Kvikkleireområder

Kvikkleireområder må vurderes ut fra grunnforhold, terreng og tiltak

Hva er kvikkleireområder?

Kvikkleireområder er områder der det kan finnes kvikkleire, marin leire eller sprøbruddmateriale i grunnen.

Kart og soner kan gi viktige signaler, men den konkrete risikoen må vurderes ut fra grunnforhold, terreng, erosjon og planlagt tiltak.

Det betyr ikke automatisk at området er farlig. Det betyr heller ikke at bygging er umulig. Men det betyr at grunnforholdene må vurderes riktig før man bygger, graver, fyller ut, etablerer støttemur, endrer terreng eller legger nye laster på grunnen.

Et kvikkleireområde kan være kjent fra kart, tidligere grunnundersøkelser eller kommunal dokumentasjon. Det kan også være et område der kvikkleire er mulig fordi eiendommen ligger under marin grense og har løsmasser som kan inneholde marin leire.

Derfor er ordet “kvikkleireområde” først og fremst et faresignal: Det sier at området må forstås geoteknisk før man trekker konklusjoner.

Kvikkleireområde eller kvikkleiresone?

Et kvikkleireområde og en kvikkleiresone er ikke helt det samme.

En kvikkleiresone er normalt et mer konkret avgrenset område som er registrert, kartlagt eller vurdert som en sone. En slik sone kan være basert på tidligere grunnundersøkelser, terrengvurderinger, skredhistorikk eller faglige vurderinger av mulig løsneområde og utløpsområde.

Et kvikkleireområde brukes bredere. Det kan bety:

  • et område med registrert kvikkleiresone
  • et område der kart viser mulig kvikkleirefare
  • et område under marin grense der kvikkleire kan forekomme
  • et område der kommunen ber om geoteknisk dokumentasjon
  • et område der terreng, erosjon eller tiltak gjør kvikkleire relevant

Forskjellen er viktig. En eiendom innenfor en registrert kvikkleiresone er ikke automatisk ubyggbar. Samtidig er en eiendom utenfor registrert sone ikke automatisk trygg. Kart og soner må alltid vurderes sammen med terreng, grunnforhold og tiltak.

Hvor finnes kvikkleireområder?

Kvikkleireområder finnes særlig i lavtliggende områder som tidligere har vært havbunn etter siste istid. Dette gjelder mange steder i Norge med marine avsetninger.

Kvikkleire er særlig relevant der det finnes:

  • leire eller silt i grunnen
  • områder under marin grense
  • raviner, bekker, elver eller erosjon
  • skråninger og nivåforskjeller
  • tidligere fyllinger eller terrenginngrep
  • planlagt graving, utfylling eller bygging

Det er likevel ikke regionnavnet alene som avgjør risikoen. En konkret vurdering må se på topografi, løsmasser, grunnvann, tidligere tiltak og om stabiliteten kan påvirkes.

Kvikkleireområder på Østlandet

Det finnes mange kvikkleireområder på Østlandet. Dette henger sammen med store områder under marin grense og omfattende forekomster av marine avsetninger.

Kvikkleire kan være relevant i deler av Romerike, Østfold, Follo, Oslo-området, Drammensregionen og andre lavtliggende områder. Men en oversikt over kvikkleireområder på Østlandet kan ikke alene avgjøre om en konkret tomt er trygg eller om et tiltak kan gjennomføres.

For en tomt eller byggesak må man vurdere:

  • om eiendommen ligger under marin grense
  • om det finnes registrert kvikkleiresone eller karttreff
  • om tiltaket ligger nær skråning, bekk, ravine eller fylling
  • om planlagt arbeid kan påvirke stabiliteten
  • om kommunen krever geoteknisk dokumentasjon

Dette gjelder særlig ved støttemur, byggegrop, terrengendring, fylling, masseutskifting eller tiltak nær skråninger.

Kvikkleireområder i Trondheim

Trondheim har flere områder der kvikkleire og marin leire kan være relevant. Dette gjelder særlig der tidligere marine avsetninger, raviner, bekker, elver, skråninger og terrenginngrep påvirker stabiliteten.

For lokal informasjon har vi en egen side om kvikkleire i Trondheim. Der forklarer vi hva karttreff betyr, hvorfor kommunen kan kreve dokumentasjon, og når en geotekniker bør vurdere grunnforholdene.

Denne siden om kvikkleireområder forklarer begrepet generelt. Trondheim-siden eier den lokale vurderingen.

Kart over kvikkleireområder

Kart over kvikkleireområder er et viktig startpunkt, men ikke en ferdig konklusjon. Kart kan vise registrerte kvikkleiresoner, aktsomhetsområder, marine avsetninger eller tidligere vurderte fareområder. Samtidig viser ikke kart nødvendigvis all kvikkleire som finnes i grunnen.

Det er flere grunner til dette:

  • kartet kan bygge på begrenset grunnlag
  • eldre soner kan være basert på få undersøkelser
  • lokale grunnundersøkelser kan mangle
  • kvikkleire kan finnes utenfor registrerte soner
  • nye undersøkelser kan endre vurderingen av området

Derfor bør karttreff alltid vurderes sammen med tiltaket. Les mer på siden om kvikkleire kart.

Kan man bygge i kvikkleireområder?

Ja, det kan ofte være mulig å bygge i kvikkleireområder. Men det krever riktig vurdering, dokumentasjon og prosjektering.

Det avgjørende er ikke bare om det finnes kvikkleire. Det avgjørende er om tiltaket kan påvirke stabiliteten, og om sikkerheten er tilstrekkelig dokumentert.

Kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon ved blant annet:

  • ny bolig, tilbygg eller garasje
  • støttemur
  • terrengendring
  • graving eller byggegrop
  • VA-grøft
  • utfylling eller masseutskifting
  • tiltak nær skråning, bekk eller ravine

I slike saker kan det være behov for geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser, vurdering av områdestabilitet, geoteknisk prosjektering eller uavhengig kontroll.

Gravearbeid i kvikkleireområder

Gravearbeid i kvikkleireområder må vurderes med særlig forsiktighet. Problemet er ikke alltid selve grøften. I mange saker er det totalstabiliteten i et større område som er avgjørende.

Utgravingsarbeid i kvikkleireområder kan påvirke stabiliteten ved at man:

  • fjerner støtte i foten av en skråning
  • endrer terrengets geometri
  • senker grunnvann eller påvirker poretrykk
  • legger mellomlagrede masser nær skråningskant
  • skaper vibrasjoner eller anleggslaster
  • påvirker erosjon langs bekk eller elv

Derfor bør graving, VA-grøft, byggegrop og terrenginngrep vurderes i sammenheng med grunnforholdene rundt. Les mer om anleggsfase i kvikkleireområder og graveskråning.

Når bør kvikkleireområder vurderes av geotekniker?

Et kvikkleireområde bør vurderes av geotekniker når et tiltak kan påvirke sikkerhet, stabilitet eller dokumentasjonskrav. Det gjelder særlig når kommunen ber om dokumentasjon, når kart viser kvikkleire eller kvikkleiresone, eller når tiltaket ligger under marin grense og grunnforholdene er usikre.

En geoteknisk vurdering kan blant annet avklare:

  • om kvikkleire er relevant for tiltaket
  • om karttreffet faktisk påvirker tomten
  • om eksisterende dokumentasjon er tilstrekkelig
  • om det trengs grunnundersøkelser
  • om områdestabilitet må vurderes
  • om tiltaket kan gjennomføres uten stabilitetsforverring
  • om det trengs prosjektering, tiltak eller kontroll

Geotekniker AS kan bistå med formell faglig vurdering av karttreff, kommunekrav, rapporter, tegninger, situasjonsplan og planlagte tiltak.

Send gjerne inn det du har mottatt fra kommunen, sammen med kartutsnitt, situasjonsplan og en kort beskrivelse av hva du ønsker å gjøre.

Oppsummering

Kvikkleireområder er områder der kvikkleire kan være kjent, mulig eller mistenkt. En kvikkleiresone er en mer konkret registrert eller vurdert sone, mens et kvikkleireområde kan brukes bredere om områder der kvikkleire kan være relevant.

Kart er et viktig startpunkt, men ikke en endelig konklusjon. Det avgjørende er de faktiske grunnforholdene, terrenget, tiltaket og om stabiliteten kan påvirkes.

Skal du bygge, grave eller endre terreng i et kvikkleireområde, bør saken vurderes konkret. Da kan man avklare om det holder med en enkel vurdering, eller om det kreves grunnundersøkelser, områdestabilitet, geoteknisk prosjektering eller uavhengig kontroll.

Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger vurdering av kvikkleireområde, karttreff, kommunekrav eller planlagt tiltak.

FAQ

Hva betyr kvikkleireområder?

Kvikkleireområder er områder der det er kjent, mulig eller mistenkt kvikkleire i grunnen. Det betyr ikke automatisk at området er farlig, men at grunnforhold og stabilitet må vurderes riktig.

Er kvikkleireområde og kvikkleiresone det samme?

Ikke alltid. En kvikkleiresone er normalt et mer konkret registrert eller vurdert område. Et kvikkleireområde kan brukes bredere om områder der kvikkleire er kjent, mulig eller relevant.

Er det farlig å bo i et kvikkleireområde?

Ikke nødvendigvis. Mange bor i områder med leire eller registrerte kvikkleiresoner. Risikoen avhenger av terreng, erosjon, grunnforhold, tidligere tiltak og om stabiliteten er tilstrekkelig.

Kan jeg bygge i et kvikkleireområde?

Ofte ja, men kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon. Behovet avhenger av tiltaket, plasseringen, grunnforholdene og om tiltaket kan påvirke områdestabiliteten.

Viser kart alle kvikkleireområder?

Nei. Kart viser kjente eller registrerte forhold, men ikke nødvendigvis all kvikkleire. Det kan finnes kvikkleire utenfor registrerte soner, særlig under marin grense.

Når trenger jeg grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser kan være nødvendig når grunnforholdene er usikre, når tiltaket kan påvirke stabiliteten, eller når kommunen krever dokumentasjon. En geotekniker kan først vurdere om eksisterende grunnlag er tilstrekkelig.