Den fastsatte tekniske krav til byggverk innen blant annet isolasjon, energibruk, brann, ventilasjon, radon, våtrom, trapper, tilgjengelighet, konstruksjonssikkerhet og sikkerhet mot flom og skred. TEK10 er nå erstattet av TEK17, men forskriften er fortsatt relevant når man undersøker eldre byggesaker, tidligere teknisk dokumentasjon og hva et bygg opprinnelig ble prosjektert etter.
Denne oversikten fra Geotekniker AS forklarer hva TEK10 inneholdt, hvilke krav som ofte etterspørres, hvordan forskriften skiller seg fra TEK17, og når en eldre vurdering kan ha betydning for et nytt tiltak. For dagens prosjekter er TEK17 – gjeldende byggteknisk forskrift normalt utgangspunktet. Dersom prosjektet gjelder eldre geoteknisk dokumentasjon, flom, skred eller grunnforhold, kan det også bli aktuelt å vurdere sikker byggegrunn på nytt.
Hva er TEK10?
TEK10 er kortnavnet for forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2010 og erstattet den tidligere tekniske forskriften TEK97, med overgangsordninger. Den skulle sikre at byggverk hadde tilfredsstillende kvalitet og sikkerhet når det gjaldt blant annet bæreevne, bruk, helse, miljø og energiytelse.
TEK10 omfattet langt mer enn konstruksjonene over bakken. Forskriften inneholdt også krav til forhold rundt byggverket, som terreng, byggegrunn og sikkerhet mot naturpåkjenninger. For et byggeprosjekt kunne det derfor være like viktig å kjenne grunnforholdene og flom- eller skredfaren som å dokumentere bygningens isolasjon, brannskiller og tekniske installasjoner.
Hva betyr TEK10?
TEK er en forkortelse for tekniske krav til byggverk, mens tallet 10 viser til 2010-forskriften. Tilsvarende betegner TEK17 den byggtekniske forskriften fra 2017. TEK10 må ikke forveksles med SAK10 – byggesaksforskriften. SAK10 regulerer blant annet byggesøknader, ansvarlige foretak, tiltaksklasser og uavhengig kontroll, mens den byggtekniske forskriften angir tekniske krav til byggverket.
Når gjaldt TEK10?
| Dato eller periode | Betydning |
|---|---|
| 1. juli 2010 | TEK10 trådte i kraft. |
| 1. juli 2011 | Den generelle overgangsperioden fra TEK97 utløp. |
| 1. januar 2016 | Reviderte energikrav i TEK10 trådte i kraft. |
| 1. januar 2017 | Overgangsperioden for de tidligere energikravene utløp. |
| 1. juli 2017 | TEK17 erstattet TEK10. |
| 1. januar 2019 | Den generelle valgmuligheten mellom TEK10 og TEK17 opphørte. |
| 2026 | TEK17 er gjeldende hovedregelverk; TEK10 kan fortsatt være relevant for eldre saker og særskilte overgangstilfeller. |
Viktig: TEK10 var ikke uendret fra 2010 til 2017. En historisk vurdering må bygge på den bestemmelsen, veiledningen og eventuelle overgangsordningen som faktisk gjaldt for prosjektet.
Gjelder TEK10 fortsatt i 2026?
TEK10 er ikke det ordinære regelverket for nye byggeprosjekter. Som hovedregel skal nye tiltak prosjekteres etter TEK17. TEK10 er likevel relevant når man skal forstå tidligere tillatelser, prosjekteringsforutsetninger og eldre bygninger, eller behandle et prosjekt som omfattes av en særskilt overgangsordning.
Etter TEK17 § 18-2 første ledd kunne tiltakshaver velge TEK10 eller TEK17 for søknader som kom inn før 1. januar 2019. Hele tiltaket måtte da følge det valgte regelverket; bestemmelsene kunne ikke kombineres fritt. Etter § 18-2 annet ledd kan kommunen etter en konkret og begrunnet søknad tillate TEK10 også for senere søknader, men bare dersom prosjekteringen ble påbegynt før 1. juli 2017 og bruk av TEK17 ville medføre omfattende og kostbare endringer.
Denne særregelen innebærer ikke en generell adgang til å velge TEK10 i 2026. En tidligere godkjenning etter TEK10 gir heller ikke automatisk rett til å prosjektere et nytt tilbygg, påbygg eller en ny bruksendring etter samme forskrift. Ved nye arbeider må man avklare hvilke av de gjeldende kravene i TEK17 som kommer til anvendelse.
TEK10 vs. TEK17 – hva er forskjellen?
TEK17 videreførte mange av sikkerhetsprinsippene fra TEK10, men endret struktur, ordlyd, dokumentasjonsbestemmelser og enkelte tekniske krav. Noen regler ble forenklet, mens andre ble presisert eller senere revidert. Det er derfor misvisende å hevde at TEK17 er strengere på alle områder.
| Tema | TEK10 | TEK17 |
|---|---|---|
| Status | Tidligere forskrift fra 2010 | Gjeldende forskrift fra 2017, med senere endringer |
| Energi | Blant annet reviderte krav fra 2016 | Oppdaterte regler og veiledning |
| Brann | Krav til risikoklasser, brannceller, rømning og varsling | Hovedtemaene videreført og endret |
| Universell utforming | Bestemmelser om tilgjengelighet, planløsning og heis | Videreførte og reviderte bestemmelser |
| Konstruksjonssikkerhet | Sikkerhet mot brudd, svikt og deformasjon | Tilsvarende overordnede sikkerhetsprinsipper |
| Naturfare | Krav i kapittel 7 om flom, stormflo og skred | Krav videreført og senere endret |
| Eldre bygninger | Historisk grunnlag for tidligere godkjenninger | Normalt utgangspunkt for nye tiltak |
Endringer fra 1. oktober 2026: flom og skred
Fra 1. oktober 2026 ble TEK17 endret slik at organisatoriske sikringstiltak under bestemte vilkår kan inngå i oppfyllelsen av sikkerhetskrav mot enkelte naturpåkjenninger. Dette kan blant annet omfatte planlagte sikringsløsninger som aktiveres ved en konkret faresituasjon. Endringen innebærer ikke at akutte improviserte tiltak eller rene evakueringsplaner automatisk oppfyller kravene, og heller ikke at kravene til sikkerhet er fjernet.
Se regjeringens omtale av endringen 18. september 2026, NVEs veileder om organisatoriske sikringstiltak og den faglige gjennomgangen av TEK17 og flomsikkerhet. For nye prosjekter må de gjeldende bestemmelsene og vilkårene legges til grunn.
TEK10 med veiledning – oversikt over kapitlene
TEK10 inneholdt 17 kapitler. Oversikten nedenfor følger kapittelnavnene i den historiske forskriften hos Direktoratet for byggkvalitet.
| Kapittel | Navn |
|---|---|
| 1 | Felles bestemmelser |
| 2 | Dokumentasjon av oppfyllelse av krav |
| 3 | Dokumentasjon av produkter |
| 4 | Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) |
| 5 | Grad av utnytting |
| 6 | Beregnings- og måleregler |
| 7 | Sikkerhet mot naturpåkjenninger |
| 8 | Uteareal og plassering av byggverk |
| 9 | Ytre miljø |
| 10 | Konstruksjonssikkerhet |
| 11 | Sikkerhet ved brann |
| 12 | Planløsning og bygningsdeler i byggverk |
| 13 | Miljø og helse |
| 14 | Energi |
| 15 | Installasjoner og anlegg |
| 16 | Sikkerhetskontroll av heis |
| 17 | Ikrafttreden og overgangsbestemmelser |
Forskriftsteksten var bindende, mens DiBKs veiledning blant annet beskrev preaksepterte ytelser og faglige forklaringer. Når en eldre rapport gjennomgås, bør man skille mellom selve forskriftskravet, den aktuelle veiledningsversjonen og det som faktisk ble prosjektert eller utført. Den historiske forskriften finnes hos DiBK – TEK10 med veiledning.
TEK10 energikrav – isolasjon, U-verdi og lufttetthet
Energi og isolasjon er blant temaene det søkes mye etter i forbindelse med TEK10. Kapittel 14 stilte krav til blant annet bygningens energiytelse, varmeisolasjon, tetthet og energiforsyning. Energibestemmelsene ble revidert fra 1. januar 2016, med overgang til 2017 for tidligere energikrav. Derfor kan to bygninger som begge omtales som TEK10-bygg, være prosjektert etter ulike energikrav.
Isolasjonskrav i TEK10: yttervegg, tak og gulv
U-verdi beskriver varmegjennomgangen gjennom en bygningsdel. Jo lavere verdi, desto bedre varmeisolasjon. Tabellen viser sentrale nivåer etter energirevisjonen i 2016, ikke alle tidligere TEK10-versjoner.
| Bygningsdel | Energitiltak for boligbygninger, maksimal U-verdi | Minimumskrav, maksimal U-verdi |
|---|---|---|
| Yttervegg | 0,18 | 0,22 |
| Tak | 0,13 | 0,18 |
| Gulv | 0,10 | 0,18 |
| Vindu og dør | 0,80 | 1,20 |
| Luftlekkasjetall ved 50 Pa | 0,60 | 1,50 |
U-verdier er oppgitt i W/m²K. Luftlekkasjetall angis i luftvekslinger per time. Tabellen skiller mellom energitiltak og minimumskrav; den er ikke en fullstendig prosjekteringsbeskrivelse. Andre dokumentasjonsalternativer og forutsetninger kunne være relevante.
Hvor mange centimeter isolasjon krevde TEK10?
TEK10 fastsatte ikke en universell isolasjonstykkelse som gjaldt for alle vegger, tak og gulv. Kravene var knyttet til energiytelse og varmetekniske egenskaper. Isolasjonsmaterialets varmeledningsevne, stendere, kuldebroer og konstruksjonsoppbygning påvirker den faktiske U-verdien. To vegger med samme isolasjonstykkelse kan derfor ha ulik energiytelse.
TEK10 isolasjon i tak og yttervegg
Etter 2016-revisjonen var 0,13 W/m²K angitt for tak i energitiltaksmodellen for boliger, mens minimumskravet var 0,18 W/m²K. For yttervegg var de tilsvarende verdiene 0,18 og 0,22 W/m²K. Fuktforhold, lufttetthet og utførelse må vurderes sammen med isolasjonen. En vegg- eller takkonstruksjon kan ikke bedømmes utelukkende fra antall centimeter isolasjon.
TEK10 krav til vinduer og dører
Vinduer og dører inngikk i bygningens samlede energiytelse, og kravene omfattet blant annet U-verdi, tetthet og forholdet mellom vindusareal og oppvarmet gulvareal. Et vindu som var lovlig i et TEK10-prosjekt, oppfyller ikke nødvendigvis alle krav som gjelder for nye bygninger i dag. Hva som gjelder ved utskifting i et eksisterende bygg, avhenger av tiltakets karakter.
TEK10 tetthetskrav og lekkasjetall
Lufttetthet er sentralt for energibruk og fuktsikkerhet. TEK10 hadde bestemmelser om lekkasjetall, men kravene var avhengige av forskriftsversjon og valgt dokumentasjonsmodell. Når en eldre tetthetsmåling vurderes, må resultatet sammenholdes med de opprinnelige prosjekteringsforutsetningene.
Pipe, skorstein og oppvarming etter TEK10
TEK10 regulerte også energiforsyning og installasjoner. Reglene om blant annet skorstein, alternativer til elektrisk oppvarming og tekniske varmeinstallasjoner ble endret gjennom forskriftens levetid. Det finnes derfor ikke ett svar som gjelder likt for alle TEK10-bygg; bygningstype og tidspunkt for søknaden må avklares.
TEK10 brannkrav – garasje, rømningsvei og brannvarsling
Kapittel 11 stilte krav til brannsikkerhet og skulle bidra til å redusere brannrisiko, begrense brann- og røykspredning og sikre rømning og redning. Regelenes praktiske betydning avhang av blant annet bygningens bruk, størrelse, risikoklasse, brannklasse og planløsning.
Brannkrav til garasje etter TEK10
Branntekniske krav til en garasje avhenger blant annet av størrelsen, om garasjen er integrert i en bolig eller frittstående, avstanden til andre bygg og hvordan brannskillet er løst. En integrert garasje kan derfor ha andre krav enn en separat garasje. Ved gjennomgang av en eldre sak er tidligere branntegninger og beskrivelse av de brannskillende konstruksjonene relevante.
TEK10 rømningsvei og rømningsvindu
TEK10 stilte krav til forsvarlige muligheter for rømning og redning. Vinduer kunne i enkelte situasjoner brukes som rømningsåpning dersom de angitte betingelsene var oppfylt. Et vindu som gir dagslys, er ikke automatisk et godkjent rømningsvindu. Dette er særlig viktig når kjeller eller loft ønskes tatt i bruk som soverom.
Røykvarsler og brannalarm etter TEK10
Forskriften stilte krav til brannvarsling. Veiledningen beskrev blant annet løsninger for røykvarslere i boliger og mer omfattende systemer i andre byggverk. Ved vurdering av dagens bruk må historiske prosjekteringskrav også skilles fra gjeldende krav til brannsikkerhet.
TEK10 bad og våtrom – sluk, fall og membran
TEK10 § 13-20 regulerte våtrom og rom med vanninstallasjoner. Bestemmelsen stilte krav til at konstruksjoner skulle beskyttes mot skader fra vannsøl, lekkasjer og kondens. Den var relevant for blant annet sluk, fall på gulv, vanntette sjikt og gjennomføringer.
Fall til sluk etter TEK10
Veiledningen beskrev preaksepterte løsninger som blant annet fall 1:50 i tilknytning til dusjsonen eller fall 1:100 på hele gulvet, under bestemte forutsetninger. En slik angivelse kan ikke vurderes isolert fra membran, sluktilkobling, overganger og våtrommets samlede funksjon.
Hva gjelder ved oppussing av et TEK10-bad?
Ved oppussing må det skilles mellom vedlikehold, vesentlig reparasjon og mer omfattende ombygging. At badet opprinnelig ble utført etter TEK10, betyr ikke automatisk at alle gamle løsninger kan brukes uendret ved et nytt tiltak. Relevant regelverk og arbeidets omfang må vurderes konkret.
TEK10 radon – radonsperre og tiltak mot jordluft
TEK10 § 13-5 stilte krav til radonforebygging. Radonkonsentrasjonen i inneluften skulle ikke overstige 200 Bq/m³, og byggverk beregnet for varig opphold skulle som hovedregel ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for tiltak som kunne aktiveres ved radonnivå over 100 Bq/m³. Det fantes bestemte unntak dersom det ble dokumentert at tiltakene var unødvendige.
Radon illustrerer forbindelsen mellom bygg og byggegrunn. Berggrunn, løsmasser, fyllmasser og bygningens tetthet mot grunnen kan påvirke radoninntrengning. Samtidig kan radonforhold variere mye lokalt; byggeåret eller et regionalt kart alene gir ikke et sikkert svar på radonnivået i en konkret bygning.
TEK10 ventilasjon, inneklima og balansert ventilasjon
Kapittel 13 regulerte blant annet ventilasjon, luftkvalitet, termisk inneklima, dagslys og fuktforhold. Kravene var avhengige av bygningstype og bruk. Mange TEK10-bygg ble prosjektert med balansert ventilasjon og varmegjenvinning, men det er viktig å skille mellom forskriftens funksjonskrav og én bestemt teknisk løsning.
Ved eldre bygninger må den opprinnelig prosjekterte løsningen, byggets faktiske tilstand og eventuelle nye krav ved bruksendring eller ombygging ses i sammenheng.
TEK10 takhøyde, soverom, bod og dagslys
TEK10 § 12-7 stilte krav til rommets størrelse, høyde og utforming i forhold til bruken. Veiledningen beskrev normalt 2,4 meter som preakseptert romhøyde i boligrom og 2,2 meter for blant annet bad og bod, med særskilte bestemmelser for enkelte bygninger og bruksendringer.
Krav til soverom etter TEK10
Et soverom må vurderes med hensyn til mer enn gulvareal: takhøyde, dagslys, ventilasjon og rømning kan være avgjørende. Et rom som er markedsført som soverom, er ikke nødvendigvis godkjent til denne bruken. Byggesakens dokumenter og tillatelser må derfor undersøkes ved tvil.
Bod, kjeller og bruksendring
Boder og andre rom som ikke er beregnet for varig opphold, kan ha andre krav enn oppholdsrom. Ved omgjøring av bod eller kjeller til soverom eller oppholdsrom må det vurderes hvilke krav som gjelder for den nye bruken, og om tiltaket er søknadspliktig.
Vinduer, dagslys og sikkerhetsglass
TEK10 stilte krav til dagslys og sikkerhet ved vinduer og glassfelt. Et vindu kan oppfylle kravet til dagslys uten å oppfylle kravene til en rømningsåpning. Plassering og risiko for sammenstøt eller fall kan også utløse behov for personsikkerhetsglass eller annen sikring.
TEK10 trapp, rekkverk, snøfanger og heis
Kapittel 12 regulerte blant annet planløsning, trapper, rekkverk, tilgjengelighet og heis. Kravene hadde som formål å gjøre byggverk trygge og hensiktsmessige å bruke.
Rekkverkshøyde etter TEK10
Rekkverk i trapper skulle normalt være minst 0,9 meter høye, mens rekkverk ved balkonger og lignende normalt skulle være minst 1,0 meter. Ved nivåforskjeller over 10 meter var minimumshøyden 1,2 meter. Krav til åpninger og utforming var også viktige, særlig for barns sikkerhet.
Trapper etter TEK10
Kravene til trapper omfattet blant annet bredde, stigning, inntrinn, håndlister og sikker bruk. De konkrete kravene var forskjellige for eksempelvis interne boligtrapper og hovedtrapper i publikumsbygg.
Krav til snøfanger – TEK10 § 10-3
TEK10 § 10-3 annet ledd krevde at byggverk skulle sikres slik at snø og is ikke falt ned på steder hvor personer eller husdyr kunne oppholde seg. Snøfangere er én aktuell løsning, men behovet må ses i sammenheng med takets utforming, materialer, lokale snøforhold og hvilke arealer som kan bli utsatt.
TEK10 heis og universell utforming
TEK10 § 12-3 regulerte heis i ulike typer byggverk. Kravene var blant annet knyttet til antall etasjer, bruk og tilgjengelighet, og det fantes særskilte unntak og mulighet for løfteplattform under bestemte vilkår. Universell utforming og tilgjengelige boenheter var også sentrale temaer i forskriften.
TEK10 for hytte og fritidsbolig
TEK10 hadde særskilte regler og unntak for fritidsboliger på flere områder. Krav til blant annet energi, romhøyde og tilgjengelighet kunne avhenge av størrelse og utforming. Kravene til en vanlig helårsbolig kan derfor ikke ukritisk overføres til alle hytter.
Grunnforhold og naturfare må imidlertid vurderes der dette er relevant, også for fritidsboliger. En hytte på skrånende terreng, bløte løsmasser eller i nærheten av flom- og skredutsatte områder kan kreve dokumentasjon. Les mer om fundamentering og vurdering av byggegrunn og skredfarevurdering ved nye tiltak.
TEK10 § 5-7 – parkeringsareal og grad av utnytting
Kapittel 5 omhandlet beregning av grad av utnytting, blant annet BYA, BRA og parkeringsareal. Etter TEK10 § 5-7 skulle søknaden vise hvordan parkeringen ble løst, og parkeringsarealet skulle inngå i beregningsgrunnlaget i samsvar med de relevante planbestemmelsene.
Når eldre arealberegninger gjennomgås, må det undersøkes hvilken forskriftsversjon og hvilken arealplan som gjaldt. En historisk beregning gir ikke automatisk adgang til samme utnyttelse ved en ny søknad.
TEK10 kapittel 9 – ytre miljø, avfall og forurenset grunn
Kapittel 9 stilte krav innen blant annet ytre miljø, miljøskadelige stoffer, forurenset grunn og håndtering av bygge- og rivningsavfall. TEK10 § 9-6 omfattet avfallsplan for nærmere angitte tiltak. Ved utvikling av eldre eiendommer kan tidligere miljøsanerings- og grunnlagsdokumentasjon fortsatt være relevant.
Det er viktig å skille mellom forurenset grunn og geoteknisk sikkerhet. En tomt kan være geoteknisk stabil og samtidig ha forurensede masser, eller ha rene masser uten at stabiliteten er tilfredsstillende. Ved omfattende eiendomsutvikling må relevante problemstillinger avklares hver for seg.
TEK10 kapittel 7 – sikkerhet mot flom, skred og naturpåkjenninger
TEK10 stilte allerede krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kapittel 7 er derfor særlig relevant for utbyggere, eiendomseiere, entreprenører og rådgivere som arbeider med eldre geotekniske rapporter, flomutredninger eller skredfarevurderinger.
Det sentrale spørsmålet er ikke bare hvilket regelverk den gamle rapporten viser til, men om rapporten dekker tiltaket som planlegges i dag. Dagens kunnskap, terrengforhold, metodikk og tekniske krav kan være endret. Relevante tjenester og nyere fagartikler er lenket i avsnittene nedenfor.
TEK10 § 7-1 – sikker byggegrunn
TEK10 § 7-1 stilte krav til at byggverk skulle plasseres og prosjekteres med tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger, og at byggearbeid ikke skulle utløse fare gjennom påvirkning av grunnen eller terrenget omkring. Slike problemstillinger kan oppstå ved graving, fylling, fundamentering, sprengning og endring av vannforholdene.
At den eksisterende bygningen har vært stabil, er ikke alene dokumentasjon på at et nytt tiltak vil være sikkert. Sikker byggegrunn og dokumentasjon i byggesak kan kreve egne geotekniske eller naturfarefaglige vurderinger.
TEK10 § 7-2 – flom og stormflo
TEK10 benyttet tre sikkerhetsklasser for flom, avhengig av konsekvensene ved en hendelse:
| Klasse | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
|---|---|---|
| F1 | Liten | 1/20 |
| F2 | Middels | 1/200 |
| F3 | Stor | 1/1000 |
Ved vurdering av flomfare kan det være behov for hydrologiske og hydrauliske analyser, beregning av vannføring og vannstand samt vurdering av terreng, flomveier og sikkerhet for det aktuelle tiltaket. En eldre flomutredning kan fortsatt ha verdi, men nye terrengdata, endret arealbruk og nyere klimaforutsetninger kan gjøre en oppdatering nødvendig.
Geotekniker AS utfører flomvurdering, flomfarevurdering og flomrapport til byggesak og planarbeid. Når beregning av dimensjonerende vannføring er nødvendig, kan vi bistå med flomberegning. For gjeldende sikkerhetskrav, se TEK17 § 7-2 – flom og stormflo.
TEK10 § 7-3 – skredfare
TEK10 opererte med sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 for skredtyper som kan behandles med nominell årlig sannsynlighet:
| Klasse | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
|---|---|---|
| S1 | Liten | 1/100 |
| S2 | Middels | 1/1000 |
| S3 | Stor | 1/5000 |
Skredfare må vurderes i lys av aktuelle skredprosesser, terreng og bruk av byggverket. Kvikkleireskred krever særskilt tilnærming og kan ikke uten videre behandles som skred i bratt terreng.
Ved nye prosjekter kan Geotekniker AS levere skredfarevurdering og skredrapport. Vår artikkel om skred i bratt terreng forklarer blant annet steinsprang, steinskred, snøskred, jordskred, flomskred og sørpeskred. Les også om sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 etter TEK17.
Kvikkleire, områdestabilitet og eldre rapporter
Kvikkleire og områdestabilitet var relevante problemstillinger også mens TEK10 gjaldt. Et kvikkleireskred kan påvirke større områder enn selve byggeplassen. Derfor kan utredning av områdestabilitet omfatte terreng og grunnforhold utenfor tiltakets eiendomsgrense.
En rapport fra TEK10-perioden er ikke automatisk ubrukelig, men den må vurderes ut fra tilgjengelig kunnskap, de forutsetningene rapporten bygget på, og det nye tiltakets påvirkning på stabiliteten. NVEs faglige veiledere har blitt revidert siden TEK10-perioden.
Geotekniker AS bistår med vurdering av områdestabilitet og øvrig geoteknisk dokumentasjon. Les også mer om kvikkleire, kart og grunnforhold.
Erosjon og stabilitet langs vassdrag
Vann kan undergrave skråninger, fundamenter og naturlige støttemasser. Erosjon langs bekker og elver kan derfor være en geoteknisk problemstilling også når bygningen ikke er direkte utsatt for oversvømmelse. Endret vannføring eller terrengutforming kan gjøre at tidligere vurderinger ikke lenger dekker situasjonen.
Les mer om erosjon langs bekk og elv og når erosjonsfare kan kreve nærmere vurdering.
Overvann og drenering – fra TEK10 til dagens krav
TEK10 inneholdt krav som skulle forebygge skader fra overflatevann og fukt. Ved senere fortetting, større andel tette flater eller terrenginngrep kan vannets avrenning endres. Det kan skape nye problemer på egen eller omkringliggende eiendom, selv om opprinnelig bygning var godkjent etter TEK10.
Geotekniker AS utfører overvannsvurdering til byggesak og overvannsberegning ved relevante tiltak. Se også klimapåslag og klimafaktor for hvorfor dimensjonerende nedbør og flomforutsetninger kan endres med klima og beregningsmetodikk.
TEK10 kapittel 10 – konstruksjonssikkerhet og fundamentering
Kapittel 10 stilte krav til at konstruksjoner skulle ha tilstrekkelig sikkerhet mot blant annet brudd, uakseptabel deformasjon og svikt. Fundamenter måtte overføre lastene til grunnen på en sikker måte. Det forutsetter at relevante grunnforhold er tilstrekkelig kjent.
Grunn som består av berg, grus, bløt leire eller fyllmasser, kan kreve svært forskjellige fundamenteringsløsninger. Setningsrisiko, bæreevne, grunnvann og skråningsstabilitet kan påvirke løsningene. TEK10 viste til overordnede krav, mens prosjekteringen blant annet bygget på relevante standarder, inkludert Eurokode 7 for geotekniske arbeider.
Ved tilbygg, påbygg eller annen endring av lastene kan det være behov for geoteknisk prosjektering eller vurdering av fundamentering og byggegrunn. En tidligere godkjenning dokumenterer ikke automatisk at fundamenteringen tåler nye belastninger.
Kan en gammel geoteknisk rapport etter TEK10 brukes i dag?
Ja, en eldre geoteknisk rapport kan fortsatt ha betydelig faglig verdi. Rapporten kan inneholde grunnboringer, laboratorieresultater, grunnvannsdata, stabilitetsberegninger og opplysninger om fundamentering som fremdeles er relevante. Alderen alene avgjør ikke om den kan benyttes.
Det viktigste er om dokumentasjonen er egnet for dagens tiltak. Et mindre boligprosjekt og et større næringsbygg har forskjellige forutsetninger, selv om de ligger på samme tomt. Senere terrengendringer, fyllinger, erosjon, graving eller ny kunnskap om kvikkleire kan også påvirke relevansen av den gamle vurderingen.
Når bør eldre dokumentasjon vurderes på nytt?
Det kan være aktuelt ved tilbygg, påbygg, nye fundamenter, graving, fylling, bruksendring, tegn på setninger eller når kommunen krever oppdatert dokumentasjon. En faglig gjennomgang kan avklare om den eksisterende rapporten dekker tiltaket, eller om det er behov for mer informasjon.
Geotekniker AS utfører vurdering av eksisterende geoteknisk rapport og grunnlagsdokumentasjon. Der eksisterende opplysninger ikke er tilstrekkelige, kan det bli nødvendig med grunnundersøkelser. Målet er å bygge videre på relevante undersøkelser når det er faglig forsvarlig, og avklare hva som faktisk mangler.
TEK10 ved tilbygg, påbygg og bruksendring
Et bygg oppført etter TEK10 kan senere gjennomgå flere endringer. Hvilke tekniske krav som gjelder for den nye delen eller det nye tiltaket, avhenger av arbeidets art, omfang og relevant regelverk. Det er derfor nødvendig å skille mellom historisk godkjenning og nye prosjekteringsbehov.
Tilbygg på et TEK10-hus
Et tilbygg kan kreve nye fundamenter, inngrep nær eksisterende konstruksjoner og vurdering av eventuelle naturfarer. Selv små tilbygg kan være krevende hvis grunnen består av fyllmasser eller bløt leire, eller terrenget er bratt. Les mer om tilbygg, fundamentering og grunnforhold.
Påbygg og ekstra etasje
Et påbygg kan øke lastene på den eksisterende bygningen og dens fundamenter. Det må avklares om bæresystem og byggegrunn har tilstrekkelig kapasitet for den planlagte endringen. Se påbygg på hus – grunnforhold og fundamentering.
Bruksendring av bolig, kjeller eller næringsbygg
Bruksendring kan utløse krav til blant annet brann, ventilasjon, dagslys, tilgjengelighet og sikkerhet mot naturfare. Enkelte prosjekter kan også kreve ny dokumentasjon av flom- eller skredfare. Geotekniker AS har publisert et eksempel på flomvurdering ved bruksendring i Oslo.
Fradeling av tomt og eldre utbygging
Ved fradeling kan sikkerheten til den planlagte byggetomten måtte avklares før det finnes en detaljert byggetegning. Tidligere TEK10-dokumentasjon kan gi relevant informasjon, men må vurderes mot det aktuelle tomtearealet og de gjeldende kravene. Les mer om fradeling av tomt og sikker byggegrunn.
Dispensasjon og unntak fra TEK17
Det finnes regler som under bestemte vilkår åpner for unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende byggverk. Slike spørsmål må vurderes konkret av kommunen. Geotekniker AS avgjør ikke om dispensasjon eller unntak kan gis, og spørsmål om kommunal lovtolkning må rettes til ansvarlig bygningsmyndighet.
Det kan ofte være fornuftig å få klarhet i de faktiske tekniske forholdene tidlig, blant annet fordi dokumentasjon av grunnforhold og naturfare kan ha verdi for senere tiltak. Les mer om dispensasjon og geofaglig dokumentasjon.
Hvordan finner man ut om et bygg er oppført etter TEK10?
Byggeåret alene er ikke alltid tilstrekkelig, fordi overgangsregler og tidspunktet for søknad kan påvirke hvilket regelverk som ble valgt. Relevante opplysninger kan finnes i rammetillatelse, byggesøknad, prosjekteringsrapporter, tekniske beskrivelser og annen dokumentasjon i kommunens byggesaksarkiv.
En eldre tillatelse kan beskrive hva som ble godkjent den gang, men ikke nødvendigvis hvilke endringer som senere er utført. For et nytt prosjekt må tiltakshaver og ansvarlige rådgivere vurdere om eksisterende grunnlag dekker den planlagte løsningen. Dersom kommunen etterspør geofaglige opplysninger, kan du lese mer om krav fra kommunen i byggesak.
TEK10 ved kjøp av bolig, næringsbygg og utviklingseiendom
Ved kjøp av eiendom kan TEK10 være relevant for å forstå bygningens historiske tekniske standard, men det er viktig å skille mellom eksisterende lovlig bruk og muligheten til ny utbygging. En eiendom som har en bygning godkjent etter TEK10, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig utredet for større utnyttelse eller ny arealbruk.
Ved utvikling av tomter med skråninger, kvikkleire, vassdrag eller mulig naturfare kan tidligere dokumentasjon gi et nyttig utgangspunkt. En gjennomgang bør imidlertid undersøke om eiendommen ligger i en hensynssone for naturfare og om de tidligere undersøkelsene er representative for dagens prosjekt. Les også om kjøp av tomt og geofaglig tomtevurdering.
TEK10 og SAK10 – ulike regler for teknikk og byggesak
TEK10 var den tidligere tekniske forskriften, mens SAK10 regulerer blant annet søknadsprosess, ansvarlige foretak og kontroll. SAK10 ble ikke erstattet av TEK17. I dagens ordinære byggesaker virker normalt TEK17 og SAK10 sammen.
For geotekniske arbeider kan TEK17 stille krav til teknisk sikkerhet, mens SAK10 blant annet regulerer ansvarsrett, tiltaksklasse og uavhengig kontroll. Geotekniker AS kan bistå med uavhengig kontroll av geoteknikk der det er relevant for prosjektet.
Hvor finner jeg TEK10 med veiledning, PDF og historisk forskrift?
Den tryggeste inngangen er DiBKs historiske TEK10-forskrift med veiledning, hvor kapitteloversikt og bestemmelser fortsatt er tilgjengelige. DiBK tilbyr også nedlasting av en PDF-versjon. Ved vurdering av et prosjekt fra et bestemt år må man være oppmerksom på at en PDF kan representere en bestemt oppdatering av forskriften eller veiledningen.
Til sammenligning finner du gjeldende forskrift hos DiBK – TEK17 med veiledning. Hvis spørsmålet gjelder hvilken forskrift som kan legges til grunn for en eldre, ennå ikke avsluttet søknad, er TEK17 § 18-2 om overgangsbestemmelser særlig relevant.
Ofte stilte spørsmål om TEK10
Hva er TEK10 kort forklart?
TEK10 er byggteknisk forskrift fra 2010. Den stilte tekniske krav til blant annet konstruksjoner, energi, brann, inneklima, tilgjengelighet og sikkerhet mot naturpåkjenninger.
Når kom TEK10?
TEK10 trådte i kraft 1. juli 2010 og erstattet TEK97, med overgangsbestemmelser.
Når ble TEK10 erstattet?
TEK17 trådte i kraft 1. juli 2017. For søknader som kom inn før 1. januar 2019, gjaldt en overgangsordning med adgang til å velge ett av regelsettene.
Gjelder TEK10 fortsatt?
Ikke som ordinært regelverk for nye prosjekter. TEK10 kan fortsatt være relevant for historiske vurderinger og i særskilte overgangstilfeller etter TEK17 § 18-2.
Hva er forskjellen mellom TEK10 og TEK17?
TEK17 videreførte mange sikkerhetsprinsipper, men endret og omstrukturerte flere bestemmelser. Den konkrete forskjellen avhenger av fagområde og tidspunkt.
Er TEK10 og SAK10 det samme?
Nei. TEK10 var den tekniske forskriften. SAK10 er byggesaksforskriften, som blant annet regulerer søknader, ansvar og kontroll.
Hvilke isolasjonskrav hadde TEK10?
Kravene var knyttet til blant annet U-verdi og samlet energiytelse. Energikravene ble revidert i 2016, og riktig forskriftsversjon må legges til grunn.
Hvilken U-verdi gjaldt for yttervegg etter TEK10?
Etter 2016-revisjonen var 0,18 W/m²K angitt i energitiltaksmodellen for boligbygg, mens minimumskravet var 0,22 W/m²K. Dokumentasjonsforutsetningene måtte oppfylles samlet.
Hva var TEK10-kravet til takhøyde?
Veiledningen angav normalt 2,4 meter for boligrom og 2,2 meter for blant annet bad og bod, med særregler og unntak.
Hva var TEK10-kravet til rekkverk?
Normalt minst 0,9 meter i trapper, 1,0 meter ved balkonger og lignende og 1,2 meter ved nivåforskjell over 10 meter, med ytterligere krav til sikker utforming.
Krevde TEK10 snøfangere?
TEK10 § 10-3 stilte krav om sikring mot nedfall av snø og is der personer eller husdyr kunne oppholde seg. Snøfangere kunne være en aktuell løsning.
Hadde TEK10 krav til radonsperre?
Ja. Forskriften stilte som hovedregel krav til radonforebygging for byggverk beregnet for varig opphold, med nærmere angitte unntak.
Hvilke krav gjaldt for bad og våtrom?
TEK10 stilte krav til blant annet fuktsikring, sluk, fall og vanntette sjikt. Våtrommets samlede løsning måtte oppfylle forskriften.
Hadde TEK10 krav til flom og skred?
Ja. Kapittel 7 stilte krav til sikkerhet mot flom, stormflo og skred. For nye tiltak kan det være behov for flomvurdering eller skredfarevurdering etter dagens krav.
Kan man bruke en gammel geoteknisk rapport?
Ja, dersom den fortsatt er faglig relevant og tilstrekkelig for tiltaket. Ved usikkerhet kan det være aktuelt med vurdering av eksisterende rapport.
Må et TEK10-hus oppgraderes til TEK17?
Ikke automatisk bare fordi regelverket er endret. Nye tiltak, ombygging og bruksendring kan likevel utløse gjeldende tekniske krav.
Hvilket regelverk gjelder ved tilbygg på et TEK10-hus?
Det nye tiltaket vurderes normalt etter gjeldende regler, med de avgrensningene som følger av tiltakets art og reglene for eksisterende byggverk.
Hvor finner man TEK10 PDF?
DiBK tilbyr historisk TEK10 med veiledning og en PDF-versjon på sin nettside. Kontroller oppdateringsdato dersom forskriften skal brukes som grunnlag for en konkret eldre sak.
Oppsummering – TEK10 som historisk regelverk og inngang til dagens krav
TEK10 er fortsatt relevant for å forstå et stort antall norske bygninger, byggesaker og tidligere tekniske rapporter. Den omfattet alt fra isolasjon og våtrom til sikker byggegrunn, fundamentering, flom og skred. Forskriften kan forklare hvilke krav en eldre bygning ble prosjektert etter, men gir ikke i seg selv svaret på hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for et nytt tiltak i dag.
For profesjonelle utbyggere, entreprenører og eiendomsbesittere er det ofte mest effektivt å starte med eksisterende dokumentasjon og deretter avklare hva som eventuelt mangler etter dagens krav. Når grunnforhold eller naturfare er relevante, kan dette kreve geotekniske, geologiske eller hydrologiske vurderinger.
Geotekniker AS – faglig bistand ved eldre dokumentasjon og nye tiltak
Geotekniker AS bistår med geotekniske, geologiske og hydrologiske vurderinger til byggesaker, eiendomsutvikling og anleggsprosjekter. Ved eldre TEK10-prosjekter kan vi undersøke om eksisterende teknisk dokumentasjon fortsatt er relevant for et nytt tiltak, og om det er behov for supplerende undersøkelser, beregninger eller faglige vurderinger.
Våre relevante tjenester omfatter geoteknisk prosjektering, vurdering av geoteknisk rapport, flomfarevurdering og flomrapport, skredfarevurdering, områdestabilitet og kvikkleire og overvannsvurdering.
Har du et prosjekt med eldre rapporter, grunnforhold eller behov for dokumentasjon av flom- eller skredfare? Kontakt Geotekniker AS for å avklare behovet for geofaglig bistand.
Faglig innhold: Geotekniker AS. Oppdatert 18. oktober 2026. Artikkelen er generell informasjon om historiske og gjeldende krav og erstatter ikke prosjektspesifikk prosjektering, juridisk rådgivning eller kommunens myndighetsutøvelse.
Kilder og regelverk
- DiBK – TEK10 med veiledning
- DiBK – TEK17 med veiledning
- DiBK – TEK17 § 18-2 overgangsbestemmelser
- DiBK – TEK10 § 7-2 flom og stormflo
- DiBK – TEK10 § 7-3 skred
- DiBK – TEK10 § 14-2 energieffektivitet
- DiBK – TEK10 § 14-3 minimumskrav til energieffektivitet
- DiBK – TEK10 § 5-7 parkeringsareal
- DiBK – TEK10 § 10-3 nedfall fra byggverk
- DiBK – når gjelder TEK17 ved arbeid på eksisterende bygg?
- Regjeringen – nye sikringstiltak mot flom og skred (18.09.2026)
- NVE – organisatoriske sikringstiltak
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.