Ekstrem flom oppstår når vannmengde, vannføring, vannstand eller vannhastighet blir så stor at bygg, terreng, infrastruktur eller sikkerhet kan bli påvirket. Flom kan skyldes kraftig nedbør, snøsmelting, høy vannføring i elv, stormflo, tette flater, for liten kapasitet i kulverter eller endringer i terrenget.
Denne siden forklarer hvordan ekstremvær, klimaendringer, urbanisering og erosjon kan påvirke flomfare. Målet er ikke å erstatte en konkret flomfarevurdering, men å forklare hvorfor flom må vurderes i sammenheng med klima, arealbruk, vannveier, terreng og grunnforhold.
Ekstrem flom
Ekstrem flom er flom med stort skadepotensial. Det kan handle om høy vannstand, stor vannføring, rask vannstigning, høy vannhastighet eller vann som tar nye veier gjennom terreng, veier og bebygde områder.
Konsekvensene kan være vanninntrenging, skade på kjeller og tekniske installasjoner, erosjon, utvasking av masser, skade på veg, kulvert, VA-anlegg og redusert stabilitet i skråninger eller fyllinger.
Ekstrem flom bør derfor ikke bare vurderes som et vannproblem. Den kan også påvirke terreng, fundamenter, skråninger, fyllmasser og sikker byggegrunn. Les mer om konsekvenser av flom dersom du vil forstå hvordan flom kan skade bygg, grunn og infrastruktur.
Ekstremvær flom
Ekstremvær kan gi flom når store nedbørsmengder kommer på kort tid, når snøsmelting og regn virker sammen, eller når vind, stormflo og høy vannstand påvirker kystnære områder.
Ved ekstremvær kan kapasiteten i bekker, grøfter, kulverter, stikkrenner og overvannssystemer bli overskredet. Da kan vannet gå utenom vanlige vannveier og skape lokale flomveier gjennom tomter, veier, lavpunkter og bebygde områder.
I byggesaker kan ekstremvær derfor gjøre det nødvendig å vurdere både overvannshåndtering, flomveier, erosjon og dokumentasjon av sikker byggegrunn. Dersom kommunen ber om dokumentasjon, kan saken også berøre krav fra kommunen.
Klimapåslag flom
Klimapåslag flom brukes for å ta hensyn til at fremtidig klima kan gi større nedbørmengder, høyere vannføring eller økt belastning på vassdrag, kulverter og flomveier. I mange flomsaker er det derfor ikke nok å se på dagens situasjon alene.
For bygg, infrastruktur og tiltak som skal stå lenge, kan fremtidig flomnivå være mer relevant enn historiske observasjoner alene. Dette gjelder særlig der kommunen krever dokumentasjon av flomfare i byggesak eller der tiltaket ligger nær bekk, elv, lavpunkt, flomvei eller sjø.
Les mer om flom og klimaendringer dersom saken gjelder klimapåslag, fremtidig nedbør, klimatilpasning eller endret flomfare.
Urbanisering og flom
Urbanisering kan øke flomfare fordi naturlige flater erstattes av tak, asfalt, parkeringsplasser, veier og andre tette flater. Når mindre vann infiltrerer i grunnen, renner mer vann raskt på overflaten.
Dette kan gi raskere avrenning, større belastning på overvannssystemer, mer vann i lavpunkter og større risiko for lokale flomveier. Bekker, grøfter og kulverter som tidligere hadde tilstrekkelig kapasitet, kan bli for små når området bygges ut.
Ved planlegging og byggesak bør flom derfor vurderes sammen med terreng, vannveier, avrenning og overvannshåndtering. Dersom tiltaket endrer vannveier, høyder eller avrenning, kan også terrengendring være relevant.
Flom i urbane strøk
Flom i urbane strøk oppstår ofte når kraftig nedbør møter tette flater og begrenset kapasitet i overvannssystemer. Vann kan samle seg i underganger, kjellere, parkeringsarealer, lavpunkter, veier og gårdsrom.
I tettbygde områder kan små høydeforskjeller ha stor betydning. En kantstein, mur, innkjørsel, kulvert, grøft eller lokal terrengendring kan styre vann mot eller bort fra bygninger.
Ved tiltak i urbane strøk kan det derfor være nødvendig å vurdere flomveier, lavpunkter, vanninntrenging, adkomst og sikkerhet for bygg. I noen saker bør flom også ses sammen med TEK17 flom og dokumentasjon av sikkerhet mot flom.
Flom i jordbruket
Flom i jordbruket kan gi skade på jord, drenering, bekker, grøfter, veier og dyrket mark. Vann kan føre med seg jordpartikler, slam, organisk materiale og næringsstoffer, og flom kan gi erosjon i bekkeløp, grøfter og langs jordekanter.
Når jordbruksområder ligger nær bekk eller elv, kan flom påvirke både arealbruk, erosjon, vannveier og naboområder. Endringer i drenering, bekkeløp, kulverter eller terreng kan også påvirke hvor vannet renner ved store nedbørhendelser.
I slike saker kan det være relevant å vurdere erosjon, vannveier, avrenning og flomfare samlet. Dersom tiltaket gjelder bygg, vei, fylling eller terrenginngrep, kan også en geoteknisk vurdering være relevant.
Flom erosjon
Flom erosjon oppstår når vannet får nok kraft til å grave i jord, sand, silt, leire, fyllmasser eller skråninger. Erosjon kan skje langs elver og bekker, ved kulverter, i grøfter, langs skråningsfot eller der vann konsentreres i terrenget.
Erosjon kan undergrave fundamenter, svekke fyllinger, skade veier og påvirke stabilitet i skråninger. I områder med sårbare løsmasser kan erosjon også få betydning for stabilitet i grunnen.
Der flom, erosjon og terrengstabilitet virker sammen, kan temaet også berøre flom og skredfare. Dette betyr ikke at alle flomsaker er skredsaker, men at vann, erosjon og skråningsstabilitet noen ganger må vurderes samlet.
Elveerosjon vil øke ved flom
Elveerosjon vil ofte øke ved flom fordi vannføringen og vannhastigheten blir større. Når vannet stiger, kan strømmen angripe elvebredden høyere opp enn normalt, grave i foten av skråninger og transportere bort masser.
Dette kan føre til at elvebredden trekker seg tilbake, at skråninger blir brattere, eller at eksisterende erosjonsskader utvikler seg videre. Ved bygg, veier, fyllinger eller tekniske anlegg nær elv bør elveerosjon derfor vurderes som en del av flomfaren.
I noen saker kan det være behov for erosjonssikring eller nærmere vurdering av stabilitet, løsmasser og grunnforhold.
Når bør flomfare vurderes nærmere?
Flomfare bør vurderes nærmere dersom eiendommen ligger nær elv, bekk, sjø, innsjø, flomvei, lavpunkt, kulvert, stikkrenne eller område der vann tidligere har samlet seg. Det samme gjelder dersom tiltaket kan endre terreng, avrenning, vannveier eller forholdene for naboeiendommer.
I byggesaker kan det være behov for utredning av flomfare, vurdering av overvann, erosjon, flomveier eller dokumentasjon av sikkerhet mot flom. For vurdering av gjentaksintervall og sannsynlighet, se også 20-årsflom, 50-årsflom, 100-årsflom, 200-årsflom og 1000-årsflom.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS kan vurdere om ekstrem flom, ekstremvær, urbanisering, klimapåslag, erosjon eller grunnforhold er relevant for en eiendom, plan eller byggesak. Vi kan se på kartgrunnlag, terreng, vannveier, kommunekrav og behov for videre dokumentasjon.
Ved behov kan saken vurderes som flomfarevurdering, utredning av flomfare, overvannsvurdering, erosjonsvurdering eller geoteknisk vurdering.
Send gjerne adresse, gbnr, kartutsnitt, tegninger, bilder og eventuelle merknader fra kommunen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er ekstrem flom?
Ekstrem flom er flom med særlig stor vannmengde, vannstand, vannhastighet eller skadepotensial. Den kan skade bygg, terreng, infrastruktur, vannveier og grunnforhold.
Hvordan kan ekstremvær gi flom?
Ekstremvær kan gi flom gjennom kraftig nedbør, snøsmelting, stormflo, høy vannføring eller overbelastede bekker, kulverter og overvannssystemer.
Hva betyr klimapåslag for flom?
Klimapåslag betyr at fremtidige klimaendringer tas med i vurderingen av flomfare, slik at tiltaket ikke bare vurderes mot dagens forhold.
Hvorfor gir urbanisering mer flom?
Urbanisering gir flere tette flater. Da infiltrerer mindre vann i grunnen, og mer vann renner raskt på overflaten mot lavpunkter, flomveier og overvannssystemer.
Hvorfor øker erosjon ved flom?
Ved flom øker ofte vannføring og vannhastighet. Da får vannet større kraft til å grave i elvebredder, skråninger, fyllmasser og løsmasser.
Når bør man vurdere flomfare faglig?
Flomfare bør vurderes faglig når tiltaket ligger nær vann, lavpunkt, flomvei, erosjonsutsatt terreng eller når kommunen krever dokumentasjon i byggesak.