Støttemurblokker – typer, pris og fundamentering

Støttemurblokker brukes til å holde tilbake jord og etablere nivåforskjeller i terrenget

Blokker til støttemur finnes i betong, Leca og større prefabrikkerte elementer. Hvilken løsning som egner seg, avhenger av murhøyde, jordtrykk, grunnforhold og drenering.

Hva er støttemurblokker?

Støttemurblokker er byggeelementer som brukes til å etablere murer som holder tilbake jord, stein eller fyllmasser. De benyttes blant annet i hager, langs innkjørsler, ved parkeringsplasser og i skrånende terreng.

I motsetning til en vanlig hagemur skal en støttemur motstå sideveis trykk fra massene bak konstruksjonen. Dette stiller krav til både blokkene og oppbyggingen av muren.

En støttemur kan fungere på ulike måter:

  • Gravitasjonsmur: Muren motstår jordtrykket hovedsakelig ved hjelp av egenvekten og konstruksjonens geometri.
  • Jordarmert støttemur: Blokkene samvirker med armerte masser bak muren, vanligvis ved hjelp av geonett.
  • Armert betongmur: Muren motstår jordtrykket gjennom en dimensjonert armert konstruksjon med tilhørende fundament.

Det er derfor viktig å skille mellom blokkens egenskaper og den ferdige støttemurens kapasitet.

Bilde øverst: Erfaring fra Østlandet, 2025: Bildet viser en støttemur av betongblokker der underdimensjonering førte til bevegelser i konstruksjonen som følge av for stort jordtrykk fra massene bak muren. Eksemplet illustrerer hvorfor valg av støttemurblokker må sees i sammenheng med murhøyde, bakfylling, drenering og grunnforhold. Selv om blokkene er beregnet for støttemurer, må den samlede konstruksjonen ha tilstrekkelig kapasitet mot jordtrykk, glidning og velting. Erfaringen understreker betydningen av riktig dimensjonering og geoteknisk vurdering før etablering av støttemur.

Blokker til støttemur – hvilke typer finnes?

Det finnes flere typer blokker til støttemur. De varierer i størrelse, vekt, utseende, monteringsmetode og konstruktiv virkemåte.

Betongblokker til støttemur

Betongblokker er blant de vanligste løsningene for støttemurer i hager og uteområder. De leveres i ulike størrelser og med forskjellig overflate.

Mange blokktyper er utviklet som komplette støttemursystemer med tilpasset geometri, låsemekanismer og monteringsanvisninger.

Eksempler er støttemursystemer fra Asak, som Mini, Vertica og Verti-Block.

Fordelene kan være rask montering, lite behov for forskaling og et ensartet utseende. Enkelte systemer kan monteres uten mørtel.

Det er likevel viktig å kontrollere hvilke murhøyder og belastninger produsentens dokumentasjon gjelder for. Dimensjoneringstabeller bygger på bestemte forutsetninger om grunnforhold, bakfyllingsmasser, terrenghelning og drenering.

Forskalingsblokker til støttemur

Forskalingsblokker er hule blokker som kan armeres og fylles med betong. De fungerer som permanent forskaling for en armert betongkonstruksjon.

Denne løsningen kan være aktuell når muren må motstå større jordtrykk, eller når en sammenhengende armert konstruksjon er ønskelig.

For en støttemur av forskalingsblokker må blant annet veggtykkelse, armering, betong, fundament og forbindelsen mellom mur og fundament vurderes.

Det er ikke tilstrekkelig å stable forskalingsblokker og fylle dem med betong uten å kontrollere konstruksjonens stabilitet.

Natursteinsblokker

Store natursteinsblokker kan benyttes i gravitasjonsmurer. Her bidrar steinenes egenvekt og plassering til å motstå jordtrykket.

Naturstein kan passe godt i landskap der et naturlig uttrykk er ønskelig. Samtidig må stabilitet, kontaktflater, blokkgeometri, fundamentering og drenering vurderes.

Uregelmessige steinblokker har ikke nødvendigvis samme konstruktive egenskaper som et standardisert støttemursystem.

Støttemur av Leca-blokker

Leca-blokker brukes mye til grunnmurer og andre murverkskonstruksjoner. De kan også inngå i konstruksjoner som skal motstå jordtrykk, men løsningen må være egnet og dimensjonert for belastningen.

Det er viktig å skille mellom en kjellervegg av Leca og en frittstående støttemur.

En kjellervegg kan være avstivet av etasjeskillere, gulv og tverrvegger. En frittstående støttemur har vanligvis ikke den samme avstivningen og må motstå jordtrykket gjennom en annen konstruktiv løsning.

En støttemur av Leca-blokker kan derfor kreve:

  • riktig type blokk og dokumentert murverkssystem
  • konstruktiv armering
  • tilstrekkelig fundament
  • nødvendig avstivning og forankring
  • dokumentert kapasitet mot jordtrykk
  • drenering og beskyttelse mot fukt og frost

Weber beskriver i Leca Mursystemer 2025 hvordan Leca-murverk kan dimensjoneres for ulike belastninger, blant annet jordtrykk. Kapasiteten avhenger av blokktypen, armeringen, veggens geometri og den konstruktive avstivningen.

Dokumentasjonen for en avstivet kjellervegg kan derfor ikke uten videre benyttes for en frittstående støttemur.

Vanlige Leca-blokker bør ikke betraktes som en ferdig støttemurløsning bare fordi de kan mures opp til ønsket høyde.

Det er dessuten forskjell på Leca-blokker og løs lettklinker som benyttes som lett fyllmasse. Løs lettklinker kan i enkelte prosjekter redusere belastningen på grunnen eller en støttekonstruksjon.

Bruk av Leca og lettklinker i geoteknikk er særlig aktuelt der redusert egenvekt kan bidra til å begrense setninger eller belastningen fra fyllmasser.

Store blokker til støttemur

Store støttemurblokker benyttes gjerne der muren skal holde tilbake betydelige masser, eller der rask maskinell montering er ønskelig.

Dette kan være massive betongblokker, prefabrikkerte støttemurelementer eller større blokksystemer med mekanisk låsing.

Store blokker har ofte høy egenvekt, noe som kan være fordelaktig i en gravitasjonsmur. Samtidig medfører høy vekt større belastning på grunnen under muren.

På faste masser kan massive blokker være en praktisk løsning. På bløt leire, løse fyllmasser eller andre svake grunnforhold kan det være nødvendig med tiltak for å sikre tilstrekkelig bæreevne og begrense setninger.

Det er heller ikke slik at større blokker automatisk gir en tryggere støttemur. Murens geometri, bakfylling, grunnforhold og belastninger må vurderes samlet.

Ved store høydeforskjeller kan alternative løsninger være aktuelle, særlig dersom det er begrenset plass til fundament eller jordarmering.

Hva koster støttemurblokker?

Prisen på støttemurblokker varierer med materialtype, størrelse, overflate, produsent og bestilt mengde.

Mindre betongblokker selges gjerne per stykk eller pall, mens større elementer kan prises per blokk eller etter prosjektets behov.

For å sammenligne produkter er det ofte mer nyttig å undersøke kostnaden per kvadratmeter ferdig murflate enn prisen på én blokk.

Priseksempel for støttemurblokker i betong

Som eksempel har Asak Vertica normalstein dimensjonene 45 × 28 × 20 cm og et oppgitt forbruk på 11,11 blokker per kvadratmeter murflate.

I november 2026 er det registrert følgende eksempelpriser:

Produkt og forhandlerPris per blokkBeregnet pris per m²
Asak Vertica Koksmix, XL-BYGG Eidsvoll216 krca. 2 400 kr
Asak Vertica Koksmix, Byggmakker229 krca. 2 544 kr

Prisene er veiledende observasjoner fra november 2026 og kan variere med butikk, lagerstatus og tidspunkt. Kontroller gjeldende pris og merverdiavgift hos forhandleren.

Beregningene omfatter kun normalstein i selve murflaten. Fundament, ekstra blokker under terreng, hjørner, toppstein, jordarmering, drenering, frakt og arbeid er ikke inkludert.

Produktforbruket er oppgitt av Asak for Vertica støttemur.

Hva påvirker totalprisen på en støttemur?

Selve blokkene er ofte bare én del av kostnaden. Totalprisen kan også omfatte:

  • utgraving og bortkjøring av masser
  • fundamentering og eventuell masseutskifting
  • levering, løfting og montering av blokker
  • dreneringsmasser, filterduk og drenssystem
  • geonett eller annen armering
  • oppfylling og komprimering bak muren
  • geoteknisk vurdering og konstruksjonsprosjektering

En rimelig blokk kan derfor inngå i en kostbar konstruksjon dersom grunnforholdene er vanskelige eller muren krever omfattende fundamentering.

Geotekniker AS selger ikke støttemurblokker eller utfører selve murarbeidet. Vi kan bistå med geotekniske vurderinger knyttet til grunnforhold, stabilitet og dokumentasjonsbehov.

Fundamentering av støttemurblokker

Fundamenteringen er avgjørende for at en støttemur skal fungere som forutsatt.

En støttemur kan ha tilstrekkelig kapasitet i selve blokkene, men likevel få skader dersom grunnen under fundamentet ikke tåler belastningen.

Typiske utfordringer er setninger, utglidning, telebevegelser og manglende bæreevne.

Støttemur på faste masser

På berg, fast morene eller godt dokumenterte og komprimerte friksjonsmasser kan fundamenteringen ofte være relativt enkel.

Fundamentets utførelse må likevel tilpasses det aktuelle blokksystemet, murhøyden, frostforholdene og belastningene.

God fundamentering handler blant annet om at belastningen fra konstruksjonen overføres til grunnen uten uakseptable setninger eller brudd.

Støttemur på leire og fyllmasser

På bløt leire kan murens egenvekt og belastningen fra bakfyllingen føre til setninger eller stabilitetsproblemer.

Gamle fyllmasser kan også ha varierende kvalitet og komprimeringsgrad. Dette kan medføre ujevne setninger og deformasjoner.

Det kan derfor være nødvendig å undersøke grunnforholdene før blokktypen og fundamenteringsløsningen bestemmes.

Dersom grunnens oppbygning eller styrke er ukjent, kan grunnundersøkelser gi nødvendig informasjon om jordlag, dybde til berg og grunnens egenskaper.

Jordtrykk og drenering bak støttemur

En støttemur påvirkes av jordtrykk fra massene bak konstruksjonen.

Trykket avhenger blant annet av murens høyde, jordarten, terrenghelningen, vannforholdene og eventuelle tilleggslaster fra bygninger, kjøretøy eller andre konstruksjoner.

Også komprimering av masser bak muren kan påføre konstruksjonen betydelige belastninger.

Jo høyere muren er, desto større blir normalt den samlede sidebelastningen, dersom øvrige forhold er like.

Hvordan jordtrykk beregnes, avhenger blant annet av jordens egenskaper og hvor mye muren kan bevege seg.

Hvorfor er drenering viktig?

Dersom vann samler seg bak en støttemur, kan det oppstå vanntrykk i tillegg til jordtrykket.

Dette kan øke belastningen betydelig og bidra til utbuling, forskyvning eller svikt.

En støttemur må derfor ha en dreneringsløsning som er tilpasset forholdene. Dette kan omfatte drenerende masser, filterlag og drensrør med et egnet utløp.

Det må også vurderes hvor vannet kommer fra, og hvordan overflatevann kan ledes bort fra konstruksjonen.

Drenering reduserer risikoen for oppbygging av vanntrykk, men erstatter ikke nødvendig dimensjonering.

Geonett og jordarmering bak støttemurblokker

Enkelte støttemursystemer benytter geonett som legges horisontalt inn i bakfyllingen.

Geonettet skal samvirke med massene bak muren og bidra til å danne en armert jordkonstruksjon.

Hvor mye armering som kreves, avhenger blant annet av murhøyde, jordtrykk, tilleggslaster, fyllmasser og grunnforhold.

Ved bruk av jordarmering må både armeringens kapasitet, forankringslengde og samvirket med fyllmassene vurderes.

Produsentens anvisninger må følges, og ved forhold som ligger utenfor dokumenterte forutsetninger kan det være nødvendig med særskilt prosjektering.

Hvor høy støttemur kan bygges med blokker?

Det finnes ingen generell maksimalhøyde som gjelder for alle typer støttemurblokker.

Tillatt og teknisk forsvarlig høyde avhenger av blant annet blokktypen, den konstruktive løsningen, grunnforholdene, terrenget og belastningene bak muren.

Noen produsenter har dokumenterte løsninger for lave gravitasjonsmurer og egne tabeller for høyere jordarmerte murer.

For eksempel er Asak Vertica et støttemursystem der produsenten angir bestemte forutsetninger for geometri, montering og eventuell jordarmering.

Slike tabeller gjelder det aktuelle systemet og de grunn- og belastningsforholdene som dokumentasjonen beskriver. De kan ikke uten videre benyttes for andre blokker eller avvikende prosjektforhold.

Produsentens dokumentasjon erstatter heller ikke en nødvendig prosjektspesifikk kontroll av fundamentering, glidning eller samlet stabilitet.

Ved større høydeforskjeller, kompliserte grunnforhold eller tilleggslaster bør muren vurderes og dimensjoneres for de faktiske forholdene.

En fullstendig dimensjonering av støttemur kan omfatte kontroll av glidning, velting, bæreevne, setninger og samlet stabilitet.

Må man søke om å bygge støttemur?

Enkelte mindre støttemurer kan oppføres uten byggesøknad.

Ifølge Direktoratet for byggkvalitet kan følgende forstøtningsmurer være unntatt søknadsplikt, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt:

  • Mur med høyde inntil 1,0 meter og minst 1,0 meter avstand til nabogrense.
  • Mur med høyde inntil 1,5 meter og minst 4,0 meter avstand til nabogrense.

Muren må blant annet ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei, og tiltaket må være i samsvar med relevante planer og øvrig regelverk.

Kilde: Direktoratet for byggkvalitet – SAK10 § 4-1.

Det er viktig å skille mellom søknadsplikt og konstruksjonssikkerhet.

At en støttemur er unntatt søknadsplikt, betyr ikke at den kan bygges uten hensyn til jordtrykk, grunnforhold og stabilitet.

En lav mur på vanskelig grunn kan være mer krevende enn en høyere mur på gode grunnforhold.

Støttemurblokker i skrånende terreng

Når støttemurblokker brukes i en skråning, må konstruksjonen vurderes sammen med terrenget omkring.

En mur som bygges for å etablere et flatt uteområde, innebærer ofte enten oppfylling bak muren eller utgraving foran den.

Begge deler kan påvirke stabiliteten.

Oppfylling øker belastningen på grunnen, mens utgraving kan fjerne masser som tidligere bidro til stabiliteten.

Dette er særlig viktig ved bratte skråninger, bløte masser og eksisterende konstruksjoner nær muren.

Ved slike forhold kan det være nødvendig å vurdere både lokal stabilitet for muren og stabiliteten i hele skråningen.

Det er også viktig å planlegge utførelsen riktig. Artikkelen om hvordan bygge støttemur i skråning forklarer sentrale hensyn ved etablering av mur i skrånende terreng.

De overordnede stabilitetsutfordringene er nærmere omtalt under støttemur i skråning.

Når trenger støttemurblokker geoteknisk vurdering?

Mange mindre støttemurer kan etableres med dokumenterte blokksystemer og gode grunnforhold.

I mer krevende prosjekter er det imidlertid ikke tilstrekkelig å velge en blokk som produsenten oppgir kan bygges til en bestemt høyde.

Geoteknisk vurdering kan være særlig relevant når:

  • muren skal bygges på bløt leire eller ukjente fyllmasser
  • det er betydelig høydeforskjell eller skrånende terreng
  • muren ligger nær bolig, vei, garasje eller naboeiendom
  • det skal fylles opp større mengder masser bak muren
  • muren skal belastes av kjøretøy eller konstruksjoner
  • det er vannsig eller vanskelige dreneringsforhold
  • tiltaket ligger i et område med mulig skredfare eller kvikkleire
  • kommunen eller ansvarlig prosjekterende krever dokumentasjon

En geoteknisk vurdering kan blant annet avklare grunnens bæreevne, setningsfare, stabilitet og behov for videre undersøkelser eller prosjektering.

Geotekniker AS bistår med geotekniske vurderinger og dokumentasjon av grunnforhold. Vi er uavhengige av produsenter og leverandører av støttemurblokker.

Ved prosjekter der det er usikkerhet rundt fundamentering eller stabilitet, kan en geoteknisk vurdering av støttemur bidra til å avklare hvilke forhold som må dokumenteres.

Der prosjektet krever beregninger og formell dokumentasjon, kan det også være aktuelt med geoteknisk prosjektering.

Konstruktiv dimensjonering av selve muren må ivaretas av fagpersoner med relevant prosjekteringskompetanse.

Ofte stilte spørsmål om støttemurblokker

Hvilke blokker er best til støttemur?

Det avhenger av murens høyde, grunnforhold og bruksområde. Betongblokker i dokumenterte støttemursystemer er ofte praktiske for mindre murer. Ved større belastninger kan massive elementer eller armerte konstruksjoner være aktuelle.

Kan man bruke vanlige Leca-blokker som støttemur?

Leca-murverk kan dimensjoneres for jordtrykk, men vanlige Leca-blokker er ikke automatisk egnet til en frittstående støttemur. Nødvendig armering, avstivning og fundamentering må dokumenteres.

Kan store støttemurblokker stables uten fundament?

Store blokker trenger også et stabilt underlag. Egenvekten alene sikrer ikke muren mot setninger, glidning eller velting.

Er det nødvendig med geonett bak støttemurblokker?

Ikke alltid. Enkelte lave gravitasjonsmurer kan bygges uten geonett under bestemte forutsetninger. Høyere eller mer belastede murer kan kreve jordarmering, avhengig av systemet og dimensjoneringen.

Kan støttemurblokker brukes rundt blomsterbed?

Ja. Mange små hageblokker egner seg til lave bedkanter og dekorative murer. Dersom muren skal holde tilbake betydelige jordmasser eller en reell terrengforskjell, må den vurderes som en støttemur.

Hva er billigst – støttemurblokker eller forskalingsblokker?

Det avhenger av konstruksjonen. Blokkpris alene er ikke tilstrekkelig for å sammenligne løsningene. Arbeid, betong, armering, fundamentering, drenering og eventuell prosjektering påvirker totalprisen.

Oppsummering

Støttemurblokker finnes i mange størrelser og materialer, fra mindre betongblokker til massive prefabrikkerte elementer og armerte murverksløsninger.

Valg av blokk bør bygge på mer enn pris og utseende. Murhøyde, jordtrykk, drenering, fundamentering og grunnforhold avgjør om løsningen er egnet.

Ved vanskelig grunn, store høydeforskjeller eller belastninger nær muren bør de geotekniske forholdene avklares før konstruksjonen etableres.

Geotekniker AS kan bistå med vurdering av grunnforhold, stabilitet og nødvendig geoteknisk dokumentasjon. Kontakt oss for geoteknisk vurdering.