Batymetriske data brukes til å utarbeide dybdekart og terrengmodeller som viser hvordan elvebunnen eller sjøbunnen varierer i høyde.
Ved flomberegninger, hydraulisk modellering og geotekniske vurderinger kan riktig bunngeometri være avgjørende. Vanlige terrengmodeller viser ikke nødvendigvis terrenget under vannflaten. Dersom elvebunnen mangler eller er feil representert, kan dette påvirke beregnet vannstand, vannhastighet og flomutbredelse.
Hva er batymetri?
Batymetri beskriver formen på terrenget under vann. Begrepet brukes om både dybdemålinger og den geografiske beskrivelsen av bunntopografien.
Et batymetrisk kart kan vise dybdekoter, forsenkninger, terskler, undervannsskråninger og andre variasjoner i bunnens geometri. Slike opplysninger er relevante ved kartlegging av vassdrag, planlegging av konstruksjoner og vurdering av grunnforhold under vann.
Batymetri må skilles fra topografi, som beskriver terrengets form og høydeforhold. For prosjekter som omfatter både land og vann, kan det være nødvendig å kombinere topografiske og batymetriske data i én sammenhengende terrengmodell.
Bildet øverst fra Mjøndalen viser Drammenselva ved høy vannstand, der deler av gangveien langs elva står under vann. Situasjonen illustrerer betydningen av gode batymetriske data ved vurdering av flomfare. Elvebunnens form og dybde påvirker strømningsareal, vannhastighet og vannstand ved ulike vannføringer. Ved hydraulisk modellering er det derfor viktig å kombinere batymetriske målinger av elvebunnen med terrengdata over vannflaten for å etablere representative tverrprofiler. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere flomutbredelse, erosjonsfare og konsekvenser for nærliggende infrastruktur. Fotografiet dokumenterer den synlige vannstanden, mens de faktiske dybdeforholdene må kartlegges gjennom egne målinger.
Batymetriske kart i Norge – dybdekart over elvebunn og sjøbunn
Et batymetrisk kart, også kalt dybdekart, viser bunnens høydeforhold og variasjoner i vanndybde. Dybdene kan presenteres som dybdekoter, målepunkter eller digitale terrengmodeller.
I Norge finnes dybdedata fra blant annet Kartverket og ulike offentlige kartleggingsprosjekter. Tilgjengelighet, detaljgrad og kvalitet varierer mellom områder. For sjøområder kan tilgang til detaljerte dybdedata kreve særskilt søknad til Kartverket.
Et eksisterende sjøbunnskart eller dybdekart er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig som grunnlag for prosjektering.
Ved sammenstilling av batymetriske data må man kontrollere hvilket høydereferansesystem som er benyttet. Sjøkart og landbaserte terrengmodeller kan ha forskjellige vertikale referanser. Feil sammenstilling kan gi systematiske høydefeil.
Et dybdekart viser heller ikke nødvendigvis hvilke masser som finnes under bunnen, eller hvilke styrkeegenskaper disse har.
Batymetri og elvebunn ved flomberegninger
Kartlegging av elvebunnen er særlig relevant ved flomfareutredninger og hydrauliske beregninger. Bunnens geometri påvirker strømningsarealet og dermed hvordan vannet beveger seg gjennom elveløpet.
En elv kan ha et betydelig dypere løp enn det som fremgår av en terrengmodell basert på vannflaten. Dersom vannflaten feilaktig brukes som modellbunn, kan det tilgjengelige strømningsarealet bli feil representert. Dette kan påvirke beregnet flomvannstand og strømningsforhold.
Sammenhengen mellom vannføring, strømningsareal og vannhastighet er sentral ved vurdering av kapasiteten til et vassdrag.
NVE Veileder 3/2022 om sikkerhet mot flom omtaler terrengdata i kapittel 9.3. Ved endimensjonal modellering (1D) benyttes representative tverrprofiler langs elveløpet. Ved todimensjonal modellering (2D) er det behov for en sammenhengende terrengmodell som beskriver relevante forhold både over og under normalvannstanden.
Mange eksisterende terrengmodeller bygger på topografisk laserskanning. Slike målinger registrerer normalt vannflaten fremfor bunnen under vann. Der bunngeometrien har vesentlig betydning for beregningene, kan det derfor være nødvendig med supplerende innmåling eller en faglig begrunnet representasjon av elvebunnen.
Dette er særlig aktuelt ved innsnevringer, terskler, bruer og andre hydraulisk bestemmende partier.
Betydningen av bunngeometrien vurderes som del av en hydraulisk analyse. Resultatene kan inngå i vannlinjeberegninger som dokumenterer vannstand langs elver og bekker.
Hvordan kartlegges elvebunn og sjøbunn med ekkolodd?
Batymetrisk kartlegging kan gjennomføres med ulike målemetoder. Valget avhenger blant annet av vanndybde, vannets klarhet, strømforhold, tilgjengelighet og krav til nøyaktighet.
Ekkolodd benyttes til dybdemålinger, og multistråleekkolodd kan gi detaljert kartlegging av større bunnarealer. Målingene kan brukes til å utarbeide batymetriske kart som viser dybdeforhold, bunntopografi, terskler og undervannsskråninger i elver, innsjøer og sjøområder.
I enkelte områder kan batymetrisk laserskanning benyttes, mens mindre bekker og grunne elveløp også kan kartlegges med landbaserte oppmålingsmetoder. Ved supplerende målinger kan blant annet GNSS og totalstasjon være aktuelle. NVE omtaler også ADCP-utstyr og ekkolodd som metoder som kan gi nyttig informasjon ved kartlegging av vassdrag.
Måledata må vurderes med hensyn til nøyaktighet, dekning og representativitet. Dette kan være særlig viktig i elver der bunnforholdene endres som følge av erosjon eller bunntransport av sedimenter.
Batymetri ved erosjon og geoteknisk stabilitet
Elvebunnens og sjøbunnens geometri kan også være viktig ved vurdering av erosjon og skråningsstabilitet.
I elver kan erosjon føre til at bunnen senkes, eller at masser fjernes fra foten av en skråning. Slike endringer kan påvirke stabiliteten langs elvebredden. Dette er særlig relevant der elveerosjon medfører undergraving av skråninger eller endringer i elveløpets geometri.
Elvebunn av stein, grus og blokk kan dessuten ha andre hydrauliske ruhetsforhold enn bunn dominert av finere sedimenter.
Batymetriske data kan bidra til å identifisere bunngeometri og terrengendringer, men dokumenterer ikke alene materialenes erosjonsmotstand. Dette må vurderes i sammenheng med grunnforhold, vannføring og strømningsforhold.
I sjøområder kan bratte undervannsskråninger, forsenkninger og tidligere terrengendringer være relevante ved planlegging av kaier, moloer, utfyllinger og andre tiltak.
Et batymetrisk kart viser imidlertid ikke om sjøbunnen består av berg, sand, silt, leire eller andre løsmasser. Ved behov for dokumentasjon av lagdeling, skjærfasthet og dybde til berg kan det være nødvendig med geotekniske grunnundersøkelser fra flåte.
Ved inngrep som endrer bunnens geometri, eksempelvis mudring av sjøbunn, kan både lokale og større stabilitetsforhold måtte vurderes.
Når er supplerende batymetriske målinger nødvendige?
Behovet for supplerende oppmåling av elvebunn eller sjøbunn avhenger av problemstillingen og kvaliteten på eksisterende data.
Nye målinger kan være aktuelle dersom eksisterende terrengdata mangler bunninformasjon, har utilstrekkelig oppløsning eller ikke beskriver hydraulisk viktige partier godt nok. Det samme gjelder der erosjon, sedimentavsetning eller tidligere inngrep kan ha endret bunngeometrien.
Det er likevel ikke et generelt krav om fullstendig batymetrisk oppmåling ved enhver flomfarevurdering. For enkelte prosjekter kan eksisterende data og avgrensede supplerende målinger være tilstrekkelige.
Det avgjørende er om datagrunnlaget har tilstrekkelig kvalitet for beregningene og vurderingene som skal gjennomføres.
Batymetri ved flomfarevurdering og geoteknisk prosjektering
Geotekniker AS bistår med flomfarevurderinger, hydrauliske analyser og geotekniske vurderinger der terreng- og bunngeometri kan være en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Vi vurderer blant annet kvaliteten på eksisterende terrengdata, behovet for supplerende undersøkelser og hvordan tilgjengelige data kan benyttes i videre analyser.
Selve batymetriske oppmålingen kan ved behov utføres av aktører med egnet måleutstyr og kompetanse. Vår rolle er å bidra til at datagrunnlaget er relevant og tilstrekkelig for den aktuelle faglige problemstillingen.
Våre rådgivningsoppdrag dokumenteres i et skriftlig notat eller en rapport, tilpasset oppdragets omfang og formål.
Ved planlagte tiltak langs elver, bekker eller andre vassdrag kan det være aktuelt å avklare behovet for en flomfarevurdering før prosjektering eller byggesaksbehandling.
Kontakt Geotekniker AS dersom prosjektet krever vurdering av terrengdata, hydrauliske forhold eller geoteknisk stabilitet.
Ofte stilte spørsmål om batymetri
Hva er forskjellen mellom batymetri og topografi?
Topografi beskriver terrengets form og høydeforhold. Batymetri beskriver bunnens topografi under vann. Sammen kan datasettene benyttes til å etablere en sammenhengende terrengmodell.
Hva er et batymetrisk kart?
Et batymetrisk kart er et dybdekart som viser høyde- og dybdeforhold på bunnen av en elv, innsjø eller et sjøområde. Kartet kan vise dybdekoter, forsenkninger, terskler og undervannsskråninger.
Må elvebunnen måles ved flomberegning?
Ikke alltid. Behovet avhenger av beregningsmetoden, eksisterende data og de hydrauliske forholdene. Der bunngeometrien har vesentlig betydning for beregnet vannstand eller flomutbredelse, kan supplerende målinger være nødvendige.
Kan et sjøbunnskart brukes til geoteknisk prosjektering?
Et sjøbunnskart kan gi viktig informasjon om geometrien, men dokumenterer ikke alene styrke- og deformasjonsegenskapene til grunnen. Det kan derfor være nødvendig med geotekniske grunnundersøkelser.
Faglige kilder
- NVE Veileder 3/2022 – Sikkerhet mot flom, særlig kapittel 9.3 om terrengdata.
- Kartverket – Bestille dybdedata.
- Kartverket – Opptak av informasjon om bunnforhold.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.