Den angis som desimaltall eller i prosent og er en grunnleggende egenskap i geoteknikk, jordmekanikk, geologi og hydrogeologi. Porøsiteten beskriver hvor stort porevolum jord og berg har, og henger tett sammen med poretall, densitet, vanninnhold, komprimering og setninger. Den må ikke forveksles med permeabilitet, som beskriver hvor lett vann strømmer gjennom materialet.
Hva er porøsitet?
Porøsitet er forholdet mellom volumet av hulrom og det totale volumet av et materiale. Hulrommene kan være fylt med vann, luft eller begge deler. I jord ligger porene hovedsakelig mellom mineralkornene. I berg finnes hulrommene både mellom mineralkorn, inne i bergartens struktur og som sprekker.
Porøsitet betegnes vanligvis med symbolet n og er dimensjonsløs. En jordprøve med porøsitet på 40 % består av 40 % hulrom og 60 % fast stoff, målt etter volum. Det betyr ikke at prøven inneholder 40 % vann: Er jorden ikke fullstendig vannmettet, er en del av porevolumet fylt med luft.
Porøsiteten i jord påvirkes av kornstørrelse, kornform og sortering, av hvor tett partiklene er pakket, og av hvordan massene ble avsatt og senere utsatt for belastning, komprimering og konsolidering. Jordens kornfordeling påvirker hvordan partiklene kan pakkes: Et materiale med både grove og fine korn kan få lavere porøsitet enn et ensgradert materiale, fordi de fine partiklene fyller hulrommene mellom de grove. I bergarter påvirkes porøsiteten i tillegg av sementering, forvitring og oppsprekking.
Høy porøsitet betyr at en stor del av volumet er hulrom. Lav porøsitet betyr at porevolumet utgjør en mindre andel av materialet.
Bildet øverst: Feltobservasjon – Ullensaker, juni 2026: Geotekniker AS dokumenterte en graveskråning med naturlige sandige løsmasser inntil tilførte, grove sprengsteinsmasser. Bildet illustrerer hvordan kornstørrelse, kornfordeling og pakning påvirker porestrukturen i ulike materialer. De grove steinmassene har større synlige hulrom mellom partiklene, mens de sandige massene har mindre poreåpninger. Dette har betydning for vanntransport, drenering og geotekniske egenskaper. Den faktiske porøsiteten kan imidlertid ikke bestemmes visuelt, men krever målinger eller laboratorieberegninger. Foto: Geotekniker AS, Ullensaker, juni 2026.
Porøsitet formel – hvordan beregnes porøsitet?
Porøsitet beregnes ved å dele porevolumet på materialets totale volum:
n = Vp / V
Uttrykt i prosent:
Porøsitet (%) = (Vp / V) × 100
Her er n porøsiteten, Vp det samlede porevolumet (vann- og luftfylte porer) og V prøvens totale volum, inkludert både faste partikler og porer. Siden totalvolumet er summen av porevolum og faststoffvolum, kan formelen også skrives n = Vp / (Vp + Vs), der Vs er volumet av de faste jordpartiklene.
Et regneeksempel: En jordprøve har totalt volum 1 000 cm³, hvorav 600 cm³ er faste partikler og 400 cm³ er porer.
| Parameter | Volum |
|---|---|
| Totalt volum (V) | 1 000 cm³ |
| Faste jordpartikler (Vs) | 600 cm³ |
| Porevolum (Vp) | 400 cm³ |
Porøsiteten blir n = 400 / 1 000 = 0,40, altså 40 %. Resultatet forteller at 40 % av prøvens volum er hulrom – men ikke hvor raskt vann strømmer gjennom prøven, hvor mye vann den faktisk inneholder, eller om massene har tilstrekkelig styrke som byggegrunn. Til det trengs flere parametere.
Porøsitet og poretall – forskjellen mellom n og e
I geoteknikk brukes både porøsitet og poretall for å beskrive forholdet mellom porevolum og faste partikler. Forskjellen ligger i hva porevolumet sammenlignes med.
Porøsitet (n) er porevolumet delt på prøvens totale volum. Poretall (e) er porevolumet delt på volumet av faste jordpartikler:
e = Vp / Vs
Sammenhengen mellom de to er:
n = e / (1 + e)
Og omvendt:
e = n / (1 − n)
En jordprøve med poretall e = 0,80 har porøsitet n = 0,80 / 1,80 = 0,444, altså 44,4 %. Omvendt tilsvarer en porøsitet på 40 % et poretall e = 0,40 / 0,60 = 0,667.
Poretallet kan være større enn 1, mens porøsiteten i et materiale med faststoffinnhold ligger mellom 0 og 100 %.
Geoteknikere bruker ofte poretallet i setnings- og konsolideringsberegninger fordi faststoffvolumet normalt kan regnes som konstant når jorden presses sammen. Når porevolumet reduseres, endres poretallet direkte.
For sand beskrives pakningen i tillegg ofte med relativ lagringstetthet, som uttrykker hvor den aktuelle pakningstilstanden ligger mellom materialets løseste og tetteste referansetilstand.
Hvordan beregnes porøsitet fra densitet?
I geotekniske laboratorier beregnes porøsiteten ofte fra prøvens tørrdensitet og korndensitet:
n = 1 − (ρd / ρs)
Her er ρd tørrdensiteten (tørr masse delt på hele prøvens volum) og ρs korndensiteten (tørr masse delt på volumet av de faste partiklene). For mange vanlige mineraljordarter ligger korndensiteten rundt 2 650–2 750 kg/m³, men verdien avhenger av mineralsammensetningen.
En jordprøve med tørrdensitet 1 590 kg/m³ og korndensitet 2 650 kg/m³ får porøsitet:
n = 1 − (1 590 / 2 650) = 0,40
Porøsitet = 40 %
Det er avgjørende å bruke tørrdensiteten, ikke den naturlige våtdensiteten, i denne formelen. Forskjellen mellom tørrdensitet, korndensitet og naturlig densitet er forklart i artikkelen om densitet.
Porøsitet i vannmettet jord – sammenhengen med vanninnhold
I jord under grunnvannstanden er porene normalt fylt med vann. For fullstendig vannmettet jord kan poretallet beregnes fra vanninnholdet og korndensiteten:
e = w × ρs / ρw
Her er w vanninnholdet (vannmasse delt på tørr masse), ρs korndensiteten og ρw vannets densitet. Vanninnholdet settes inn som desimaltall, for eksempel 0,40 ved 40 %.
En vannmettet leire med vanninnhold 40 %, korndensitet 2 700 kg/m³ og vanndensitet tilnærmet 1 000 kg/m³ får:
e = 0,40 × 2,70 = 1,08
Dette tilsvarer en porøsitet på n = 1,08 / 2,08 = 0,519, altså omtrent 52 %.
Sammenhengen er særlig relevant for marin leire, som ofte forekommer i vannmettet tilstand i norske grunnforhold. Dersom en vannmettet leire har korndensitet 2 700 kg/m³ og vanninnhold mellom 30 og 50 %, gir formelen beregnede porøsiteter fra omtrent 45 til 57 %. Dette er et illustrativt regneeksempel, ikke et dokumentert normalintervall for all norsk leire.
Marin leire ble opprinnelig avsatt i saltvann og kan ha en åpen partikkelstruktur med høyt porevolum. Dersom saltet i porevannet senere vaskes ut, kan bindingskreftene mellom leirpartiklene svekkes. I enkelte leirer kan det da utvikles kvikkleire, der strukturen kan kollapse ved tilstrekkelig belastning eller omrøring. Denne mekanismen er nærmere forklart i artikkelen om hvordan kvikkleire oppstår.
Vanninnhold og porøsitet må holdes fra hverandre. I geoteknikk defineres vanninnhold i jord som massen av porevann delt på massen av tørt materiale. Vanninnholdet kan derfor overstige 100 % i blant annet svært bløte leirer og organiske jordarter. Porøsitet er et volumforhold og kan aldri overstige 100 %.
Porøsitet og metningsgrad – hvor mye vann finnes i porene?
Porøsiteten forteller hvor stort porevolumet er. Metningsgraden forteller hvor stor andel av porevolumet som er fylt med vann. Metningsgrad betegnes vanligvis Sr og beregnes slik:
Sr = Vw / Vp
Her er Vw vannvolumet og Vp det totale porevolumet. En jordprøve med porøsitet 40 % kan for eksempel ha et porevolum på 400 cm³, der 250 cm³ er vann og 150 cm³ er luft. Metningsgraden blir:
Sr = 250 / 400 = 0,625
Metningsgrad = 62,5 %
Fullstendig vannmettet jord har metningsgrad 100 %, mens umettet jord inneholder både vann og luft.
Den luftfylte delen av prøvens totalvolum, luftporeandelen, kan beregnes slik:
na = n × (1 − Sr)
Her må både porøsiteten og metningsgraden uttrykkes som desimaltall. Luftporeandelen brukes blant annet ved vurdering og kontroll av komprimerte jord- og fyllmasser.
To prøver med samme porøsitet kan altså ha forskjellig vanninnhold og metningsgrad, avhengig av hvordan porevolumet er fordelt mellom luft og vann.
Porøsitet og permeabilitet – hva er forskjellen?
Porøsitet og permeabilitet henger sammen, men beskriver ikke det samme. Porøsitet beskriver hvor mye hulrom materialet inneholder. Permeabilitet beskriver hvor lett væske eller gass kan bevege seg gjennom materialet. Forskjellen er særlig viktig ved vurdering av drenering, infiltrasjon og grunnvann.
| Egenskap | Porøsitet | Permeabilitet |
|---|---|---|
| Beskriver | Andel hulrom | Evne til gjennomstrømning |
| Avhenger av | Porevolum og pakning | Porestørrelse, porenes forbindelser og struktur |
| Typisk uttrykk | Prosent eller desimaltall | Indre permeabilitet eller hydraulisk konduktivitet |
| Høy verdi betyr | Stor andel hulrom | Relativt lett gjennomstrømning |
Leire er et klassisk eksempel på at de to egenskapene ikke nødvendigvis følger hverandre. Leire har ofte mange svært små porer og dermed høy samlet porøsitet, men den fine porestrukturen gjør at vann vanligvis beveger seg langsomt gjennom massen.
Sand og grus har ofte lavere total porøsitet enn leire, men større og mer sammenhengende porekanaler, slik at vann strømmer langt lettere gjennom rene sand- og grusmasser. To jordprøver kan dermed ha samme porøsitet, men gjennomstrømningsevne som skiller med flere størrelsesordener.
Materialparameteren og betydningen av porestrukturen er nærmere forklart i artikkelen om permeabilitet.
Når vannstrøm gjennom jord skal beregnes, brukes ofte hydraulisk konduktivitet, som normalt angis i meter per sekund. Porøsiteten kan påvirke konduktiviteten, men forholdet er ikke entydig: To materialer med samme porevolum kan ha svært ulik konduktivitet fordi porenes størrelse, form og sammenheng er forskjellige.
Total porøsitet og effektiv porøsitet
Innen hydrogeologi og geoteknikk skilles det mellom total og effektiv porøsitet.
Total porøsitet omfatter hele porevolumet, uavhengig av om porene er sammenhengende eller isolerte. Det er denne størrelsen de grunnleggende porøsitetsformlene gir.
Effektiv porøsitet beskriver den delen av porevolumet som er tilgjengelig eller aktiv for vanntransport, avhengig av den faglige definisjonen og målemetoden som brukes. Et materiale kan ha høy total porøsitet, men betydelig lavere effektiv porøsitet dersom deler av porevolumet er isolert eller ikke deltar vesentlig i strømningen.
Effektiv porøsitet er en relevant størrelse ved beregning av grunnvannsstrømning og transport av oppløste stoffer, for eksempel spredning av forurensning i en akvifer.
Ved en forenklet beregning av mettet grunnvannsstrømning kan gjennomsnittlig lineær porevannshastighet bestemmes fra Darcy-hastigheten og effektiv porøsitet. Porevannshastigheten blir da større enn Darcy-hastigheten fordi strømningen foregår gjennom de aktive porene, ikke gjennom hele materialets tverrsnitt. Grunnlaget for denne sammenhengen er forklart i artikkelen om Darcys lov.
Begrepet må brukes presist. I hydrogeologisk litteratur kan effektiv porøsitet også brukes om vannmengden som kan frigjøres eller dreneres fra et materiale. Ved transportberegninger skilles det derfor mellom strømningsaktivt porevolum og drenerbar porøsitet, også omtalt som spesifikk ytelse. I finkornige masser kan mye vann holdes tilbake av kapillære og andre overflatebundne krefter.
Porøsitet i sand, grus, silt og leire
Porøsiteten varierer mellom jordarter og innenfor samme jordart, avhengig av kornstørrelse, sortering, pakning, lagdeling og geologisk dannelse.
Tabellen viser brede, orienterende intervaller for porøsitet fra ROADEX sitt fagmateriale om vann i vegkonstruksjoner og undergrunn. Poretallene er beregnet fra de samme porøsitetsintervallene.
| Jordart | Porøsitet | Beregnet poretall |
|---|---|---|
| Ren fin til grov sand | 17–49 % | 0,20–0,96 |
| Siltig sand | 29–47 % | 0,41–0,89 |
| Sandig eller siltig leire | 20–64 % | 0,25–1,78 |
| Leire | 33–71 % | 0,49–2,45 |
Intervallene er ikke dimensjonerende verdier for en bestemt tomt eller konstruksjon, men viser hvor mye porøsiteten kan variere også innen én jordart.
Store norske leksikon oppgir at leire i enkelte tilfeller kan ha porøsitet over 90 %. Slike verdier må ikke forveksles med typiske prosjekteringsverdier for konsolidert leire i norske byggeprosjekter.
I sand og grus dannes porene mellom de enkelte kornene. Ensgraderte masser, der kornene har omtrent lik størrelse, kan ha et betydelig porevolum. Velgraderte masser kan få lavere porøsitet fordi mindre partikler fyller hulrommene mellom de større. Komprimering reduserer normalt porevolumet ytterligere ved at partiklene pakkes tettere. Hvordan sand oppfører seg som byggegrunn, avhenger derfor ikke bare av porøsiteten, men også av gradering, lagringstetthet, vannforhold og belastning.
Silt har små partikler og en porestruktur som ofte gjør vanntransport og drenering langsommere enn i ren sand. Samtidig kan silt ha poreforhold som gir kapillær vanntransport mot en frysefront. Dette er en viktig årsak til at mange siltmasser regnes blant de mest telefarlige massene. Porøsitet alene sier likevel ikke om siltmasser er telefarlige, erosjonsutsatte eller egnet for fundamentering – slike vurderinger krever flere materialegenskaper.
Leire kan ha høy porøsitet fordi de svært små, ofte flakformede partiklene danner mange mikroskopiske porer. Ved økt belastning i vannmettet leire kan porevannet gradvis strømme ut, porevolumet reduseres og leiren deformeres. Denne prosessen, konsolidering, er en sentral mekanisme bak tidsavhengige setninger i bløte, finkornige masser.
Ved bygging på leire må porestruktur og vanninnhold vurderes sammen med blant annet skjærstyrke, lagdeling, spenningshistorie og konsolideringsegenskaper. Høy porøsitet er ikke alene nok til å fastslå leirens styrke, setningspotensial eller stabilitet.
Porøsitet i bergarter – primær og sekundær porøsitet
Porøsitet finnes også i berg, der porevolumet påvirkes av mineralsammensetning, dannelsesmåte, sementering, forvitring og sprekkedannelse. I geologi skilles det mellom primær og sekundær porøsitet.
Primær porøsitet er hulrom som oppstår når bergarten dannes, for eksempel mellom sandkorn som senere sementeres til sandstein. Sekundær porøsitet utvikles etter dannelsen, blant annet gjennom oppsprekking, oppløsning eller forvitring.
Sandstein kan ha betydelig intergranulær porøsitet, altså porer mellom mineralkornene. Hvor mye porevolum som bevares, avhenger blant annet av hvor tett kornene er pakket og hvor mye sement som fyller hulrommene.
Kalkstein kan utvikle sekundær porøsitet gjennom oppløsning av karbonatmineraler. Dette kan gi sprekker, hulrom og større vannførende kanaler.
Skifer kan ha svært små porer og lav gjennomstrømningsevne i intakt materiale. Lagdelingsflater, sprekker og svakhetssoner kan likevel gi betydelig lokal vanntransport. Disse bergartenes dannelse og egenskaper er nærmere forklart i artikkelen om sedimentære bergarter.
I krystallinske bergarter som granitt og gneis, som er vanlige i norsk grunnfjell, er porøsiteten i intakt berg vanligvis svært lav. Grunnvannsstrømningen foregår da i hovedsak gjennom sprekker og svakhetssoner, ikke gjennom porer mellom mineralkornene. Det er en viktig årsak til at vannkapasiteten i borede fjellbrønner kan variere betydelig mellom nærliggende lokaliteter.
Hvordan bestemmes porøsitet i jord og berg?
I vanlig geoteknisk laboratoriearbeid beregnes porøsiteten ofte fra målte materialegenskaper på representative jordprøver.
En vanlig fremgangsmåte er å bestemme tørrmassen og totalvolumet til en prøve med kjent volum, for eksempel fra en prøvesylinder, og kombinere dette med målt korndensitet.
Prøvens bulkdensitet og korndensitet kan bestemmes etter standardiserte laboratoriemetoder, blant annet NS-EN ISO 17892-2 og NS-EN ISO 17892-3. Tørrdensiteten kan beregnes når vanninnholdet er kjent.
Porøsiteten følger deretter av formelen:
n = 1 − ρd / ρs
For prøver som krymper under tørking, må prøvens opprinnelige volum og eventuelle volumendringer håndteres korrekt.
Er poretallet kjent fra geotekniske laboratorieundersøkelser, for eksempel fra et ødometerforsøk, kan porøsiteten beregnes direkte med n = e / (1 + e). I fullstendig vannmettede prøver kan vanninnhold og korndensitet brukes til å beregne poretallet.
Ved spesialiserte undersøkelser kan porevolum og porestruktur også undersøkes med andre metoder, blant annet bildeteknikker og porosimetri. I berg kan porøsitet bestemmes med metoder basert på bulkvolum, korndensitet og vannmetning.
En enkelt laboratorieprøve representerer ikke nødvendigvis hele byggegrunnen. Naturlig variasjon, prøveforstyrrelse, lagdeling og lokale sprekker kan ha stor betydning. Prøveforstyrrelse i bløt leire kan også påvirke materialets volumforhold og målte egenskaper.
Porøsitet må derfor tolkes sammen med øvrige grunnundersøkelser når resultatene skal brukes i et konkret bygge- eller anleggsprosjekt.
Porøsitet, komprimering og setninger
Porøsitet er en grunnleggende parameter for å forstå hvordan jord oppfører seg under belastning og ved endringer i vannforholdene.
Ved komprimering omfordeles jordpartiklene slik at porevolumet normalt reduseres. Resultatet er høyere tørrdensitet og ofte bedre mekaniske egenskaper, men sammenhengen avhenger av jordart, vanninnhold og komprimeringsmetode. I fyllingsarbeider er endringer i porøsitet og lagringstetthet relevante for vurdering av deformasjoner, bæreevne og hvor godt fyllmassene faktisk er komprimert.
I vannmettet leire fører en rask belastningsøkning, under tilnærmet udrenert tilstand, ofte først til økt poretrykk. Når overskuddsporetrykket gradvis utlignes ved drenering, øker effektivspenningene, porevolumet reduseres og jorden deformeres.
Utviklingen av poretrykk er derfor avgjørende for å forstå hvordan laster overføres mellom porevannet og jordskjelettet. Både poretall og deformasjonsegenskaper kan endres underveis. Dette er en sentral mekanisme bak setninger i grunnen når det bygges på bløte leirmasser.
Dersom leiren tidligere har vært utsatt for større effektivspenninger enn den har i dag, betegnes den som overkonsolidert. Slik leire har normalt lavere kompressibilitet ved belastninger innenfor sitt tidligere spenningsnivå enn når forkonsolideringsspenningen overskrides. Overkonsolidering og spenningshistorie er derfor viktige ved vurdering av forventede setninger.
Porøsitet, grunnvann og stabilitet
Porøsiteten angir hvor stor andel av materialet som kan være fylt med vann ved full metning, mens den hydrauliske konduktiviteten beskriver hvor lett vannet strømmer.
I vurderinger av grunnvann og vannførende løsmasser er det derfor viktig å skille mellom porevolum, drenerbar lagringskapasitet og gjennomstrømningsevne. Ved grunnvannssenkning, byggegroper og vurdering av vannførende lag må disse egenskapene ses i sammenheng med lagdeling, hydraulisk gradient og lokale grunnforhold.
Innen hydrogeologi inngår porøsitet i vurderinger av grunnvannsmagasiner, vanntransport og hvordan vann beveger seg gjennom jord og berg.
Porøsitet bidrar til å beskrive jordens tilstand og struktur, men verdien alene gir ikke tilstrekkelig informasjon om bæreevne, skjærstyrke eller sikkerhet mot skred. Ved geoteknisk prosjektering må porøsitet og poretall ses i sammenheng med jordart, lagdeling, poretrykk, belastninger, styrke og deformasjonsegenskaper.
Når bør porøsitet undersøkes i et byggeprosjekt?
Det er ikke nødvendig å bestemme porøsiteten separat i alle byggesaker. Parameteren blir relevant når jordens volumforhold, komprimerbarhet eller vanntransport er viktig for prosjekteringen. Dette gjelder blant annet fundamentering på bløte eller setningsømfintlige masser, større fyllinger og vurdering av komprimering, setningsberegninger og konsolideringsanalyser samt prosjekter der porevolum, poretall og vanninnhold påvirker materialegenskapene.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, tolkning av geotekniske undersøkelser og nødvendig dokumentasjon for bygge- og anleggstiltak. Ved behov kan porøsitet, poretall og andre materialparametere inngå i en samlet geoteknisk rapport og vurdering, der grunnens egenskaper vurderes opp mot planlagte tiltak og relevante sikkerhetskrav.
Ta kontakt for en vurdering av ditt prosjekt.
Oppsummering
Porøsitet beskriver hvor stor andel av et materiale som består av hulrom. Den beregnes som porevolum delt på totalvolum, uttrykkes vanligvis i prosent og kan beregnes fra tørrdensitet og korndensitet, fra poretall eller – i vannmettet jord – fra vanninnhold.
Porøsitet er nært knyttet til poretall, densitet, vanninnhold og metningsgrad, men må skilles fra permeabilitet: Et materiale kan ha mange porer uten at vann nødvendigvis strømmer lett gjennom dem.
I geoteknikk er porøsitet særlig relevant ved vurdering av jordstruktur, komprimering, konsolidering, setninger og grunnvannsforhold. Verdien må alltid tolkes sammen med andre jordparametere og de faktiske grunnforholdene.
Ofte stilte spørsmål om porøsitet
Hva er porøsitet enkelt forklart?
Porøsitet er hvor stor del av et materiale som består av hulrom. En jordprøve med porøsitet på 40 % har 40 % porevolum og 60 % faste partikler, målt etter volum.
Hva er formelen for porøsitet?
Formelen er n = Vp / V, der Vp er porevolumet og V er totalvolumet. Multipliser med 100 for å få porøsitet i prosent. Fra laboratoriedata kan porøsiteten beregnes som n = 1 − ρd/ρs, der ρd er tørrdensitet og ρs er korndensitet.
Hva er forskjellen på porøsitet og permeabilitet?
Porøsitet beskriver mengden hulrom, mens permeabilitet beskriver hvor lett vann eller andre væsker strømmer gjennom materialet. Leire kan ha høy porøsitet, men svært lav permeabilitet.
Hva er forskjellen mellom porøsitet og poretall?
Porøsitet er porevolum delt på totalvolum. Poretall er porevolum delt på volumet av faste partikler. Sammenhengen er n = e / (1 + e), og poretallet kan være større enn 1.
Hva er effektiv porøsitet?
Effektiv porøsitet beskriver den delen av porevolumet som er tilgjengelig eller aktiv for vanntransport, avhengig av definisjon og metode. Den kan være lavere enn total porøsitet dersom deler av porevolumet ikke deltar i strømningen.
Kan leire ha høyere porøsitet enn sand?
Ja. Leire kan ha høyere total porøsitet enn sand fordi materialet inneholder svært mange små porer. Sand har vanligvis større porekanaler og derfor langt høyere gjennomstrømningsevne.
Hva betyr høy og lav porøsitet?
Høy porøsitet betyr at en stor andel av materialet består av hulrom. Lav porøsitet betyr at porevolumet utgjør en mindre andel. Hva det betyr for byggegrunnen, avhenger av jordart, porestruktur og øvrige materialegenskaper.
Kan porøsitet være over 100 %?
Nei. Porøsitet er porevolum delt på totalvolum og kan ikke overstige 100 %. Poretall og vanninnhold kan derimot ha tallverdier over henholdsvis 1 og 100 %.
Er porøsitet det samme som vanninnhold?
Nei. Porøsitet beskriver hvor mye hulrom materialet har, uavhengig av om porene er fylt med vann eller luft. Vanninnhold beskriver massen av vann i forhold til tørrmassen av jord. I vannmettet jord henger de sammen gjennom korndensiteten.
Hva er porøsiteten i norsk leire?
Porøsiteten varierer betydelig med vanninnhold, konsolideringsgrad og geologisk historie. Som regneeksempel vil vannmettet leire med korndensitet 2 700 kg/m³ og vanninnhold 30–50 % ha beregnet porøsitet på omtrent 45–57 %. Verdien for en konkret tomt må bestemmes ut fra relevante prøver og laboratoriedata.
Hvordan måles porøsitet?
Porøsitet kan beregnes fra prøvens totalvolum, tørrmasse og korndensitet, fra kjent poretall eller – i vannmettet jord – fra vanninnhold og korndensitet. Porevolum og porestruktur kan i tillegg undersøkes med spesialiserte laboratoriemetoder.
Kilder
- ROADEX – Vann i vegmaterialer og undergrunn, terminologi
- Store norske leksikon – Porøsitet
- Norges geologiske undersøkelse (NGU) – Grunnvannets bevegelse
- NVE – Hva er kvikkleire og kvikkleireskred?
- SLU – Soil Physical Laboratory Methods (2024)
- ISO 17892-2 – Determination of bulk density
- ISO 17892-3 – Determination of particle density
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.