Hva er grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser er undersøkelser av grunnen for å avklare hvilke masser som finnes under terreng, hvor dypt det er til berg, og hvilke forhold som kan påvirke bygging, graving, stabilitet og fundamentering.

På overflaten kan to tomter se like ut. Under bakken kan de likevel være helt forskjellige. Én tomt kan ha faste masser og kort vei til berg, mens en annen kan ha bløt leire, fyllmasser, høyt grunnvann eller lagdeling som gjør bygging mer krevende.

Trenger du geotekniske grunnundersøkelser utført, ser du der hvordan vi gjennomfører dem og hva du bør sende inn.

Hva avklarer grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser brukes for å redusere usikkerhet om grunnforhold. Formålet er å få bedre kunnskap om hva grunnen består av, og hvordan den kan påvirke tiltaket.

Undersøkelsene kan blant annet avklare:

• jordlag og lagdeling
• dybde til berg
• fasthet og styrke i massene
• bløte eller setningsutsatte lag
• bæreevne og setningsforhold
• grunnvann og poretrykk ved behov
• mulige stabilitetsutfordringer
• behov for videre geoteknisk vurdering eller prosjektering

Resultatene brukes som grunnlag for riktige valg i byggesak, fundamentering, terrenginngrep og annen geoteknisk dokumentasjon.

Når er grunnundersøkelser aktuelt?

Grunnundersøkelser er særlig aktuelle når grunnforholdene er usikre, eller når tiltaket kan påvirke grunnen.

Dette kan være aktuelt ved:

• ny bolig eller fritidsbolig
• tilbygg, påbygg eller garasje
• støttemur
• graving eller fylling
• terrengendring
• tiltak i skrånende terreng
• fundamentering på usikker grunn
• bygging i områder med leire, fyllmasser eller bløt grunn
• kommunale krav om dokumentasjon
• vurdering av kvikkleire, stabilitet eller sikker byggegrunn

Ikke alle saker krever omfattende undersøkelser. I noen saker kan en innledende geoteknisk vurdering være nok til å avklare om det faktisk er behov for boring eller prøvetaking. Når usikkerheten er for stor, er neste steg ofte geoteknisk undersøkelse / grunnundersøkelser.

Krav til grunnundersøkelser

Det finnes ikke ett generelt krav om grunnundersøkelser i Norge. Kravet oppstår i den enkelte byggesak, gjennom plan- og bygningslovens krav til sikker byggegrunn (§ 28-1), TEK17 og kommunens vurdering. Kommunen kan kreve dokumentasjon av grunnforholdene før saken behandles – særlig under marin grense, ved mulig kvikkleire eller usikre grunnforhold.

I praksis stilles kravet oftest der tiltaket ligger under marin grense, i eller nær kvikkleiresone, i skrånende terreng, eller der tidligere undersøkelser mangler. Omfanget skal stå i forhold til tiltaket – fra gjennomgang av eksisterende grunnlag til full feltundersøkelse med borerigg. Fra 2025 er det også lovfestet plikt til å melde inn utførte geotekniske grunnundersøkelser til NADAG.

Geoteknisk grunnundersøkelse eller miljøteknisk grunnundersøkelse?

Begrepet grunnundersøkelse brukes i flere fag. Derfor er det viktig å skille mellom geoteknisk grunnundersøkelse og miljøteknisk grunnundersøkelse.

En geoteknisk grunnundersøkelse handler om masser, lagdeling, bergdybde, bæreevne, setninger, stabilitet og fundamentering. Dette er relevant når man skal bygge, grave, fylle opp, etablere støttemur eller prosjektere tiltak i grunnen.

En miljøteknisk grunnundersøkelse handler om mulig forurensning i grunnen. Da undersøkes massene for å vurdere om de er forurenset, og hvordan de eventuelt må håndteres.

I noen prosjekter kan begge deler være aktuelt. Geoteknisk undersøkelse vurderer hvordan grunnen oppfører seg som byggegrunn, mens miljøteknisk undersøkelse vurderer om grunnen kan være forurenset. Les mer om forurenset grunn.

Metoder for grunnundersøkelser

Grunnundersøkelser utføres ofte med geoteknisk borerigg. Hvilke metoder som brukes, avhenger av formålet med undersøkelsen, grunnforholdene og hva som skal bygges.

Vanlige metoder er blant annet:

• Totalsondering – den vanligste metoden; gir lagdeling i løsmassene og antatt dybde til berg.
• CPTU – konussondering med poretrykksmåling; gir detaljerte data om styrke og lagdeling i leire.
• Dreietrykksondering – enklere sondering som viser lagdeling og relativ fasthet.
• Prøvetaking – opptak av jordprøver for laboratorieanalyse; den sikre metoden for å bestemme jordart og påvise kvikkleire.
• Naverprøve – omrørte poseprøver som gir rask oversikt over massene, også egnet for miljøprøver.
• Piezometer – måler poretrykk og grunnvann der det er behov.

I mindre saker kan også prøvegraving gi nyttig informasjon, særlig der man trenger en enkel oversikt over masser, lagdeling eller dybde til faste masser.

Metodene velges ut fra hva som faktisk må avklares. En grunnundersøkelse bør derfor tilpasses prosjektet, ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Hva brukes resultatene til?

Resultatene fra grunnundersøkelser brukes til å forstå grunnen bedre og velge riktig videre løp. De kan være nødvendige som grunnlag for byggesak, fundamentering, prosjektering eller vurdering av risiko.

Resultatene kan blant annet brukes til:

• vurdering av bæreevne
• vurdering av setninger
• valg av fundamentering
• vurdering av stabilitet i grunnen
• vurdering av graving, fylling eller terrenginngrep
• prosjektering av støttemur, spunt eller peler
• vurdering av kvikkleire eller områdestabilitet
• videre geoteknisk prosjektering

Målet er ikke bare å samle data. Målet er å gi et tryggere grunnlag for riktige valg i prosjektet.

Grunnundersøkelser og kvikkleire

I områder under marin grense kan det være behov for å vurdere om det finnes marin leire, sensitiv leire eller kvikkleire. Da kan grunnundersøkelser være en viktig del av grunnlaget.

Ved byggesaker der kvikkleire eller områdeskred kan være relevant, kan undersøkelsene brukes sammen med kartgrunnlag, terrengvurdering og faglige vurderinger av områdestabilitet.

Det betyr ikke at alle tomter under marin grense krever omfattende undersøkelser. Men der kommunen krever dokumentasjon, eller der grunnforholdene er usikre, kan grunnundersøkelser være nødvendig for å avklare saken.

Se også Nasjonal Database for Grunnundersøkelser NADAG.

Måling av kvikkleire

Kvikkleire måles ikke direkte med én enkelt feltmåling. Mulige kvikkleirelag lokaliseres gjennom grunnundersøkelser som sonderinger og prøvetaking, mens sikker påvisning normalt krever laboratorieundersøkelser av uforstyrrede jordprøver.

Den viktigste egenskapen er leirens omrørte skjærfasthet. Kvikkleire har omrørt skjærfasthet på høyst 0,5 kPa (avhengig av målestandard). Fastheten kan bestemmes med konusforsøk, der både uforstyrret og omrørt leire undersøkes. Forholdet mellom disse verdiene uttrykkes som leirens sensitivitet.

Totalsondering og CPTU kan gi indikasjoner på lagdeling og mulig sensitiv leire, men sonderingsresultater alene dokumenterer normalt ikke at et lag er kvikkleire. Resultatene må tolkes sammen med prøvekvalitet, laboratorieforsøk, terreng, geologi og øvrige grunnforhold.

Geotekniske målinger

Geotekniske målinger brukes til å dokumentere blant annet lagdeling, fasthet, poretrykk, grunnvann, setninger og bevegelser i grunnen. Målingene kan inngå i grunnundersøkelser før prosjektering eller i geoteknisk overvåking under og etter byggearbeider.

Valg av målemetode og omfang må tilpasses grunnforholdene, tiltaket og hvilken risiko som skal undersøkes eller følges opp.

Boreprøve

En boreprøve er en jordprøve som tas opp fra grunnen ved boring. Prøven kan brukes til å undersøke jordtype, lagdeling, vanninnhold, fasthet, sensitivitet og mulig kvikkleire.

Prøvetakingsmetoden og prøvekvaliteten må tilpasses hvilke laboratorieundersøkelser som skal utføres. Boreprøver inngår ofte som en del av geotekniske grunnundersøkelser.

Grunnundersøkelser på land

Grunnundersøkelser på land utføres for å kartlegge løsmasser, dybde til berg, lagdeling, fasthet, grunnvann og behov for prøvetaking på en tomt eller et tiltaksområde. Slike undersøkelser kan være aktuelle før bygging, graving, fundamentering, støttemur, vei, VA-grøft, fylling, terrengendring eller vurdering av stabilitet.

I geoteknikk brukes grunnundersøkelser på land ofte sammen med totalsondering, CPTU, prøvetaking, laboratorieundersøkelser og vurdering av grunnforhold. Formålet er ikke bare å bore i bakken, men å skaffe riktig grunnlag for geoteknisk vurdering, fundamentering, stabilitet, setninger og eventuell geoteknisk prosjektering.

Borplan og undersøkelsesomfang bør tilpasses tiltaket, terrenget og mulig risiko. I områder med leire, marine avsetninger eller mulig kvikkleire kan grunnundersøkelser på land også være viktige for å vurdere områdestabilitet.

Marine grunnundersøkelser

Marine grunnundersøkelser er grunnundersøkelser som utføres i sjø, innsjø, elv eller andre vannområder. Slike undersøkelser kan være aktuelle ved kaier, brygger, utfylling i sjø, molo, rørledninger, erosjonssikring, sjøbunnstiltak eller konstruksjoner der grunnforholdene under vann har betydning for sikkerhet og prosjektering.

Prinsippet er det samme som ved grunnundersøkelser på land: man må avklare lagdeling, fasthet, dybde til berg, setningsfare, stabilitet og behov for prøvetaking. Forskjellen er at undersøkelsene må tilpasses vann, sjøbunn, bølger, strøm, adkomst, flåte, båt, riggtype og praktiske forhold på stedet.

Marine grunnundersøkelser kan være relevante der sjøbunnen består av bløte sedimenter, leire, silt, sand, fyllmasser eller skrånende bunnforhold. Ved utfylling, mudring eller konstruksjoner i strandsonen kan forholdene også måtte vurderes sammen med stabilitet i grunnen, setninger, grunnforhold og geoteknisk prosjektering.

Ved tiltak nær land må marine grunnundersøkelser ofte ses i sammenheng med grunnforholdene på land. Overgangen mellom land, strandsone og sjøbunn kan være geoteknisk viktig, særlig ved fyllinger, skråninger, kaier, erosjon, bekkeutløp eller områder med marine avsetninger.

Grunnundersøkelse sjø

Grunnundersøkelse i sjø er en type marin grunnundersøkelse der sjøbunnen undersøkes før tiltak i eller nær vann. Dette kan være aktuelt ved kai, brygge, molo, utfylling, mudring, erosjonssikring, sjøledning, rørtrasé eller andre tiltak der sjøbunnens lagdeling, fasthet og stabilitet har betydning.

En grunnundersøkelse i sjø kan omfatte boring, sondering, prøvetaking og vurdering av sedimenter, dybde til berg, bløte masser, leire, silt, sand, fyllmasser og skrånende bunnforhold. Undersøkelsen må tilpasses vanndybde, adkomst, strøm, bølger, flåte, båt, riggtype og sikker gjennomføring.

Ved tiltak i strandsonen bør grunnundersøkelse i sjø ofte ses sammen med grunnundersøkelser på land. Overgangen mellom land, strandsone og sjøbunn kan være viktig for stabilitet i grunnen, setninger, utfylling, erosjon og geoteknisk prosjektering.

Trenger du grunnundersøkelse?

Geotekniker AS kan bistå med geoteknisk undersøkelse / geotekniske grunnundersøkelser når grunnforhold må avklares før bygging, graving, fundamentering, terrenginngrep eller geoteknisk prosjektering.

Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kommunens brev, tegninger, situasjonsplan, bilder eller en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken bør løses med en innledende geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller videre prosjektering.

Oppsummering

Grunnundersøkelser brukes for å avklare hva som finnes under terreng. De kan vise jordlag, dybde til berg, styrke, grunnvann, poretrykk, setningsforhold og andre forhold som har betydning for bygging og fundamentering.

En geoteknisk grunnundersøkelse handler om grunnen som byggegrunn. Den må skilles fra miljøtekniske undersøkelser, som handler om forurensning. Når grunnforholdene er usikre, kan grunnundersøkelser gi et tryggere grunnlag for vurdering, byggesak og prosjektering.

FAQ – ofte stilte spørsmål

Hva er grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser er undersøkelser av grunnen for å avklare masser, lagdeling, dybde til berg, styrke, grunnvann og andre forhold som kan påvirke bygging.

Er grunnundersøkelse og geoteknisk undersøkelse det samme?

I byggesaker brukes begrepene ofte om hverandre. Geoteknisk undersøkelse er en grunnundersøkelse som vurderer grunnen som byggegrunn.

Når trenger man grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser kan være nødvendig ved usikre grunnforhold, bygging, fundamentering, støttemur, graving, fylling, terrenginngrep eller kommunale krav.

Når kreves grunnundersøkelser?

Grunnundersøkelser kreves når kommunen ber om dokumentasjon av grunnforholdene i byggesaken – typisk under marin grense, ved mulig kvikkleire, i skrånende terreng eller der grunnforholdene er usikre. Kravet vurderes konkret for hvert tiltak.

Hva er forskjellen på geoteknisk og miljøteknisk grunnundersøkelse?

Geoteknisk grunnundersøkelse vurderer masser, stabilitet, setninger og fundamentering. Miljøteknisk grunnundersøkelse vurderer mulig forurensning i grunnen.

Hvilke metoder brukes i grunnundersøkelser?

Vanlige metoder er totalsondering, CPTU, dreietrykksondering, prøvetaking, naverprøve, prøvegraving og piezometer ved behov for poretrykksmåling.

Må alle byggesaker ha grunnundersøkelser?

Nei. Mange saker kan avklares med eksisterende grunnlag eller en innledende vurdering. Grunnundersøkelser blir aktuelt når usikkerheten er for stor eller dokumentasjonskravet tilsier det.

Hva brukes resultatene fra grunnundersøkelser til?

Resultatene brukes til geoteknisk vurdering, fundamentering, stabilitetsvurdering, setningsvurdering, byggesak og videre geoteknisk prosjektering.