Arbeidet kan omfatte omfattende graving, masseflytting og oppfylling. Før bakkeplanering gjennomføres, må relevante grunnforhold, skråningsstabilitet og erosjonsfare vurderes. I områder med leire eller kvikkleire kan terrenginngrep påvirke stabiliteten. Geotekniker AS bistår med geotekniske vurderinger og skriftlig dokumentasjon ved planlagte terrenginngrep.
Hva er bakkeplanering?
Bakkeplanering er terrengbearbeiding som gjør brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal bedre egnet for maskinell jordbruksdrift. Arbeidet innebærer vanligvis at jordmasser flyttes fra høyereliggende partier til lavereliggende områder for å oppnå en mer hensiktsmessig terrengform.
Etter forurensningsforskriften § 4-2 regnes masseflytting som berører et areal på minst 1,0 dekar som bakkeplanering etter forskriftens kapittel 4.
Bakkeplanering kan omfatte avgraving av terrengtopper, oppfylling av forsenkninger og bearbeiding av eksisterende jordmasser. Formålet er normalt å forbedre jordbruksdriften, men inngrepene kan også endre belastningen på grunnen og hvordan vann beveger seg gjennom området.
Bakkeplanering er dermed en bestemt form for terrengendring, der jordbruksformålet står sentralt.
Bildet øverst: Bakkeplanering på Romerike – Gjerdrum, oktober 2026. Bildet viser et karakteristisk jordbrukslandskap i Gjerdrum, der terrengforming og landbruksdrift har satt sitt preg på landskapet. Bakkeplanering har vært utbredt på Romerike, blant annet for å gjøre kupert jordbruksareal bedre egnet for maskinell drift. Regionen har samtidig omfattende marine leiravsetninger, noe som gjør det særlig viktig å vurdere hvordan graving, oppfylling og masseflytting påvirker skråningsstabiliteten. Geotekniker AS har lokal kjennskap til grunnforholdene på Romerike og arbeider med geotekniske vurderinger der terrengendringer, erosjon og kvikkleire kan ha betydning for sikkerheten.
Bakkeplanering – forskrift og søknadsplikt
Bakkeplanering reguleres blant annet av forurensningsforskriften kapittel 4, som omhandler anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt.
Formålet med bestemmelsene er å forebygge og begrense forurensning og erosjon fra planerte jordbruksarealer.
Forskriftens § 4-4 fastsetter søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Før planleggingen igangsettes, skal det sendes en forenklet søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde kart over berørte arealer, med angivelse av viktige terrenginngrep og eventuelle bekkelukkinger.
Kommunen vurderer den videre behandlingen. Forskriften fastsetter at planering ikke er tillatt uten kommunalt godkjent plan, med de unntaksmulighetene som følger av regelverket.
Etter §§ 4-3 og 4-5 skal planeringsfelt og tilhørende planer være i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt, fastsatt av Landbruksdepartementet.
Andre bestemmelser kan også være relevante dersom arbeidet innebærer vesentlige terrenginngrep, tilføring av masser eller nydyrking. Dette må avklares for det enkelte tiltak.
Bakkeplanering og geotekniske grunnforhold
Grunnforholdene har stor betydning for hvordan et planeringsarbeid kan gjennomføres.
Ved avgraving og oppfylling endres spenningsforholdene i grunnen. Masseflytting kan redusere belastningen i ett område og samtidig øke belastningen i et annet.
Dette kan påvirke både lokal stabilitet og stabiliteten i omkringliggende terreng.
Særlig viktig er det å kjenne til om området består av morene, sand, silt, leire eller andre løsmasser med ulike geotekniske egenskaper.
I områder med bløt leire kan oppfylling føre til økte skjærspenninger, poretrykksendringer og setninger. Graving ved foten av en skråning kan på sin side fjerne masser som bidrar til å stabilisere terrenget.
Ved bakkeplanering i hellende terreng må det derfor vurderes hvordan inngrepene påvirker skråningsstabiliteten, både under arbeidet og etter ferdigstillelse.
En geoteknisk vurdering kan være nødvendig selv om det ferdige jordbruksarealet skal ha en relativt slak overflate.
Bakkeplanering i leire og kvikkleire
Bakkeplanering i områder med marin leire krever særlig oppmerksomhet.
Leirjord kan ha begrenset skjærstyrke, og terrenginngrep kan påvirke balansen mellom drivende og stabiliserende krefter i en skråning.
I områder med kvikkleire eller andre sprøbruddmaterialer kan ugunstig graving, oppfylling eller mellomlagring av masser få alvorlige konsekvenser.
Det er særlig viktig å vurdere hvordan planeringsarbeidene påvirker eksisterende skråninger, raviner og terrengforsenkninger.
En vurdering av områdestabilitet og fare for kvikkleireskred kan være aktuell dersom terrengforhold og grunnforhold tilsier mulig fare for områdeskred.
Det er samtidig viktig å skille mellom kartlagt fare og faktiske grunnforhold. At et område ligger utenfor en registrert kvikkleiresone, betyr ikke nødvendigvis at kvikkleire er fraværende.
Behovet for nærmere undersøkelser må vurderes ut fra det konkrete tiltaket og terrenget rundt.
Bakkeplanering og NVE tiltakskategori K2
Bakkeplanering er uttrykkelig nevnt som eksempel på tiltakskategori K2 i NVE veileder 1/2019, Sikkerhet mot kvikkleireskred.
Tiltakskategori K2 omfatter blant annet terrengendringer, utgraving, oppfylling og masseflytting uten tilflytting av personer.
Etter NVEs veileder kan sikkerhetskravet for K2 oppfylles ved å dokumentere at tiltaket ikke forverrer stabiliteten.
Dersom et tiltak forverrer stabiliteten, må kravene til absolutt sikkerhetsfaktor oppfylles, inkludert relevant hensyn til sprøbruddeffekt.
For tiltakskategori K2 gjelder følgende sentrale prinsipper:
- Det skal dokumenteres at tiltaket ikke forverrer stabiliteten, eller at kravene til absolutt sikkerhet er oppfylt.
- Vurderinger og dokumentasjon skal utføres av foretak med geoteknisk kompetanse.
- Kvalitetssikring gjennomføres internt i ansvarlig foretak.
- Det er ikke automatisk krav om full soneutredning etter K2-bestemmelsene.
Tiltakskategorien må imidlertid fastsettes konkret. Større eller mer konsekvensutsatte terrenginngrep kan måtte vurderes i en høyere tiltakskategori.
At NVE ikke stiller et særskilt krav om erosjonssikring for K2, fritar heller ikke tiltaket fra relevante krav til erosjonshåndtering etter annet regelverk.
Klassifisering og sikkerhetskrav er nærmere beskrevet i NVE veileder 1/2019, kapittel 3.3 og tabell 3.2.
Stabilitet under og etter bakkeplanering
Bakkeplanering kan i enkelte tilfeller forbedre stabiliteten ved å redusere terrenghelninger eller plassere masser der de gir en stabiliserende virkning.
Det betyr imidlertid ikke at alle planeringsarbeider er stabilitetsforbedrende.
Et sentralt geoteknisk spørsmål er om stabiliteten er tilstrekkelig både under utførelsen og etter at planeringen er ferdigstilt.
Et planeringsfelt som fremstår stabilt i ferdig tilstand, kan ha gjennomgått midlertidige arbeidsfaser med mindre gunstige stabilitetsforhold.
Dette kan eksempelvis skje dersom masser graves bort før stabiliserende fyllinger etableres, eller dersom jordmasser mellomlagres nær kanten av en skråning.
Arbeidsrekkefølge, mellomlagring, anleggsveier og oppfyllingshøyder må derfor vurderes nøye ved terrengarbeider i områder med svak grunn.
I områder med kvikkleire er det særlig viktig å dokumentere stabiliteten i anleggsfasen, ettersom midlertidige inngrep kan være like kritiske som den ferdige terrengformen.
Bakkeplanering, erosjon og overvann
Bakkeplanering endrer ikke bare terrengformen. Arbeidet kan også påvirke vannets naturlige avrenningsveier.
Når eksisterende terrengforsenkninger fylles igjen eller skråninger bearbeides, kan vann konsentreres langs nye traseer. Dette kan øke faren for overflateerosjon og utvasking av jordmasser.
NIBIO beskriver hvordan bakkeplanert leirjord ofte har dårligere jordstruktur og begrenset infiltrasjon sammenlignet med tilsvarende uplanert leirjord. Dette kan gi større overflateavrenning og økt erosjonsrisiko.
Særlig der bakkeplanering har fjernet opprinnelige jordlag, kan undergrunnsjord med svakere struktur bli liggende nær terrengoverflaten.
For områder som grenser mot bekker eller elver, kan også erosjon langs bekk og elv ha betydning for stabiliteten. Dersom vannet graver bort masser ved foten av en skråning, kan stabiliteten svekkes over tid.
En plan for bakkeplanering bør derfor ta hensyn til vannveier, dreneringsforhold og erosjonsfare både under anleggsarbeidet og i ferdig situasjon.
Ved større eller mer kompliserte tiltak kan det være aktuelt med en egen vurdering av overvannshåndtering, særlig dersom planeringen endrer avrenningen mot nærliggende eiendommer eller vassdrag.
Når er geoteknisk vurdering nødvendig ved bakkeplanering?
Ikke alle planeringsarbeider krever omfattende geotekniske undersøkelser.
Behovet avhenger blant annet av grunnforholdene, terrenginngrepets størrelse, eksisterende skråninger og konsekvensene av eventuell ustabilitet.
En geoteknisk vurdering er særlig aktuell når:
- Planeringen omfatter større avgravinger eller oppfyllinger.
- Det finnes leire, kvikkleire eller andre svake jordmasser.
- Arbeidet berører skråninger, raviner eller skråningsfot.
- Det planlegges mellomlagring av betydelige jordmasser.
- Terrenginngrepet kan påvirke omkringliggende eiendommer, veier eller tekniske anlegg.
- Kommunen etterspør dokumentasjon av grunnforhold eller stabilitet.
Ved usikre grunnforhold kan det være nødvendig å gjennomføre grunnundersøkelser for å avklare jordlagenes egenskaper før planeringen prosjekteres.
Omfanget bør tilpasses risikoen ved tiltaket og kravene til nødvendig dokumentasjon.
Geoteknisk dokumentasjon for bakkeplanering
Geoteknisk dokumentasjon skal gi et faglig grunnlag for å vurdere om planlagte terrenginngrep kan gjennomføres med tilfredsstillende stabilitet.
En vurdering kan omfatte eksisterende grunnforhold, topografi, planlagte skjæringer og fyllinger, stabilitet i anleggsfasen og behovet for supplerende undersøkelser.
Ved mer krevende grunnforhold kan stabilitetsberegninger være nødvendige for å dokumentere hvordan masseflyttingen påvirker grunnen.
For bakkeplanering som omfattes av K2-bestemmelsene ved fare for områdeskred, vil dokumentasjon av at stabiliteten ikke forverres, være et sentralt spørsmål.
Dokumentasjonen skal tilpasses det aktuelle tiltaket. I enkelte tilfeller kan en begrenset faglig vurdering være tilstrekkelig, mens andre prosjekter krever mer omfattende analyser.
Resultatene sammenfattes i et skriftlig geoteknisk notat eller en rapport som beskriver forutsetninger, vurderinger og eventuelle anbefalte tiltak.
Geoteknisk bistand ved bakkeplanering
Geotekniker AS bistår grunneiere, landbruksaktører, entreprenører og andre tiltakshavere med geotekniske vurderinger ved terrenginngrep og masseflytting.
Vi vurderer eksisterende grunnforhold, stabilitetsmessige konsekvenser av planlagte inngrep og behovet for supplerende undersøkelser.
Ved behov utarbeides en geoteknisk vurdering med skriftlig rapport som kan inngå i det tekniske beslutningsgrunnlaget for prosjektet.
Formålet er å avklare relevante geotekniske forhold før arbeidene igangsettes, slik at planering og gjennomføring kan tilpasses grunnens egenskaper.
Skal du gjennomføre bakkeplanering i et område med leire, skråninger eller usikre grunnforhold? Kontakt Geotekniker AS for vurdering av behovet for geoteknisk dokumentasjon.
Ofte stilte spørsmål om bakkeplanering
Hva betyr bakkeplanering?
Bakkeplanering innebærer å bearbeide brattlendt eller kupert jordbruksareal slik at det blir bedre egnet for maskinell drift. Arbeidet utføres vanligvis ved avgraving og oppfylling av jordmasser.
Er bakkeplanering søknadspliktig?
Ja, anlegg av planeringsfelt som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 4, er søknadspliktig. Forskriften definerer bakkeplanering ved masseflytting som berører minst 1,0 dekar. Kommunen avklarer videre behandling og krav til godkjent plan.
Hvilken forskrift gjelder for bakkeplanering?
Bakkeplanering reguleres blant annet av forurensningsforskriften kapittel 4. Forskriften stiller krav til søknad, planeringsfelt og tekniske retningslinjer for utførelse og vedlikehold.
Er bakkeplanering tiltakskategori K2?
Bakkeplanering er oppført som eksempel på tiltakskategori K2 i NVE veileder 1/2019. Tiltakskategorien må likevel fastsettes konkret, blant annet ut fra tiltakets omfang og konsekvenser.
Kan bakkeplanering føre til skred?
Ja. Graving og oppfylling kan endre stabiliteten i skråninger. Risikoen kan være særlig relevant i områder med bløt leire, kvikkleire eller andre svake løsmasser.
Må det gjennomføres grunnundersøkelser før bakkeplanering?
Ikke nødvendigvis. Behovet avhenger av eksisterende kunnskap om grunnforholdene, inngrepets størrelse og mulig stabilitetsrisiko. Ved usikre eller krevende grunnforhold kan grunnundersøkelser være nødvendige.
Kan Geotekniker AS utarbeide dokumentasjon for bakkeplanering?
Ja. Geotekniker AS bistår med geoteknisk vurdering av grunnforhold, stabilitet og risiko ved planlagte terrenginngrep. Vurderingen dokumenteres i et skriftlig notat eller en geoteknisk rapport.
Faglige kilder
- Lovdata – Forurensningsforskriften kapittel 4. Definisjon av bakkeplanering, krav til planeringsfelt og søknadsplikt.
- NVE – Veileder 1/2019, Sikkerhet mot kvikkleireskred. Tiltakskategori K2, sikkerhetskrav og geoteknisk dokumentasjon.
- NIBIO – Forstyrrelser utover jordbearbeiding og grøfting. Bakkeplanering, jordstruktur, infiltrasjon og erosjonsrisiko.
- NVE – Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen. Supplerende presiseringer av sikkerhetskrav og påvirkning på stabilitet.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.