Geologisk redegjørelse – når kommunen krever den og hva den må inneholde

Kommunen kan etterspørre slik dokumentasjon ved fjellskjæringer, sprengning, fundamentering på berg eller bygging nær bratte bergvegger. Redegjørelsen skal avklare de relevante forholdene ved berggrunnen og om det trengs videre undersøkelser, prosjektering eller sikringstiltak. Omfanget tilpasses tiltaket og dokumentasjonsbehovet i den konkrete byggesaken.

Hva er en geologisk redegjørelse?

En geologisk redegjørelse svarer på et avgrenset spørsmål fra kommunen: er bergforholdene på tomta forenlige med tiltaket slik det er omsøkt? Den beskriver berggrunnen, hvordan berget er oppsprukket og forvitret, om det finnes løse blokker eller ustabile partier, og hvilke konsekvenser dette får for utgraving, sprengning, skjæringer og fundamentering. Konklusjonen skal være tydelig: tiltaket er forsvarlig som omsøkt, eller det må gjøres tiltak eller videre undersøkelser.

Redegjørelsen er dermed mer avgrenset enn en fullstendig geologisk rapport, som dokumenterer hele grunnlaget med kartlegging, eventuelle undersøkelser og beregninger. Ordet «redegjørelse» brukes på tvers av fag; hvordan geoteknisk redegjørelse og redegjørelser av skred-, flom- og kvikkleirefare skiller seg fra hverandre, er forklart i artikkelen om redegjørelse av grunnforhold, skredfare og flomfare. Denne artikkelen handler bare om berg.

Når kan kommunen etterspørre geologisk redegjørelse?

Kommunen skal påse at grunnen er sikker før den gir tillatelse, jf. plan- og bygningsloven § 28-1 om sikker byggegrunn. Når det er usikkerhet om bergforholdene, er geologisk redegjørelse ofte det kommunen ber om. De vanligste situasjonene er disse.

Tiltaket krever fjellskjæring eller sprengning. En skjæring kan destabilisere bergmassen bak og over seg, og sprengning kan påvirke både naboer og bergets stabilitet. Kommunen vil vite hvordan skjæringen skal sikres og hvilke hensyn som tas til omgivelsene. Konflikter om sprengning på nabotomt oppstår ofte der slik dokumentasjon mangler.

Tomta ligger under eller inntil en bratt bergvegg. Da kan det være nødvendig å vurdere fare for steinsprang eller andre skredtyper. Dersom eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde eller hensynssone H310, må det avklares om tiltaket tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred etter TEK17 § 7-3. Dokumentasjonsomfanget avhenger av forholdene på stedet og kunnskapsgrunnlaget som finnes. En enkel geologisk redegjørelse er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom saken krever en fullstendig skredfarevurdering.

Bygget skal fundamenteres på berg, eller delvis på berg og delvis på løsmasser. Kommunen vil ha dokumentert at berget tåler lastene og at overgangen mellom fjell og løsmasser ikke gir skjevsetninger. Hvordan bergoverflaten varierer under tomta henger sammen med dybde til fjell, som ofte er det første som må avklares.

Berggrunnen krever særskilt håndtering. Det tydeligste eksempelet er alunskifer, som er syredannende og kan gi radon, og som utløser egne krav til massehåndtering. Også sterkt oppsprukket eller forvitret berg bærer dårligere og kan løsne i skjæringer; forvitring er noe geologen vurderer både i felt og i konklusjonen.

Kravet kommer vanligvis som et brev eller en merknad i saksbehandlingen. Hva kommunen kan kreve, og hvordan brevet bør leses, er beskrevet i artikkelen om krav fra kommunen.

Hva skal redegjørelsen inneholde?

En geologisk redegjørelse kommunen kan legge til grunn, må være etterprøvbar – den må vise hva vurderingen bygger på, ikke bare konklusjonen.

Den bør beskrive tiltaket og tomta, med plassering, terrengform og hvilke deler av tiltaket som berører berg. Den bør gjengi berggrunnsgeologien på stedet fra NGUs berggrunnskart, kontrollert mot det som faktisk kan observeres på tomta – berggrunn varierer mer lokalt enn kartet viser. Der det er gjort geologisk befaring, skal observasjonene med: sprekkesett og sprekkeretninger, oppsprekkingsgrad, forvitring, løse blokker, vannsig og tegn på tidligere utglidning.

Kjernen er vurderingen av stabilitet og konsekvenser for tiltaket: om skjæringer kan stå usikret eller trenger rensk, bolter eller nett, om fundamentering på berg er uproblematisk, og om sprengning kan utføres uten uakseptabel risiko for omgivelsene. Der sikring er nødvendig, angir redegjørelsen prinsippet, mens detaljprosjektering av fjellsikring er eget arbeid.

Konklusjonen skal være entydig og knyttet til pbl § 28-1 og TEK17. Mener geologen at det trengs kjerneboring, laboratorieprøver eller mer kartlegging, skal det stå hva som trengs og hvorfor – da er det en geologisk undersøkelse som følger. Til slutt skal det fremgå hvem som har gjort vurderingen og med hvilken kompetanse.

Redegjørelse, notat eller rapport?

Begrepsbruken varierer mellom kommuner, og det samme dokumentet kan hete redegjørelse ett sted og notat et annet. Det som avgjør, er innholdet og hva kommunen har bedt om. En redegjørelse besvarer et avgrenset spørsmål med faglig begrunnelse; en rapport dokumenterer et mer omfattende arbeid med undersøkelser og beregninger. Begge leveres som en geologisk rapport eller vurdering tilpasset nivået saken krever.

Hvem kan skrive en geologisk redegjørelse?

Kommunen krever at dokumentasjonen kommer fra fagkyndig. For berg betyr det geolog eller ingeniørgeolog med erfaring fra byggesaker. En geotekniker vurderer løsmasser og uttaler seg ikke uten videre om sprekkestabilitet og bergmekanikk.

Det er viktig å skille mellom en fagkyndig vurdering og ansvarsbelagt prosjektering. En geologisk redegjørelse kan i mange byggesaker leveres som fagkyndig dokumentasjon uten særskilt erklæring om ansvarsrett. Dersom vurderingen inngår i prosjekteringen eller omfatter nødvendige sikringstiltak, kan det være krav om ansvarlig prosjekterende foretak med relevante kvalifikasjoner. Dette avklares ut fra tiltaket og fagområdet.

Hva koster en geologisk redegjørelse, og hvor lang tid tar det?

Prisen avhenger av tomtas kompleksitet, reiseavstand og om det trengs undersøkelser utover kartstudie og befaring. Prisnivået er beskrevet nærmere under geologisk undersøkelse pris. Leveringstiden styres i stor grad av når befaring kan gjennomføres; selve redegjørelsen kan ofte skrives innen få dager etterpå når forholdene er oversiktlige.

Kan man søke dispensasjon i stedet for geologisk redegjørelse?

Enkelte tiltakshavere vurderer dispensasjon når kommunen etterspør geologisk dokumentasjon. Dispensasjon er en egen juridisk vurdering kommunen må ta stilling til, og ikke en erstatning for dokumentasjon av sikker byggegrunn. Geotekniker AS vurderer ikke om vilkårene for dispensasjon er oppfylt; slike spørsmål rettes til kommunen eller ansvarlig søker. I mange saker er det mer hensiktsmessig å avklare de faktiske bergforholdene tidlig enn å bruke tid og penger på en dispensasjonsprosess med usikkert utfall. Les mer om dispensasjon i byggesak.

Slik bestiller du geologisk redegjørelse

Send oss kravbrevet fra kommunen, gårds- og bruksnummer og en kort beskrivelse av tiltaket. Vi vurderer om redegjørelse er riktig nivå, eller om saken krever rapport eller skredfarevurdering, før vi gir pris. Les mer under geologisk rapport og vurdering eller kontakt oss direkte.

Ofte stilte spørsmål om geologisk redegjørelse

Er geologisk redegjørelse det samme som geologisk rapport?

Nei. Redegjørelsen besvarer et avgrenset spørsmål fra kommunen med faglig begrunnelse, mens rapporten dokumenterer et mer omfattende arbeid med undersøkelser og beregninger. Kommunen avgjør hvilket nivå saken krever.

Kan jeg skrive redegjørelsen selv?

Nei. Kommunen krever at vurderingen kommer fra fagkyndig, i praksis geolog eller ingeniørgeolog. En egenerklæring fra tiltakshaver godtas ikke som dokumentasjon av bergforhold.

Trenger jeg redegjørelse hvis tomta er flat og det ikke skal sprenges?

Sjelden. Behovet oppstår når tiltaket berører berg eller ligger nær bratt berg. Flat tomt med løsmasser er et geoteknisk spørsmål, ikke et geologisk.

Hva skjer hvis redegjørelsen konkluderer med fare?

Da må faren enten fjernes ved sikring, tiltaket flyttes eller tilpasses, eller det må gjennomføres en fullstendig farevurdering som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet etter TEK17 § 7-3.

Må geologen på befaring, eller holder det med kart?

Ikke alltid. Enkelte avgrensede problemstillinger kan vurderes ut fra eksisterende kart, terrengdata, bilder og tidligere dokumentasjon. Dersom sprekkeforhold, bergstabilitet eller lokale terrengforhold må undersøkes nærmere, vil befaring normalt være nødvendig. Behovet vurderes i den enkelte saken.

Hvor lang tid tar det å få en geologisk redegjørelse?

Når befaring er gjennomført og forholdene er oversiktlige, kan redegjørelsen ofte leveres innen få dager. Ventetid på befaring og eventuelle undersøkelser kommer i tillegg.

Kilder