Begrepet brukes først og fremst innen jord- og skogbruk og ved verdsetting av arealer. I enkelte saker brukes betegnelsen også om undersøkelser der jordlag og jordprøver registreres. Dersom slike undersøkelser skal brukes i en byggesak, må det vurderes om dokumentasjonen gir tilstrekkelig geoteknisk informasjon.
Hva er bonitering?
Bonitering betyr i hovedsak å vurdere kvaliteten og produksjonsevnen til et areal. Vurderingen kan blant annet ta hensyn til jordas egenskaper, jorddybde, dreneringsforhold, terreng og andre forhold som påvirker hvordan arealet kan brukes.
Bonitet beskriver selve produksjonsevnen til marka. Bonitering er arbeidet med å undersøke og vurdere denne.
Begrepet hører først og fremst hjemme innen jord- og skogbruk. For en byggesak blir bonitering aktuelt når det allerede finnes en boniteringsrapport, boredata eller jordprøver som ønskes brukt som en del av dokumentasjonen for grunnforholdene.
Hvordan utføres bonitering?
Hvordan en bonitering gjennomføres avhenger av formålet. Vurderingen kan baseres på befaring, eksisterende kartgrunnlag, terrengobservasjoner, undersøkelse av jordprofil og prøvetaking.
I enkelte saker tas prøver fra flere dybder for å kartlegge hvordan jorda varierer nedover. Et jordprofil kan for eksempel bestå av matjord over sand eller silt, med leire, morene eller andre løsmasser lenger ned.
Dersom prøvene senere skal benyttes i en byggesak, er det viktig å vite hvordan de er tatt, hvor prøvepunktene ligger og hvilke dybder de enkelte prøvene representerer.
Bonitering og jordprøver
Jordprøver kan gi nyttig informasjon om hvilke materialer som finnes i grunnen. Avhengig av problemstillingen kan det blant annet være aktuelt å undersøke kornfordeling og vanninnhold i jord.
En jordprøve beskriver imidlertid først og fremst massene akkurat der prøven er hentet. Den dokumenterer ikke nødvendigvis hvor faste massene er eller hvordan grunnforholdene varierer mellom prøvepunktene.
Det er derfor viktig å skille mellom en prøve som beskriver jordmaterialet og en geoteknisk undersøkelse som også skal gi grunnlag for å vurdere egenskaper som fasthet, setningsforhold og fundamentering.
Bonitering og jorddybde
Dybden på jordlagene kan være relevant både ved bonitering og ved senere bruk av området.
Et område kan ha et relativt tynt matjordlag over sand eller silt, mens et annet område kan ha flere meter med løsmasser før man kommer ned til fastere materiale eller berg.
Ved bygging kan særlig dybde til fjell være viktig. Dersom bergnivået varierer betydelig over byggeområdet, kan også fundamenteringsforholdene variere.
Bonitering i jordbruk og jordskifte
Innen jordbruk brukes bonitering til å beskrive kvaliteten og produksjonsevnen til arealer. Jordas egenskaper, dreneringsforhold, jorddybde og terreng kan påvirke hvor godt et areal egner seg til produksjon.
Bonitering kan også inngå ved verdsetting og jordskifte når forskjellige arealer skal sammenlignes.
Dette er likevel et annet faglig formål enn vurdering av byggegrunn. På denne siden omtales jordbruk og jordskifte derfor bare som bakgrunn for begrepet.
Jordsmonnkart og kart over jordkvalitet
NIBIO har offentlige karttjenester som gir informasjon om jordsmonn og arealressurser. I Kilden finnes blant annet temakart for jordkvalitet, mens AR5 viser klassifisering av arealressurser.
Slike kart kan gi nyttig oversiktsinformasjon om en eiendom og området rundt.
Kartene erstatter likevel ikke undersøkelser på selve tomten dersom man trenger detaljert dokumentasjon av grunnforholdene. Ved en byggesak bør kartinformasjon derfor ses i sammenheng med eksisterende boredata, prøver og andre grunnundersøkelser.
Kan bonitering brukes i en byggesak?
Det kommer an på hva som faktisk er undersøkt.
I enkelte saker omtales undersøkelsen som bonitering, samtidig som det er boret flere hull, registrert jordlag og tatt jordprøver fra forskjellige dybder.
Da kan dokumentasjonen inneholde informasjon som også er relevant i en geoteknisk vurdering.
Det avgjørende er derfor ikke bare hva undersøkelsen kalles, men hvilke undersøkelser som faktisk er utført og hvilke data som foreligger.
Dersom det allerede finnes en rapport med boredata og jordprøver, kan en geoteknisk rapport/vurdering være et naturlig første steg før det bestilles nye undersøkelser.
Bonitering eller geoteknisk undersøkelse?
Bonitering og geoteknisk undersøkelse har forskjellige formål.
Bonitering handler i hovedsak om markas kvalitet og produksjonsevne. Ved geotekniske undersøkelser er formålet å skaffe informasjon om byggegrunnen.
Ved bygging kan det blant annet være nødvendig å vite hvilke jordlag som finnes, hvor faste massene er, hvor dypt det er til berg og hvordan grunnen vil reagere på belastningen fra bygget.
Dette kan ha betydning for blant annet bæreevne, setninger, stabilitet og fundamentering.
En vanlig bonitering kan derfor ikke uten videre erstatte en geoteknisk grunnundersøkelse.
Er eksisterende jordprøver nok?
Ikke nødvendigvis.
Eksisterende jordprøver kan være svært nyttige, men de dokumenterer ikke automatisk alle geotekniske egenskaper som er nødvendige for en byggesak.
Hvis viktige opplysninger mangler, kan det være aktuelt med supplerende undersøkelser som:
Hvilke undersøkelser som eventuelt er nødvendige avhenger av tiltaket, grunnforholdene og kvaliteten på dokumentasjonen som allerede finnes.
Når tomten består av både berg og løsmasser
På enkelte tomter ligger deler av byggeområdet på berg, mens andre deler består av løsmasser.
Dette kan være viktig for fundamenteringen.
Dersom én del av bygget fundamenteres på berg og en annen del på jordmasser som kan komprimeres, kan det oppstå forskjeller i deformasjon. Dette kan gi differansesetninger og andre setninger i grunnen.
Variasjonene bør derfor vurderes før fundamenteringsløsningen bestemmes.
Fra bonitering til geoteknisk vurdering
Dersom det allerede er gjennomført bonitering, boring eller prøvetaking, bør eksisterende dokumentasjon normalt gjennomgås før nye grunnundersøkelser bestilles.
Det er særlig nyttig å ha:
- boniteringsrapport eller rapport fra borefirma
- boreprofiler
- plassering av borepunkter
- prøvedybder
- beskrivelser av jordprøvene
- eventuelle laboratorieresultater
- registrert dybde til berg
- situasjonsplan
- tegninger av planlagt tiltak
En gjennomgang kan vise om dokumentasjonen er tilstrekkelig eller om det er behov for supplerende geoteknisk undersøkelse.
Dersom materialet kan benyttes videre, kan det være grunnlag for et geoteknisk notat, en nærmere geoteknisk analyse eller videre geoteknisk prosjektering.
Analyse av jordprøver
Dersom prøvene må undersøkes nærmere, bør laboratorieprogrammet tilpasses den konkrete problemstillingen.
Det kan for eksempel være aktuelt å bestemme jordart, kornfordeling eller vanninnhold. Andre analyser kan være aktuelle dersom prosjektet krever det.
Det er normalt ikke nødvendig å utføre alle analyser på alle prøvene. Før prøvene sendes til laboratorium bør det derfor avklares hvilke resultater som faktisk er nødvendige.
Les mer om geotekniske laboratorieundersøkelser.
Har du allerede en boniteringsrapport eller jordprøver?
Har du allerede fått utført bonitering, boring eller prøvetaking, kan Geotekniker AS gjennomgå dokumentasjonen før du eventuelt bestiller nye grunnundersøkelser.
Første steg vil ofte være å vurdere om eksisterende boredata og prøver gir tilstrekkelig informasjon. Dersom dokumentasjonen kan brukes videre, kan unødvendige undersøkelser unngås. Dersom viktige data mangler, kan det vurderes hvilke supplerende undersøkelser som er nødvendige.
Har du allerede en rapport, kan geoteknisk rapportvurdering være det naturlige utgangspunktet. Dersom det er behov for nye undersøkelser, kan videre geoteknisk undersøkelse planlegges.
Ta kontakt med Geotekniker AS dersom du ønsker en vurdering av eksisterende dokumentasjon.
Ofte stilte spørsmål om bonitering
Hva betyr bonitering?
Bonitering er en vurdering av markas kvalitet og produksjonsevne. Begrepet brukes hovedsakelig innen jordbruk, skogbruk og ved verdsetting av arealer.
Hva er forskjellen mellom bonitet og bonitering?
Bonitet beskriver produksjonsevnen til et areal. Bonitering er selve vurderingen eller fastsettelsen av denne.
Er bonitering det samme som en geoteknisk grunnundersøkelse?
Nei. Bonitering beskriver først og fremst kvaliteten og produksjonsevnen til marken. En geoteknisk undersøkelse gjennomføres for å skaffe informasjon om byggegrunnen med tanke på blant annet fundamentering, bæreevne, setninger og stabilitet.
Kan jordprøver fra bonitering brukes i en byggesak?
I enkelte tilfeller. Det avhenger av hvordan prøvene er tatt, hvilke dybder de representerer og hvilke andre undersøkelser som er utført. En geoteknisk rapportvurdering kan avklare hvor mye av den eksisterende dokumentasjonen som kan brukes.
Må jeg bestille nye grunnundersøkelser hvis det allerede finnes jordprøver?
Ikke nødvendigvis. Eksisterende materiale bør vurderes først. Dersom dokumentasjonen inneholder tilstrekkelige opplysninger, kan behovet for nye undersøkelser være begrenset. Hvis viktige data mangler, kan supplerende undersøkelser være nødvendige.
Hvilke laboratorieundersøkelser kan være aktuelle?
Det kan blant annet være aktuelt å undersøke jordart, kornfordeling og vanninnhold. Hvilke undersøkelser som er relevante avhenger av problemstillingen. Se geotekniske laboratorieundersøkelser.
Hva hvis deler av tomten består av berg og andre deler av løsmasser?
Da kan fundamenteringsforholdene variere betydelig. Overgangen mellom berg og komprimerbare jordmasser kan blant annet gi risiko for differansesetninger. Dette bør vurderes geoteknisk.
Hvem kan vurdere eksisterende jordprøver og boredata?
En geotekniker kan gjennomgå prøver, boredata og eksisterende rapporter og vurdere om dokumentasjonen gir tilstrekkelig grunnlag for den aktuelle byggesaken.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.