Hensynssone H390 – annen fare: hva betyr det for byggesaken?

I vedtatte norske planer brukes H390 om skredfare i bratt terreng, kvikkleire, erosjon og forurenset grunn – forhold som etter NVEs anbefalte praksis ofte skulle hatt H310 eller H320. Det er planbestemmelsen til sonen, ikke koden, som sier hva du må avklare før du kan bygge.

Hensynssone H390 «annen fare» er samlekoden for faresoner etter plan- og bygningsloven (§ 11-8 tredje ledd bokstav a i kommuneplan og § 12-6 i reguleringsplan) som ikke passer i de sju spesifikke kodene: H310 ras- og skredfare, H320 flomfare, H330 radon, H350 brann- og eksplosjonsfare, H360 skytebane, H370 høyspenningsanlegg og H380 militær virksomhet. H390 kan gjelde naturfare som skred, kvikkleire og erosjon, eller annen fare som forurenset grunn. Koden sier ikke hvilken. Det gjør bestemmelsen som hører til sonen.

Hva betyr H390 – annen fare?

Faresonene i norske plankart hentes fra én nasjonal kodeliste, «Faresonetype», som Kommunal- og distriktsdepartementet eier og Kartverket forvalter gjennom Geonorge. Listen har åtte verdier, og H390 er restkategorien: «Annen fare». Den finnes for at kommunen skal kunne avgrense en fare som ikke har egen kode.

Når du ser H390_1, H390_2 eller H390_5 i kartet, er tallet etter understreken kommunens eget løpenummer. Det har ingen nasjonal betydning. Flere soner med samme kode kan ha helt ulike bestemmelser i samme plan, så du må lese bestemmelsen for akkurat ditt sonenummer.

En hensynssone er juridisk bindende og vedtatt av kommunestyret. Den må ikke forveksles med et aktsomhetsområde, som er NVEs nasjonale grovkartlegging og først får rettsvirkning når kommunen tar det inn i planen. Mange eiendommer ligger i begge deler samtidig.

Derfor havner kjente farer under H390

Kodeverket har én kode for alle typer skred: H310 ras- og skredfare. NVE sier i veilederen «Unngå innsigelse fra NVE i arealplaner» at både skred i bratt terreng og kvikkleireskred skal vises som H310, og at kommunen skiller skredtyper og farenivå med løpenummer: H310_1, H310_2 og så videre. Flom skal vises som H320. Det finnes altså en anbefalt løsning som ikke trenger H390.

Likevel finnes vedtatte planer der kvikkleire eller skred i bratt terreng ligger under H390. Hvorfor kommunen valgte det, går ikke fram av plankartet. Et gjennomgående mønster er at H310 allerede er brukt om én skredtype, og at den andre har havnet i restkoden. Sonen er like gyldig for det: En faresone gjelder med den bestemmelsen kommunen har vedtatt, uansett om koden følger NVEs anbefaling. Men for deg som grunneier betyr det at koden ikke forteller hva faren er, og at to nabokommuner kan bruke H390 om stikk motsatte forhold.

I tillegg brukes H390 slik den var ment, om farer uten egen kode. De vanligste er erosjon langs vassdrag og forurenset grunn. Forurenset grunn er ikke naturfare og ikke geoteknikk, men miljøteknikk med eget regelverk.

Tre dokumenterte eksempler fra norske plankart

Sandefjord – H390 er skredfare i bratt terreng. I kommuneplanens arealdel 2023–2035 bruker Sandefjord H310 om kvikkleire, H320 om flom og H390 om skredfare i bratt terreng. Etter innsigelse fra NVE innførte Kommunal- og distriktsdepartementet i oktober 2025 (vedtaket ble rettet 3. november) plankrav for nye boenheter innenfor alle tre sonene. Vil du bygge en ny boenhet i H390-sone i Sandefjord uten reguleringsplan, må du søke dispensasjon og dokumentere sikkerheten etter NVEs veiledere, med rapport fra fagkyndig innen geoteknikk, flom eller skred, og kommunen innhenter uttalelse fra NVE før vedtak. Mindre tiltak som garasje er ikke omfattet av plankravet, men sikkerhetskravene i TEK17 gjelder fortsatt. Les mer om geoteknikk i Sandefjord.

Sunnfjord og Askvoll – H390 er kvikkleire. I detaljreguleringen for fv. 609 Heilevang, vedtatt i 2022, er sonen «Annan fare (H390)» definert som området med kvikkleire. Bestemmelsen i punkt 4.6 krever at områdestabilitet vurderes og dokumenteres av geoteknisk fagkyndig etter NVEs veileder 1/2019, at deler av vegen bygges med lett fylling, og at det ikke lagres masser i sonen uten geoteknisk utredning. I samme plan brukes H310 om NVEs aktsomhetsområder for steinsprang, jord- og flomskred og om et naustområde med kartlagt skredfare. Altså det motsatte av Sandefjord.

Bergen – H390 er både forurenset grunn og erosjon. I områdereguleringen for Møllendal vest – Grønneviken, med bestemmelser revidert i mars 2025, markerer H390_1 til H390_4 forurenset grunn, der masser skal fjernes eller isoleres og grunnarbeider vurderes etter forurensningsforskriften. H390_5 markerer erosjonsfare i og langs Møllendalselven, der arealet skal sikres mot erosjon når flomveien etableres. Samme kode, to fagfelt, i én plan. Flom ligger under H320 som vanlig.

H390, H310 og H320 – hva er forskjellen?

H310 og H320 har fast betydning i kodeverket. Finner du H310, vet du at kommunen mener ras- og skredfare, og med H320 flomfare, selv om sikkerhetsnivå og dokumentasjonskrav varierer mellom kommunene. Hva disse to sonene vanligvis innebærer, er forklart i artikkelen om hensynssone i byggesak.

H390 har ingen slik betydning. Den får innhold først gjennom bestemmelsen. Derfor bør du behandle H390 som et spørsmål, ikke et svar: Hvilken fare mener kommunen, hvilket regelverk peker bestemmelsen på, og hvilken fagkompetanse kreves? Peker bestemmelsen på NVEs veileder 1/2019, er det kvikkleire. Peker den på TEK17 § 7-3 og skred i bratt terreng, er det steinsprang, snøskred eller jordskred. Peker den på forurensningsforskriften, er det miljøteknikk.

Vær også klar over at plankartet ikke viser alle farer. Ligger eiendommen utenfor alle hensynssoner, kan kommunen likevel kreve dokumentasjon av sikkerhet mot flom, skred eller ustabil grunn.

Hva betyr H390 for byggesøknad, tilbygg og fradeling?

H390 er ikke byggeforbud, og sonen utløser ikke i seg selv krav om rapport. Kravet oppstår når bestemmelsen sier det, eller når tiltaket ditt må oppfylle kravet til sikker byggegrunn i plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 § 7-2 for flom eller § 7-3 for skred, og faren ikke er avklart fra før. Hva som kreves, avhenger av faretypen, tiltaket, eventuelt plankrav og om tilstrekkelig sikkerhet allerede er dokumentert.

Bestemmelsen til en H390-sone inneholder typisk ett eller flere av tre elementer: et forbud eller plankrav for bestemte tiltak, et krav om fagkyndig dokumentasjon før tiltak kan godkjennes, og rekkefølgekrav om sikring før bygging eller innflytting. Der bestemmelsen stiller krav, kan kommunen ikke gi byggetillatelse før de er oppfylt.

Ved fradeling av tomt vurderer kommunen om den nye tomten er bebyggbar. Ligger den i H390-sone, bør faren være avklart før søknaden sendes, ellers risikerer du en tomt som ikke kan bebygges uten kostbar sikring. I reguleringsplaner er det ROS-analysen som skal identifisere farene og foreslå sonene, og geoteknikk i reguleringsplan bør inn tidlig nok til at sonene får riktig kode og avgrensning.

Når kreves geoteknisk vurdering eller skredfareutredning?

Hvilken utredning H390 utløser, følger av faretypen i bestemmelsen. Gjelder sonen skred i bratt terreng, trenger du en skredfarevurdering som fastsetter sikkerhetsklasse S1, S2 eller S3 etter TEK17 § 7-3 og NVEs veileder for skred i bratt terreng. Gjelder sonen kvikkleire, trenger du en vurdering av områdestabilitet etter NVEs veileder 1/2019, dokumentert i en kvikkleirerapport. Gjelder sonen erosjon langs bekk eller elv, trenger du en vurdering av erosjonsfare og eventuelt prosjektering av erosjonssikring. Gjelder sonen flom, er det en flomfarevurdering etter NVEs veileder 3/2022 som skal til.

Gjelder sonen forurenset grunn, er det en miljøteknisk grunnundersøkelse etter forurensningsforskriften kapittel 2 som kreves, ikke en geoteknisk rapport. Helsefarlige bergarter som alunskifer ligger i grenselandet og krever geologisk kartlegging i tillegg. Andre H390-formål, som brannsikring av tett trehusbebyggelse, ligger utenfor geofagene.

Omfanget varierer fra et kort fagnotat til full utredning med grunnundersøkelser. Et notat holder når faren kan avklares ut fra terreng, kart og kjente grunnforhold. Det holder ikke når bestemmelsen eller sikkerhetskravene forutsetter kartlagt faresone eller beregnet stabilitet. Mange H390-soner krever dessuten at flere fag samarbeider: En tomt i Bergen kan ligge i H390 for forurenset grunn og samtidig i aktsomhetsområde for kvikkleire, og da har rekkefølgen betydning for kostnadene.

Slik får du avklart H390 på eiendommen din

Begynn med planbestemmelsene. Finn gjeldende plan i kommunens planinnsyn eller på arealplaner.no, og les bestemmelsen for det nøyaktige sonenummeret, for eksempel H390_3. Noter hvilken fare som er angitt, hvilket regelverk bestemmelsen viser til, og om den krever dokumentasjon, sikring eller plan. Sjekk deretter om eiendommen også ligger i et aktsomhetsområde hos NVE, siden det kan utløse krav uavhengig av hensynssonen.

Send oss adresse eller gårds- og bruksnummer, plankartutsnittet, bestemmelsen, eventuelt brev fra kommunen og en kort beskrivelse av tiltaket. Vi avklarer hvilken faretype det gjelder, om den ligger innenfor våre fag, og hvilket dokumentasjonsnivå kommunen vil kreve. For mange tiltak er en utredning av naturfare i form av et kort fagnotat tilstrekkelig. Er faren reell, sier vi fra at det trengs full utredning, og hva den vil omfatte. En innledende avklaring er ikke dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. Den skal gi deg et beslutningsgrunnlag før du bestiller mer enn du trenger. Planfaglige og juridiske spørsmål avklares med ansvarlig søker.

Se også oversikten over naturfare i byggesak, eller kontakt oss direkte med plankartet.

Ofte stilte spørsmål om hensynssone H390

Hva betyr H390 i plankartet?

H390 betyr «annen fare» og er samlekoden for faresoner som ikke har egen kode. Hvilken fare det gjelder, står i planbestemmelsen til sonen, ikke i koden. Kommunene bruker H390 om alt fra skredfare og kvikkleire til erosjon og forurenset grunn.

Må jeg ha geoteknisk rapport i H390-sone?

Ikke automatisk. Behovet følger av hva bestemmelsen krever, hva du skal bygge, og om sikkerheten etter plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 allerede er dokumentert. Gjelder sonen kvikkleire, skred eller erosjon, er geoteknisk eller skredfaglig dokumentasjon det vanlige. Gjelder den forurenset grunn, er det miljøteknisk undersøkelse som kreves.

Betyr H390 at jeg ikke kan bygge?

Nei. Sonen betyr at faren må avklares eller sikres før tiltaket kan godkjennes. Noen kommuner har i tillegg plankrav for visse tiltak i sonen, som nye boenheter i Sandefjord. Mindre tiltak godkjennes ofte med fagkyndig dokumentasjon.

Hva er forskjellen på H390 og H310?

H310 er den faste koden for ras- og skredfare, inkludert kvikkleire, og NVE anbefaler å skille skredtyper med H310_1, H310_2 osv. H390 er restkoden for farer uten egen kode. Likevel bruker flere kommuner H390 om skred eller kvikkleire, så begge kodene kan gjelde skred.

Hva betyr H390_1, H390_2 og H390_5?

Tallet etter understreken er kommunens løpenummer for sonen og har ingen nasjonal betydning. Hver sone kan ha egen bestemmelse. I Bergen er H390_1 til H390_4 forurenset grunn, mens H390_5 er erosjonsfare, i samme plan.

Kan kommunen bruke H390 om kvikkleire?

Ja, det forekommer, blant annet i reguleringsplanen for fv. 609 Heilevang i Sunnfjord og Askvoll. NVE anbefaler H310 for kvikkleireskred, men en vedtatt sone gjelder med sin bestemmelse uansett kode. Kravet er da normalt vurdering av områdestabilitet etter NVEs veileder 1/2019.

Hvem kan dokumentere sikkerheten i en H390-sone?

Det avhenger av faretypen. Skred, kvikkleire, erosjon og flom dokumenteres av geoteknisk eller skredfaglig kompetanse etter TEK17 kapittel 7 og NVEs veiledere. Forurenset grunn krever miljøteknisk kompetanse. Kommunen krever normalt at rapporten er utarbeidet av fagkyndig med relevant kompetanse.

Gjelder H390 også for garasje, tilbygg og terrenginngrep?

Det avhenger av bestemmelsen. Noen retter seg mot alle søknadspliktige tiltak, andre bare mot nye boenheter eller bestemte tiltak. Sikkerhetskravene i TEK17 og plan- og bygningsloven § 28-1 gjelder uansett for tiltak der faren kan påvirke sikkerheten.