Miljøundersøkelser av grunn i byggeprosjekter

Undersøkelsen tilpasses eiendommens historikk, det planlagte tiltaket og hvilke deler av grunnen som skal berøres.

Miljøundersøkelser er et bredt begrep som også kan omfatte undersøkelser av sjø, sedimenter, vannmiljø og naturmiljø. Denne siden handler om miljøundersøkelser av grunn i forbindelse med bygge- og gravearbeider.

Ved konkret mistanke om forurensning gjennomføres undersøkelsen normalt som en miljøteknisk grunnundersøkelse.

Hva er miljøundersøkelser av grunn?

Miljøundersøkelser av grunn brukes til å kartlegge om jord, fyllmasser eller grunnvann inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer.

Hensikten er å avklare om forurensning kan få betydning for det planlagte tiltaket, framtidig bruk av eiendommen eller håndteringen av masser som skal graves opp.

Undersøkelsen kan omfatte gjennomgang av eiendommens historikk, vurdering av mulige forurensningskilder, uttak av jordprøver, kjemiske laboratorieanalyser og faglig tolkning av resultatene.

En miljøundersøkelse skal ikke bare svare på om et stoff er påvist. Den skal forklare hvor forurensningen kan ligge, hva resultatene betyr for tiltaket, og om det er behov for videre undersøkelser eller tiltak.

En bredere forklaring av årsaker, ansvar og konsekvenser finnes på siden om forurenset grunn.

Når er miljøundersøkelser nødvendig?

Miljøundersøkelser kan være nødvendig når tidligere bruk, observasjoner eller tilgjengelige opplysninger gir grunn til å tro at grunnen kan være forurenset.

Dette er særlig aktuelt ved tidligere:

• industri eller verksted
• bensinstasjon eller tankanlegg
• deponi eller avfallshåndtering
• brann- eller rivetomt
• havne- og utfyllingsområde
• gartneri eller annen virksomhet med bruk av kjemikalier
• fyllmasser med ukjent opprinnelse

Mistanke kan også oppstå gjennom historiske kart, flyfoto, tidligere rapporter, lukt, misfarging, slagg, asfalt, rivemasser eller avfall i grunnen.

Fravær av lukt eller synlige tegn betyr ikke nødvendigvis at massene er rene. Kjemisk forurensning kan være til stede uten å være synlig i felt.

Det er samtidig ikke nødvendig å ta miljøprøver på alle eiendommer. Første steg er normalt å vurdere eiendommens historikk og mulige forurensningskilder. Dersom dette gir grunn til mistanke, kan det være nødvendig med prøvetaking av forurenset grunn.

Miljøundersøkelser før bygging og graving

Miljøforholdene bør avklares før gravearbeidene starter, og helst før entreprenøren priser massehåndtering og bortkjøring.

En tidlig undersøkelse kan redusere risikoen for at arbeidet må stanses fordi det oppdages olje, avfall, misfargede masser eller andre tegn på forurensning under gravingen.

Resultatene kan også gi grunnlag for å planlegge:

• sortering av masser
• mellomlagring på eiendommen
• tiltak mot spredning
• transport og levering til mottak
• gjenbruk av egnede masser
• behov for videre prøvetaking

Behovet avgjøres ikke bare av prosjektets størrelse. En garasje, kjeller, støttemur, grøft eller terrengendring kan også berøre forurensede masser dersom eiendommen har relevant historikk.

Dersom undersøkelsen viser forurensning, kan det bli nødvendig med en tiltaksplan for forurenset grunn før terrenginngrepet gjennomføres.

Hva inngår i en miljøundersøkelse?

Omfanget bestemmes av den konkrete eiendommen, mulig forurensning og det planlagte tiltaket.

En miljøundersøkelse av grunn kan overordnet omfatte:

1. gjennomgang av tidligere virksomhet og arealbruk
2. identifisering av mulige forurensningskilder
3. vurdering av graveområde og gravedybde
4. planlegging av prøvepunkter og analyser
5. prøvetaking av jord eller fyllmasser
6. kjemiske laboratorieanalyser
7. faglig vurdering og rapportering

Historikken styrer hvor prøvene bør tas og hvilke stoffer det er relevant å analysere for. Et tidligere verksted kan ha andre mulige forurensningskilder enn et gartneri, et deponi eller et brannøvingsområde.

Prøvepunktene bør plasseres der forurensningen kan forventes, og der det planlagte tiltaket skal berøre grunnen. Noen få tilfeldig plasserte prøver gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av eiendommen.

Valg av punkter, dybder og praktisk gjennomføring er nærmere forklart under prøvetaking av forurenset grunn.

Miljøprøver og kjemisk analyse

Miljøundersøkelser omfatter ofte uttak av miljøprøver av jord og fyllmasser.

Prøvene sendes til laboratorium for kjemisk analyse. Hvilke stoffer det analyseres for, bestemmes ut fra eiendommens historikk og mulige forurensningskilder.

Aktuelle analyser kan blant annet omfatte metaller, PAH, PCB, oljeprodukter og andre organiske forbindelser. Ved spesielle aktiviteter kan det være nødvendig å analysere for andre stoffgrupper.

Én miljøprøve beskriver bare materialet fra punktet og dybden den ble tatt fra. Forurensning kan være ujevnt fordelt, særlig i eldre fyllmasser. Prøver som tas relativt nær hverandre, kan derfor gi forskjellige resultater.

Miljøprøver må ikke forveksles med geotekniske grunnprøver. Geotekniske prøver brukes til å undersøke jordart, styrke og deformasjonsegenskaper, mens miljøprøver brukes til å undersøke massenes kjemiske innhold.

Hvordan vurderes resultatene?

Laboratorieresultatene vurderes først opp mot normverdiene for forurenset grunn.

En konsentrasjon over normverdien betyr at funnet må vurderes videre. Det betyr ikke automatisk at hele eiendommen er forurenset, eller at alle massene må fjernes.

For stoffer som har fastsatte tilstandsklasser for forurenset grunn, vurderes resultatene også opp mot planlagt arealbruk og hvor dypt massene ligger.

Tolkningen må blant annet ta hensyn til:

• hvor forurensningen er påvist
• hvor dypt den ligger
• hvor stort område den kan omfatte
• framtidig bruk av eiendommen
• planlagt graving og massehåndtering
• mulig kontakt med mennesker
• grunnvann og andre spredningsveier

En miljøundersøkelse skal derfor ikke bare gjengi laboratorietall. Rapporten må forklare hva resultatene betyr for eiendommen og det planlagte byggeprosjektet.

Hva skjer dersom det påvises forurensning?

Påvist forurensning betyr ikke nødvendigvis at alle massene på eiendommen må graves opp.

Først må det vurderes om undersøkelsen har avgrenset forurensningen godt nok. Det kan være nødvendig med supplerende prøver for å undersøke utbredelsen både horisontalt og i dybden.

Deretter vurderes det om massene:

• kan bli liggende
• kan gjenbrukes på eiendommen
• må håndteres eller lagres særskilt
• må leveres til godkjent mottak
• kan gi risiko for mennesker eller miljø
• kan spre forurensning til grunnvann eller omgivelser

Ved mer sammensatte forhold kan det være nødvendig med en risikovurdering av forurenset grunn.

Dersom det skal graves eller bygges i de forurensede massene, må videre håndtering normalt beskrives i en tiltaksplan for gravearbeidene.

Miljøundersøkelse og geoteknisk undersøkelse

Miljøundersøkelser og geotekniske undersøkelser handler begge om grunnen, men skal besvare forskjellige spørsmål.

En miljøundersøkelse vurderer om jord og fyllmasser er kjemisk forurenset, og hvilken betydning dette får for graving, arealbruk og massehåndtering.

En geoteknisk undersøkelse kartlegger blant annet lagdeling, styrke, bæreevne, setninger, stabilitet og dybde til berg.

I enkelte prosjekter er begge undersøkelsene nødvendige. Dette gjelder særlig eldre fyllmasser som både kan ha ukjent geoteknisk kvalitet og mulig kjemisk forurensning.

Feltarbeidene kan samordnes, men prøveutstyr, laboratorieanalyser og faglig tolkning må tilpasses formålet med hver undersøkelse.

Miljøundersøkelser i små og store byggeprosjekter

Miljøundersøkelser er ikke bare relevante ved store industri- og infrastrukturprosjekter.

Behovet kan også oppstå ved:

• bolig og tilbygg
• garasje eller kjeller
• støttemur
• VA- og kabelgrøfter
• terrengendring
• rivning
• masseutskifting
• parkeringsplass
• utvikling av næringseiendom

Et mindre tiltak kan berøre forurensede masser dersom eiendommen har relevant historikk. Samtidig kan en større eiendom i enkelte tilfeller avklares uten omfattende prøvetaking dersom den innledende kartleggingen ikke gir grunn til mistanke.

Riktig nivå må fastsettes ut fra eiendommen, graveområdet og den konkrete problemstillingen – ikke bare ut fra prosjektets størrelse.

En innledende miljøteknisk vurdering av grunnen kan avklare om saken kan løses med eksisterende informasjon, eller om det bør gjennomføres feltarbeid og kjemiske analyser.

Ofte stilte spørsmål om miljøundersøkelser

Hva er miljøundersøkelser?

Miljøundersøkelser kartlegger miljøtilstanden i et område. I byggeprosjekter brukes begrepet ofte om undersøkelser av mulig forurensning i jord, fyllmasser og grunnvann.

Er miljøundersøkelse det samme som miljøteknisk grunnundersøkelse?

Miljøundersøkelser er et bredt samlebegrep. En miljøteknisk grunnundersøkelse er den konkrete undersøkelsen som brukes til å avklare mulig forurensning i grunnen.

Når bør miljøprøver tas?

Miljøprøver bør vurderes når historikk, kartopplysninger, observasjoner eller kommunale krav gir grunn til å tro at grunnen kan være forurenset. Se også hva en miljøprøve er og hva den analyseres for.

Kan man se om jorden er forurenset?

Ikke alltid. Lukt, misfarging og avfall kan gi mistanke, men jord kan se normal ut selv om kjemiske analyser påviser forurensning.

Er én miljøprøve tilstrekkelig?

Én prøve beskriver bare materialet fra ett punkt og én dybde. Antall prøver og plasseringen av dem må tilpasses eiendommen, mulig forurensningskilde og det planlagte graveområdet.

Hva skjer hvis miljøundersøkelsen viser forurensning?

Det kan bli behov for supplerende undersøkelser, risikovurdering, kontrollert massehåndtering og tiltaksplan før terrenginngrepet starter.

Trenger prosjektet miljøundersøkelser?

Geotekniker AS bistår med vurdering av eiendomshistorikk, behov for miljøundersøkelser, prøvetaking og tolkning av analyseresultater ved mulig forurenset grunn.

Send adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, eventuelle kommunale brev og en kort beskrivelse av tiltaket via kontaktsiden til Geotekniker AS.

Da kan vi vurdere om saken kan avklares gjennom eksisterende informasjon, eller om det er behov for miljøprøver og en miljøteknisk grunnundersøkelse.