 masseprosentLavt blokkinnhold
5–20 masseprosentMiddels blokkinnhold
Over 20 masseprosentHøyt blokkinnhold

Denne klassifiseringen angir hvor stor andel av jordmassens totale masse som består av blokker. Tallene er hentet fra NGFs veiledning fra 2011 og er ikke en selvstendig kontroll mot nyere standardutgaver.

Det er krevende å bestemme blokkinnholdet representativt. NGF presiserer at klassifisering av svært grov jord krever store prøver, og at ordinære borehullsprøver ikke er tilstrekkelige for slik klassifisering.

En enkelt blokk som påtreffes under boring, dokumenterer derfor ikke at hele jordlaget har høyt blokkinnhold.

Ved vurdering av blokkrike masser kan observasjoner i prøvegroper og større masseuttak gi viktig informasjon om jordas sammensetning. Omfanget av undersøkelsene må tilpasses formålet og forholdene på stedet.

Hvor finnes blokker i naturen?

Blokker forekommer i flere typer geologiske avsetninger, særlig der materialet er transportert av isbreer, løsnet fra fjellsider eller dannet gjennom forvitring.

Blokker i morene

Morene er usorterte løsmasser som er transportert og avsatt av isbreer. Materialet kan inneholde alle kornstørrelser fra leire til store blokker.

Blokkinnholdet varierer mellom ulike moreneavsetninger. Noen består hovedsakelig av finere materiale, mens andre inneholder betydelige mengder stein og blokk.

Blokker i ur og skredavsetninger

Når berg løsner fra bratte fjellsider, kan stein og blokker samle seg nedenfor skråningen. Slike avsetninger består ofte av kantete fragmenter med hulrom mellom blokkene.

I urmasser og steinur kan blokkene ligge løst stablet eller i kontakt med finere materiale. Stabiliteten avhenger blant annet av skråningshelning, blokkform, kontaktforhold og eventuelt finstoff mellom blokkene.

Blokker fra forvitring

Bergarter kan brytes ned gjennom oppsprekking og fysisk eller kjemisk forvitring. Dette kan etterlate større bergartsfragmenter nær den opprinnelige berggrunnen.

Slike forekomster kan inngå i forvitringsmateriale, der sammensetningen avhenger av bergart, oppsprekkingsgrad og lokale forhold.

Blokk eller fast berg – utfordringer ved grunnundersøkelser

En viktig geoteknisk utfordring er å skille mellom store blokker i løsmassene og sammenhengende fast berg.

Under sondering kan boreutstyret møte svært stor motstand dersom borekronen treffer en blokk. Uten tilstrekkelig kontroll kan dette feiltolkes som at berggrunnen er nådd.

Dette kan gi feil vurdering av løsmassemektigheten og dybden til berg.

Ved totalsondering registreres sonderingsmotstanden, og det kan benyttes rotasjon, slag og spyling for å undersøke fastere lag, stein, blokk og berg.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser i sin NADAG-veiledning hvordan avslutning av sonderinger klassifiseres med ulike stoppkoder:

StoppkodeBetydning
92Stopp mot antatt stein eller blokk
93Boring til antatt berg
94Boret ønsket dybde i berg

Kode 92 og 93 viser ulike tolkninger av hva boreutstyret har møtt. Kode 94 innebærer at det er boret videre til ønsket dybde i berg, normalt med berginntrengning som del av bergpåvisningen.

En registrert økning i boremotstand er ikke alene tilstrekkelig for å fastslå bergnivået. Hele boreforløpet må tolkes, inkludert eventuell boring videre gjennom blokker eller ned i berg.

Ved usikre forhold kan det være nødvendig med supplerende boringer eller bergkontroll.

Hva betyr blokkholdige masser for byggegrunn?

Blokkholdige masser kan påvirke både planlegging og utførelse av bygge- og anleggsarbeider.

De viktigste geotekniske problemstillingene er:

  • Fundamentering: Store blokker kan gi lokale variasjoner i støtteforholdene. Underliggende jord må vurderes før bæreevne og setningsforhold kan fastsettes.
  • Graving: Blokker kan gjøre utgraving mer krevende og medføre behov for større graveutstyr eller særskilt håndtering.
  • Boring og peling: Store blokker kan hindre eller avbøye boreutstyr og komplisere etablering av fundamenter.
  • Byggegrop og skråningsstabilitet: Løse blokker og varierende jordmasser kan påvirke stabiliteten under utgraving.
  • Grunnundersøkelser: Blokker kan skape usikkerhet om lagdeling, løsmassemektighet og dybde til fast berg.

Et særlig viktig forhold er at en stor blokk ikke nødvendigvis representerer et stabilt fundamenteringsnivå.

Blokken kan ligge i jord med lavere styrke eller høy kompressibilitet. Belastningen fra en konstruksjon må derfor vurderes i forhold til hele grunnens oppbygning.

Ved fundamentering på blokkholdige masser er både jordas styrke, deformasjonsegenskaper og variasjoner i grunnforholdene viktige for valg av løsning.

Hvordan undersøkes blokkholdige masser?

Undersøkelser av blokkholdig jord må tilpasses hvor blokkene forventes å forekomme, og hvilke geotekniske problemstillinger som skal avklares.

Totalsondering kan gi informasjon om sonderingsmotstand, lagdeling og mulig dybde til berg. I svært blokkholdige masser kan det imidlertid være vanskelig å tolke resultatene entydig.

Prøvegraving kan gi direkte innsyn i massenes sammensetning og blokkfordeling nær terrengoverflaten. Metoden er likevel begrenset av gravedybde, stabilitet og tilgjengelighet.

Ved større eller mer kompliserte tiltak kan det være nødvendig å kombinere flere undersøkelsesmetoder.

Geotekniske grunnundersøkelser bør planlegges slik at resultatene gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere blokkinnhold, omkringliggende jordmasser og dybde til berg.

Når bør blokkholdig grunn vurderes av geotekniker?

Geoteknisk vurdering er særlig aktuelt når store blokker kan påvirke fundamentering, utgraving, skråningsstabilitet eller gjennomføringen av planlagte grunnarbeider.

Behovet er spesielt relevant dersom eksisterende boredata gir usikkert bergnivå, eller dersom grunnforholdene varierer mye over korte avstander.

Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, planlegging og tolkning av grunnundersøkelser samt geoteknisk prosjektering og rapportering. Formålet er å identifisere forhold som kan påvirke sikkerhet og gjennomførbarhet før byggearbeidene starter.

Du kan kontakte Geotekniker AS dersom du trenger en geoteknisk vurdering av blokkholdige masser eller usikre grunnforhold.

Ofte stilte spørsmål om blokk og blokkjord

Hvor stor må en stein være for å regnes som blokk?

I NGFs geotekniske fraksjonsinndeling fra 2011 er blokk definert som 200–630 mm, mens partikler over 630 mm betegnes som stor blokk. Andre klassifikasjonssystemer kan ha andre grenser.

Hva er blokkjord?

Blokkjord er en beskrivende betegnelse på jord med innhold av større steinblokker. I geotekniske vurderinger bør både jordarten og blokkinnholdet beskrives.

Hva er forskjellen på blokkjord og blokkmark?

Blokkjord beskriver jordmasser med innhold av store blokker. Blokkmark er en terrengtype der store blokker dominerer overflaten. Begrepene beskriver dermed ulike forhold.

Er blokkholdig jord god byggegrunn?

Ikke nødvendigvis. Blokkholdig jord kan ha gode egenskaper, men bæreevne og setningsforhold avhenger også av materialet mellom og under blokkene.

Kan en stor blokk forveksles med fast fjell?

Ja. Ved sondering kan store blokker føre til høy boremotstand eller borestopp. Derfor må boredata tolkes nøye, og det kan være nødvendig med supplerende undersøkelser for å bekrefte bergnivået.

Hva er forskjellen på blokk og blokkprøve?

En blokk er en stor steinpartikkel i geologisk forstand. En blokkprøve er derimot en jordprøve som tas ut med spesialutstyr for å bevare jordas naturlige struktur ved geotekniske laboratorieundersøkelser.

Kilder

Norsk Geoteknisk Forening (NGF): Melding nr. 2 – Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk, revidert 2011. Særlig tabell 1 om kornfraksjoner og tabell 10 om blokkinnhold.

Norges geologiske undersøkelse (NGU): Veiledning om geotekniske rapporter og NADAG WebReg. Om stoppkoder, sonderinger og vurdering av bergnivå.