Urmasser og steinur – hva er ur, og kan man bygge på den?

Steinur dannes hovedsakelig ved steinsprang og steinskred, og består ofte av kantete blokker med store hulrom mellom steinene. Selv om en ur kan virke fast og stabil på overflaten, kan forholdene under blokkene være svært varierende.

Urmasser er en type løsmasser som kan gi særlige utfordringer ved bygging, graving, boring og fundamentering. Det avgjørende er ikke bare størrelsen på steinene, men hvordan blokkene ligger, hvilke masser som finnes under dem, og om terrenget er utsatt for bevegelser eller skred.

Hva er urmasser?

Urmasser, også kalt steinur eller uravsetninger, er løse bergfragmenter som har samlet seg i skråninger eller ved foten av fjellsider. Materialet består gjerne av store steinblokker, men kan også inneholde mindre stein, grus, sand og finstoff. Store deler av massene er ofte dårlig sortert, med betydelige hulrom mellom blokkene.

I motsetning til avsetninger som er transportert med isbreer, elver eller hav, dannes ur hovedsakelig ved at materiale løsner fra berggrunnen og beveger seg nedover under påvirkning av tyngdekraften. Steinene kan falle, sprette, rulle eller gli før de blir liggende i terrenget.

Det er viktig å skille mellom en enkelt stor steinblokk og fast berg. En stor blokk kan se ut som en del av fjellet, men likevel være løs og hvile på andre blokker eller jordmasser.

Hvordan dannes steinur?

Steinur dannes når bergblokker løsner fra fjellsider og samler seg lenger ned i terrenget. Mange norske uravsetninger har utviklet seg over lange tidsperioder etter siste istid, men steinsprang kan fortsatt tilføre nytt materiale.

Steinsprang er en vanlig dannelsesprosess. Frostsprengning, forvitring, sprekker i berggrunnen og påvirkning fra vann kan bidra til at blokker løsner. Større steinskred kan også etterlate omfattende avsetninger av grove bergfragmenter.

I mange urer finnes en viss sortering langs skråningen. Mindre steiner kan bli liggende høyere oppe, mens store blokker ofte fortsetter lenger ned før de stopper. Dette varierer med blant annet bergart, blokkform, terrenghelning og hvordan materialet har beveget seg.

En ur nedenfor en fjellskrent forteller dermed noe om områdets geologiske historie. Den viser at stein tidligere har løsnet og beveget seg nedover, men dokumenterer ikke alene hvor stor skredfaren er i dag.

Urmasser, morene og blokkhav – hva er forskjellen?

Urmasser kan ligne andre naturlige steinavsetninger, men dannelsesmåten og oppbygningen kan være forskjellig.

Steinur består hovedsakelig av stein og blokker som har beveget seg nedover en skråning som følge av tyngdekraften. Blokkene er ofte kantete og ligger med varierende kontakt og hulrom.

Morenejord er derimot avsatt av isbreer. Morene kan inneholde alt fra leire og silt til grus, stein og store blokker. Kornfordelingen og lagringsforholdene kan være svært forskjellige fra dem man finner i grov ur.

Blokkhav eller blokkmark betegner et mer sammenhengende dekke av grove steinblokker, ofte på relativt slake fjellområder. Slike forekomster trenger ikke være dannet ved steinsprang fra en overliggende bergskrent.

Forskjellen er viktig ved geotekniske vurderinger. Grove steinblokker på overflaten betyr ikke nødvendigvis at massene har samme opprinnelse, oppbygning eller egenskaper.

Hvordan er urmasser bygget opp?

Det mest karakteristiske ved urmasser er den uregelmessige lagringen av steinblokker. Enkelte blokker kan ligge tett sammen, mens andre hviler over store åpne hulrom. Den synlige overflaten gir derfor ikke nødvendigvis et riktig bilde av forholdene lenger ned.

Tykkelsen på urmassene kan variere betydelig over korte avstander. En overflate med store steiner kan skjule flere meter med løse blokker, eller massene kan ligge direkte på fast berg. I enkelte områder finnes også finere jordlag mellom eller under blokkene.

Dette har stor betydning for grunnforholdene. Selv om den enkelte steinblokken har høy styrke, kan den samlede avsetningen ha ujevn lastoverføring, lokale hulrom og usikre stabilitetsforhold.

Hva ligger under en steinur?

Under steinur kan det ligge fast berg, morene, andre skredavsetninger eller finkornige jordmasser. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre dybden til fast berg bare ved å betrakte terrenget.

En særlig utfordring oppstår når store blokker ligger over svakere jordmasser. Da kan overflaten virke fast, mens stabilitet og setningsforhold i realiteten er avhengige av jordlagene under. I områder under marin grense kan det også være nødvendig å avklare om urmassene ligger over marine leiravsetninger.

Ved planlagt bygging må man derfor forstå hele lagdelingen, ikke bare steinene som er synlige fra terrengoverflaten.

Er urmasser stabile?

Mange uravsetninger kan ligge relativt stabile gjennom svært lange tidsperioder. Det betyr likevel ikke at alle blokker er låst i en permanent stabil posisjon. Urmasser kan påvirkes av nye steinsprang, frost, erosjon, vann og endringer i terrenget.

Stabiliteten avhenger blant annet av skråningshelningen, blokkstørrelsen, kontakten mellom steinene og egenskapene til massene under. En blokk som støtter flere andre blokker, kan ha stor betydning for den lokale stabiliteten.

Det kan derfor oppstå bevegelser dersom terrenget graves ut, foten av uren fjernes eller belastningen endres. Inngrep som virker beskjedne, kan påvirke støtteforholdene i deler av avsetningen.

Det er viktig å skille mellom styrken til den enkelte steinblokken og stabiliteten i grunnen som helhet. Store steiner er ikke i seg selv en garanti for stabil byggegrunn.

Urmasser og fare for steinsprang

Urmasser har en naturlig sammenheng med steinsprang og steinskred. En ur kan være dannet av tidligere hendelser, samtidig som det fortsatt kan finnes ustabile bergpartier i fjellsiden ovenfor.

Ved vurdering av en tomt nedenfor en steinur må man derfor skille mellom to forhold: stabiliteten til blokkene i selve uren og faren for nye steinsprang fra overliggende fjell.

En eksisterende ur kan påvirke hvordan nye blokker beveger seg gjennom terrenget. Store blokker kan blant annet endre bevegelsesretningen, mens ujevnt terreng kan påvirke hastighet og utløpslengde.

Dersom området ligger i bratt terreng eller innenfor et aktsomhetsområde, kan det være behov for en skredfarevurdering. Formålet er å avklare den reelle skredfaren og om sikkerhetskravene for den planlagte bruken er oppfylt.

En registrert ur betyr ikke automatisk at området har uakseptabel skredfare. Vurderingen må bygge på lokale terrengforhold, mulige løsneområder, tidligere aktivitet og relevante skredprosesser.

Kan man bygge på urmasser?

Det kan være mulig å bygge på urmasser, men egnetheten avhenger av avsetningens oppbygning, stabilitet, tykkelse og underliggende grunnforhold. En steinur kan ikke uten videre behandles som en komprimert steinfylling eller et sammenhengende lag med fast berg.

En vanlig utfordring er at et fundament kan få kontakt med noen store blokker i stedet for et jevnt og dokumentert bærelag. Hvis blokkene forskyves, eller underliggende materiale deformeres, kan konstruksjonen få ujevne setninger.

Ved bygging av boliger, hytter, garasjer, støttemurer og adkomstveier kan det også bli nødvendig å grave i urmassene. Slik graving må vurderes nøye dersom den reduserer støtten til blokker som ligger høyere i skråningen.

Valg av fundamentering må derfor tilpasses de dokumenterte forholdene. Avhengig av prosjektet kan løsninger omfatte fundamentering på undersøkte masser, masseutskifting eller overføring av laster til fast berg.

Det finnes ingen generell fundamenteringsløsning som passer for alle uravsetninger. Det som fungerer på én tomt, er ikke nødvendigvis egnet på en annen.

Hva bør avklares før bygging på steinur?

Det sentrale er om grunnen har tilstrekkelig bæreevne og stabilitet for det planlagte tiltaket. Videre må man vite om det finnes hulrom, svakere underliggende masser eller forhold som kan føre til bevegelser ved belastning og graving.

Det kan også være nødvendig å vurdere om byggearbeidene påvirker terrenget utenfor selve byggegropen. I bratt ur kan dette være like viktig som bæreevnen direkte under fundamentene.

Dersom tomten samtidig er utsatt for skred fra naturlig terreng, må sikkerheten mot slike hendelser vurderes særskilt etter relevante krav i TEK17.

Grunnundersøkelser og boring i urmasser

Urmasser kan være vanskelige å undersøke fordi store blokker og hulrom gir svært varierende forhold. Boring kan møte betydelig motstand mot enkeltblokker, mens boreutstyret andre steder kan passere gjennom hulrom eller løsere materiale.

Dette gjør tolkningen av resultatene viktig. Høy boremotstand eller borestopp mot en stor steinblokk er ikke alene dokumentasjon på fast berg. En slik feilfortolkning kan få betydning for vurderingen av fundamentering, bergnivå og behovet for videre undersøkelser.

Undersøkelsesmetoden må tilpasses massene og formålet. Det kan være aktuelt å kombinere geologiske observasjoner med boring, prøvegraving der forholdene tillater det, eller andre grunnundersøkelser.

Ved arbeid i bratt steinur må også sikkerheten under undersøkelsene vurderes. Både boreutstyr, gravearbeider og personell kan påvirkes av ustabile blokker og vanskelig tilkomst.

Målet er å avklare forhold som er avgjørende for prosjektet, blant annet lagdeling, avsetningens tykkelse, dybde til berg og mulige svake partier. Omfanget bør stå i forhold til tiltakets risiko og behov for dokumentasjon.

Vann og drenering i urmasser

Grov steinur har ofte store sammenhengende hulrom som gjør at vann kan strømme raskt gjennom massene. Mange uravsetninger er derfor godt drenerende sammenlignet med finkornige jordarter.

God drenering betyr likevel ikke at vannforholdene er uten betydning. Dersom uren ligger over tettere jordlag, kan vann følge laggrensene eller samle seg lokalt. Det kan også forekomme utvasking av finere materiale mellom blokkene eller erosjon ved foten av avsetningen.

Slike prosesser kan påvirke støtteforholdene mellom steinene og egenskapene til massene under. Ved bygging i eller nær ur bør vannforholdene derfor vurderes sammen med terreng, lagdeling og stabilitet.

Viser NGUs løsmassekart hvor det finnes ur?

NGUs løsmassekart kan gi informasjon om områder med skredmateriale og andre naturlige løsmasser. Kartene er nyttige for å få en første oversikt over den geologiske situasjonen på en tomt.

Mindre uravsetninger kan imidlertid være vanskelig å identifisere på kart med grov målestokk. Kartet viser heller ikke nødvendigvis dybden til fast berg, interne hulrom eller hvilke jordmasser som ligger under steinblokkene.

Et løsmassekart kan derfor ikke alene dokumentere at en ur er stabil eller egnet som byggegrunn. Kartgrunnlaget må ved behov suppleres med terrengbefaring, geologisk vurdering og grunnundersøkelser.

Sikring og tiltak i urmasser

Ved ustabile blokker eller fare for nye steinsprang kan det være aktuelt med sikringstiltak. Hvilken løsning som er egnet, avhenger av om problemet gjelder enkeltblokker i uren, stabiliteten til større deler av avsetningen eller steinsprang fra fjellsiden ovenfor.

Aktuelle løsninger kan blant annet innebære lokal stabilisering, tilpassede forankringer eller skredsikringskonstruksjoner. Forankring i grov ur kan være spesielt krevende fordi store hulrom gjør det vanskelig å oppnå kontrollert kontakt mellom forankringen og de omkringliggende massene.

NGI beskriver også hvordan mulige bevegelser mellom blokkene må tas hensyn til ved forankring av skredsikringskonstruksjoner i ur. Dette viser hvorfor tiltak må tilpasses de faktiske grunnforholdene, og hvorfor standardløsninger ikke alltid er tilstrekkelige.

I noen tilfeller krever sikringen både geoteknisk kompetanse og spesialisert fjellsikring. Riktig tiltak forutsetter at årsaken til ustabiliteten og den aktuelle faremekanismen er forstått.

Når bør urmasser vurderes av geolog eller geotekniker?

Urmasser bør vurderes nærmere når de kan påvirke sikkerheten eller gjennomførbarheten av et planlagt tiltak. Dette gjelder særlig ved bygging i skråninger, graving i steinur, fundamentering på grove blokkavsetninger eller mistanke om ustabile bergpartier ovenfor tomten.

En geologisk undersøkelse kan bidra til å avklare avsetningens opprinnelse, bergforhold og mulige skredprosesser. En geoteknisk vurdering kan være nødvendig for å undersøke bæreevne, lagdeling, stabilitet og fundamenteringsforhold. Enkelte tiltak krever begge fagområdene.

En tidlig faglig vurdering kan bidra til å avklare om eksisterende kart og opplysninger er tilstrekkelige, eller om det er behov for supplerende undersøkelser. Slik kan man redusere risikoen for uforutsette forhold under prosjektering og bygging.

Skal du bygge på eller nær urmasser?

Geotekniker AS bistår med geologiske og geotekniske vurderinger av grunnforhold ved planlagt bygging og terrenginngrep. Har du en tomt med steinur, store blokker eller bratt terreng, kan vi bidra til å vurdere hvilke forhold som bør undersøkes nærmere.

Send oss gjerne et kartutsnitt, bilder av terrenget og en kort beskrivelse av tiltaket. Vi kan vurdere behovet for geologisk eller geoteknisk bistand før du går videre med prosjektering og byggearbeider.

Ofte stilte spørsmål om urmasser

Hva er forskjellen mellom ur og steinur?

Ur og steinur brukes vanligvis om naturlige avsetninger av løse steiner og bergblokker i skråninger. Urmasser betegner materialet som utgjør avsetningen.

Hvordan dannes urmasser?

Urmasser dannes hovedsakelig når steiner og bergblokker løsner fra fjellsider og beveger seg nedover gjennom steinsprang eller steinskred. Materialet samler seg ofte ved foten av bratte skrenter.

Er urmasser det samme som morene?

Nei. Morene er avsatt av isbreer og kan inneholde alle kornstørrelser fra leire til store blokker. Urmasser dannes hovedsakelig ved gravitasjonsstyrt transport av bergfragmenter nedover skråninger.

Er det alltid skredfare der det finnes steinur?

Nei. Steinur viser at det tidligere har foregått steinsprang eller skredaktivitet, men dokumenterer ikke alene hvor stor dagens skredfare er. Dette krever vurdering av lokale geologiske og terrengmessige forhold.

Kan man bygge hus eller hytte på urmasser?

Det kan være mulig, men massenes oppbygning, bæreevne, stabilitet og underliggende grunnforhold må være tilstrekkelig dokumentert. Store steinblokker på overflaten betyr ikke nødvendigvis at grunnen er egnet for direkte fundamentering.

Hvordan finner man dybden til fast berg i steinur?

Dybden til berg kan undersøkes ved hjelp av egnede grunnundersøkelser. Metoden må tilpasses forholdene fordi store enkeltblokker kan gi betydelig boremotstand og forveksles med fast berg dersom resultatene tolkes feil.

Er urmasser godt drenerende?

Grov ur har ofte høy vanngjennomtrengelighet på grunn av store hulrom mellom blokkene. Tettere underliggende masser, finstoff og lokale vannveier kan likevel påvirke dreneringen og stabiliteten.

Kilder

• NGI – Forankring av skredsikringskonstruksjoner (kapittel 3.3, Ur-masser)
• NVE – Prosedyre for utredning av steinsprangfare
• NVE – Vurdering av utløp, ur og terrengruhet