Kvikkleire Romerike

Kvikkleire på Romerike er relevant i kommuner som Lillestrøm, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll, Nes, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland og Hurdal. Flere områder ligger under marin grense og har leirterreng, raviner, bekker eller skråninger der grunnforhold må vurderes før bygging, graving eller terrengendring.

For eiendommer i og rundt Ask, Jessheim, Kløfta, Maura, Råholt, Årnes, Strømmen, Skedsmokorset, Fetsund, Sørumsand, Lørenskog, Rotnes, Fjerdingby og Bjørkelangen kan kvikkleire være et tema i byggesak, grunnundersøkelser, områdestabilitet eller geoteknisk vurdering.

Les mer om hovedtemaet her: kvikkleire.

Kvikkleire i Lillestrøm, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad og resten av Romerike

Romerike deles ofte inn i Øvre Romerike og Nedre Romerike. Øvre Romerike omfatter vanligvis Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Nedre Romerike omfatter vanligvis Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Aurskog-Høland.

I praksis kan kvikkleire og marin leire være aktuelt i områder som Ask, Kløfta, Jessheim, Nannestad, Maura, Eidsvoll, Råholt, Årnes, Lillestrøm, Strømmen, Skedsmokorset, Lørenskog, Fjerdingby, Rotnes, Aurskog, Bjørkelangen, Sørumsand, Fetsund, Løken, Frogner, Leirsund, Skjetten og Kjeller.

Det betyr ikke at alle disse stedene har farlig grunn. Poenget er at flere deler av Romerike ligger i landskap med marin leire, raviner, bekker, skråninger og tidligere marine avsetninger. Derfor må tomter og tiltak vurderes lokalt, særlig ved graving på egen tomt, fylling, støttemur, fundamentering, terrengendring eller krav fra kommunen.

Romerike er et leir- og ravinelandskap

Romerike har store områder med leire, bekkedaler og raviner. Slike terreng kan være geoteknisk krevende fordi stabiliteten ikke bare påvirkes av det som bygges på selve tomta, men også av skråninger, erosjon, fyllinger, vannveier, graving og tidligere terrengutvikling.

Kvikkleire kan ligge som lag eller lommer i marin leire. Den kan virke fast når den ligger uforstyrret, men kan miste mye styrke dersom strukturen brytes ned. Derfor er det ikke nok å vite at det “er leire” i området. Det viktige er å forstå lagdeling, styrke, poretrykk, terrengform og mulig skredmekanisme.

Dette er særlig relevant i deler av Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Lillestrøm, Nes og Eidsvoll, men også i andre områder på Romerike der terreng, marin grense og leiravsetninger tilsier at grunnforhold må vurderes nærmere.

Les mer om sprøbruddmateriale.

Kvikkleirekart på Romerike viser ikke hele svaret

Kvikkleirekart og faresonekart er nyttige første steg, men de er ikke en ferdig geoteknisk vurdering av en tomt. En eiendom kan ligge:

Det kan finnes kvikkleire også utenfor kartlagte kvikkleiresoner. Derfor må kart alltid vurderes sammen med terreng, høydeforskjeller, erosjon, tiltakstype og eventuelle grunnundersøkelser.

Dette gjelder både sentrale områder som Lillestrøm, Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset og Lørenskog, og mer landlige områder som Gjerdrum, Ask, Nannestad, Maura, Nes, Årnes, Aurskog-Høland og Bjørkelangen.

Dersom eiendommen ligger i eller nær en kvikkleiresone, kan det være behov for kvikkleirerapport eller annen geoteknisk dokumentasjon.

Bor du på kvikkleire på Romerike?

Det er ikke automatisk farlig å bo i et område med kvikkleire eller marin leire. Mange bygg og boligområder i Norge ligger på eller nær kvikkleire. Risikoen avhenger av terreng, erosjon, inngrep, grunnforhold og om stabiliteten er tilstrekkelig dokumentert.

Typiske forhold som bør vurderes er:

For en eiendom i Ask, Jessheim, Kløfta, Råholt, Årnes, Fetsund, Sørumsand, Frogner, Leirsund, Skjetten, Rotnes eller Fjerdingby er spørsmålet derfor ikke bare om området finnes på et kart. Spørsmålet er om tiltaket kan påvirke lokal stabilitet eller områdestabilitet.

Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad

Etter kvikkleireskredet i Gjerdrum har oppmerksomheten rundt kvikkleire på Romerike blitt større. Områder som Ask, Gjerdrum, Nannestad, Maura, Ullensaker, Kløfta og Jessheim ligger i et regionalt landskap der marin leire, raviner, bekker og skråninger kan være relevante geotekniske forhold.

For eiendommer i slike områder kan det være spesielt viktig å skille mellom kartinformasjon og reell sikkerhet. Et kart kan vise aktsomhet eller faresone, men sikkerheten for et konkret tiltak må vurderes geoteknisk.

Det betyr at en geotekniker må se på grunnforhold, terreng, skråningsforhold, erosjon, tidligere undersøkelser og hva tiltaket faktisk innebærer.

Dersom tiltaket ligger i eller nær en kvikkleiresone, kan det også være nødvendig å vurdere tiltakskategori og krav etter NVEs kvikkleireveileder.

Lokal erfaring med grunnforhold på Romerike

Geotekniker AS har hatt prosjekter i alle kommunene på Romerike de siste 10 årene, blant annet i Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll, Nes, Hurdal og Aurskog-Høland.

Erfaringen omfatter ikke bare kart- og skrivebordsvurderinger, men også saker der grunnforhold er vurdert på bakgrunn av fysiske grunnundersøkelser. Dette gir et praktisk erfaringsgrunnlag fra lokale leirterreng, raviner, skråninger, fyllmasser, grunnvann, fundamenteringsforhold og områder med mulig kvikkleire.

Geotekniker AS har også betydelig erfaring med kommunale krav til geoteknisk dokumentasjon og hva kommunene normalt krever i byggesaker. Dette kan være særlig viktig i saker som gjelder kvikkleirerapport, områdestabilitet, tiltakskategori og krav til geoteknisk vurdering.

Våre ressurspersoner har tidligere bidratt til opplæring av kommunale ansatte i geoteknikk og kvikkleire etter Gjerdrum-skredet. Det gir oss god forståelse for både den faglige vurderingen og den kommunale dokumentasjonsprosessen.

Når kreves geoteknisk vurdering på Romerike?

Kommunen kan kreve geoteknisk vurdering når tiltaket ligger i et område med mulig kvikkleire, under marin grense, i eller nær faresone, eller der terrengforholdene tilsier at sikker byggegrunn må dokumenteres.

Dette kan være aktuelt ved:

Dette kan gjelde i både Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll, Nes, Hurdal og Aurskog-Høland. En enkel kartutskrift er ofte ikke nok dersom saken krever faglig vurdering. Da må dokumentasjonen være etterprøvbar og tilpasset tiltaket.

Les mer om krav fra kommunen.

Grunnundersøkelser og beregning av stabilitet

For å vurdere kvikkleire må grunnforholdene ofte undersøkes. Relevante undersøkelser kan være totalsondering, CPTU, prøvetaking, geotekniske laboratorieundersøkelser og vurdering av poretrykk.

Geoteknikere bruker felt- og laboratoriedata til å tolke lagdeling og jordas styrke. Deretter kan stabiliteten beregnes deterministisk, for eksempel ved stabilitetsberegning i skråning eller ravineterreng. Det er denne beregningen som viser om sikkerheten er tilstrekkelig, og om tiltak, begrensninger eller sikring er nødvendig.

Dette skiller en geoteknisk vurdering fra en ren kart- eller terrengbeskrivelse. Kart, historikk og geologisk forståelse er viktig, men sikkerhet mot kvikkleireskred må dokumenteres gjennom geoteknisk vurdering og beregning der saken krever det.

Les mer om geoteknisk prosjektering.

Hva kan Geotekniker AS hjelpe med på Romerike?

Geotekniker AS kan hjelpe private, ansvarlige søkere, arkitekter, entreprenører og utbyggere med vurdering av kvikkleire og grunnforhold på Romerike. Vi har hatt prosjekter i alle kommunene i regionen de siste 10 årene og kjenner både lokale grunnforhold og kommunale dokumentasjonskrav.

Vi kan blant annet bistå med:

Vi utfører ikke gravearbeid, entreprenørarbeid eller sikringstiltak, men kan vurdere hvilke geotekniske forhold som må dokumenteres før tiltaket gjennomføres.

Send inn saken for vurdering

Har du en eiendom på Romerike med mulig kvikkleire, krav fra kommunen eller planlagt graving, fylling, støttemur, bolig eller tilbygg?

Send inn kartutsnitt, adresse, kommunens brev og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken kan løses med geoteknisk vurdering, eller om det bør utføres grunnundersøkelser og mer detaljert dokumentasjon.

Kontakt oss her: kontakt Geotekniker AS.

FAQ

Hvilke områder på Romerike kan ha kvikkleire?

Kvikkleire kan være relevant i flere kommuner på Romerike, blant annet Lillestrøm, Gjerdrum, Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll, Nes, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Aurskog-Høland og Hurdal. Lokale stedsnavn som Ask, Jessheim, Kløfta, Maura, Råholt, Årnes, Strømmen, Skedsmokorset, Fetsund, Sørumsand, Lørenskog, Rotnes, Fjerdingby og Bjørkelangen bør vurderes ut fra marin grense, terreng, leire, bekker, raviner og eksisterende kartdata.

Er det farlig å bo på kvikkleire på Romerike?

Ikke nødvendigvis. Mange bor trygt i områder med marin leire og mulig kvikkleire. Risikoen avhenger av terreng, erosjon, inngrep, grunnforhold og om stabiliteten er tilstrekkelig dokumentert.

Kan det være kvikkleire selv om tomta ikke ligger i en faresone?

Ja. Det kan finnes kvikkleire utenfor kartlagte faresoner. Kartene er et viktig første steg, men de erstatter ikke geoteknisk vurdering av en konkret tomt eller et konkret tiltak.

Når trenger jeg kvikkleirerapport på Romerike?

Det kan være nødvendig dersom kommunen krever dokumentasjon, tiltaket ligger i eller nær aktsomhetsområde/faresone, eller tiltaket kan påvirke stabilitet gjennom graving, fylling, fundamentering, støttemur, vannhåndtering eller terrengendring.