Når kommunen, ansvarlig søker eller prosjekterende ber om geoteknisk dokumentasjon, må noen vurdere hva grunnforholdene betyr for tiltaket som skal gjennomføres. Det er dette geoteknikeren gjør.
Denne artikkelen forklarer hvordan en geoteknisk sak vanligvis behandles i praksis – fra første informasjon sendes inn, til geoteknikeren vurderer om saken kan løses med eksisterende grunnlag, eller om det er behov for geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller geoteknisk rapport.
For en bredere forklaring av selve fagområdet, se hovedsiden vår om geoteknikk.
Hva gjør en geotekniker i en byggesak?
En geotekniker vurderer om grunnlaget er godt nok til å svare på det kommunen eller prosjektet trenger av dokumentasjon.
I praksis handler arbeidet om å avklare tre spørsmål:
Er grunnforholdene tilstrekkelig kjent?
Kan tiltaket vurderes med eksisterende informasjon?
Trengs det mer dokumentasjon før saken kan konkluderes?
Noen saker kan avklares enkelt. Andre saker krever mer informasjon før geoteknikeren kan gi en faglig forsvarlig vurdering.
Hva bør du sende inn først?
En geoteknisk sak starter ofte med informasjonen kunden sender inn. Jo bedre grunnlaget er i starten, desto raskere kan geoteknikeren vurdere riktig nivå på saken.
Det er normalt nyttig å sende inn adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, bilder av tomt og terreng, kommunens brev eller krav, en kort beskrivelse av tiltaket og eventuelle tidligere rapporter.
Dersom saken gjelder støttemur, graving, fylling, tilbygg, garasje eller nybygg, bør du også beskrive hvor tiltaket skal plasseres, hvor stort det er, og om terrenget skal endres.
Første gjennomgang av saken
Når geoteknikeren mottar saken, gjøres det vanligvis en første gjennomgang av tilgjengelig informasjon. Dette er ofte en skrivebordsvurdering.
Geoteknikeren ser på tiltaket, plasseringen, terrenget, kommunens krav, tilgjengelige kartdata, tidligere rapporter og eventuell informasjon om grunnforhold i området.
Målet med første gjennomgang er ikke å lage en full rapport med én gang. Målet er å finne ut hva saken faktisk krever.
Når kan saken løses med eksisterende informasjon?
I noen saker finnes det allerede nok dokumentasjon til at geoteknikeren kan gi en vurdering. Det kan for eksempel være tidligere rapporter i nærheten, tydelige fjellforhold, lite tiltak, enkel topografi eller lav risiko for påvirkning på naboeiendommer og terreng.
Da kan saken ofte løses med en kortere vurdering, et notat eller en rapport som svarer på det kommunen eller ansvarlig søker etterspør.
Det avgjørende er ikke om tiltaket virker lite eller stort, men om grunnlaget er godt nok til å gi en trygg faglig konklusjon.
Når må saken undersøkes nærmere?
Dersom grunnlaget ikke er godt nok, kan geoteknikeren anbefale videre undersøkelser. Dette kan være aktuelt dersom tiltaket gir nye laster, terrenget er bratt, det skal graves eller fylles, tidligere dokumentasjon ikke dekker tomten godt nok, eller grunnforholdene er usikre.
I slike saker er geoteknikerens rolle å forklare hvorfor mer dokumentasjon trengs, og hvilket nivå som er nødvendig for å komme videre.
Les mer om geoteknisk undersøkelse dersom du vil vite mer om hvordan slike undersøkelser gjennomføres.
Hva vurderer geoteknikeren før konklusjon?
Når geoteknikeren har nok grunnlag, vurderes informasjonen samlet. Tiltaket, tomten, terrenget, kommunens krav, tidligere dokumentasjon og eventuelle undersøkelser må sees i sammenheng.
Geoteknikeren vurderer om grunnlaget er representativt for saken, om usikkerheten er akseptabel, om det må stilles forutsetninger, og om det er behov for videre prosjektering eller kontroll.
Dette er grunnen til at svaret ikke alltid kan gis med én gang. En geoteknisk vurdering må knyttes til den konkrete saken, ikke bare til et kart eller en generell beskrivelse av området.
Hva får du tilbake?
Hva kunden får tilbake, avhenger av saken. I en enkel sak kan leveransen være en kort vurdering. I mer krevende saker kan det være behov for en mer omfattende rapport.
En leveranse fra geotekniker kan for eksempel være en vurdering av om eksisterende dokumentasjon er tilstrekkelig, en anbefaling om videre undersøkelser, et geoteknisk notat, en geoteknisk rapport eller innspill til videre prosjektering.
I byggesaker brukes dokumentasjonen ofte av tiltakshaver, ansvarlig søker, prosjekterende eller kommunen.
Hvorfor kan ikke geoteknikeren alltid gi et enkelt ja eller nei?
Grunnen under terreng er ikke synlig på samme måte som en bygning over bakken. Kart og tidligere rapporter kan gi mye informasjon, men de gir ikke alltid nok sikkerhet for den aktuelle tomten og det aktuelle tiltaket.
Geoteknikeren må derfor vurdere hva som faktisk er kjent, hva som er usikkert, og om usikkerheten er akseptabel.
I noen saker er dette enkelt. I andre saker må usikkerheten reduseres før det er faglig forsvarlig å konkludere.
Er geotekniker det samme som geolog?
Nei. En geotekniker vurderer først og fremst hvordan grunnforholdene påvirker bygging, stabilitet, fundamentering og terrenginngrep.
En geolog arbeider mer med bergarter, geologiske prosesser, fjell, løsmasser og jordens oppbygning. I noen saker kan begge fagområder være relevante.
Les mer om geolog og geologisk vurdering.
Trenger du geotekniker?
Geotekniker AS bistår private, ansvarlige søkere, arkitekter, entreprenører, utbyggere og kommuner med geotekniske vurderinger, grunnundersøkelser og rapporter i byggesaker over hele Norge.
Dersom du har fått krav fra kommunen, er usikker på grunnforholdene på tomten, eller trenger dokumentasjon før byggesaken kan gå videre, kan vi gjøre en innledende vurdering av saken.
Ta kontakt med Geotekniker AS.
Ofte stilte spørsmål om hva en geotekniker gjør
Hva gjør en geotekniker?
En geotekniker vurderer hvordan grunnforholdene påvirker bygging, terrenginngrep, fundamentering, stabilitet og behov for dokumentasjon. Arbeidet kan omfatte vurdering av kartgrunnlag, tidligere rapporter, kommunekrav, behov for grunnundersøkelser og utarbeidelse av geoteknisk vurdering eller rapport.
Når trenger man geotekniker?
Du kan trenge geotekniker når kommunen, ansvarlig søker, arkitekt eller prosjekterende ber om dokumentasjon av grunnforhold. Det er særlig aktuelt ved nybygg, tilbygg, støttemur, graving, fylling, skrånende terreng, leire, kvikkleire eller usikker byggegrunn.
Hva bør jeg sende til geoteknikeren?
Det er nyttig å sende adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, bilder av tomt og terreng, kommunens brev eller krav, beskrivelse av tiltaket og eventuelle tidligere rapporter eller grunnundersøkelser.
Kan geoteknikeren vurdere saken uten grunnundersøkelser?
Ja, i noen saker kan geoteknikeren gjøre en vurdering basert på eksisterende dokumentasjon, kartgrunnlag, tidligere rapporter og terrengforhold. Dersom usikkerheten er for stor, kan det likevel være behov for nye grunnundersøkelser før saken kan konkluderes.
Hva er forskjellen på geotekniker og geolog?
En geotekniker vurderer hvordan grunnforholdene påvirker bygging, stabilitet, fundamentering og terrenginngrep. En geolog arbeider mer med bergarter, geologiske prosesser, fjell, løsmasser og jordens oppbygning. I enkelte saker kan begge fagområder være relevante.
Hva får jeg tilbake fra en geotekniker?
Du kan få en innledende vurdering, et geoteknisk notat, en anbefaling om videre undersøkelser eller en geoteknisk rapport. Hva som er riktig leveranse, avhenger av tiltaket, kommunens krav, grunnforholdene og hvor mye dokumentasjon som allerede finnes.
Hvorfor kan ikke geoteknikeren alltid svare med én gang?
Grunnen under terreng er ikke synlig på samme måte som en bygning over bakken. Geoteknikeren må derfor vurdere hva som faktisk er kjent, hva som er usikkert, og om grunnlaget er godt nok til å gi en faglig forsvarlig konklusjon.