Hva menes med ras i Norge?
Ras er et vanlig ord for at masser løsner og beveger seg nedover i terrenget. Faglig brukes ofte ordet skred.
Et ras kan bestå av jord, leire, kvikkleire, stein, snø, fyllmasser eller vannmettede løsmasser. I byggesaker er det særlig viktig å forstå om rasfaren henger sammen med grunnforhold, skråninger, vann, erosjon eller tidligere terrengendringer.
Ras og skred i Norge
Ras og skred brukes ofte om hverandre. Det kan være jordskred, leirskred, kvikkleireskred, steinsprang, fjellskred, flomskred eller snøskred.
For geotekniske vurderinger er ras i løsmasser, leire, kvikkleire, fyllmasser og skråninger mest relevant. Slike forhold kan påvirke stabilitet i grunnen, graving på egen tomt, fundamentering, støttemur og tiltak nær bekk, elv eller bratt terreng.
Største ras i Norge
Hva som er det største raset i Norge avhenger av om man mener volum, skadeomfang, antall omkomne eller faglig betydning.
Blant de mest kjente hendelsene er Verdalsraset, Rissaraset og Gjerdrumskredet, som alle viser hvor alvorlig kvikkleire og leirskred kan være. Loen-rasene og Tafjordulykken viser samtidig at store ras i Norge også kan handle om fjellskred, bratt terreng og flodbølger.
For bygging og tiltak i grunnen er lærdommen enkel: rasfare må vurderes lokalt. Spesielt i områder med kvikkleire, sprøbruddmateriale eller mulig områdestabilitet kan små inngrep få stor betydning dersom sikkerheten allerede er lav.
Liste over ras i Norge
En kort liste over kjente ras i Norge kan for eksempel omfatte:
- Verdalsraset – stort kvikkleireskred i Trøndelag
- Rissaraset – kjent kvikkleireskred i 1978
- Gjerdrumskredet – alvorlig kvikkleireskred i nyere tid
- Loen-rasene – fjellskred med flodbølger
- Tafjordulykken – fjellskred med flodbølge
Listen er ikke fullstendig, men viser bredden i norske rashendelser. Noen ras handler om kvikkleire og løsmasser, andre om berg, bratt terreng, vann eller erosjon.
For en konkret eiendom er det derfor ikke nok å kjenne til historiske ras. Man må vurdere lokale løsmasser, terreng, vannveier, erosjon, tidligere skredspor og planlagt tiltak.
Kvikkleire og leirskred
Kvikkleire er en av de viktigste årsakene til store leirskred i Norge. Leiren kan virke stabil i urørt tilstand, men miste mye styrke når strukturen brytes ned.
Ved tiltak under marin grense bør man derfor være oppmerksom på marin leire, kvikkleire og mulig områdestabilitet. Relevante temaer er blant annet hva er kvikkleire, sensitivitet i løsmasser, kvikkleirekart i byggesak og stabilitetsberegning.
Jordras, flom og erosjon
Jordras kan oppstå når løsmasser blir vannmettet, eller når vann graver i foten av en skråning. Kraftig regn, flom, bekkeløp og erosjon kan svekke stabiliteten over tid.
Dette er særlig relevant ved tomter nær elv, bekk, ravine, skråning eller fylling. Les mer om erosjon, flom og skredfare, konsekvenser av flom og flomfarevurdering.
Ras i bratt terreng
I bratt terreng kan rasfare handle om steinsprang, fjellskred, jordskred eller løsmasseskred. Her er geologi, sprekker, vann, frost, terrenghelning og vegetasjon viktige forhold.
Ved bygging nær bratt terreng kan kommunen kreve skredfarevurdering eller geologisk undersøkelse. Dersom løsmasser, fylling, skråning eller fundamentering er en del av saken, kan det også være behov for geoteknisk vurdering.
Kart over ras og skredfare
Skredkart, aktsomhetskart, kvikkleirekart og løsmassekart kan gi nyttige signaler. Kartene kan vise faresoner, aktsomhetsområder, løsmassetyper og tidligere skredspor.
Kartet er likevel ikke en ferdig konklusjon for en konkret eiendom. Gamle leirskred kan noen ganger være synlige i løsmassekart eller terrengmodeller, men dette må vurderes sammen med terreng, erosjon, marin grense, grunnundersøkelser og planlagt tiltak.
Se også skredkart, aktsomhetskart, kvikkleirekart i byggesak og grunnundersøkelser.
Når bør rasfare vurderes nærmere?
Rasfare bør vurderes nærmere dersom tiltaket ligger nær skråning, ravine, bekk, elv, bratt terreng, fyllmasser, marin leire, kvikkleire eller tidligere skredområde.
Det samme gjelder ved graving, fylling, støttemur, terrengendring, fundamentering eller bygging på usikre masser.
I slike saker kan det være behov for geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan vurdere kart, terreng, grunnforhold, kvikkleire, erosjon, stabilitet og dokumentasjonsbehov. Første steg er ofte å avklare om saken kan vurderes enkelt, eller om det trengs grunnundersøkelser, stabilitetsberegning eller mer detaljert prosjektering.
Har du en tomt, byggesak eller et tiltak der ras, skred, kvikkleire eller ustabil grunn kan være relevant, kan du sende inn kart, bilder, kommunekrav og situasjonsplan for en første vurdering.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på ras og skred?
Ras er et vanlig ord i dagligtale, mens skred ofte brukes som faglig begrep. I praksis kan begge ordene beskrive masser som løsner og beveger seg, for eksempel jord, leire, stein, snø eller løsmasser.
Hvilke ras er mest relevante for bygging?
For bygging er ras i leire, kvikkleire, fyllmasser, skråninger og vannpåvirkede løsmasser særlig viktige. Slike forhold kan påvirke stabilitet, fundamentering, graving, støttemurer og behov for dokumentasjon.
Betyr et skredkart at tomten er trygg eller farlig?
Nei. Kart er et startpunkt, ikke en endelig konklusjon. Et karttreff kan bety at forholdene må vurderes nærmere, mens manglende karttreff ikke nødvendigvis utelukker lokal fare. Terreng, grunnforhold, vann, erosjon og planlagt tiltak må vurderes samlet.