I geoteknikk er lagdelingen – lagfølgen – avgjørende for å forstå grunnens stabilitet, bæreevne, poretrykk og setningsforhold. Et tynt, svakt jordlag kan ha større betydning for stabiliteten enn langt tykkere lag med faste masser.
Grunnen består sjelden av ett homogent materiale. Sand kan ligge over leire, silt kan forekomme som tynne sjikt i leira, og faste masser kan dekke over bløte og komprimerbare jordlag. Hvordan lagene ligger i forhold til hverandre, kan være avgjørende ved bygging, graving, fundamentering og vurdering av skredfare.
Lagdelingen må derfor vurderes i sammenheng med grunnens geologiske opprinnelse, materialenes egenskaper og den aktuelle terrengsituasjonen.
Hva er lagdeling i geologi og geoteknikk?
Lagdeling betyr at et materiale består av flere lag med forskjellig sammensetning, egenskaper eller dannelseshistorie.
I geologien brukes begrepet blant annet om sedimenter og sedimentære bergarter som er avsatt over tid. I geoteknikken handler lagdeling først og fremst om hvordan jordlagene fordeler seg i dybden og sideveis, og hvilke mekaniske og hydrauliske egenskaper de har.
En geoteknisk lagfølge kan for eksempel bestå av fyllmasser og matjord øverst, deretter sand og grus med relativt høy permeabilitet, så bløt leire med lav skjærstyrke – gjerne med tynne sjikt eller linser av silt og sand – og nederst fast morene over berg.
Dette er et illustrerende eksempel. Den faktiske lagfølgen varierer mellom områder og kan endre seg betydelig innenfor én og samme eiendom.
Lagdeling er derfor noe annet enn en generell beskrivelse av løsmasser. To områder kan ha samme dominerende løsmassetype, men svært forskjellige geotekniske egenskaper fordi lagtykkelse, laggrenser og underliggende materialer er ulike.
Bilde øverst: Lagdeling i grunnen – Pepperstad, Vestby. Foto fra en utgraving ved Pepperstad i Vestby viser tydelige laggrenser mellom jordmasser med ulik farge og struktur. Øverst sees et mørkere overflatelag, etterfulgt av lysere og grålige masser med markerte overganger. Vannansamlingen i bunnen illustrerer hvorfor grunnvanns- og poretrykksforhold må vurderes sammen med lagfølgen. Bildet dokumenterer hvordan lagdeling kan observeres direkte i en utgraving, mens sikker bestemmelse av jordarter, materialegenskaper og hydrauliske forhold krever nærmere undersøkelser. Foto: Geotekniker AS.
Hvordan oppstår lagdeling i jord og løsmasser?
Lagdelingen er i stor grad et resultat av geologiske prosesser. Materialer transporteres, avsettes, omdannes og påvirkes av erosjon. Når avsetningsmiljøet endrer seg, kan nye lag med andre egenskaper dannes.
De forskjellige avsetningsmiljøene kan gi karakteristiske lagfølger. Noen avsetninger er tydelig lagdelte, mens andre består av mer uregelmessige eller usorterte materialer.
Lagdeling i marine avsetninger
Marine sedimenter dannes når partikler avsettes i hav og fjorder. Finkornige partikler som leire og silt avsettes gjerne under rolige forhold, mens grovere materialer forekommer der strøm- og bølgeforholdene tillater det.
Marine avsetninger kan derfor inneholde vekslende lag av leire, silt og sand med forskjellig fasthet, permeabilitet og poretrykksforhold.
I områder som tidligere lå under havnivå, er marin leire relevant ved vurdering av stabilitet. Deler av en marin leiravsetning kan ha utviklet seg til kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale, også i avgrensede lag eller soner.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å fastslå at grunnen består av marin leire. Det er også nødvendig å undersøke hvordan materialegenskapene varierer gjennom lagfølgen, og om eventuelle svake lag har sammenhengende utbredelse.
Lagdeling i elveavsetninger
Elver transporterer sedimenter av forskjellig kornstørrelse. Når vannhastigheten og transportkapasiteten varierer, avsettes sand, grus og finere sedimenter i forskjellige lag.
Ved flom kan sedimenttransporten endre seg betydelig, og over tid kan elveavsetninger danne en kompleks lagfølge med varierende kornstørrelse og tykkelse.
Gamle elveløp kan dessuten etterlate lokale sedimentfyllinger som ikke fremgår tydelig av overflatekart.
Slike variasjoner kan få geoteknisk betydning dersom et grovkornet og relativt fast materiale ligger over bløtere sedimenter, eller dersom vannførende sand- og gruslag forekommer mellom mindre permeable jordlag.
Lagdeling i bre- og innsjøavsetninger
Smeltevann fra isbreer kan danne sorterte sand- og grusavsetninger, mens sedimentasjon i innsjøer og bresjøer kan gi finere og mer regelmessig lagdeling.
Årstidsvariasjoner i sedimenttilførselen kan danne varvig leire, der tynne lag av silt og leire veksler regelmessig. Under typiske forhold avsettes grovere materiale i smeltesesongen og finere materiale i roligere perioder.
Varvig leire illustrerer hvordan geologiske avsetningsprosesser kan gi en tydelig lagstruktur selv innenfor en avsetning som samlet sett domineres av finkornige materialer.
Morene er derimot ofte usortert og har ikke nødvendigvis tydelig lagdeling.
Forskjeller i avsetningsmiljø gir variasjoner i materialenes sammensetning. Ved prøvetaking kan en kornfordelingsanalyse identifisere forskjeller mellom jordlagene.
Lagdeling i fyllmasser og menneskeskapte masser
Lagdeling oppstår også gjennom utfylling, terrengarbeider og tidligere byggeaktivitet.
Et område kan ha flere generasjoner fyllmasser med forskjellig komprimeringsgrad, materialinnhold og tykkelse.
Slik menneskeskapt lagdeling er særlig viktig ved vurdering av setninger, graving og fundamentering. Eldre fyllmasser kan også skjule opprinnelige terrengformer og lokale forekomster av bløte masser.
I enkelte tilfeller kan fyllmasser inneholde lokale lag med betydelig forskjellig permeabilitet og styrke. Dette kan gjøre det vanskelig å etablere én representativ materialmodell for hele fyllingen.
Lagdeling i sedimentære bergarter
Lagdeling er ikke begrenset til løsmasser. Det er også et karakteristisk trekk ved mange sedimentære bergarter, som dannes ved at sedimenter avsettes og etter hvert omdannes til fast berg gjennom blant annet komprimering og sementering.
Eksempler er sandstein, leirstein og kalkstein.
I slike bergarter kan lagdelingen være synlig som parallelle lag med forskjellig farge eller kornstørrelse, skarpe grenser mellom sedimenttyper, tynne og regelmessige sjikt, skråstilte eller foldede lag eller veksling mellom sterkere og svakere bergarter.
Lagdelingen kan ha ingeniørgeologisk betydning. Dersom svake lagflater heller ugunstig i forhold til en bergskjæring eller skråning, kan de bidra til utglidning langs eksisterende svakhetsplan.
Slike vurderinger må se lagdelingen i sammenheng med oppsprekking, bergartens styrke, vanntrykk og skjæringens geometri.
Forståelsen av lagdelingen inngår dermed også i vurderingen av berggrunnens egenskaper ved bygge- og anleggstiltak.
Geoteknisk lagfølge – hvorfor er rekkefølgen på jordlagene viktig?
I geoteknikk er det ikke tilstrekkelig å identifisere hvilke jordarter som finnes. Det er også nødvendig å bestemme hvordan jordlagene ligger i forhold til hverandre.
Dette omtales som grunnens lagfølge.
Et eksempel er en tomt med et fast sandlag over et tykt lag bløt leire. Sandlaget kan isolert sett ha gode styrkeegenskaper, men dersom et bygg fundamenteres på sanden, kan belastningen likevel overføres til den underliggende leira og gi setninger.
På en annen tomt kan sandlaget ligge direkte over fast morene eller berg, og grunnens oppførsel kan være vesentlig forskjellig.
Følgende forhold er særlig viktige:
| Egenskap | Geoteknisk betydning |
|---|---|
| Lagtykkelse | Bestemmer mektigheten til det aktuelle materialet |
| Lagdybde | Viser hvor svake eller komprimerbare masser ligger |
| Laghelning | Kan påvirke mulige bruddmekanismer |
| Sideveis kontinuitet | Viser om et lag kan følges over større avstander |
| Skjærstyrke | Påvirker bæreevne og stabilitet |
| Permeabilitet | Påvirker grunnvannsstrømning og poretrykksutvikling |
| Kompressibilitet | Påvirker setninger ved belastning |
Laggrenser er heller ikke nødvendigvis horisontale. De kan helle, variere i dybde eller avsluttes lokalt. Dette kan skape betydelige forskjeller i grunnforholdene over korte avstander.
Ved geoteknisk prosjektering er det derfor nødvendig å etablere en lagmodell som er representativ for den aktuelle konstruksjonen og de belastningene grunnen utsettes for.
Hvordan påvirker lagdeling grunnens stabilitet?
Lagdeling er en sentral del av en geoteknisk stabilitetsvurdering.
Grunnens motstand mot brudd avhenger blant annet av jordartenes skjærstyrke, poretrykk og spenningsforhold. Når jordlagene har forskjellige egenskaper, kan det oppstå ugunstige kombinasjoner.
Et svakt jordlag kan påvirke hvor et brudd utvikler seg.
Ligger et relativt fast jordlag over bløt leire, kan skjærdeformasjoner konsentreres i den svakere delen av lagfølgen dersom belastningen øker eller terrenggeometrien endres.
En mulig glideflate behøver ikke følge én bestemt laggrense. Den kan passere gjennom flere materialer, avhengig av styrke, geometri og spenningsforhold.
Lagdelingen må derfor vurderes sammen med jordas skjærstyrke og fasthet.
Lagdeling i skråninger
I skrånende terreng har lagdelingen særlig stor betydning for skråningsstabiliteten.
Et leirlag som heller i samme retning som terrenget, kan under ugunstige forhold bidra til en bestemt bruddmekanisme, mens en annen lagfølge kan gi helt andre stabilitetsforhold.
Samtidig er det ikke laghelningen alene som bestemmer stabiliteten. Jordartenes styrke, poretrykk, belastninger og skråningsgeometri må vurderes samlet.
Ved en stabilitetsberegning må det derfor etableres en representativ geoteknisk modell av lagfølgen. Modellen bør bygge på grunnundersøkelser, terrenggeometri, relevante materialparametere og poretrykksforhold.
Det er ikke nødvendigvis det tykkeste jordlaget som er mest kritisk. Et tynt lag med lav skjærstyrke kan være dimensjonerende dersom det inngår i en mulig bruddmekanisme.
Lagdeling, grunnvann og poretrykk
Lagdelingen påvirker hvordan vann beveger seg i grunnen.
Sand og grus har vanligvis høyere hydraulisk ledningsevne enn leire. I lagdelt jord kan den samlede hydrauliske ledningsevnen dessuten være forskjellig horisontalt og vertikalt.
Dette omtales som hydraulisk anisotropi.
Når mer og mindre permeable lag veksler, kan vann lettere strømme langs lagene enn på tvers av dem. Størrelsen på forskjellen avhenger blant annet av lagtykkelse, permeabilitet og lagenes sammenhengende utbredelse.
Et sandlag som ligger mellom mindre permeable leirlag, kan fungere som en vannførende sone.
Dersom sandlaget står i hydraulisk forbindelse med et område med høyere hydraulisk potensial, kan det utvikles forhøyet poretrykk og i enkelte tilfeller artesiske trykkforhold.
Dette har betydning for stabilitet, gravearbeider og risiko for hydraulisk grunnbrudd.
Tynne sand- og siltsjikt i leire kan fungere som interne drenasjelag. Dersom sjiktene har tilstrekkelig permeabilitet og hydraulisk forbindelse til drenerende omgivelser, kan de forkorte drenasjeveien og gi raskere konsolidering og setningsutvikling.
Lagdelingen kan dermed påvirke ikke bare hvor store setningene blir, men også hvor raskt de utvikler seg.
Når et relativt permeabelt jordlag ligger over et mindre permeabelt lag, kan vann under bestemte forhold samle seg over laggrensen og gi lokale vannmettede soner eller hengende grunnvannsspeil.
En byggegrop kan skjære gjennom flere jordlag med forskjellig vanngjennomtrengelighet. Det kan gi vanninnstrømning fra enkelte nivåer, mens andre deler av grunnen slipper gjennom svært lite vann.
Derfor må grunnvann og poretrykk vurderes i sammenheng med den faktiske lagfølgen.
Det er ikke alltid riktig å forutsette én grunnvannsstand eller én hydrostatisk poretrykksfordeling for hele jordprofilet.
Hvordan undersøkes lagdeling i grunnen?
Geotekniske grunnundersøkelser brukes for å kartlegge jordartenes utbredelse, laggrenser, fasthet og andre egenskaper.
Undersøkelsesmetoden må tilpasses grunnforholdene og formålet med vurderingen.
En representativ lagmodell kan normalt ikke etableres ut fra kun én enkelt undersøkelse dersom grunnforholdene varierer vesentlig innenfor tiltaksområdet.
Grunnboring og sondering
Ved grunnboring undersøkes blant annet hvordan motstanden varierer med dybden.
Totalsondering gir informasjon om variasjoner i bormotstand gjennom løsmassene og kan brukes til å påvise dybde til berg.
CPTU-sondering registrerer spissmotstand, sidefriksjon og poretrykk, og målingene brukes til å tolke jordart, laggrenser og geotekniske egenskaper.
Sonderinger gir likevel ikke alltid en entydig jordartsklassifisering.
Tolkningen bør kontrolleres mot prøver, geologisk kunnskap og andre tilgjengelige undersøkelser.
Tynne lag kan dessuten være vanskelige å identifisere sikkert, avhengig av metode, måleoppløsning og kontrasten mellom de forskjellige materialene.
Prøvetaking og laboratorieanalyser
Ved geoteknisk prøvetaking hentes jordmateriale opp fra utvalgte dybder.
Jordprøvene kan blant annet brukes til å bestemme kornfordeling og jordart, vanninnhold, konsistensgrenser, densitet, skjærstyrke, kompressibilitet og – der det er relevant – sensitivitet.
Undersøkelsene gir grunnlag for å beskrive materialene i de forskjellige lagene.
Prøvetaking kan også bidra til å avdekke tynne sjikt eller overganger som er vanskelige å identifisere ut fra sonderingsresultatene alene.
Geotekniske profiler
Resultatene fra flere borepunkter kan sammenstilles i et geoteknisk profil.
Profilet viser en tolket lagfølge mellom undersøkelsespunktene og brukes videre i prosjektering.
Laggrenser mellom borepunkter er imidlertid tolkninger og ikke direkte observerte forhold.
Usikkerheten øker dersom undersøkelsene ligger langt fra hverandre eller geologien varierer mye.
Det er derfor viktig å skille mellom dokumenterte observasjoner og tolkede laggrenser. Dette gjelder særlig ved kompliserte avsetningsforhold, eksempelvis gamle elveløp, skrånende laggrenser og lokale forekomster av bløte masser.
Løsmassekart og NADAG
NGUs løsmassekart gir en innledende oversikt over hvilke løsmasseavsetninger som finnes i et område.
Kartet viser hovedsakelig geologiske avsetninger ved terrengoverflaten og deres utbredelse, ikke en detaljert vertikal lagfølge for en bestemt tomt.
Eksisterende grunnundersøkelser kan også finnes gjennom NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser.
Slike opplysninger er nyttige ved planlegging, men må vurderes opp mot plassering, kvalitet, representativitet og behovet for supplerende undersøkelser.
Lagdeling og kvikkleire
Lagdelingen kan være avgjørende ved vurdering av områdestabilitet i områder med marine avsetninger.
Kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper kan forekomme i deler av en lagfølge uten at hele leiravsetningen har slike egenskaper.
Det er derfor viktig å undersøke hvor dypt eventuelle sprøbruddmaterialer ligger, hvor tykke lagene er, om de er sammenhengende, hvordan de ligger i forhold til terreng og skråninger, og om de kan inngå i en relevant skredmekanisme.
Det må også vurderes hvordan grunnvann og poretrykk påvirker stabiliteten.
Et tynt lag med sprøbruddmateriale innebærer ikke automatisk fare for områdeskred. Det må vurderes om laget kan inngå i en mulig bruddmekanisme og bidra til skredutvikling.
Ved utredning av områdestabilitet må både materialenes egenskaper og den geografiske utbredelsen vurderes.
For aktuelle tiltak gjennomføres vurderingene etter relevant prosedyre i NVE veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.
En mer generell gjennomgang av materialet finnes i artikkelen om kvikkleire.
Lagdeling, jordprofil og stratigrafi – hva er forskjellen?
Begrepene er nært beslektet, men brukes med forskjellige faglige formål.
Lagdeling beskriver hvordan ulike materialer eller sjikt ligger i forhold til hverandre.
En jordprofil er et vertikalt snitt gjennom jorda. Innen jordsmonnlære brukes begrepet blant annet om jordhorisonter utviklet gjennom jorddannende prosesser.
Stratigrafi er læren om geologiske lag, deres rekkefølge, alder og innbyrdes forhold.
Geoteknisk lagfølge er den praktiske inndelingen av grunnen i jord- og berglag med egenskaper som er relevante for prosjektering.
En jordprofil kan dermed vise lagdeling, men en geoteknisk lagmodell har et annet formål enn en klassisk jordsmonnbeskrivelse.
Ved vurdering av jordsmonn står de øvre jordhorisontene og jorddannende prosesser ofte sentralt. Ved geoteknisk lagdeling er det egenskapene til hele den relevante lagfølgen som er viktige.
Fundamentering på lagdelt grunn
Et bygg kan stå på et relativt fast overflatelag, samtidig som svakere og mer komprimerbare materialer ligger lenger ned.
Belastningen fra bygget kan påvirke også disse dypere lagene. Geoteknisk prosjektering må derfor vurdere både bæreevne og forventede setninger.
Lagfølgen påvirker også valg av fundamenteringsløsning. Avhengig av grunnforhold, laster og øvrige forutsetninger kan det være aktuelt med direkte fundamentering, grunnforsterkning eller pelefundamentering.
Ujevn lagtykkelse kan dessuten føre til differansesetninger, særlig dersom deler av fundamentet påvirker forskjellige jordarter.
Ved valg av fundamentering må derfor hele den relevante lagfølgen vurderes, ikke bare materialene rett under fundamentnivå.
Dette er også viktig ved vurdering av setninger i grunnen.
Graving gjennom forskjellige jordlag
Ved graving kan man komme ned i lag med vesentlig dårligere styrke enn massene ved terrengoverflaten.
En graveskråning som ser stabil ut i et sand- eller fyllmasselag, kan få helt andre stabilitetsforhold når gravingen når ned til bløt leire.
Graving gjennom vannførende lag kan også medføre vanninnstrømning, erosjon, bunnoppressing eller hydraulisk grunnbrudd dersom forholdene ligger til rette for det.
Ved vurdering av graveskråninger må lagdeling, skjærstyrke, grunnvann og planlagt gravegeometri derfor vurderes samlet.
Dette gjelder både for permanente konstruksjoner og under anleggsgjennomføringen.
En midlertidig gravesituasjon kan være kritisk selv om stabiliteten i ferdig tilstand er tilfredsstillende.
Når bør lagdeling undersøkes nærmere?
Behovet for kartlegging av lagdeling avhenger av tiltakets størrelse, grunnforholdene og konsekvensene av usikkerhet.
Nærmere undersøkelser kan være aktuelle ved bygging på leire eller andre komprimerbare masser, fundamentering med betydelige laster, graving under grunnvannsnivå og terrenginngrep nær skråninger.
Det samme gjelder ved utfylling, risiko for setninger på nabobygg, mulig kvikkleire eller andre sprøbruddmaterialer og store variasjoner i dybde til berg.
For byggverk stiller TEK17 § 10-2 krav til konstruksjonssikkerhet. Bestemmelsen er blant annet relevant for stabilitet og bæreevne under utførelse og i ferdig tilstand.
Ved fare for skred er også sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 relevante. For områdeskred i kvikkleire og andre sprøbruddmaterialer må sikkerheten vurderes etter de relevante kravene og prosedyrene som følger av regelverket og NVEs veiledning.
Eurokode 7 er den sentrale standarden for geoteknisk prosjektering.
Dette innebærer ikke at alle tiltak krever omfattende grunnboringer, men at kunnskapen om grunnforholdene må være tilstrekkelig for det aktuelle tiltaket og risikoen.
Ofte stilte spørsmål om lagdeling
Hva betyr lagdeling i geologi?
Lagdeling betyr at sedimenter eller bergarter er bygget opp av forskjellige lag. Lagene kan ha ulik sammensetning, kornstørrelse, tykkelse og dannelseshistorie.
Hva betyr lagdeling i jord?
Lagdeling i jord betyr at forskjellige jordarter eller jordlag ligger over, under eller inntil hverandre. Et eksempel er sand over leire eller vekslende lag av silt og leire.
Hva er geoteknisk lagfølge?
Geoteknisk lagfølge er rekkefølgen på jord- og berglagene i grunnen, med tykkelse, dybde og egenskaper for de forskjellige lagene. Lagfølgen tolkes ut fra grunnundersøkelser og danner grunnlaget for den geotekniske modellen i prosjekteringen.
Hvorfor er lagdeling viktig i geoteknikk?
Lagdeling påvirker hvordan grunnen reagerer på belastning, graving og vannstrømning. Den har betydning for stabilitet, bæreevne, setninger og poretrykk.
Kan man se lagdelingen på et løsmassekart?
Vanlige løsmassekart viser hovedsakelig avsetningstyper ved terrengoverflaten. De viser normalt ikke den fullstendige lagfølgen i dybden. Det kan derfor være nødvendig å bruke eksisterende eller nye grunnundersøkelser.
Kan et tynt jordlag føre til skred?
Et tynt jordlag kan påvirke stabiliteten dersom det har lav skjærstyrke og ligger slik at det kan inngå i en mulig bruddmekanisme. Det er ikke tykkelsen alene, men kombinasjonen av materialegenskaper, utbredelse, poretrykk og geometri som avgjør betydningen.
Er lagdeling og stratigrafi det samme?
Ikke helt. Lagdeling beskriver selve oppbyggingen i lag, mens stratigrafi også omfatter hvordan lagene tolkes med hensyn til geologisk rekkefølge, alder og dannelseshistorie.
Geoteknisk vurdering av lagdeling og grunnforhold
Lagdeling er en grunnleggende del av forståelsen av hvordan grunnen oppfører seg.
Ved bygging, fundamentering, graving og stabilitetsvurderinger må jordlagenes tykkelse, utbredelse, fasthet og vannforhold vurderes samlet.
Geotekniker AS utfører geotekniske vurderinger og bistår med å avklare grunnforhold ved bygge- og anleggstiltak.
Vi vurderer eksisterende grunnlagsdata, behovet for supplerende undersøkelser og konsekvensene av lagdelingen for et planlagt tiltak.
Les mer om geoteknisk undersøkelse og geoteknisk rapport og vurdering, eller kontakt oss for en vurdering av grunnforholdene.
Kilder
- NVE veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred
- NGU – Løsmassekart
- NGU – NADAG, Nasjonal database for grunnundersøkelser
- Store norske leksikon – Sedimentære bergarter
- DiBK – TEK17 § 10-2 Konstruksjonssikkerhet
- DiBK – TEK17 § 7-3 Sikkerhet mot skred
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.