Resultatene brukes blant annet ved vurdering av leire, kvikkleire, setninger, stabilitet, fundamentering og geoteknisk prosjektering. Geotekniker AS har ikke eget geoteknisk laboratorium, men kan bistå med labbestilling, laboratorieprogram, dialog med laboratoriet, tolkning av resultater og bruk av laboratoriedata i geoteknisk dokumentasjon.
Hva gjør et geoteknisk laboratorium?
Et geoteknisk laboratorium undersøker jordprøver for å bestemme egenskaper som ikke kan vurderes sikkert fra kart, bilder eller visuell befaring alene.
Laboratoriet kan blant annet undersøke vanninnhold, romvekt, densitet, kornfordeling, plastisitet, skjærstyrke, sensitivitet og kompressibilitet. Slike resultater brukes videre i vurdering av grunnforhold, bæreevne, setninger i grunnen, stabilitet, fundamentering og prosjektering.
Et laboratorium gir måledata. Den geotekniske vurderingen skjer først når resultatene tolkes sammen med grunnundersøkelser, prøvekvalitet, terreng, grunnvann, poretrykk, geologisk historikk og planlagt tiltak.
Derfor er et geoteknisk laboratorium en viktig del av geoteknikk, men laboratoriet står sjelden alene i en byggesak.
Geotekniker AS har ikke eget laboratorium
Geotekniker AS har ikke eget fysisk geoteknisk laboratorium og utfører ikke laboratorieforsøkene selv. Vi kjenner derimot til flere geotekniske laboratorier i Norge og har erfaring med å arbeide med laboratorier i forbindelse med prøvetaking, laboratorieprogram, labbestilling, analyser og geoteknisk dokumentasjon.
I praksis er det ofte ikke nok å «sende prøver til lab». Laboratorieundersøkelser må bestilles riktig, følges opp faglig og tolkes i sammenheng med formålet i saken.
Den prosjekterende geoteknikeren bør normalt vurdere hvilke prøver som bør tas, hvilke dybder og jordlag som er relevante, hvilke laboratorieforsøk som trengs, om prøvene er egnet for bestilte forsøk, om resultatene er representative, og hvordan resultatene skal brukes i rapport, beregning eller prosjektering.
Dette kan være avgjørende for om laboratoriedataene faktisk kan brukes i en geoteknisk rapport, stabilitetsberegning, setningsvurdering eller geoteknisk prosjektering.
Når trengs geotekniske laboratorieundersøkelser?
Geotekniske laboratorieundersøkelser er særlig relevante når grunnforholdene er usikre, svake eller krevende.
Det kan være aktuelt ved bygging på leire eller bløt grunn, mistanke om kvikkleire eller sprøbruddmateriale, setningsproblematikk, fundamentering, stabilitetsberegning, støttemur, byggegrop, fylling, terrengendring, VA-grøft, skråning eller kontroll av eksisterende geoteknisk dokumentasjon.
I slike saker holder det ofte ikke å vite at det finnes leire, silt, fyllmasser eller andre løsmasser på tomten. Man må ofte vite mer om styrke, deformasjonsegenskaper, sensitivitet, vanninnhold, lagdeling og prøvekvalitet.
For en bredere forklaring av laboratoriemetoder og prøvetyper, se geotekniske laboratorieundersøkelser.
Jordprøver må planlegges før boring
Laboratorieresultatene blir ikke bedre enn jordprøvene som tas i felt. Derfor bør prøvetaking planlegges før grunnundersøkelsene utføres.
En geotekniker bør vurdere hvor prøvene skal tas, hvilke dybder som er relevante, hvilke lag som bør undersøkes, og hva laboratorieresultatene skal brukes til.
Et prosjekt som gjelder setninger i grunnen kan trenge andre forsøk enn et prosjekt som gjelder kvikkleire, stabilitet, bæreevne eller fundamentering. En sak om områdestabilitet kan ha andre krav til prøver og laboratoriedata enn en enklere vurdering av lokal byggegrunn.
Dersom prøvetaking og laboratorieprogram ikke planlegges riktig, kan man ende med jordprøver som ikke svarer på problemstillingen. I verste fall må det utføres nye grunnundersøkelser, nye prøver og nye laboratorieforsøk.
Laboratorieprogram bør bestemmes av geotekniker
Et laboratorieprogram er oversikten over hvilke forsøk som skal utføres på hvilke jordprøver.
Dette bør ikke velges tilfeldig. Forsøkene må henge sammen med tiltaket, grunnforholdene og hva dokumentasjonen skal brukes til.
Et laboratorieprogram for kvikkleire kan være annerledes enn et laboratorieprogram for setningsvurdering, fundamentering eller lokal stabilitet. For kvikkleire og sprøbruddmateriale kan det være viktig å vurdere omrørt skjærfasthet og sensitivitet. For setninger kan kompressibilitet, konsolidering og belastningshistorikk være viktig. For stabilitet og fundamentering kan styrkeparametere og lagdeling være avgjørende.
Laboratorieprogrammet bør derfor vurderes ut fra planlagt tiltak, terreng, skråningsforhold, jordart, prøvekvalitet, dybde, lagdeling, grunnvann, poretrykk, krav fra kommune, krav fra ansvarlig prosjekterende, krav fra uavhengig kontroll og behov for beregninger.
Dette er en viktig grunn til at laboratorieundersøkelser bør ses som en del av geoteknisk dokumentasjon, ikke som en løsrevet labbestilling.
Labbestilling må følges opp underveis
Ved geotekniske laboratorieundersøkelser kan det oppstå spørsmål som må avklares fortløpende.
Laboratoriet eller laboranten kan for eksempel oppdage at en jordprøve er forstyrret, at en prøve mangler, at materialet ikke er egnet for bestilt forsøk, eller at det er spesielle forhold ved prøven som gjør at laboratorieprogrammet bør justeres.
Det kan også være behov for avklaringer om inputverdier og forutsetninger til spesialforsøk. Slike spørsmål bør normalt avklares mellom laboratoriet og prosjekterende geotekniker, fordi valgene kan påvirke hvordan resultatene senere brukes i beregninger, rapport og prosjektering.
Dette er særlig viktig ved prøver fra leire, sensitiv leire, mulig kvikkleire, sprøbruddmateriale, bløte lag eller prosjekter der laboratoriedata skal brukes direkte i stabilitetsberegning, setningsvurdering eller prosjektering.
Hvorfor dialog med laboratoriet er viktig
God geoteknisk laboratorieanalyse handler ikke bare om selve forsøket. Det handler også om å forstå hva jordprøven representerer.
En prøve kan være påvirket av prøveforstyrrelse, transport, lagdeling, vanninnhold, skjærplan, siltinnhold, organisk materiale eller naturlige variasjoner i grunnen.
Dersom laboratoriet oppdager slike forhold, kan det være nødvendig å avklare om forsøket skal gjennomføres som planlagt, om prøven bør forkastes, om et annet forsøk er mer egnet, eller om det bør bestilles supplerende analyser.
Rask dialog mellom laboratorium og geotekniker kan derfor spare tid, redusere feilbestillinger og gi bedre grunnlag for videre vurdering. Uten slik oppfølging kan man ende opp med laboratorieresultater som er vanskelige å bruke, eller som ikke svarer på problemstillingen i prosjektet.
Vanlige laboratorieforsøk i geoteknikk
Vanlige laboratorieforsøk i geoteknikk kan blant annet være vanninnhold, romvekt, korngradering, plastisitetsgrenser, konusforsøk, ødometerforsøk og treaksialforsøk.
For leire kan konusforsøk brukes til å vurdere uomrørt og omrørt skjærfasthet. Dette kan være viktig ved vurdering av sensitivitet i løsmasser, kvikkleire og sprøbruddoppførsel.
Ved setningsproblematikk kan ødometerforsøk og vurdering av overkonsolidering være relevant. Ved stabilitet og fundamentering kan laboratoriedata inngå i vurdering av jordas styrke og skjærstyrke.
Denne siden gir ikke en full gjennomgang av alle laboratorieforsøkene. Les mer på hovedsiden om geotekniske laboratorieundersøkelser.
Leire, sensitivitet og kvikkleire
Laboratorieundersøkelser er særlig viktige i prosjekter med leire. Leire kan ha svært forskjellig oppførsel avhengig av vanninnhold, struktur, sensitivitet, belastningshistorikk og poretrykk.
En leire kan virke fast i én situasjon, men likevel ha egenskaper som er kritiske ved graving, fylling, terrengendring eller belastning.
I områder med mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan laboratorieundersøkelser være en viktig del av dokumentasjonen. Resultatene brukes da sammen med feltdata og beregninger for å vurdere lokal stabilitet, områdestabilitet og behov for videre tiltak.
Laboratoriet kan bidra med viktige måledata, men det er den geotekniske tolkningen som avgjør hvordan dataene skal brukes i prosjektet.
Tolkning av laboratorieresultater
Laboratorieresultater er ikke bare tall i en tabell. De må tolkes.
Et resultat kan være påvirket av prøvekvalitet, prøveforstyrrelse, uttaksmetode, transport, lagdeling, vanninnhold og naturlig variasjon i grunnen. Derfor må geoteknikeren vurdere om resultatene er representative for prosjektet.
Dette er særlig viktig når laboratoriedata skal brukes i geoteknisk rapport, stabilitetsberegning, setningsberegning, fundamenteringsvurdering, vurdering av kvikkleire, prosjektering av byggegrop, vurdering av støttemur eller kontroll av geoteknisk dokumentasjon.
I mange saker er det ikke laboratorieresultatet alene som avgjør svaret. Det avgjørende er hvordan resultatet passer sammen med feltundersøkelser, terreng, grunnvann, poretrykk og planlagt tiltak.
Geoteknisk laboratorium i byggesak
I byggesaker kan laboratorieundersøkelser være nødvendig når kommunen, ansvarlig prosjekterende eller uavhengig kontroll etterspør bedre dokumentasjon av grunnforholdene.
Dette kan gjelde ved nye bygg, tilbygg, støttemur, terrengendring, VA-grøft, fylling, byggegrop eller tiltak i områder med marin leire og mulig kvikkleire.
Laboratoriedata kan da inngå som del av grunnlaget for geoteknisk vurdering, geoteknisk prosjektering eller uavhengig kontroll.
I slike saker er det viktig at laboratorieprogrammet svarer på det kommunen eller kontrolløren faktisk etterspør. Ellers kan rapporten bli stående med et svakt eller ufullstendig grunnlag.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan bistå med faglig oppfølging før, under og etter laboratorieundersøkelser.
Vi kan blant annet bidra med vurdering av behov for laboratorieprøver, planlegging av prøvetaking som del av grunnundersøkelser, vurdering av laboratorieprogram, labbestilling og koordinering, dialog med geoteknisk laboratorium underveis, avklaring ved prøveforstyrrelse, manglende prøve eller uegnet prøvemateriale, vurdering av inputverdier til spesialforsøk, tolkning av laboratorieresultater og bruk av labdata i geoteknisk dokumentasjon.
Vi kan også bruke laboratoriedata i vurdering av setninger, styrke, stabilitet, kvikkleire, sprøbruddmateriale og kontroll av eksisterende dokumentasjon.
Geotekniker AS er ikke et drop-in laboratorium for enkeltprøver. Vår rolle er å sørge for at laboratorieundersøkelsene blir faglig riktige, relevante for saken og nyttige i den geotekniske dokumentasjonen.
Send inn saken
Har du fått krav om grunnundersøkelser, jordprøver eller bedre dokumentasjon av grunnforhold?
Send oss gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, eventuelt brev fra kommunen, situasjonsplan, tegninger og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om laboratorieundersøkelser, geoteknisk vurdering eller videre grunnundersøkelser er relevant.
Kort oppsummert
Et geoteknisk laboratorium undersøker jordprøver for å bestemme egenskaper som styrke, vanninnhold, sensitivitet, kornfordeling og kompressibilitet.
Geotekniker AS har ikke eget laboratorium, men kan bidra med riktig labbestilling, laboratorieprogram, faglig dialog med laboratoriet, tolkning av laboratorieresultater og bruk av labdata i geoteknisk rapport, stabilitetsberegning, setningsvurdering eller prosjektering.
God geoteknisk laboratoriebruk handler derfor ikke bare om å få tall fra en prøve. Det handler om å bestille riktige forsøk, følge opp uforutsette forhold underveis og bruke resultatene riktig i den geotekniske vurderingen.
FAQ om geoteknisk laboratorium
Hva er et geoteknisk laboratorium?
Et geoteknisk laboratorium undersøker jordprøver for å finne egenskaper som vanninnhold, romvekt, kornfordeling, plastisitet, skjærstyrke, sensitivitet og kompressibilitet.
Har Geotekniker AS eget geoteknisk laboratorium?
Nei. Geotekniker AS har ikke eget laboratorium og utfører ikke laboratorieforsøkene selv. Vi kan derimot bistå med labbestilling, laboratorieprogram, dialog med laboratoriet, tolkning av resultater og bruk av laboratoriedata i geoteknisk dokumentasjon.
Når trenger man geotekniske laboratorieundersøkelser?
Det kan være nødvendig ved leire, bløt grunn, kvikkleire, setninger, stabilitetsberegning, fundamentering, byggegrop, støttemur eller andre tiltak der grunnforholdene må dokumenteres bedre.
Kan man bare sende inn en jordprøve til lab?
I geotekniske byggesaker bør prøvetaking og laboratorieprogram normalt vurderes av geotekniker. Feil prøve eller feil forsøk kan gi resultater som ikke kan brukes i rapport, beregning eller prosjektering.
Hvorfor må laboratoriet snakke med geoteknikeren underveis?
Fordi laboratoriet kan oppdage prøveforstyrrelse, manglende prøve, uegnet prøvemateriale eller behov for andre inputverdier til spesialforsøk. Slike forhold bør avklares raskt med prosjekterende geotekniker, slik at resultatene blir relevante for saken.
Er laboratorieresultater nok for å vurdere byggegrunn?
Nei. Laboratorieresultater må tolkes sammen med feltundersøkelser, terreng, grunnvann, poretrykk, geologisk historikk og planlagt tiltak.
Kilder og faglige rammer
Geotekniske laboratorieundersøkelser vurderes normalt i sammenheng med Eurokode 7, relevante standarder i NS-EN ISO 17892-serien, Statens vegvesens håndbøker, NVE-veileder 1/2019 for kvikkleire og vanlig norsk geoteknisk praksis.