I dammer og vannmagasiner er overløpet kontrollseksjonen i flomløpet og en viktig del av sikkerheten mot overtopping og dambrudd. Overløp brukes også til å måle vannføring i bekker og elver og til å avlaste overvanns- og avløpsanlegg. Overløpets utforming og kapasitet har betydning for flomsikkerhet, vannstand og erosjonsforhold nedstrøms.
Hva er et overløp?
Et overløp er en terskel, åpning eller profil som vannet strømmer over når vannstanden oppstrøms ligger høyere enn terskelnivået. Så lenge vannstanden ligger under terskelen, passerer det normalt ikke vann. Når den stiger over, begynner overløpet å avlede vann, og vannføringen øker med vannhøyden over terskelen.
Begrepene overløp, overløpsterskel og flomløp brukes ofte om hverandre, men betyr ikke det samme. Overløpet er den hydrauliske kontrollseksjonen der vannføringen bestemmes. Overløpsterskelen er selve kanten eller profilen vannet strømmer over. Flomløpet er hele vannveien som leder flomvannet fra magasinet og tilbake til elveleiet nedstrøms dammen, inkludert overløp, kanal, sjakt eller tunnel og utløp.
I NVEs retningslinjer for flomløp er overløpet definert som kontrollseksjonen i flomløpet. Det kan være fast eller manøvrerbart, integrert i dammen eller bygd som en separat konstruksjon.
I et damanlegg er overløpet dermed én del av et større system. En romslig overløpsterskel hjelper lite dersom kanalen eller tunnelen videre ikke har kapasitet til å ta unna vannet.
Bildet øverst: Overløp i Oslo – november 2026: Geotekniker AS dokumenterte et betongoverløp ved et vannmagasin i Oslo. Bildet viser overløpskonstruksjonen med vannspeil oppstrøms og oppsamling av løv og organisk materiale i vannveien. Slike forhold illustrerer betydningen av å vurdere risiko for tilstopping, oppstuving og redusert hydraulisk kapasitet. Ved vurdering av overløp må både terskelens geometri, vannstandsforhold og avledningen nedstrøms undersøkes. Selv mindre hindringer kan påvirke strømningen, særlig ved store vannføringer.
Overløp i vassdrag, dammer og avløpsnett – flere betydninger
Ordet overløp brukes i flere sammenhenger som bør holdes fra hverandre. I vassdragsteknikk og damsikkerhet er overløpet konstruksjonen som leder flomvann forbi en dam eller terskel. I hydrometri er et overløp en målekonstruksjon med kjent geometri, der vannføringen kan beregnes ut fra vannstanden.
I vann- og avløpsteknikk er et regnvannsoverløp en innretning som slipper fortynnet avløpsvann ut til en resipient når ledningsnettet er overbelastet under kraftig regn. Overvannsdammer og fordrøyningsanlegg kan også ha egne overløp som trer i funksjon når vannstanden overstiger et bestemt nivå.
Denne artikkelen handler først og fremst om overløp som hydraulisk konstruksjon i dammer, vassdrag og målestasjoner. Regnvannsoverløp og dimensjonering av overvannsanlegg hører til fagområdet overvannshåndtering, selv om strømning over en terskel bygger på tilsvarende hydrauliske prinsipper.
Hvordan fungerer et overløp?
Strømningen over et overløp styres av forholdet mellom vannstanden oppstrøms og terskelnivået. Ved et fast overløp er terskelhøyden konstant, og vannføringen bestemmes blant annet av hvor høyt vannet står over terskelen.
Sammenhengen er ikke lineær. En moderat økning i vannstand kan gi en betydelig større økning i vannføring, fordi både vanndybden og strømningshastigheten over terskelen øker.
Tre forhold er særlig viktige for kapasiteten. Det første er overløpshøyden, altså vannets høyde over terskelen, eventuelt korrigert for hastighetsenergien i tilløpet. Det andre er den effektive overløpslengden, som tar hensyn til blant annet sidekontraksjon ved hjørner og pilarer. Det tredje er overløpskoeffisienten, som uttrykker hvordan terskelens geometri og strømningsforhold påvirker kapasiteten.
Kapasiteten kan i tillegg bli begrenset av forholdene nedstrøms. Dersom vannstanden nedstrøms blir tilstrekkelig høy, kan strømningen bli neddykket og kapasiteten reduseres sammenlignet med fri strømning. Dette er en form for hydraulisk oppstuving, som kan gi høyere vannstand oppstrøms enn forventet.
Fast overløp med standard overløpsprofil
Et fast overløp har en terskel med uforanderlig høyde, og vannføringen varierer med vannstanden i magasinet. Faste overløp er ofte foretrukket ved dammer fordi de kan avlede flomvann uten aktiv manøvrering, strømforsyning eller personell.
Et standardprofilert damoverløp har en krum nedstrøms flate som er tilpasset strømningen over terskelen ved en bestemt dimensjonerende overløpshøyde. Utformingen skal blant annet gi gunstige hydrauliske forhold og begrense uønskede trykkforhold.
NVEs formelverk for faste overløp omhandler blant annet rette og svakt buede terskler med standardprofil. Avvik fra standardprofilet, for eksempel skarpkantede terskler, terskler med bred krone eller uvanlige planformer, krever egne vurderinger av kapasiteten.
Et labyrintoverløp er en spesiell løsning der terskelen har en sikksakkformet plangeometri. Dette gir større terskellengde på begrenset plass. Kapasiteten avhenger imidlertid av både geometrien og strømningsforholdene, og kan ikke bestemmes ved å bruke den samlede terskellengden direkte i en vanlig overløpsformel uten nødvendige korreksjoner.
Faste overløp brukes både i en demning med integrert overløpsparti og som separate terskler i et flomløp ved siden av dammen.
Rektangulært overløp
Et rektangulært overløp har en rett, horisontal overløpskant mellom sidebegrensninger. Vannføringen avhenger av bredden, vannhøyden over kanten og hvordan terskelen er utformet.
Rektangulære overløp brukes blant annet som hydrauliske kontrollseksjoner i kanaler og som måleoverløp i bekker og mindre elver.
Terskelen kan være skarpkantet, slik den gjerne er i måleoverløp av stålplate, eller ha bred krone, som ved enkelte betongterskler. Utformingen avgjør hvilken beregningsmetode og overløpskoeffisient som er riktig å bruke.
Ved skarpe hjørner mot sideveggene kan det oppstå sidekontraksjon som reduserer den effektive overløpslengden. Utforming av sidevegger og innløp har derfor betydning for kapasiteten.
V-overløp
Et V-overløp, også kalt trekantoverløp, har en trekantformet åpning, ofte med en vinkel på 90 grader.
Når vannstanden stiger, øker både vanndybden og bredden på den vannførende delen av åpningen. Vannføringen øker derfor raskere med vannhøyden enn for et rektangulært overløp med konstant bredde.
Det gjør V-overløpet særlig egnet til måling av små vannføringer, for eksempel ved minstevannføringsstasjoner og i små nedbørfelt. For et ideelt skarpkantet V-overløp under forutsatte strømningsforhold er vannføringen proporsjonal med vannhøyden opphøyd i 2,5.
Fordelen ved V-overløp er at selv små vannføringer kan gi en målbar vannhøyde. For større vannføringer er rektangulære eller sammensatte profiler ofte mer aktuelle.
Bredkronet overløp
Et bredkronet overløp har en terskel som er relativt lang i strømningsretningen. Vannet strømmer over et parti der strømningen kan bli tilnærmet parallell med terskelen.
Strømningsbildet er vesentlig forskjellig fra et skarpkantet overløp. Kapasiteten må derfor beregnes med en metode og koeffisient som passer terskelens geometri.
Bredkronede overløp forekommer i kanaler, terskelkonstruksjoner i vassdrag og flomavledningsanlegg. Forholdet mellom terskelens lengde, vannhøyden og innløpsforholdene har betydning for kapasiteten.
Ved store vannhøyder i forhold til terskelens lengde kan strømningsforholdene endres, slik at beregningsforutsetningene for et bredkronet overløp ikke lenger er oppfylt.
Sideoverløp
Et sideoverløp leder vann ut til siden fra en kanal eller et magasin, i stedet for at vannet strømmer rett frem over en terskel.
Slike løsninger benyttes blant annet ved damanlegg der vannet føres fra overløpet til en samlekanal, sjakt eller tunnel. De kan være aktuelle når terrengforhold eller plassbegrensninger gjør et ordinært rett overløp mindre hensiktsmessig.
Vannføringen kan variere langs overløpets lengde. Samlekanalen må ha kapasitet til å ta imot vannet samtidig som vannstanden i kanalen ikke må stige så høyt at den reduserer overløpets kapasitet.
Overgangen fra samlekanal til sjakt eller tunnel må ha en hensiktsmessig hydraulisk utforming. Ved lukkede flomløp stiller damsikkerhetsforskriften særskilte krav til strømningsforholdene.
NVE har fått utredet hydraulisk modellering av flomløp med sideoverløp, kanal og lukkede avløp. Slike systemer kan være vanskelige å dimensjonere med enkle formler fordi flere konstruksjonsdeler påvirker hverandre.
Overløp med luker – manøvrerbare løp
Et manøvrerbart overløp kan regulere vannavledningen ved hjelp av luker.
Overløpsluker, for eksempel klaffeluker, kan senkes slik at vannet strømmer over dem. Underløpsluker åpnes på en annen måte, slik at vannet passerer under luken. Begge løsningene kan inngå i flomavledningssystemer.
Luker gir mulighet for regulering av vannstanden og styring av vannføringen under forskjellige driftsforhold.
Ulempen er at avledningskapasiteten kan bli avhengig av at lukene fungerer når flommen kommer. Strømbrudd, mekaniske feil, ising, drivgods og feil manøvrering kan redusere kapasiteten.
Damsikkerhetsforskriften stiller derfor krav til funksjonssikkerhet og vurdering av manøvreringssvikt. Ved flomberegninger skal det i aktuelle tilfeller tas hensyn til at én eller flere luker ikke kan åpnes, avhengig av antallet luker og bestemmelsene i forskriften.
Overløp i dammer og vannmagasiner
I en dam er overløpets viktigste funksjon å bidra til at store vannmengder kan ledes kontrollert forbi konstruksjonen uten at vannstanden stiger til et uakseptabelt nivå.
Et vannmagasin mottar tilsig fra nedbørfeltet. Når tilsiget overstiger den vannmengden som kan lagres eller avledes gjennom tilgjengelige vannveier, stiger vannstanden.
Ved et fast overløp begynner vannet å strømme over terskelen når vannstanden når tilstrekkelig høyt. Deretter øker avledningen med stigende vannstand.
Forholdet mellom tilsig, magasinvolum, vannstand og overløpets kapasitet avgjør hvor høyt vannstanden når under en flom.
Et stort magasin kan dempe flomtoppen fordi deler av tilsiget lagres midlertidig. I et lite magasin kan vannstanden reagere raskere på økt tilsig.
Ved mange dammer ligger terskelen i det faste overløpet på eller nær høyeste regulerte vannstand, HRV. Under flom kan vannstanden overstige HRV. Hvor mye den stiger, avhenger blant annet av overløpskapasiteten og magasinets flomdempende virkning.
Overløp og dimensjonerende flom
Hvilken flom et overløp skal kunne avlede, følger blant annet av dammens konsekvensklasse og damsikkerhetsforskriften.
Grunnlaget er en flomberegning som beskriver dimensjonerende tilløpsflom til magasinet. Beregning av magasinets flomdempende virkning og avledningskapasitet gir dimensjonerende avløpsflom og flomvannstand.
Fordi magasinet kan lagre deler av vannet midlertidig, er tilløpsflom og avløpsflom ofte forskjellige.
For dammer i aktuelle konsekvensklasser skal sikkerheten i tillegg kontrolleres mot påregnelig maksimal flom eller andre flomforutsetninger som er tillatt etter regelverket for ulykkesgrensetilstanden.
Ved sammensatte nedbørfelt, flere magasiner i serie eller overføringer mellom vassdrag kan hydrologisk modellering være nødvendig for å beskrive hvordan tilsiget utvikler seg over tid.
Det er viktig å skille mellom kapasiteten til overløpet og kapasiteten til hele flomløpet. Overløpet bestemmer hvor mye vann som kan passere kontrollseksjonen ved en gitt vannstand, men kanal, sjakt, tunnel og utløp må kunne føre vannmengden videre uten uakseptabel oppstuving eller andre hydrauliske problemer.
Hva bestemmer kapasiteten til et overløp?
Kapasiteten til et overløp angir hvor stor vannføring som kan passere ved en bestemt vannstand, vanligvis uttrykt i kubikkmeter per sekund.
For rette og svakt buede overløp med standardprofil beskriver NVEs retningslinjer en sammenheng mellom overløpskoeffisient, effektiv overløpslengde og energihøyde over terskelen.
Kapasiteten øker proporsjonalt med den effektive overløpslengden når øvrige forutsetninger er uendret. Den øker derimot mer enn proporsjonalt med energihøyden over terskelen. Ved uendret overløpskoeffisient gir en dobling av energihøyden omtrent 2,8 ganger større vannføring.
Overløpskoeffisienten avhenger blant annet av terskelens geometri, høyden over bunnen oppstrøms, forholdet mellom aktuell og dimensjonerende overløpshøyde og vannstanden nedstrøms.
Den effektive overløpslengden kan reduseres ved sidekontraksjon mot skarpe hjørner og pilarer. Energitap i tilløpet kan dessuten redusere den tilgjengelige energihøyden.
Bruer og gangbaner over overløpet kan påvirke strømningsforholdene ved store vannføringer. NVE har derfor presisert at beregning av vanndybde under slike konstruksjoner må bygge på dokumenterte hydrauliske forutsetninger.
Valg av koeffisient, effektiv lengde og korreksjoner må dokumenteres for den konkrete konstruksjonen. En kapasitetsberegning som bygger på en standardkoeffisient uten å vurdere innløp, pilarer, undervann og andre lokale forhold, kan overvurdere kapasiteten.
Når er en enkel overløpsberegning ikke tilstrekkelig?
Overløpsformler bygger på bestemte forutsetninger om geometri og strømning. Ved kompliserte anlegg kan disse forutsetningene være brutt.
Skjev innstrømning, kraftig sidekontraksjon, oppstuving fra avløpet, luftinnblanding i sjakter og kapasitetsbegrensninger i kanaler eller tunneler kan føre til at den faktiske kapasiteten avviker fra en enkel formelberegning.
NVE kan kreve fysiske modellforsøk når usikkerheten i beregnet avledningskapasitet er stor, eller når kompliserte hydrauliske forhold gjør vanlige beregningsmetoder utilstrekkelige.
Numeriske strømningsberegninger, herunder CFD, kan være aktuelle for å undersøke lokale strømningsforhold. Ved komplekse flomløp kan det være nødvendig å verifisere modellresultater mot fysiske modellforsøk eller målinger.
For overløp i åpne vassdrag, terskler og mindre konstruksjoner kan en hydraulisk analyse med endimensjonal eller todimensjonal modellering være aktuell.
Programvare som HEC-RAS kan brukes til analyser av vannstander, vannhastigheter og strømningsforhold i åpne vannveier. Metoden må velges ut fra konstruksjonens egenskaper, formålet med analysen og konsekvensene av eventuelle feil.
Overløp som målekonstruksjon – måling av vannføring
Overløp brukes ikke bare til flomavledning, men også som målekonstruksjoner.
Når overløpets geometri er kjent og de hydrauliske forholdene er tilstrekkelig stabile, kan vannføringen beregnes ut fra vannstanden oppstrøms.
V-overløp brukes særlig ved små vannføringer, mens rektangulære og sammensatte profiler kan være aktuelle ved større vannmengder.
Måling av vannstand og vannføring inngår i fagområdet hydrometri. Sammenhengen mellom vannstand og vannføring beskrives gjennom vannføringskurver.
NVEs retningslinjer for hydrologiske undersøkelser fra 2024 åpner for at hele eller deler av en vannføringskurve kan baseres på kunstige måleprofiler. Valg av overløpstype kan gjøres med utgangspunkt i ISO 8368, mens sammensatte kunstige overløp behandles etter ISO 14139.
Når vannføringskurven er teoretisk beregnet, skal den kontrolleres mot minst tre vannføringsmålinger så snart som mulig etter etablering. Målingene skal dekke det forventede vannstandsområdet.
Ved målestasjoner med kunstig profil og verifisert teoretisk kurve er det tilstrekkelig med kontrollmåling av vannføringen hvert tredje år. For andre vannføringsstasjoner gjelder normalt krav om hyppigere kontroll.
Pålitelige måleresultater forutsetter at målepunktet er riktig plassert, at terskelen er intakt og fri for begroing og sedimenter, at strømningsforholdene er tilfredsstillende og at vannstandsmåleren har tilstrekkelig nøyaktighet.
Ved etablering av nye målepunkter, for eksempel i forbindelse med hydrologiske undersøkelser eller dokumentasjon av minstevannføring, må plasseringen av målestasjonen vurderes.
Et nytt måleoverløp i en bekk eller elv er også et fysisk tiltak i vassdrag og kan utløse krav etter vannressursloven.
Tilstopping og ising – hva kan redusere kapasiteten?
Et overløp kan ha lavere kapasitet enn forutsatt når de faktiske forholdene avviker fra beregningsgrunnlaget.
Kvister, trær, drivgods, torv, snø og sedimenter kan redusere den effektive åpningen, særlig der overløpet har pilarer, rister eller bruer med liten fri høyde.
Ved store flommer kan betydelige mengder materiale transporteres med vannet. Under ekstremværet Hans i august 2023 oppstod omfattende flomskader og utfordringer med drivgods i norske vassdrag.
Forebyggende tiltak kan omfatte lenser oppstrøms, hensiktsmessig avstand mellom pilarer, tilstrekkelig fri høyde og konstruksjonsutforming som reduserer risikoen for blokkering.
Damsikkerhetsforskriften § 5-7 angir at det ved fare for tilstopping i bruddgrensetilstand skal regnes med minimum 25 prosent tilstopping i flomløpet ved avledning av dimensjonerende flom. Dette betyr ikke nødvendigvis at den beregnede vannføringskapasiteten reduseres med nøyaktig 25 prosent. Kapasitetstapet må vurderes ut fra hvordan blokkeringen påvirker strømningen.
Et bekkeinntak med rist er utsatt for lignende problemer. Tilstopping kan i begge tilfeller føre til høyere vannstand oppstrøms enn beregnet.
Is kan også redusere den tilgjengelige vannveien, påvirke lukefunksjonen og bidra til blokkering. Risikoen varierer med klima, vannstandsforhold og anleggets utforming.
Oppstuving og ugunstige strømningsforhold
Dersom vannstanden nedstrøms stiger tilstrekkelig høyt, kan overløpet bli påvirket av undervannet og få redusert kapasitet sammenlignet med fri strømning.
Oppstuving kan skyldes innsnevringer, begrenset kapasitet i avløpskanalen, høy vannstand i mottakende vassdrag eller samløp med en annen flomstrøm.
Skarpe svinger i tilløpet, skjev innstrømning, ugunstige overganger mellom konstruksjonsdeler og ujevn fordeling av vannet langs terskelen kan også påvirke den hydrauliske kapasiteten.
Et overløp kan derfor ikke vurderes isolert fra vannveiene oppstrøms og nedstrøms. Kapasiteten til flomløpet som helhet avhenger av samspillet mellom alle konstruksjonsdelene.
Overløp, flomavledning og erosjon nedstrøms
Vann som strømmer over et overløp, kan oppnå høy hastighet og ha betydelig energi.
Når vannet ledes gjennom flomløpet og tilbake til vassdraget, må strømmen håndteres slik at den ikke forårsaker uakseptabel erosjon ved damfundament, skråninger eller elveleie.
Særlig ved bratte flomløp og konsentrerte utløp kan det oppstå lokal utgraving, erosjon i skråningsfot og belastninger på damfundament eller tilstøtende fyllinger.
Mangelfull flomavledning og erosjon kan være medvirkende årsaker til dambrudd, spesielt ved fyllingsdammer som er sårbare for overtopping.
Den hydrauliske belastningen avhenger blant annet av vannhastighet, vannføring, strømningsdybde og hvordan vannet treffer underlaget.
Damsikkerhetsforskriften stiller krav til kontrollert tilbakeføring av vannet til elveleiet. Der energimengdene er store, kan energidempende konstruksjoner være nødvendige.
Aktuelle tiltak kan være energidempende basseng, plastring med stein, erosjonsbestandige flater og tilpasset utløpsgeometri.
Behovet for erosjonssikring vurderes ut fra vannføring, hastighet, grunnforhold og konsekvensene av mulig utvasking.
Der utløpet ligger i erosjonsutsatte løsmasser eller mot ustabile skråninger, kan geotekniske vurderinger være nødvendige i tillegg til de hydrauliske beregningene.
Krav til overløp og flomløp i damsikkerhetsforskriften
Damsikkerhetsforskriften § 5-8 stiller krav til flomløp og flomavledning ved dammer som omfattes av forskriften.
Flomløpet skal ha tilstrekkelig kapasitet til å avlede dimensjonerende avløpsflom ved dimensjonerende flomvannstand.
Ved utformingen skal det blant annet tas hensyn til luftbehov, fare for erosjon av utsatte flater, trykkpulsasjoner, tilstopping og ising.
Flomavledningen skal ikke forverre flomforholdene i vassdraget i forhold til naturlig tilstand, med mindre dette er tillatt gjennom bestemmelser i konsesjonen.
Forskriften legger til grunn at flomavledning fortrinnsvis skal skje ved faste overløp med standard overløpsprofil. Andre løsninger kan benyttes når de aktuelle kravene til kapasitet, funksjon og sikkerhet er oppfylt.
Ved beregning av den totale flomavledningskapasiteten er det etter § 5-7 ikke tillatt å regne med kapasitet gjennom nåleløp, bjelkeløp, tappeløp, omløp og kraftstasjoner.
For lukkede flomløp gjelder særskilte krav til strømningsforhold, blant annet frispeilstrømning i øvre del ved dimensjonerende avløpsflom.
Dimensjonering og revurdering av flomløp skal utføres av kvalifiserte fagpersoner innen fagområde V, hydraulikk og flomavledning. NVE-godkjent fagansvarlig skal enten utføre eller kontrollere dimensjoneringen eller revurderingen.
Flomberegninger for dammer hører til fagområde IV, flomhydrologi.
NVE sendte forslag til revidert damsikkerhetsforskrift på høring i juni 2026. Etter høringsrunden ble et revidert forslag oversendt Energidepartementet 5. november 2026. Paragrafhenvisningene i denne artikkelen gjelder forskriften av 18. desember 2009, med senere endringer, slik den gjelder per november 2026.
Mer om konsekvensklasser, revurderinger og kompetansekrav finnes i vår artikkel om damsikkerhet. En oversikt over sentrale regelverks- og veiledningskilder finnes også i artikkelen om NVEs veiledere.
Når bør overløpet vurderes hydraulisk?
En nærmere hydraulisk vurdering kan være aktuell når det mangler dokumentasjon av overløpets kapasitet, når terskelen eller flomløpet skal bygges om, eller når det er observert oppstuving eller uventet høy vannstand under flom.
Det samme gjelder ved erosjon nedstrøms overløpet, ved behov for å beregne vannføring ut fra vannstandsmålinger eller når nye hydrologiske beregninger gir større dimensjonerende flom enn anlegget opprinnelig ble vurdert for.
Hydrauliske vurderinger kan også være relevante ved terskler og overløp i bekker og mindre vassdrag der bebyggelse eller infrastruktur nedstrøms kan bli berørt.
I slike tilfeller kan en flomfarevurdering være nødvendig for å dokumentere vannstander, strømningsforhold og sikkerhet ved planlagt arealbruk eller nye tiltak.
Geotekniker AS bistår med flomberegninger, hydrauliske analyser og vurderinger av vannførings- og flomforhold i vassdrag. For oppdrag som omfattes av damsikkerhetsforskriftens særskilte kvalifikasjons- og godkjenningskrav, må nødvendig fagansvarlig kompetanse inngå i oppdraget.
Har du behov for å vurdere kapasiteten til et overløp, dokumentere vannføring eller undersøke hydrauliske problemstillinger ved et vassdrag? Kontakt oss med informasjon om anlegget og problemstillingen, så vurderer vi aktuelt omfang og behov for spesialisert bistand.
Ofte stilte spørsmål om overløp
Hva betyr overløp?
Et overløp er en konstruksjon eller åpning som leder vann videre når vannstanden stiger over et bestemt nivå. Ordet brukes blant annet om flomavledning ved dammer og terskler, målekonstruksjoner for vannføring og regnvannsoverløp i avløpsnettet.
Hva er forskjellen på overløp og flomløp?
Overløpet er kontrollseksjonen der vannføringen bestemmes. Flomløpet er hele vannveien som leder flomvannet fra magasinet, over overløpet og gjennom kanal, sjakt eller tunnel tilbake til elveleiet nedstrøms dammen.
Hva er en overløpsterskel?
Overløpsterskelen er kanten eller profilen vannet strømmer over. Terskelens nivå bestemmer når overløpet begynner å avlede vann, mens terskelens form og lengde påvirker vannføringen ved en gitt vannstand.
Hva er et V-overløp?
Et V-overløp har en trekantformet åpning, ofte med 90 graders vinkel. Det brukes særlig til måling av små vannføringer fordi selv små vannmengder kan gi en tydelig målbar vannhøyde over åpningens laveste punkt.
Hvordan beregnes vannføring over et overløp?
For rette overløp med standardprofil brukes en sammenheng der vannføringen bestemmes av overløpskoeffisient, effektiv overløpslengde og energihøyde over terskelen. Beregningen må tilpasses overløpets geometri og hydrauliske forhold. Ved kompliserte anlegg kan hydraulisk modellering eller modellforsøk være nødvendig.
Hva er forskjellen på et overløp og et tappeløp?
Et overløp leder vann over en terskel eller kontrollseksjon. Et tappeløp er en vannvei som benyttes til å slippe vann fra et magasin, vanligvis gjennom et tappeorgan. Etter damsikkerhetsforskriften kan ordinære tappeløp ikke regnes med i den totale flomavledningskapasiteten.
Hva skjer dersom et overløp blir tett?
Tilstopping kan redusere kapasiteten og føre til økt vannstand oppstrøms. Ved dammer kan dette true sikkerheten mot overtopping. Ved fare for tilstopping krever damsikkerhetsforskriften at det i aktuelle beregninger tas hensyn til minimum 25 prosent tilstopping i flomløpet.
Kan et overløp hindre flom?
Et overløp bidrar til kontrollert avledning av flomvann, men hindrer ikke nødvendigvis flom i vassdraget. Flomdempingen avhenger blant annet av magasinets volum, reguleringen og forholdet mellom tilløp og avløp.
Hva er et regnvannsoverløp?
Et regnvannsoverløp er en innretning i avløpsnettet som kan slippe fortynnet avløpsvann ut til en bekk, elv eller sjø når ledningsnettet er overbelastet under kraftig nedbør. Dette er en annen anvendelse enn flomavledning ved dammer.
Når må et overløp kontrolleres?
Ved dammer kan kontroll av flomløpet være nødvendig ved revurdering, ombygging eller når nye flomberegninger endrer dimensjoneringsgrunnlaget. For måleoverløp med verifiserte teoretiske vannføringskurver gjelder egne rutiner for kontrollmåling og oppfølging av målenøyaktigheten.
Kilder
NVE – Retningslinjer for flomløp. Retningslinjer fra 2005 med tillegg fra 2016, 2021 og 2022 om blant annet CFD-beregninger, vannstand under bruer og lukkede flomløp.
NVE – Retningslinje for registrering av vannføring i elver (2024). Krav til vannføringsregistrering, kunstige måleprofiler, kontrollmålinger og dokumentasjon.
NVE – Retningslinje for registrering av driftsvannføring, overløp, luketapping og forbitapping (2024). Registrering av vannføring i overløp og gjennom luker.
NVE – Veileder om flomberegninger for dammer. Flomberegninger, dimensjonerende flom og krav til beregningsgrunnlaget.
NVE – Forslag til ny damsikkerhetsforskrift sendt til Energidepartementet. Oppdatert forskriftsstatus per november 2026.
Lovdata – Damsikkerhetsforskriften. Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg, særlig §§ 5-7 og 5-8.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.