Steintyper i Norge – 12 vanlige steiner med navn og kjennetegn

Granitt, gneis, skifer, kalkstein, marmor og larvikitt er blant de mest kjente. Steintypene kan kjennes igjen på blant annet farge, mineralkorn, lagdeling, striper og struktur, men utseendet alene gir ikke alltid et sikkert svar. Her får du en oversikt over 12 vanlige og kjente norske steintyper, hvordan du kan skille dem fra hverandre, hvor de finnes, og hva bergarten kan bety for bygging på fjell.

Hva er steintyper?

Steintyper er en dagligdags betegnelse på forskjellige typer stein. I geologien brukes vanligvis ordet bergart. En bergart består av ett eller flere mineraler og kan beskrives ut fra mineralsammensetning, struktur og hvordan den er dannet.

Granitt består eksempelvis vanligvis av kvarts, feltspat og glimmer. Marmor består hovedsakelig av kalkspat eller dolomitt, mens kvartsitt i stor grad består av kvarts. Mineralene påvirker blant annet bergartens farge, hardhet, struktur og motstand mot forvitring.

Det er også forskjell på en løs stein og fast fjell. En stein som ligger på bakken, kan være transportert langt av isbreer eller elver. Den trenger derfor ikke ha samme sammensetning som berggrunnen under stedet der den ble funnet. Dette er særlig relevant i Norge, hvor istidene har etterlatt omfattende lag med morene, sand, grus og andre løsmasser.

Bildet øverst: steintyper i breelvavsetning på Jessheim, juni 2026. Bildet viser flere avrundede steiner som ligger naturlig innleiret i sandige og grusige løsmasser. Steinene er transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer, og kan bestå av ulike bergarter med opprinnelse fra andre områder enn berggrunnen på Jessheim. Avrundingen er et resultat av mekanisk slitasje under transport. Bildet illustrerer hvordan forskjellige steintyper kan forekomme sammen i samme løsmasselag, og hvorfor løse steiner ikke nødvendigvis representerer den lokale berggrunnen. Bergartene kan ikke bestemmes sikkert ut fra fotografiet alene. Foto: Geotekniker AS, Jessheim, juni 2026.

12 vanlige steintyper i Norge

Norsk berggrunn inneholder et stort mangfold av bergarter. Noen er utbredt over store områder, mens andre er særlig kjent fra bestemte deler av landet.

Tabellen viser 12 norske steintyper med navn, vanlige kjennetegn og geologisk hovedgruppe.

Steintype	Kjennetegn	Bergartsgruppe
Granitt	Lys, grå eller rødlig. Tydelige sammenvokste mineralkorn	Magmatisk
Gneis	Ofte stripete eller båndet, med lyse og mørke mineraler	Metamorf
Larvikitt	Mørk, grovkornet, ofte med blålig fargespill	Magmatisk
Gabbro	Mørk, grovkornet, ofte svartgrønn	Magmatisk
Basalt	Mørk, tett og vanligvis finkornet	Magmatisk
Sandstein	Sammenkittede sandkorn, ofte lagdelt	Sedimentær
Kalkstein	Ofte grå eller lys, kan inneholde fossiler	Sedimentær
Leirskifer	Finkornet, ofte med tydelig lagdeling	Sedimentær
Glimmerskifer	Skifrig, ofte med glinsende glimmermineraler	Metamorf
Fyllitt	Finkornet, skifrig og ofte med silkeaktig glans	Metamorf
Kvartsitt	Vanligvis kompakt, hard og kvartsrik	Metamorf
Marmor	Krystallinsk, ofte lys eller mønstret	Metamorf

Dette er typiske kjennetegn, ikke sikre identifikasjonskriterier. Flere steintyper kan ligne hverandre, og samme bergart kan ha betydelig variasjon i farge og struktur.

Granitt og gneis – to svært utbredte steintyper

Granitt og gneis er særlig vanlige i norsk grunnfjell. Begge kan inneholde kvarts, feltspat og glimmer, men har forskjellig geologisk dannelseshistorie.

Granitt er en magmatisk bergart som er dannet ved langsom størkning av magma. Den har ofte en relativt jevn fordeling av mineralkorn. Gneis er derimot en metamorf bergart som ofte har tydelig bånding eller orientering av mineralene. Gneis kan opprinnelig ha vært både granitt og andre bergarter.

Larvikitt, gabbro og basalt – mørke steintyper

Larvikitt er særlig kjent fra Larvik-området og har ofte et karakteristisk blålig eller sølvaktig fargespill i feltspatmineralene. Bergarten brukes mye som naturstein.

Gabbro og basalt er normalt mørke bergarter med relativt lik kjemisk sammensetning, men forskjellig kornstørrelse. Gabbro er vanligvis grovkornet fordi den er dannet ved langsom avkjøling av magma. Basalt er vanligvis finkornet fordi lavaen har størknet raskere ved jordoverflaten.

Sandstein, kalkstein og leirskifer – avsatte bergarter

Sandstein dannes av sand som over tid presses sammen og sementeres til fast berg. Kalkstein dannes blant annet gjennom biologiske og kjemiske prosesser og kan inneholde fossiler.

Leirskifer er en finkornet sedimentær bergart dannet av leirrike avsetninger. Den kan ha tydelig lagdeling og spaltes langs svake plan. Disse steintypene er eksempler på sedimentære bergarter.

Glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt og marmor

Disse bergartene er dannet ved omdanning av eldre bergarter under endrede trykk- og temperaturforhold.

Glimmerskifer har ofte synlige glimmermineraler som gir en glinsende overflate. Fyllitt er vanligvis mer finkornet og kan ha en karakteristisk silkeaktig glans. Kvartsitt er ofte kompakt og svært kvartsrik, mens marmor er dannet ved omdanning av kalkstein eller dolomittstein.

Hvordan kjenne igjen forskjellige steintyper?

For å kjenne igjen en steintype er det nyttig å undersøke flere kjennetegn samtidig. Fargen alene er sjelden nok til å bestemme hvilken bergart det er.

Fem viktige kjennetegn er:

1. Farge: Er steinen lys, mørk, rødlig, grønnlig eller flerfarget?
2. Kornstørrelse: Er mineralkornene synlige, eller fremstår steinen som finkornet og tett?
3. Striper og lagdeling: Har steinen parallelle bånd, tydelige lag eller en mer tilfeldig fordeling av mineralene?
4. Mineraler: Kan man se glassaktig kvarts, lyse eller rosa feltspatkorn eller glinsende glimmer?
5. Struktur: Er steinen massiv, skifrig, porøs eller tydelig oppsprukket?

En frisk, uforvitret flate kan vise mineralsammensetningen tydeligere enn en gammel overflate. Forvitring av stein og berg kan endre både farge og overflatestruktur, noe som gjør identifikasjonen vanskeligere.

Hvordan skille granitt fra gneis?

Granitt har ofte synlige mineralkorn som ligger forholdsvis jevnt fordelt. Gneis viser gjerne striper eller bånd av lyse og mørke mineraler.

En lys granitt kan likevel ligne en svakt båndet gneis. Bergarter med overgangspreg kan derfor kreve nærmere geologisk undersøkelse.

Hvordan kjenne igjen skifer?

Skifer forbindes ofte med stein som kan deles i tynne plater. Men skifer er ikke én ensartet bergart. Leirskifer, glimmerskifer og fyllitt kan alle være skifrige, selv om de har forskjellig geologisk opprinnelse.

Glimmerskifer har ofte synlig glimmer og tydelig mineralorientering. Fyllitt kan vise fin skifrighet og silkeaktig glans, mens leirskifer normalt er mer finkornet og sedimentært lagdelt.

Dette betyr også at skifer kan ha svært forskjellige tekniske egenskaper. Enkelte skifre er sterke og bestandige, mens andre er lettere å splitte opp eller kan svekkes langs skifrige plan.

Hvordan skille sandstein fra kvartsitt?

Sandstein består av sammenkittede sandkorn. I noen sandsteiner kan de opprinnelige kornene og lagdelingen fortsatt sees tydelig.

Kvartsitt er vanligvis dannet ved metamorfose av kvartsrik sandstein. Kvartskornene kan da ha vokst sammen til en mer kompakt og krystallinsk struktur. Derfor er kvartsitt ofte hardere og mer motstandsdyktig mot slitasje enn mange sandsteiner.

Hvordan skille kalkstein fra marmor?

Kalkstein kan ha fossiler, sedimentær lagdeling og fine kalkpartikler. Marmor har derimot gjennomgått metamorfose, slik at mineralene er omkrystallisert og den opprinnelige strukturen kan være helt eller delvis visket ut.

Begge kan være hvite, grå, svarte eller flerfargede. Derfor kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre uten nærmere undersøkelse.

De tre hovedgruppene av steintyper

Geologisk deles bergarter inn i tre hovedgrupper etter hvordan de er dannet.

Magmatiske bergarter dannes når magma eller lava størkner. Granitt, gabbro, basalt og larvikitt er eksempler. Les mer om magmatiske bergarter og deres kjennetegn.

Sedimentære bergarter dannes blant annet når sedimenter avsettes, presses sammen og sementeres. Sandstein og leirskifer er eksempler, mens kalkstein også kan dannes ved biologiske og kjemiske prosesser.

Metamorfe bergarter dannes når eldre bergarter omdannes ved trykk, temperatur, deformasjon og kjemiske prosesser uten å smelte fullstendig. Eksempler er gneis, glimmerskifer, kvartsitt og marmor. Les mer om metamorfe bergarter og hvordan de dannes.

Hovedgruppene forklarer bergartenes geologiske opprinnelse, men gir ikke alene et sikkert svar på bergmassens styrke, stabilitet eller egnethet som byggegrunn.

Hvilke steintyper finnes hvor i Norge?

Norge har en svært variert geologisk historie. Berggrunnen inneholder alt fra svært gammelt grunnfjell til yngre sedimentære og vulkanske bergarter. Derfor kan steintypene variere betydelig, også innenfor én kommune.

Sørlandet og Østlandet: Store grunnfjellsområder inneholder granittiske bergarter og gneis. Oslofeltet skiller seg ut med blant annet kalkstein, skifer, syenitt, basalt og rombeporfyr. Larvikitt finnes særlig i Larvik-området.

Vestlandet: Mange områder er preget av bergarter som har gjennomgått omfattende metamorfose og deformasjon. Her finnes blant annet gneis, glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt og lokalt eklogitt. I Rogaland finnes også store forekomster av anortositt.

Trøndelag og Nord-Norge: Berggrunnen består av en sammensatt blanding av magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter. Gneis, granitt, gabbro, skifer, marmor og ulike kalkrike bergarter forekommer i forskjellige geologiske områder.

Det er viktig å være klar over at en regional oversikt ikke nødvendigvis forteller hvilken bergart som finnes på en bestemt eiendom. Bergartsgrenser, oppsprekking, løsmassedekke og lokale geologiske forhold kan gi store variasjoner over korte avstander.

Kart over steintyper i Norge

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kart som viser hvilke bergarter som er kartlagt i forskjellige deler av Norge. Kartene bygger på geologisk feltarbeid, prøver og tolkninger og kan gi et godt første inntrykk av hvilke steintyper som finnes i et område.

Du kan undersøke dette i NGUs digitale berggrunnskart. Kartene viser blant annet bergartsenheter, geologiske grenser og enkelte strukturer i berggrunnen.

Det er likevel viktig å forstå begrensningene. Et berggrunnskart viser i hovedsak berggrunnen under eventuelle løsmasser. Kartet dokumenterer ikke nødvendigvis hvilken stein som ligger i terrengoverflaten, hvor dypt det er til fast fjell, eller hvordan bergkvaliteten er på en bestemt tomt.

Vi forklarer dette nærmere i artikkelen om berggrunnskart og hvordan de brukes ved vurdering av byggegrunn.

Hvilken steintype er hardest og sterkest?

Kvartsitt er ofte blant steintypene med høy ripehardhet fordi bergarten består hovedsakelig av kvarts. Granitt og gabbro kan også ha høy styrke og god motstand mot slitasje.

Men hardhet og styrke betyr ikke det samme. En bergart kan være hard å ripe, men likevel ha svakhetsplan, sprekker eller andre forhold som påvirker hvordan den oppfører seg ved belastning.

I bygg- og anleggsprosjekter er det derfor nødvendig å skille mellom bergartens materialegenskaper og bergmassens egenskaper. Selv en sterk bergart kan inngå i en ustabil bergmasse dersom sprekkene er tettliggende eller har en ugunstig orientering.

Dette er et sentralt prinsipp innen bergmekanikk – styrke, sprekker og stabilitet i berg.

Steintyper til pukk, veibygging og naturstein

Forskjellige steintyper brukes til blant annet veibygging, betongtilslag, fundamentering, murer, fasader og belegningsstein. Granitt, gneis, gabbro og kvartsitt kan være godt egnede byggeråstoffer, men egenskapene varierer innenfor hver bergartstype.

Ved produksjon av pukk til veibygging er blant annet motstand mot knusing, slitasje og bestandighet viktig. Bergartsnavnet alene er derfor ikke tilstrekkelig til å avgjøre om et materiale oppfyller kravene til et bestemt bruksområde.

Larvikitt er særlig kjent som norsk naturstein med karakteristisk fargespill, mens skifer brukes til blant annet tak, fasader og belegning. Kleberstein er et annet eksempel på en norsk bergart som har vært mye brukt på grunn av sin bearbeidbarhet og varmebestandighet.

Ved større byggeprosjekter kan også utsprengt berg brukes som fyllmasse. Da må materialet vurderes ut fra blant annet fraksjon, bergkvalitet, komprimering og underliggende grunnforhold. Les mer om bruk av sprengstein i fyllinger og byggegrunn.

Hva betyr steintypen for bygging på fjell?

Når et bygg eller anlegg skal etableres på eller nær fjell, kan steintypen ha betydning for fundamentering, sprengning, bergskjæringer og sikring. Det er imidlertid sjelden tilstrekkelig bare å vite at berggrunnen består av granitt, gneis eller skifer.

Et eksempel: To tomter kan begge ha gneis i berggrunnen. På den ene tomten kan fjellet være massivt og lite oppsprukket. På den andre kan det finnes markerte sprekkesystemer og foliasjonsplan som heller ut mot en planlagt skjæring. Selv med samme bergart kan behovet for sikring og videre undersøkelser bli forskjellig.

Ved vurdering av bergforhold er det derfor nødvendig å se på blant annet oppsprekking, svakhetssoner, lagdeling, forvitring, vannforhold og terrenggeometri. Dette inngår i ingeniørgeologiske vurderinger ved bygging og arbeid i berg.

Enkelte bergarter krever også særskilt oppmerksomhet på grunn av kjemiske og miljømessige egenskaper. Alunskifer er et eksempel på en bergart der håndtering av utsprengte eller utgravde masser kan medføre miljømessige utfordringer.

Bergart, bergmasse og dybde til fjell

Ved fundamentering er det dessuten viktig å avklare om konstruksjonen faktisk står på sammenhengende berg. En stor steinblokk i løsmasser kan i enkelte tilfeller forveksles med fast fjell under boring eller graving.

Der fundamenteringen forutsetter fast berg, kan det være nødvendig med fjellkontroll for å dokumentere dybden til berg.

For prosjekter med usikre bergforhold kan en geologisk undersøkelse bidra til å beskrive bergart, sprekkesystemer, svakhetssoner og forhold som har betydning for det planlagte tiltaket.

Ofte stilte spørsmål om steintyper

Hvilke steintyper finnes i Norge?

Norge har blant annet granitt, gneis, larvikitt, gabbro, basalt, sandstein, kalkstein, leirskifer, glimmerskifer, fyllitt, kvartsitt, marmor og amfibolitt. Bergartene har forskjellig geologisk opprinnelse og varierer i utbredelse mellom landsdelene.

Hva er den vanligste steintypen i Norge?

Gneis og granittiske bergarter er svært utbredt i norsk berggrunn. Gneis er særlig vanlig i store grunnfjellsområder i Sør-Norge. Det finnes imidlertid ikke ett enkelt svar som gjelder alle deler av landet.

Er steintyper og bergarter det samme?

I dagligtale brukes uttrykkene ofte om hverandre. Bergart er det faglige begrepet for et naturlig steinmateriale med en bestemt mineralsammensetning, struktur og geologisk opprinnelse. En løs stein kan bestå av en bestemt bergart, men kan være transportert bort fra berggrunnen der den ble dannet.

Hvordan finner jeg ut hvilken steintype jeg har på tomten?

NGUs berggrunnskart kan gi en første indikasjon. Hvis berggrunnen er synlig, kan en geologisk vurdering av mineralsammensetning, struktur og lokale forhold bidra til identifikasjon. Kart og visuelle observasjoner er ikke alltid tilstrekkelige til å dokumentere bergkvaliteten ved bygging.

Hvilken steintype er best å bygge på?

Det finnes ikke én steintype som alltid gir best byggeforhold. Frisk, lite oppsprukket granitt, gneis og gabbro kan gi gode fundamenteringsforhold, men bergmassens sprekker, forvitring, svakhetssoner og terrengforhold må også vurderes.

Kan man kjenne igjen steintyper uten laboratorieundersøkelse?

Mange bergarter kan identifiseres ved geologiske observasjoner i felt. Andre kan være vanskelige å skille fra hverandre uten nærmere mineralogiske eller petrografiske undersøkelser. Behovet for sikker bestemmelse avhenger av formålet.

Trenger du vurdering av steintype eller berggrunn?

Å kjenne steintypen er nyttig, men ved bygging, sprengning, fundamentering eller arbeid i bratt terreng må berggrunnen vurderes i sammenheng med prosjektet. Bergartens navn gir ikke alene tilstrekkelig informasjon om stabilitet, oppsprekking eller eventuelle behov for sikring.

Geotekniker AS bistår med geologiske og geotekniske vurderinger ved tiltak der berggrunn, fjellskjæringer, svakhetssoner, grunnforhold eller naturfare kan ha betydning. Vi kan hjelpe med å avklare om eksisterende dokumentasjon er tilstrekkelig, eller om det er behov for befaring, nærmere undersøkelser eller faglig rapportering.

Kontakt Geotekniker AS for geologisk rapport og vurdering av berggrunn og planlagte tiltak.