Et kvikkleire kart kan være et viktig første varsel i en byggesak. Mange starter med NVE kvikkleire kart, NGU kart for marin leire eller kommunale kartinnsyn for å sjekke om en eiendom ligger i et område med mulig kvikkleire, marin leire eller skredfare.
Men kartet avgjør ikke alene om en tomt er trygg, om du kan bygge, eller om kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon.
Denne siden forklarer hvordan NVE-kart, NGU-kart, NADAG og kommunale karttreff bør forstås når det gjelder tomt, byggesak og behov for geoteknisk vurdering.
Hvor finner du kvikkleire kart?
Mange som søker etter kvikkleire kart ønsker å sjekke om en eiendom ligger i et område med mulig kvikkleire, marin leire eller skredfare.
Vanlige kartkilder er:
- NVE Temakart og aktsomhetskart
- NGU kart for løsmasser, marin leire og marin grense
- NADAG med tidligere grunnundersøkelser
- kommunale kartinnsyn og hensynssoner
- reguleringsplaner, kommuneplaner og eldre geotekniske rapporter
Kartene er nyttige som startpunkt. De kan vise at det finnes en mulig problemstilling. De erstatter likevel ikke en konkret vurdering av grunnforhold, tiltak, terreng og dokumentasjonskrav.
Dersom karttreffet gjelder flere naturfaretemaer, kan du også lese om aktsomhetskart for flom, skred og kvikkleire.
Hva viser et kvikkleire kart?
Et kvikkleire kart kan vise flere typer informasjon. Det er viktig å skille mellom kartlagt kvikkleiresone, aktsomhetsområde, mulig marin leire og tidligere grunnundersøkelser.
| Kart kan vise | Kart viser normalt ikke |
|---|---|
| Aktsomhetsområde | Om akkurat din tomt er trygg |
| Kartlagt kvikkleiresone | Dybde og tykkelse på kvikkleire |
| Mulighet for marin leire | Uomrørt og omrørt skjærfasthet |
| Tidligere grunnundersøkelser | Om undersøkelsene er nok for tiltaket |
| Hensynssoner i kommunale kart | Om tiltaket forverrer stabiliteten |
| Terreng og skråninger | Faktisk poretrykk, grunnvann og lagdeling |
Kartet er derfor et grunnlag for videre vurdering, ikke et endelig svar.
For byggesak må kartinformasjonen ses sammen med tiltaket som skal gjennomføres, lokal topografi og krav til sikker byggegrunn.
NVE kvikkleire kart – hva betyr treffet?
Mange søker etter NVE kvikkleire kart for å finne aktsomhetsområder, kvikkleiresoner eller informasjon om fare for kvikkleireskred.
NVE sine kart er viktige ved vurdering av områdestabilitet. De kan vise hvor det er kartlagt kvikkleiresone, og hvor det kan være behov for videre geoteknisk vurdering.
Men et treff i NVE-kartet avgjør ikke alene om et konkret tiltak kan bygges. Det må vurderes ut fra blant annet terreng, tiltakstype, tiltakskategori, grunnforhold, erosjon, poretrykk, skjærfasthet og om tiltaket kan påvirke stabiliteten i et større område.
Les mer om kvikkleiresone dersom du vil forstå hva en kartlagt sone betyr. Dersom saken gjelder dokumentasjon til kommune eller byggesak, er kvikkleirerapport mer relevant.
NGU kart, marin leire og marin grense
NGU sine kart brukes ofte for å vurdere om en tomt ligger under marin grense eller i et område med mulig marin leire.
Dette er viktig fordi kvikkleire ofte er knyttet til marine leiravsetninger. Men marin leire betyr ikke automatisk kvikkleire.
| Begrep | Praktisk betydning |
|---|---|
| Marin grense | Høyeste nivå havet nådde etter istiden |
| Marin leire | Leire avsatt i marint miljø |
| Mulighet for marin leire | Kartgrunnlag som viser hvor marin leire kan finnes |
| Kvikkleire | Leire som kan få svært lav styrke ved omrøring |
| Sprøbruddmateriale | Materiale med sprø bruddoppførsel og lav omrørt styrke |
En eiendom kan ligge i område med mulig marin leire uten at det er påvist kvikkleire. Motsatt kan fravær av kartlagt kvikkleiresone ikke alltid brukes som bevis for at det ikke finnes sensitive leirmasser.
Les mer om sprøbruddmateriale, sensitivitet i løsmasser og leire som byggegrunn.
NADAG og tidligere grunnundersøkelser
NADAG kan vise tidligere grunnundersøkelser i nærheten av en tomt. Dette kan være nyttig i en tidlig vurdering, spesielt hvis det finnes boringer, prøvetaking eller rapporter nær tiltaket.
Men gamle grunnundersøkelser er ikke alltid tilstrekkelige for et nytt tiltak. Det må vurderes om undersøkelsene er relevante for:
- riktig eiendom
- riktig tiltak
- riktig dybde
- riktig terrengsituasjon
- riktig problemstilling
- krav til områdestabilitet
- behov for prøvetaking og laboratorieforsøk
Tidligere data kan være et godt utgangspunkt, men de erstatter ikke nødvendigvis nye grunnundersøkelser.
I kvikkleiresaker kan det være behov for metoder som totalsondering, CPTU, prøvetaking, poretrykksmåling og laboratorieforsøk.
Kvikkleire kart for tomt
Et karttreff må alltid forstås i sammenheng med den konkrete tomten og tiltaket.
Det er stor forskjell på en liten garasje, et tilbygg, en støttemur, en fylling, en vei, en VA-grøft eller et større bygg. Det er også stor forskjell på flatt terreng og en tomt nær skråning, ravine, bekk eller erosjon.
For en byggesak kan det være relevant å vurdere:
- om eiendommen ligger under marin grense
- om den ligger i eller nær kvikkleiresone
- om det finnes aktsomhetsområde
- om tiltaket gir økt belastning
- om det skal graves i kritiske områder
- om det finnes erosjon i nærheten
- om kommunen krever geoteknisk dokumentasjon
Karttreff i byggesak bør derfor kobles til tiltaket som faktisk skal gjennomføres. Les mer om krav fra kommunen, krav til geoteknisk utredning og terrengendring på tomt.
Hva betyr karttreff på kvikkleire?
Et karttreff betyr ikke automatisk at det er farlig å bygge. Det betyr at saken må vurderes riktig.
Karttreff kan føre til at kommunen ber om geoteknisk vurdering, vurdering av områdestabilitet, dokumentasjon av ikke-forverring, grunnundersøkelser, kvikkleirerapport eller vurdering av erosjon og terrenginngrep.
I noen saker kan eksisterende dokumentasjon være nok. I andre saker må det utføres nye undersøkelser og beregninger.
Dersom tiltaket kan påvirke terreng, skråning eller belastning, kan det være relevant med vurdering av stabilitet i grunnen, stabilitetsberegning eller geoteknisk prosjektering.
Begrensninger med kvikkleirekart
Kvikkleirekart er nyttige, men de har klare begrensninger.
Kartet viser normalt ikke:
- faktisk lagdeling på tomten
- dybde til kvikkleire
- tykkelse på leirlag
- uomrørt skjærfasthet
- omrørt skjærfasthet
- sensitivitet
- poretrykk
- grunnvann
- lokal erosjon
- stabilitet i skråninger
- om tiltaket forverrer stabiliteten
- om eksisterende grunnundersøkelser er gode nok
- om kommunen vil kreve rapport
Dette er grunnen til at kart bør brukes som startpunkt, ikke som konklusjon.
Forhold som poretrykk, grunnvann, erosjon og skjærfasthet i jord kan være avgjørende uten at de fremgår direkte av kartet.
Lokale grunnundersøkelser veier tyngst
Geotekniker AS har i flere prosjekter erfart at kartgrunnlag ikke alltid gir et komplett bilde av lokale grunnforhold.
Vi har sett områder som er betegnet som kvikkleiresone, men der det lokalt finnes fjell i dagen. Vi har også vært borti saker der lokale grunnundersøkelser har påvist kvikkleire eller sprøbruddmateriale i områder der kartgrunnlaget alene ikke ga samme tydelige signal.
Dette betyr ikke at offentlige kart er feil eller unyttige. Kartene er viktige som første vurdering, men de må brukes med forsiktighet. De bygger på tilgjengelig informasjon, terreng, geologiske data, tidligere undersøkelser og kartleggingsnivå. De viser ikke nødvendigvis de faktiske forholdene på akkurat den tomten som skal bygges ut.
Derfor kan lokale grunnundersøkelser på tomten, prøvetaking, laboratorieforsøk og geoteknisk tolkning være avgjørende. Ingenting erstatter en konkret vurdering av grunnforholdene på tomten, særlig der tiltaket gjelder byggesak, graving, fylling, støttemur, terrengendring eller krav til områdestabilitet.
Les også om geoteknisk undersøkelse og geotekniske laboratorieundersøkelser.
Regelverk og praksis er i utvikling
Vurdering av kvikkleire, aktsomhetsområder og områdestabilitet er ikke statisk. Regelverk, veiledere og praktisering kan endre seg over tid.
En vurdering som var vanlig for noen år siden, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i dag. Kriterier, tolkninger og dokumentasjonsnivå kan også endre seg når veiledere oppdateres, praksis utvikles eller nye erfaringer kommer inn i faget.
Geotekniker AS legger derfor vekt på oppdatert fagkompetanse. Vi følger utviklingen i geoteknisk praksis, deltar på relevante faglige konferanser og holder oss oppdatert på krav, veiledere og tolkning av regelverket.
I krevende saker kan det også være nyttig med faglig dialog om hvordan regelverket skal forstås i den konkrete saken. Geotekniker AS har erfaring med slike avklaringer, og har også gitt faglige innspill i forbindelse med utvikling av kvikkleireveiledning og regelverk.
Poenget er enkelt: Kvikkleirekart er et viktig startpunkt, men kartet må tolkes av fagkyndige. Lokal kunnskap, oppdaterte krav og konkrete grunnundersøkelser er ofte avgjørende for riktig konklusjon.
Les mer om NVE sin kvikkleireveileder og tiltakskategori i kvikkleireområder.
Er NVE kvikkleire kart nok i byggesak?
NVE kvikkleire kart kan være et viktig startpunkt, men er normalt ikke nok alene dersom byggesaken krever dokumentasjon av sikkerhet mot kvikkleireskred eller områdestabilitet.
Kommunen kan fortsatt kreve geoteknisk vurdering dersom tiltaket, terrenget, tidligere grunnundersøkelser eller lokale grunnforhold tilsier at saken må dokumenteres nærmere.
Geoteknisk vurdering handler derfor ikke bare om hva kartet viser. Den handler også om hva som faktisk skal bygges, hvordan terrenget påvirkes, og om tiltaket kan forverre stabiliteten.
Ikke i kvikkleiresone – er tomten trygg?
Ikke nødvendigvis.
At en tomt ikke ligger i en kartlagt kvikkleiresone betyr ikke automatisk at det ikke finnes kvikkleire eller sensitiv leire. Det kan bety at området ikke er kartlagt som faresone, eller at det ikke foreligger nok informasjon til å avgrense en sone.
Dette er særlig viktig dersom tomten ligger under marin grense, i område med mulig marin leire, nær skråning, ravine, bekk eller erosjon.
Fravær av kvikkleiresone er derfor ikke alltid det samme som dokumentert sikker byggegrunn. Les mer om sikker byggegrunn og dårlig grunn.
I kvikkleiresone – kan jeg bygge?
Ja, det kan være mulig å bygge i eller nær en kvikkleiresone, men det må vurderes geoteknisk.
En kvikkleiresone betyr ikke automatisk byggeforbud. Det betyr at tiltaket må vurderes opp mot krav til sikkerhet, områdestabilitet og eventuell ikke-forverring.
I noen saker kan tiltaket tilpasses ved å redusere belastning, flytte tiltaket, unngå ugunstig graving, sikre mot erosjon eller dokumentere at tiltaket ikke forverrer stabiliteten.
Les mer om bygge på kvikkleire, hvordan stabilisere kvikkleire, kompensert fundamentering og erosjonssikring.
Faresonekart kvikkleire – hva betyr en faresone?
Et faresonekart for kvikkleire viser områder der det er kartlagt eller vurdert mulig fare for større kvikkleireskred. En faresone betyr ikke automatisk at tomten er utrygg eller at det er byggeforbud, men den viser at grunnforholdene må vurderes nærmere.
Kartet er et overordnet varsel, ikke en ferdig geoteknisk konklusjon. For konkrete tiltak må det vurderes om graving, fylling, støttemur, drenering, VA-grøft, terrengendring eller ny bebyggelse kan påvirke områdestabilitet.
Ligger eiendommen i eller nær en faresone, kan kommunen kreve geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller kvikkleirerapport før tiltaket kan avklares.
Bor jeg på kvikkleire?
Det er ikke mulig å avgjøre sikkert om du bor på kvikkleire bare ved å søke på adressen eller se på et kart. Offentlige kvikkleirekart kan gi en første indikasjon, men de viser ikke alle lokale grunnforhold på en konkret eiendom.
Kvikkleire kan være relevant dersom boligen ligger under marin grense, nær en registrert kvikkleiresone eller i et område med marin leire, raviner, skråninger, bekker eller tidligere skredspor. Samtidig betyr ikke manglende karttreff at kvikkleire er utelukket.
For å vurdere om en eiendom kan ligge på kvikkleire må kart, terreng, løsmasser, høydeforskjeller, nærliggende faresoner og eventuelle grunnundersøkelser ses samlet. Ved bygging, graving, fylling, støttemur eller terrengendring kan det være behov for geoteknisk vurdering, vurdering av områdestabilitet eller kvikkleirerapport.
Kommunen krever geoteknisk vurdering etter karttreff
Mange tar kontakt fordi kommunen har vist til kvikkleirekart, NVE aktsomhetskart, marin leire eller hensynssone i byggesaken. Kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon dersom tiltaket kan berøre sikker byggegrunn, skredfare, områdestabilitet eller kvikkleire.
Typiske saker er tilbygg, garasje, bolig, støttemur, terrengendring, fylling, graving, VA-grøft, fradeling eller regulering.I slike saker kan en geoteknisk rapport eller kvikkleirerapport være nødvendig.
For praktiske saker kan det også være relevant å lese om graving på egen tomt, støttemur og geoteknikk, VA-grøft og grunnforhold og geoteknikk i reguleringsplan.
Når trengs grunnundersøkelser?
Grunnundersøkelser kan være nødvendig dersom kart og eksisterende informasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag for vurderingen.
Det kan være aktuelt når:
- det ikke finnes relevante undersøkelser fra før
- tiltaket ligger nær skråning eller ravine
- det er mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
- kommunen krever dokumentasjon
- tiltaket kan endre belastning eller terreng
- det er behov for prøvetaking eller laboratorieforsøk
- områdestabilitet må dokumenteres
Metoder kan være totalsondering, CPTU, prøvetaking, poretrykksmåling og laboratorieforsøk, avhengig av saken.
Les mer om grunnboring, konusforsøk, enaksialforsøk og vingebor.
Hva kan Geotekniker AS vurdere?
Geotekniker AS kan vurdere karttreff, kommunale krav og behov for videre geoteknisk dokumentasjon.
Vi kan blant annet bistå med:
- vurdering av kvikkleirekart og aktsomhetskart
- vurdering av treff i NVE kvikkleire kart
- vurdering av NGU-kart for marin leire og marin grense
- vurdering av om tomten ligger under marin grense
- kontroll av tidligere geotekniske rapporter
- vurdering av behov for grunnundersøkelser
- vurdering av områdestabilitet
- vurdering av ikke-forverring
- dialog om regelverk og dokumentasjonsnivå
- dokumentasjon til byggesak
- kvikkleirerapport ved behov
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kartutsnitt, kommunens brev og en kort beskrivelse av tiltaket.
Les mer om geoteknisk vurdering, geoteknisk rådgiver, geoteknisk konsulent og kontakt Geotekniker AS.
FAQ om kvikkleire kart
Hvor finner jeg kvikkleire kart?
Kvikkleire kart finnes blant annet i NVE Temakart, NGU sine kartløsninger, NADAG og kommunale kartinnsyn. Kartene bør brukes som startpunkt, ikke som endelig geoteknisk konklusjon.
Hva viser NVE kvikkleire kart?
NVE sine kart kan vise aktsomhetsområder og kartlagte kvikkleiresoner. Kartet kan være viktig i byggesak, men det avgjør ikke alene om en tomt er trygg eller om tiltaket kan bygges.
Er NVE kvikkleire kart nok i byggesak?
Nei, ikke alene. NVE kvikkleire kart er et viktig startpunkt, men kommunen kan likevel kreve geoteknisk vurdering dersom tiltaket, terrenget eller lokale grunnforhold tilsier at sikker byggegrunn eller områdestabilitet må dokumenteres.
Hva betyr det at tomten ligger i kvikkleiresone?
Det betyr at tomten ligger i eller nær et område der kvikkleire og skredfare er kartlagt. Det betyr ikke automatisk byggeforbud, men tiltaket må vurderes geoteknisk.
Er tomten trygg hvis den ikke ligger i kvikkleiresone?
Ikke nødvendigvis. Fravær av kartlagt kvikkleiresone betyr ikke alltid at det ikke finnes kvikkleire. Tomtens terreng, marin grense, mulig marin leire og lokale grunnforhold må vurderes.
Kan lokale grunnundersøkelser vise noe annet enn kvikkleirekartet?
Ja. Kart er basert på tilgjengelige data og kartleggingsnivå, mens lokale grunnundersøkelser viser faktiske forhold på eller nær tomten. Geotekniker AS har erfart at lokale undersøkelser både kan avkrefte og påvise forhold som ikke fremgår tydelig av kartet.
Betyr marin leire at det er kvikkleire?
Nei. Marin leire er ikke det samme som kvikkleire. Men kvikkleire kan forekomme i marine leiravsetninger, og derfor er marin leire relevant i vurderingen.
Kan jeg bygge i kvikkleireområde?
Det kan være mulig, men tiltaket må vurderes geoteknisk. I noen saker kan det dokumenteres at tiltaket ikke forverrer stabiliteten. I andre saker kan det kreves grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger eller sikringstiltak.
Hvorfor krever kommunen geoteknisk vurdering etter karttreff?
Kommunen kan kreve dokumentasjon dersom kart, aktsomhetsområde, kvikkleiresone eller marin leire viser at sikker byggegrunn må vurderes nærmere.
Hvorfor er oppdatert kompetanse viktig ved kvikkleire?
Regelverk, veiledere og praktisering av krav til kvikkleire og områdestabilitet utvikler seg over tid. Derfor bør vurderinger bygge på oppdatert fagkunnskap, gjeldende praksis og konkrete grunnforhold.
Når trengs grunnundersøkelser?
Grunnundersøkelser trengs når eksisterende kart og rapporter ikke gir nok informasjon om lagdeling, skjærfasthet, poretrykk, sensitivitet eller stabilitet.
Kan gamle grunnundersøkelser i NADAG brukes?
Ja, gamle grunnundersøkelser kan være nyttige, men de må vurderes. De er ikke alltid relevante eller tilstrekkelige for et nytt tiltak.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med etter karttreff?
Geotekniker AS kan vurdere karttreff, kommunens krav, behov for grunnundersøkelser, områdestabilitet, kvikkleirerapport og geoteknisk dokumentasjon til byggesak.
Kilder og faglig grunnlag
Artikkelen bygger på faglig praksis for vurdering av kvikkleire, marin leire, aktsomhetskart, kvikkleiresoner, grunnundersøkelser og områdestabilitet.
Relevante faglige grunnlag er blant annet:
- NVE kart og veiledning for kvikkleire og områdeskred
- NGU kart for løsmasser, marin leire og marin grense
- NADAG som database for tidligere grunnundersøkelser
- NVE veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred
- geoteknisk praksis for vurdering av byggesaker i områder med mulig kvikkleire
- Geotekniker AS sin erfaring fra praktiske kvikkleire- og byggesaker