Blokkprøver – blokkprøvetaking i geoteknikk

Blokkprøver er jordprøver som tas ut med spesialutstyr for å bevare jordens naturlige struktur med minst mulig forstyrrelse

Blokkprøvetaking brukes særlig i bløt og sensitiv leire, der prøvekvaliteten har stor betydning for bestemmelse av skjærstyrke, stivhet og deformasjonsegenskaper.

Sammenlignet med tradisjonelle sylinderprøver gir blokkprøver ofte et mer representativt grunnlag for laboratorieforsøk og geotekniske beregninger. Resultatet avhenger likevel ikke bare av prøvetakingsmetoden. Håndtering, transport, lagring og laboratoriebehandling er viktige deler av kvalitetssikringen.

Hva er blokkprøver?

En blokkprøve er en større, sammenhengende jordprøve som skjæres ut av grunnen med minst mulig mekanisk påvirkning. I motsetning til tradisjonell stempelprøvetaking, der en prøvesylinder presses ned i massene, skjæres jorden fri rundt blokkprøven før den løftes opp.

Blokkprøver er én av flere typer geotekniske grunnprøver. Metoden er særlig egnet når det er behov for prøver med høy kvalitet. Enklere metoder som naverprøver gir omrørte prøver til blant annet klassifisering, mens blokkprøver skal gi tilnærmet uforstyrret materiale til avanserte laboratorieforsøk.

I Norge benyttes blant annet to typer utstyr:

  • Miniblokkprøvetaker: Vanligvis 160 mm prøvediameter, tilpasset geotekniske borerigger.
  • Sherbrooke-blokkprøvetaker: Større prøvetaker med prøvediameter omkring 250–270 mm, opprinnelig utviklet ved Université de Sherbrooke i Canada.

Begge inngår som spesialiserte metoder i geotekniske grunnundersøkelser.

Hvordan utføres blokkprøvetaking?

Blokkprøvetaking er en kontrollert arbeidsprosess fra klargjøring av borehullet til prøven er emballert og levert laboratoriet. Hvert ledd kan påvirke prøvekvaliteten.

Plassering, prøvedybder og metode bør derfor være fastlagt på forhånd gjennom en faglig begrunnet borplan.

Klargjøring og forboring

Først etableres et borehull ned til ønsket prøvedybde, med jordbor og spesialverktøy tilpasset grunnforholdene – se også grunnboring.

Borehullet må være tilstrekkelig stabilt, og bunnen klargjøres slik at prøvetakingen starter i jord som i minst mulig grad er påvirket av forboringen.

Utskjæring av blokkprøven

Prøvetakeren senkes ned i borehullet og skjærer ut en sylindrisk jordprøve. Ved roterende blokkprøvetakere fjernes jordmaterialet rundt prøven gradvis med skjæreverktøy og væskespyling.

Det oppstår da en blanding av vann og oppskåret leire rundt prøvetakeren. Denne massen må skilles fra den sammenhengende prøven som skal undersøkes i laboratoriet.

Etter utskjæringen frigjøres prøven i underkant og løftes kontrollert til terrengnivå.

Opptak, emballering og transport

Etter opptak håndteres blokkprøven skånsomt for å begrense ytterligere mekanisk påvirkning.

Prøven settes gjerne på en beskyttende bunnplate før prøvetakerens omkringliggende deler fjernes. Løse masser på utsiden fjernes uten unødig forstyrrelse av den opprinnelige jordstrukturen.

Prøvene forsegles mot uttørking og beskyttes mot temperaturpåvirkning, vibrasjoner og støt under transport. Prøvepunkt, prøvedybde, orientering og tidspunkt for prøvetaking dokumenteres.

Under geoteknisk feltarbeid i mai 2022 dokumenterte artikkelforfatteren ulike trinn ved blokkprøvetaking i leire, fra klargjøring av boreutstyr og utskjæring til opptak, manuell håndtering og emballering. Feltdokumentasjonen illustrerer hvor viktig omhyggelig utførelse er gjennom hele prøvetakingsprosessen.

Rask laboratoriebehandling er avgjørende for prøvekvaliteten

Rask og korrekt behandling av blokkprøver ved geoteknisk laboratorium er viktig for å oppnå pålitelige laboratorieresultater. Laboratoriekapasitet og planlagt tidspunkt for forsøkene bør derfor avklares før blokkprøvetakingen bestilles.

Selv en blokkprøve som er tatt opp med liten mekanisk forstyrrelse, kan endre egenskaper under lagring. Omfordeling av porevann, fuktighetstap, kjemiske prosesser og temperaturforhold kan påvirke målt skjærstyrke, stivhet og forkonsolideringsspenning.

NGIs undersøkelser for NVE dokumenterer at lagringstid kan påvirke prøvekvaliteten i sensitiv leire. Virkningen er best dokumentert for tradisjonelle sylinderprøver, mens blokkprøver av høy kvalitet generelt synes å være mindre utsatt.

Dette betyr likevel ikke at blokkprøver kan lagres vilkårlig lenge uten risiko for påvirkning av resultatene.

Det finnes ingen universell maksimal lagringstid som gjelder for alle leirtyper og forsøksmetoder. Målet bør være kortest mulig faglig forsvarlig lagringstid, med riktig emballering, oppbevaring og dokumentasjon.

Laboratoriekapasitet må avtales før prøvetaking

Før blokkprøvetaking bestilles, bør det foreligge en eksplisitt avtale med det geotekniske laboratoriet om mottak, oppbevaring og planlagt tidspunkt for laboratorieforsøkene.

Avtalen bør avklare:

  • Når blokkprøvene skal mottas av laboratoriet.
  • Hvordan transport og eventuell mellomlagring skal gjennomføres.
  • Hvilke laboratorieforsøk som skal utføres.
  • Når prøvepreparering og forsøk skal påbegynnes.
  • Hvordan prøvene skal oppbevares dersom umiddelbar testing ikke er mulig.

Det er ikke tilstrekkelig å forutsette at laboratoriet har ledig kapasitet når prøvene ankommer.

Dersom laboratoriet har lang ventetid, bør dette avklares før feltarbeidet bestilles. I enkelte prosjekter kan det være mer hensiktsmessig å tilpasse tidspunktet for prøvetaking til laboratoriets kapasitet.

Blokkprøvetaking er ressurskrevende. Mangelfull koordinering mellom feltarbeid og laboratorieundersøkelser kan redusere nytten av den høye prøvekvaliteten som metoden er ment å oppnå.

Les mer om geotekniske laboratorieundersøkelser og hvordan laboratorieresultater benyttes ved vurdering av grunnens egenskaper.

Hvorfor er prøvekvaliteten viktig?

Leire har en naturlig struktur formet av avsetningsforhold, belastningshistorie og spenningsforhold. Strukturen kan være følsom for mekanisk påvirkning.

Ved tradisjonell prøvetaking kan nedpressing av prøvesylinderen, friksjon og opptak forstyrre jordens opprinnelige egenskaper.

Prøveforstyrrelse kan blant annet medføre:

  • redusert målt skjærstyrke
  • endrede stivhets- og deformasjonsegenskaper
  • mindre tydelig forkonsolideringsspenning i ødometerforsøk
  • større usikkerhet ved tolkning av laboratorieresultatene

En sentral fordel med blokkprøver er at slike forstyrrelser kan reduseres.

Høy prøvekvalitet betyr likevel ikke nødvendigvis at laboratoriet måler høyere styrkeverdier. Formålet er å oppnå mest mulig representative parametere for de faktiske grunnforholdene.

Blokkprøver i sensitiv leire og kvikkleire

Blokkprøvetaking er særlig relevant i sensitive leiravsetninger, der jordstrukturen er følsom for mekanisk påvirkning.

Dette gjelder blant annet norske marine leirer og områder med kvikkleire.

Høykvalitetsprøver kan gi bedre grunnlag for bestemmelse av uforstyrret skjærstyrke, stivhet og deformasjonsegenskaper.

For identifisering av kvikkleire kreves i tillegg bestemmelse av omrørt skjærstyrke, blant annet gjennom konusforsøk i laboratoriet.

Blokkprøver erstatter ikke CPTU, sonderboring eller ordinær prøvetaking. Metodene må vurderes samlet ut fra prosjektets behov.

Laboratorieundersøkelser av blokkprøver

En blokkprøve gir mulighet til å ta ut flere prøvelegemer til avanserte laboratorieforsøk.

Aktuelle undersøkelser omfatter blant annet:

  • Treaksialforsøk: Bestemmelse av skjærstyrke og spennings- og tøyningsegenskaper.
  • Ødometerforsøk: Bestemmelse av kompressibilitet, forkonsolideringsspenning og deformasjonsegenskaper.
  • DSS-forsøk (direkte enkel skjæring): Bestemmelse av skjærstyrke under en annen spennings- og deformasjonstilstand enn i treaksialforsøk.

Resultatene tolkes sammen med sonderinger, lagdeling, poretrykksmålinger og øvrige grunnundersøkelser.

Prøvekvalitet, lagringstid og eventuell prøveforstyrrelse må inngå i vurderingen av laboratorieresultatene.

Blokkprøver ved stabilitetsberegninger

Ved vurdering av skråninger, byggegroper og fundamentering i bløt leire kan valget av jordparametere ha stor betydning for beregnet sikkerhet.

Blokkprøver kan gi et bedre grunnlag for bestemmelse av skjærstyrkeparametere, spesielt der tradisjonelle prøver har vist betydelig prøveforstyrrelse.

Dette er relevant ved stabilitetsberegninger og omfattende vurderinger av områdestabilitet.

Høykvalitetsprøver kan i enkelte tilfeller dokumentere høyere skjærstyrke enn konvensjonelle prøver. Dimensjonerende parametere må likevel fastsettes under hensyn til blant annet anisotropi, bruddmekanismer, tøyningskompatibilitet og gjeldende sikkerhetskrav.

Når bør blokkprøver vurderes?

Blokkprøver er først og fremst aktuelle når kvaliteten på jordparametrene har vesentlig betydning for geoteknisk prosjektering eller sikkerhetsvurdering.

I mange ordinære byggeprosjekter er tradisjonell prøvetaking tilstrekkelig. Ved krevende leirforhold, større konstruksjoner eller omfattende stabilitetsanalyser kan blokkprøver derimot gi betydelig merverdi.

Behovet kan også oppstå når eksisterende undersøkelser gir usikre eller motstridende resultater. Da kan det være aktuelt å planlegge supplerende grunnundersøkelser med særskilt vekt på prøvekvalitet.

Geotekniker AS bistår med vurdering av undersøkelsesbehov, tolkning av laboratorieresultater og utarbeidelse av geoteknisk vurdering og rapport tilpasset prosjektets kompleksitet og dokumentasjonskrav.

Kontakt oss for en vurdering av ditt prosjekt.

Ofte stilte spørsmål om blokkprøver

Hva er forskjellen på blokkprøver og sylinderprøver?

Blokkprøver skjæres ut av grunnen, mens tradisjonelle sylinderprøver tas ved at en prøvetaker presses inn i jordmassene. Blokkprøver gir normalt mindre prøveforstyrrelse, særlig i sensitiv leire.

Hva er en miniblokkprøve?

En miniblokkprøve er en mindre blokkprøve, normalt med diameter 160 mm. Metoden gir mulighet for høykvalitetsprøvetaking med tilpasset geoteknisk boreutstyr.

Hvor raskt bør blokkprøver analyseres?

Blokkprøver bør transporteres raskt til laboratoriet og undersøkes innen en på forhånd avtalt, faglig forsvarlig tidsramme. Lagringstiden kan påvirke laboratorieresultatene, selv om blokkprøver av høy kvalitet normalt er mindre utsatt enn tradisjonelle sylinderprøver.

Må laboratoriet kontaktes før blokkprøvetaking?

Ja, dette bør gjøres før feltarbeidet bestilles. Laboratoriet må kunne motta og oppbevare prøvene riktig, og det bør være avklart når det planlagte forsøksprogrammet skal gjennomføres.

Kan blokkprøver gi høyere beregnet skjærstyrke?

Ja. Mindre prøveforstyrrelse kan gi høyere målte styrkeverdier enn tradisjonelle prøver. Resultatene må likevel vurderes faglig før de brukes til bestemmelse av dimensjonerende jordparametere.

Kilder