Sikkerhetsklasse skred brukes i byggesaker for å angi hvilket sikkerhetsnivå som kreves mot skred. Kravet henger sammen med TEK17 § 7-3 om sikkerhet mot skred. Hvis en tomt ligger i aktsomhetsområde, faresone eller nær bratt terreng, kan kommunen be om dokumentasjon på at tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet.
Sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 brukes særlig ved skred i bratt terreng, for eksempel steinsprang, jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. For kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper vurderes sikkerheten på en annen måte, med vekt på områdestabilitet, tiltakskategori og geoteknisk dokumentasjon.
Hva betyr sikkerhetsklasse for skred?
Sikkerhetsklasse for skred sier noe om hvor lav sannsynligheten for skred må være for at et tiltak kan plasseres i et område med skredfare. Jo større konsekvens et skred kan få, desto strengere sikkerhetsklasse gjelder.
I praksis vurderes blant annet:
- hva som skal bygges
- hvordan bygget eller tiltaket skal brukes
- hvor mange personer som kan oppholde seg der
- hvilke konsekvenser et skred kan få
- om tiltaksområdet kan bli truffet av skred
- om sannsynligheten for skredskade er lav nok for tiltaket
Dette vurderes ofte gjennom en skredfarevurdering. I noen saker kan det også være behov for en geoteknisk vurdering, særlig hvis skredfare henger sammen med grunnforhold, graving, fylling, erosjon eller stabilitet i skråninger.
S1, S2 og S3
TEK17 deler sikkerhet mot skred inn i tre sikkerhetsklasser:
| Sikkerhetsklasse | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
|---|---|---|
| S1 | liten | 1/100 |
| S2 | middels | 1/1000 |
| S3 | stor | 1/5000 |
S1 gjelder tiltak der konsekvensen av skred er liten. Dette kan være mindre byggverk eller tiltak med lav personbelastning og begrensede konsekvenser.
S2 gjelder tiltak der konsekvensen er middels. Mange vanlige byggesaker vil ofte vurderes opp mot S2, men sikkerhetsklasse må alltid fastsettes konkret.
S3 gjelder tiltak der konsekvensen ved skred kan være stor. Dette kan være bygg eller anlegg med mange personer, viktige funksjoner eller betydelige konsekvenser dersom skred treffer tiltaket.
Sikkerhetsklasse bestemmes ikke bare av hva bygget heter. Bruk, plassering, personopphold, terreng, skredtype og mulig skadeomfang har også betydning.
Hva må dokumenteres?
Når kommunen ber om dokumentasjon av sikkerhetsklasse skred, er hovedspørsmålet ikke bare hvilken klasse tiltaket tilhører. Det må også vurderes om tiltaksområdet tilfredsstiller sikkerhetsnivået for den aktuelle klassen.
En vurdering kan derfor måtte avklare:
- hvilken sikkerhetsklasse som er relevant
- hvilken skredtype som kan være aktuell
- om tiltaket ligger i løsneområde eller utløpsområde for skred
- om skred kan treffe byggverket eller utearealet
- om kartgrunnlag viser aktsomhetsområde, faresone eller hensynssone
- om tiltaket kan gjennomføres uten ytterligere skredfarevurdering
- om det trengs mer detaljert utredning, sikring eller prosjektering
Hvis kommunen bruker ord som rasfare, skredfare, aktsomhetsområde eller sikkerhet mot skred, kan det være nyttig å starte med en faglig avklaring av hva saken faktisk gjelder.
Sikkerhetsklasse og aktsomhetskart
Et treff i aktsomhetskart betyr ikke automatisk at tiltaket ikke kan bygges. Det betyr at skredfare kan være relevant, og at forholdene må vurderes nærmere.
Kommunen kan for eksempel be om dokumentasjon dersom tomten ligger:
- i et aktsomhetsområde
- nær bratt terreng
- under en fjellside eller skråning
- ved bekk, ravine eller mulig flomskredløp
- i område der tidligere kart eller planer viser skredfare
- i eller nær en hensynssone
Da må det avklares om tiltaket ligger utsatt til, hvilken skredtype som er relevant, og hvilken sikkerhetsklasse som gjelder. Noen ganger kan en innledende vurdering være nok. Andre ganger må det utarbeides en mer formell skredfarevurdering.
Sikkerhetsklasse ved rasfare på tomt
Mange bruker ordet rasfare når kommunen egentlig ber om dokumentasjon av skredfare. I slike saker kan rasfare på tomt være en praktisk inngang til riktig dokumentasjon.
Typiske spørsmål er:
- Må rasfare dokumenteres i byggesøknaden?
- Gjelder saken skred i bratt terreng?
- Er det et aktsomhetskart som har utløst kravet?
- Kan tiltaket bli truffet av skred?
- Hvilken sikkerhetsklasse gjelder for tiltaket?
- Holder det med en innledende vurdering, eller trengs skredfarevurdering?
I byggesaker er det viktig å svare på det kommunen faktisk spør om. En kort vurdering av kart kan være for lite hvis terrenget viser reell skredfare. Samtidig er det ikke alltid nødvendig med full utredning hvis karttreffet åpenbart ikke påvirker tiltaksområdet.
Sikkerhetsklasse gjelder ikke kvikkleire på samme måte
For kvikkleire, marin leire og sprøbruddmateriale brukes ikke S1, S2 og S3 på samme måte som for skred i bratt terreng.
Kvikkleiresaker vurderes normalt gjennom:
- faresone og mulig løsneområde
- tiltakskategori
- grunnundersøkelser
- erosjon og terrengforhold
- stabilitetsberegninger
- områdestabilitet
- eventuell kvikkleirerapport
Derfor bør man skille mellom skredfare i bratt terreng og geotekniske problemstillinger knyttet til kvikkleire. En tomt kan omtales som “rasutsatt” i dagligtale, men i byggesaken kan dokumentasjonen enten handle om skredfare etter TEK17 § 7-3 eller om områdestabilitet etter kvikkleireveilederen.
Når bør sikkerhetsklasse skred vurderes?
Sikkerhetsklasse for skred bør vurderes når kommunen ber om dokumentasjon, eller når tiltaket ligger i et område der skredfare kan være relevant.
Dette kan gjelde ved:
- ny bolig eller fritidsbolig
- tilbygg eller påbygg
- garasje eller mindre bygg
- reguleringsplan
- tiltak i bratt terreng
- terrengendring
- graving, skjæring eller fylling
- støttemur eller tiltak i skråning
- saker der kommunen viser til rasfare eller skredfare
Hvis tiltaket innebærer inngrep i skråning, skjæring eller fylling, kan det også være relevant å vurdere graveskråning, stabilitet i grunnen eller behov for geoteknisk prosjektering.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Hvis kommunen har bedt om dokumentasjon av skredfare, rasfare eller sikkerhetsklasse, kan Geotekniker AS hjelpe med å vurdere hva saken krever.
Vi kan gå gjennom:
- kommunens merknad
- kartgrunnlag og aktsomhetsområder
- situasjonsplan og tegninger
- terrengforhold og skråninger
- mulig skredtype
- planlagt tiltak
- behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser
Målet er å avklare riktig dokumentasjonsnivå. Noen saker kan håndteres med en innledende faglig vurdering. Andre saker krever mer formell skredfarevurdering eller geoteknisk utredning.
Kontakt oss for vurdering av skredfare og sikkerhetsklasse
Ofte stilte spørsmål om sikkerhetsklasse skred
Hva betyr sikkerhetsklasse skred?
Sikkerhetsklasse skred angir hvilket sikkerhetsnivå et byggverk må ha mot skred etter TEK17 § 7-3. Klassen avhenger av konsekvensen dersom et skred treffer tiltaket.
Hva er forskjellen på S1, S2 og S3?
S1 har lavest krav og gjelder tiltak med liten konsekvens. S2 gjelder middels konsekvens, mens S3 gjelder tiltak med stor konsekvens. Kravet skjerpes fra S1 til S3.
Gjelder S1, S2 og S3 for kvikkleire?
Ikke på samme måte. Kvikkleire og sprøbruddmaterialer vurderes normalt gjennom områdestabilitet, tiltakskategori og geoteknisk dokumentasjon.
Må jeg ha skredfarevurdering hvis tomten ligger i aktsomhetsområde?
Ikke alltid. Et aktsomhetsområde betyr at skredfare må vurderes nærmere. I noen saker kan en innledende vurdering være nok, mens andre saker krever en formell skredfarevurdering.
Er sikkerhetsklasse det samme som tiltaksklasse?
Nei. Sikkerhetsklasse skred handler om sikkerhetsnivå mot skred etter TEK17 § 7-3. Tiltaksklasse handler om ansvar, kompleksitet og kvalifikasjonskrav i byggesaken.
Er sikkerhetsklasse skred det samme som tiltakskategori kvikkleire?
Nei. Tiltakskategori brukes i kvikkleiresaker og handler om hvordan tiltaket vurderes opp mot områdestabilitet. Sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 brukes for skredfare etter TEK17 § 7-3, særlig ved skred i bratt terreng.