Slamavskiller – krav, dimensjonering og infiltrasjon i grunnen

Selve tanken er standardvare. Det som avgjør om anlegget får utslippstillatelse, er grunnforholdene der vannet skal infiltreres, og det er her kommunen krever dokumentasjon fra nøytral fagkyndig.

Hva er en slamavskiller?

En slamavskiller er en nedgravd tank med ett eller flere kamre der avløpsvannet står stille lenge nok til at tunge partikler synker til bunnen og fett og lette partikler flyter opp. Vannet mellom bunnslam og flyteslam renner videre til neste rensetrinn. Slamavskilleren er altså et forbehandlingstrinn, ikke et renseanlegg i seg selv.

I Norge brukes slamavskiller i tre sammenhenger: som forbehandling før infiltrasjonsanlegg eller filteranlegg, som forbehandling før enkelte minirenseanlegg, og unntaksvis som eneste rensetrinn ved utslipp til sjø i mindre følsomme områder. Hva som er tillatt der du bor, styres av forurensningsforskriften kapittel 12 og kommunens lokale forskrift.

Hvordan fungerer en slamavskiller?

Prinsippet er sedimentering og flotasjon. Avløpsvannet kommer inn i første kammer, hastigheten faller, og partikler med høyere tetthet enn vann synker. Fett, såperester og lette partikler stiger til overflaten og danner et flyteslamlag. Skilleveggene mellom kamrene og dykkede ut- og innløp hindrer at slammet følger med videre.

Virkningen er avhengig av oppholdstid. VA/Miljø-blad nr. 48 legger til grunn 18 timers hydraulisk oppholdstid ved en vannmengde på 200 liter per person og døgn. Kortere oppholdstid gir dårligere avskilling, og slam som slipper gjennom tetter infiltrasjonsflaten i neste trinn. En slamavskiller som er for liten eller tømmes for sjelden, ødelegger derfor infiltrasjonsanlegget – ikke bare seg selv.

Renseeffekten alene er lav. NIBIO oppgir for en slamavskiller omtrent 30–60 prosent fjerning av suspendert stoff, 20–30 prosent av organisk stoff (BOF₅) og bare 5–10 prosent av fosfor og nitrogen. Det er grunnen til at slamavskiller nesten alltid må kombineres med et hovedrensetrinn.

Slamavskiller eller septiktank – er det forskjell?

I dagligtale brukes «septiktank» om det meste som er nedgravd og tar imot kloakk. Faglig skiller vi mellom tre ting. En slamavskiller har utløp og slipper vannfasen videre til rensing. En tett tank (samletank) har ikke utløp; alt avløpsvann lagres og tømmes med slamsugebil. Et minirenseanlegg er et kompakt renseanlegg med biologisk og ofte kjemisk rensing i selve enheten.

Når noen spør om «septiktank med slamavskiller», mener de normalt en slamavskiller som forbehandling før infiltrasjon. Når kommunen i et utslippsvedtak skriver «slamavskiller», mener den en tank som skal oppfylle VA/Miljø-blad nr. 48 og NS-EN 12566-1 – ikke en tett tank.

Slamavskiller er forbehandling – ikke rensing alene

Slamavskilleren alene oppfyller normalt ikke rensekravene i følsomme og normale områder. Etter forurensningsforskriften § 12-8 er kravet 90 prosent reduksjon av fosfor og 90 prosent reduksjon av BOF₅ der det foreligger brukerinteresser i resipienten, 90 prosent fosfor og 70 prosent BOF₅ der resipienten er utsatt for eutrofiering uten brukerinteresser, og 60 prosent fosfor og 70 prosent BOF₅ der ingen av delene foreligger. Med 5–10 prosent fosforfjerning når slamavskilleren ikke opp i noen av tilfellene. Den er derfor i praksis alltid første trinn foran et infiltrasjonsanlegg, et filteranlegg eller et minirenseanlegg.

Bare i mindre følsomme områder, typisk utslipp til sjø med god vannutskifting etter § 12-9, kan slamavskiller godkjennes som eneste trinn. Mange kystkommuner har strammet dette inn i lokal forskrift, så du kan ikke legge til grunn at det er tillatt uten å sjekke.

Krav til slamavskiller

Kravene kommer fra tre nivåer. Forurensningsforskriften kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig, hytte og lignende under 50 personekvivalenter (pe). § 12-13 krever at renseanlegget dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet, og at det tas hensyn til variasjoner i avløpsmengde gjennom året. Samme paragraf krever at slamavskiller for helårsbolig tømmes helt etter behov og ikke sjeldnere enn hvert andre år, og for fritidsbolig ikke sjeldnere enn hvert fjerde år. § 12-10 krever dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er brukt, og for anlegg med infiltrasjon i grunnen at størrelse og plassering er tilpasset vannmengde og grunnforhold – dokumentert gjennom grunnundersøkelse utført av nøytral fagkyndig.

Det andre nivået er de tekniske normene forskriften viser til: VA/Miljø-blad nr. 48 for dimensjonering og utforming av slamavskillere, og NS-EN 12566-1 for prefabrikkerte slamavskillere inntil 50 pe. Prefabrikkerte tanker som selges i Norge skal være dokumentert etter denne standarden.

Det tredje nivået er kommunens lokale forskrift for separate avløpsanlegg. Mange kommuner har egne krav til renseløsning per sone, minsteavstander, tømmeordning og hva søknaden skal inneholde. Et typisk foreløpig svar fra en kommune lyder omtrent slik: «For at vi skal kunne behandle søknaden, må vi få tilsendt rapport og resultater fra grunnundersøkelser, gjenpart av nabovarsel og erklæring om ansvar.» Les den lokale forskriften før du søker – ikke etterpå.

Dimensjonering av slamavskiller

Dimensjoneringen etter VA/Miljø-blad nr. 48 består av to deler: et vannvolum og et slamlager. Vannvolumet skal gi 18 timers oppholdstid ved 200 liter per pe og døgn. Slamlageret skal romme slamproduksjonen mellom to tømminger, satt til 250 liter slam per pe per år for bolig med WC tilknyttet. For gråvann alene kan slamlageret halveres.

For én boenhet med WC tilknyttet har 4,0 m³ totalt våtvolum tradisjonelt vært brukt som veiledende størrelse, og 2,0 m³ for gråvann alene. Dagens VA/Miljø-blad stiller ikke et generelt standardkrav på disse volumene; nødvendig volum dimensjoneres ut fra antall pe, vannvolum, slamproduksjon og tømmefrekvens. For flere boenheter på samme anlegg regnes volumet opp: to boliger à 5 pe med toårig tømmeintervall gir i bladets eksempel 1 500 liter vannvolum pluss 5 000 liter slamlager, altså 6,5 m³.

Før 2013 stilte bladet krav til antall kamre og kammerstørrelser. Revisjonen fjernet de absolutte kravene, og i dag er det tankens dokumenterte funksjon etter NS-EN 12566-1 som gjelder. «Slamavskiller størrelse» er derfor et spørsmål om pe, tømmehyppighet og om tanken tar alt avløp eller bare gråvann – ikke om et bestemt antall kamre.

Slamavskiller for gråvann

Gråvann er avløpsvann fra bad, kjøkken og vaskerom, uten WC. Slamavskiller for gråvann dimensjoneres med halvert slamlager fordi slamproduksjonen er lavere; 2,0 m³ har vært den veiledende tradisjonelle størrelsen for én boenhet. Løsningen er vanlig på hytter med biologisk toalett eller tett tank for svartvann.

Ved utslipp til følsomt eller normalt område skal gråvannet etter § 12-8 gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende. Grunnforholdene må da dokumenteres på samme måte som for et fullt infiltrasjonsanlegg, selv om vannmengden er mindre. Bare ved utslipp til mindre følsomt område åpner § 12-9 for at gråvann kan slippes til sjø uten rensing – og også her kan lokal forskrift sette strengere krav.

Slamavskiller på hytte og fritidsbolig

Fritidsbolig har lavere belastning og kan derfor ha lengre tømmeintervall – minst hvert fjerde år etter § 12-13. Men VA/Miljø-blad nr. 48 er tydelig på at en hytte som brukes mer enn 90 døgn i året skal dimensjoneres som helårsbolig. Med dagens hyttebruk er det mange anlegg som havner i den kategorien.

Adkomst for tømmebil avgjør ofte plasseringen på hyttetomter. Bladet angir maksimalt 50 meter fra kjørbar vei og maksimalt 6 meter høydeforskjell mellom bil og tank. Kommunen kan ha egne grenser i tømmeforskriften.

Plassering av slamavskiller

Tanken skal ligge utenfor trafikkareal med mindre den er dimensjonert for last, med lokk som hindrer at overflatevann renner inn, og med frostsikker tilkomst for tømming. Overvann fra tak og plasser skal aldri føres til slamavskilleren; det fortynner avløpet, øker vannmengden og overbelaster infiltrasjonsanlegget. Overvann håndteres separat, se overvannshåndtering.

Minsteavstander til drikkevannsbrønn, vassdrag, nabogrense og bygning fastsettes av kommunen og av vurderingen fra nøytral fagkyndig. De avhenger av strømningsretning i grunnen, ikke bare av meter på kartet. Det er en av grunnene til at grunnundersøkelsen må gjøres før plasseringen låses.

Slamavskiller med infiltrasjon – her avgjør grunnforholdene

Slamavskiller med infiltrasjonsgrøft eller infiltrasjonsanlegg er den vanligste løsningen for spredt bebyggelse i Norge der grunnen tillater det. Etter slamavskilleren fordeles vannet i grøfter eller et basseng med spredelag, og renses mens det siver gjennom umettede løsmasser ned til grunnvannet. Riktig utført gir infiltrasjonsanlegg over 90 prosent fosforfjerning – det slamavskilleren ikke klarer, gjør jorda.

Men bare noen jordarter fungerer. Norsk Vann rapport 178/2010 deler løsmassene i fire infiltrasjonsklasser etter kornfordeling. Klasse 2 (sand) kan belastes med 25 liter slamavskilt avløpsvann per m² og døgn, klasse 3 (grusig sand) med 50 liter. Klasse 1 (finkornige masser med silt og leire) krever infiltrasjonstest for i det hele tatt å fastsette en kapasitet, og er ofte uegnet. Klasse 4 (grus) har for stor permeabilitet til å rense og må bygges med et lag filtersand.

Regnestykket for én bolig er enkelt: 5 pe à 200 liter gir 1 000 liter per døgn. I sand (klasse 2) tilsvarer det 40 m² infiltrasjonsflate, i grusig sand 20 m². I siltig morene kan tallet bli flere hundre kvadratmeter, eller det blir ikke mulig. I tillegg skal det være en umettet sone fra infiltrasjonsflaten og ned til høyeste grunnvannsnivå – minst 0,5 m etter rapport 178, og flere kommuner krever mer. Grunt berg gir samme problem som høyt grunnvann.

Dette er derfor dokumentasjonen kommunen ber om før den behandler en søknad om slamavskiller med infiltrasjon:

Jord- og grunnundersøkelse på stedet, normalt med prøvegrop ned til under planlagt infiltrasjonsdybde, med beskrivelse av lagdeling, fuktighet, lagringsfasthet og observert grunnvann eller berg.

Kornfordelingsanalyse av jordprøve tatt fra riktig dyp, det vil si fra laget vannet faktisk skal infiltreres i, som grunnlag for klassifisering.

Infiltrasjonstest og vurdering av infiltrasjonskapasitet, med beregning av hydraulisk kapasitet og nødvendig areal, og en vurdering av forurensningsrisiko for brønner og vassdrag nedstrøms.

Hva infiltrasjon er som prosess, og hvordan den skiller seg fra overvannsinfiltrasjon, er beskrevet i artikkelen om infiltrasjon i grunnen. Hvordan selve feltmålingen gjøres, står under infiltrasjonstest. Fagområdet som binder det sammen – hvordan vann beveger seg i løsmasser og berg – er hydrogeologi.

Viser undersøkelsen at grunnen ikke egner seg, er alternativene minirenseanlegg med utslipp til resipient, tett tank, eller et jordhaugsanlegg med tilkjørt filtersand. Da trengs det fortsatt en vurdering av grunnforholdene – for fundamentering og plassering – men ikke av infiltrasjonskapasiteten.

Hva kommunen vil ha i søknaden om utslippstillatelse

Etter forurensningsforskriften § 12-4 skal søknaden blant annet inneholde ansvarliges navn, dokumentasjon på hvordan utslippet skal etableres og drives, plassering av anlegg og utslippssted på kart, utslippets størrelse i pe, beskrivelse av utslippsstedet, berørte interesser som drikkevannsforsyning og rekreasjon, og oversikt over hvem som er varslet. Naboer og andre berørte skal ha minst fire ukers frist til å uttale seg, og kopi av varselet skal følge søknaden.

Dokumentasjon av rensegrad etter § 12-10 er den delen som oftest mangler eller er for tynn. For infiltrasjon betyr det grunnundersøkelsesrapport fra nøytral fagkyndig – et foretak med hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse som ikke selger renseløsningen. En fullstendig søknad som følger standardkravene skal kommunen avgjøre innen seks uker. En ufullstendig søknad får et foreløpig svar med krav om tilleggsdokumentasjon, og fristen starter på nytt.

Vær oppmerksom på at utslippstillatelse etter forurensningsloven og byggetillatelse etter plan- og bygningsloven er to separate løp. Selve anlegget er et søknadspliktig tiltak med krav om ansvarlig foretak. Hva kommunen kan kreve av grunnundersøkelser i byggesaken generelt, er beskrevet under grunnundersøkelse i byggesak.

Slamavskiller med pumpe

Ligger infiltrasjonsanlegget høyere enn slamavskilleren, eller langt unna, settes det en pumpekum etter slamavskilleren som løfter det slamavskilte vannet til fordelingskummen. Direkte pumping av avløpsvann inn i slamavskilleren bør unngås, fordi den kraftige innstrømningen kan gi slamflukt. Må avløpet pumpes før slamavskilleren, skal løsningen utformes slik at innstrømningen dempes, for eksempel med en selvfallskum foran tanken, slik VA/Miljø-blad nr. 48 anbefaler. Pumpekummen er en liten installasjon og må ikke forveksles med en pumpestasjon for kommunalt avløp, som har egne krav til byggegrop og grunnforhold. Valg av pumpe og styring er VA-prosjektering og hører til anleggsleverandør eller rørlegger.

Hva Geotekniker AS kan bidra med

Vi prosjekterer ikke avløpsanlegget og selger ikke tanker. Det vi leverer, er den uavhengige dokumentasjonen av grunnforholdene som § 12-10 krever: prøvegraving og lagbeskrivelse, uttak av jordprøver til kornfordelingsanalyse, infiltrasjonstest i felt, vurdering av infiltrasjonskapasitet og avstand til grunnvann og berg, og en rapport som kommunen kan behandle søknaden på. Trenger tomta en bredere geoteknisk undersøkelse, for eksempel fordi det også skal bygges, samordner vi det i samme oppdrag.

Send oss kommunens foreløpige svar eller den lokale forskriften, så sier vi hva som må undersøkes og hva det koster.

Ofte stilte spørsmål om slamavskiller

Hva er en slamavskiller?

En nedgravd tank der avløpsvannet står stille så lenge at slam synker og fett flyter opp, før vannet går videre til rensing i infiltrasjonsanlegg, filteranlegg eller minirenseanlegg. Den er forbehandling, ikke et komplett renseanlegg.

Er slamavskiller og septiktank det samme?

I dagligtale ja, faglig nei. En slamavskiller har utløp til videre rensing. En tett tank har ikke utløp og tømmes i sin helhet. «Septiktank» brukes om begge, så sjekk hva kommunen faktisk har stilt krav om.

Hvor stor slamavskiller trenger en bolig?

Volumet dimensjoneres etter VA/Miljø-blad nr. 48 ut fra antall pe, 18 timers oppholdstid, slamproduksjon og tømmefrekvens. For én boenhet med WC har 4,0 m³ våtvolum vært den veiledende tradisjonelle størrelsen, og 2,0 m³ for gråvann alene. Flere boenheter og lengre tømmeintervall øker volumet.

Hvor ofte skal en slamavskiller tømmes?

Etter forurensningsforskriften § 12-13 etter behov, og ikke sjeldnere enn hvert andre år for helårsbolig og hvert fjerde år for fritidsbolig. Kommunen organiserer tømmingen gjennom sin tømmeordning.

Kan slamavskiller brukes alene, uten infiltrasjon?

Bare unntaksvis, ved utslipp til mindre følsomt område – typisk sjø med god vannutskifting – og bare der kommunens lokale forskrift tillater det. I følsomme og normale områder oppfyller ikke slamavskiller alene rensekravene i § 12-8.

Hvorfor krever kommunen grunnundersøkelse for slamavskiller med infiltrasjon?

Fordi forurensningsforskriften § 12-10 krever dokumentasjon på at infiltrasjonsanleggets størrelse og plassering er tilpasset vannmengde og grunnforhold, utført av nøytral fagkyndig. Uten kornfordeling, infiltrasjonstest og grunnvannsvurdering kan ikke kommunen vite om vannet blir renset eller bare forsvinner.

Hva skjer hvis grunnen består av leire?

Leire og siltig morene har så lav infiltrasjonskapasitet at infiltrasjonsanlegg normalt ikke kan godkjennes. Da er alternativene minirenseanlegg, tett tank eller jordhauganlegg med tilkjørt filtersand. Grunnundersøkelsen avklarer dette før du kjøper tank og graver.

Kan jeg koble takvann til slamavskilleren?

Nei. Overvann skal ikke til slamavskilleren. Det øker vannmengden langt utover dimensjoneringen, fortynner avløpet og overbelaster infiltrasjonsanlegget. Overvann håndteres separat på tomta.

Hvem er «nøytral fagkyndig»?

Et uavhengig foretak med hydrogeologisk og avløpsteknisk kompetanse som ikke har økonomisk interesse i hvilken renseløsning som velges. Kommunen kan be om dokumentasjon på kompetansen.