I mettet sone er alle porene fylt med vann, mens porene i umettet sone normalt inneholder både vann og luft. Grunnvannsspeilet markerer vanligvis grensen mellom sonene, og forskjellen har betydning for poretrykk, effektivspenning, infiltrasjon og stabiliteten i grunnen.
Over grunnvannsspeilet ligger den umettede sonen, også kalt markvannssonen eller den vadose sonen. Under grunnvannsspeilet ligger den mettede sonen, også kalt grunnvannssonen. Inndelingen gjelder både løsmasser og berggrunn. I løsmasser finnes vannet i porene mellom jordpartiklene, mens vann i berggrunn hovedsakelig finnes i sprekker og andre hulrom.
I geoteknikk er denne inndelingen viktig fordi vanninnhold, grunnvannsnivå og poretrykk påvirker jordas mekaniske egenskaper. Endringer i vannforholdene kan få betydning for stabilitet, setninger og sikkerheten ved graving, fylling og fundamentering.
Hva er mettet sone?
Mettet sone er den delen av grunnen der alle porer og hulrom er fylt med vann. Sonen ligger normalt under et fritt grunnvannsspeil, og vannet i den omtales som grunnvann.
Vannressursloven § 2 definerer grunnvann som vann i den mettede sonen i grunnen.
At en jordart er vannmettet, betyr ikke at den består hovedsakelig av vann. Jordpartiklene danner fortsatt et bærende skjelett, mens vannet fyller porevolumet mellom partiklene.
I fullstendig mettet jord er metningsgraden 100 prosent. Under hydrostatiske forhold øker porevannstrykket med dybden under grunnvannsspeilet.
Vann kan strømme gjennom sammenhengende porer når det finnes forskjeller i hydraulisk potensial. Hvor raskt strømningen foregår, avhenger blant annet av jordart, porestruktur og hydraulisk gradient.
Den mettede sonen har derfor betydning for grunnvannsstrømning, vannforsyning og geoteknisk prosjektering.
Bildet øverst: Feltobservasjon – Maridalen, Oslo, februar 2026: Geotekniker AS dokumenterte vannansamling i en utgravd grop i snødekket terreng. Bildet illustrerer hvordan vann kan samle seg i lokale forsenkninger og jordlag, og hvorfor skillet mellom mettet og umettet sone er viktig i geotekniske vurderinger. Stående vann kan skyldes grunnvann, sigevann eller smeltevann, og observasjonen alene dokumenterer ikke grunnvannsspeilets nivå. Ved vurdering av grunnforhold må slike observasjoner derfor ses i sammenheng med jordartenes lagdeling, dreneringsforhold og eventuelle poretrykksmålinger.
Hva er umettet sone?
Umettet sone er den delen av grunnen der porene normalt inneholder både vann og luft. Sonen ligger vanligvis mellom terrengoverflaten og grunnvannsspeilet, og vannet i den omtales som markvann.
I den umettede sonen finnes vann blant annet som tynne filmer rundt jordpartikler og i mindre poreåpninger. Kapillære krefter bidrar til å holde vannet tilbake i jorda.
Vanninnholdet varierer med nedbør, snøsmelting, fordampning, vegetasjon, jordart og dreneringsforhold.
Etter kraftig regn kan en stor del av porevolumet være vannfylt. I tørre perioder kan vanninnholdet reduseres, slik at luft opptar en større andel av porene.
Umettet jord er derfor ikke det samme som tørr jord. En umettet silt eller leire kan inneholde betydelige mengder vann, selv om porevolumet ikke er fullstendig vannfylt.
Den umettede sonen fungerer som et naturlig mellomlager for vann. Den påvirker hvor mye nedbør som lagres i jorda, tas opp av vegetasjon eller transporteres videre mot grunnvannet.
Hva er forskjellen mellom mettet og umettet sone?
Den grunnleggende forskjellen er hvor stor andel av jordas porevolum som er fylt med vann.
| Egenskap | Mettet sone | Umettet sone |
|---|---|---|
| Poreinnhold | Vann | Vann og luft |
| Metningsgrad | 100 % ved full metning | Under 100 % |
| Plassering | Vanligvis under grunnvannsspeilet | Vanligvis over grunnvannsspeilet |
| Porevannstrykk | Normalt positivt under fritt grunnvannsspeil | Ofte negativt i forhold til porelufttrykket |
| Vanntransport | Styres av hydraulisk gradient og mettet hydraulisk konduktivitet | Avhenger av gradient, vanninnhold og matriksug |
| Geoteknisk betydning | Poretrykk, effektivspenning og grunnvannsforhold | Matriksug, varierende vanninnhold og infiltrasjon |
Skillet mellom sonene er ikke alltid skarpt i naturlige jordmasser.
Kapillære krefter kan holde jordporene vannfylte et stykke over grunnvannsspeilet. Det kan også forekomme lokale vannmettede lag over det regionale grunnvannsnivået.
Metningsgrad og porevannstrykk må derfor vurderes som to forskjellige størrelser.
Grunnvannsspeilet – grensen mellom sonene
Grunnvannsspeilet er nivået der porevannstrykket i et fritt grunnvannssystem tilsvarer atmosfæretrykket.
Under et slikt grunnvannsspeil er porevannstrykket normalt positivt, målt i forhold til atmosfæretrykket. Over speilet kan porevannstrykket være negativt, særlig i kapillærsonen.
Grunnvannsspeilet brukes derfor som en praktisk grense mellom mettet og umettet sone, selv om graden av vannmetning ikke alltid endres brått ved dette nivået.
Dybden til grunnvannsspeilet varierer med terreng, geologiske forhold, nedbør, årstid og vanntransport i grunnen.
I lavtliggende områder og ved dårlig drenerte forhold kan grunnvannsspeilet ligge nær terrengoverflaten. Andre steder kan det være flere meter eller mer ned til grunnvannet.
Grunnvannsnivået kan stige etter snøsmelting og langvarig nedbør og synke i tørre perioder.
Rett over grunnvannsspeilet finnes det ofte en kapillærsone der vann holdes oppe av kapillære krefter. I den nederste delen kan porene være fullstendig vannfylte selv om porevannstrykket er negativt.
Hvor høyt vannet kan stige, avhenger blant annet av kornstørrelse og porestruktur. Den kapillære stigehøyden er normalt liten i grov grus, mens finkornige masser kan ha betydelig større stigehøyde.
Sammenhengen mellom stigehøyde, kapillærsug og kapillærbrytende sjikt er nærmere forklart i artikkelen om kapillaritet.
Kapillærsonen viser hvorfor en fuktig eller vannmettet jordprøve ikke alene dokumenterer at prøven er tatt under grunnvannsspeilet.
Hengende grunnvann – vannmettede lag over grunnvannsspeilet
Hengende grunnvann oppstår når vann samler seg over et lag som begrenser vanntransporten nedover.
Et eksempel er et sandlag over et tettere leirlag. Dersom vann tilføres raskere enn det kan transporteres gjennom det underliggende laget, kan sandlaget bli lokalt vannmettet.
Det kan da dannes et hengende grunnvannsspeil over det regionale grunnvannsnivået.
Slike forhold kan forekomme i lagdelte løsmasser og ha betydning ved graving og utbygging.
Vanninnsig i en grøft eller byggegrop trenger derfor ikke å bety at utgravingen har nådd det regionale grunnvannsspeilet.
Vannet kan komme fra et lokalt vannførende lag som tømmes relativt raskt, eller fra et lag som får ny vanntilførsel ved nedbør og snøsmelting.
I lagdelte jordmasser kan grunnvannsrør med filter plassert i forskjellige nivåer vise ulike hydrauliske trykknivåer. Dette kan skyldes både hengende grunnvann og andre hydrauliske forhold, blant annet innspente vannførende lag.
Metningsgrad – hvor mye av porene er fylt med vann?
Metningsgrad beskriver hvor stor andel av jordas porevolum som er fylt med vann.
Metningsgraden betegnes vanligvis med Sr og kan uttrykkes som:
Sr = Vw / Vp
Der:
- Sr = metningsgrad
- Vw = vannvolum
- Vp = totalt porevolum
Når forholdet multipliseres med 100, uttrykkes metningsgraden i prosent.
En metningsgrad på 100 prosent betyr at porevolumet er fullstendig vannfylt.
Ved en metningsgrad på 50 prosent er halvparten av porevolumet fylt med vann, mens resten normalt inneholder luft.
Metningsgrad må ikke forveksles med vanninnhold eller porøsitet.
Metningsgrad angir vannets andel av porevolumet. Volumetrisk vanninnhold (θ) angir vannvolumet i forhold til jordas totale volum. Porøsitet (n) angir porevolumet i forhold til jordas totale volum.
Sammenhengen er:
Sr = θ / n
Her må størrelsene uttrykkes som dimensjonsløse andeler.
Dersom en jord har 40 prosent porøsitet og 20 prosent volumetrisk vanninnhold, blir metningsgraden:
Sr = 0,20 / 0,40 = 0,50 = 50 %
I geoteknisk laboratoriepraksis oppgis vanninnhold vanligvis som forholdet mellom vannets masse og massen av tørr jord.
Dette gravimetriske vanninnholdet bestemmes ved laboratorieforsøk og er forklart nærmere i artikkelen om vanninnhold i jord.
Jordas porøsitet må heller ikke forveksles med hvor lett vann strømmer gjennom massene. Forskjellen mellom porevolum og vanntransport er nærmere beskrevet under permeabilitet.
Poretrykk, effektivspenning og matriksug
Vannforholdene påvirker spenningene som overføres gjennom jordskjelettet.
I mettet jord beskriver Terzaghis effektivspenningsprinsipp sammenhengen mellom totalspenning, porevannstrykk og effektivspenning.
Når poretrykket øker uten at totalspenningen endres, reduseres den effektive spenningen.
Dette kan redusere jordas tilgjengelige skjærstyrke og påvirke stabiliteten i skråninger, byggegroper og under fundamenter.
I umettet jord er porevannstrykket ofte lavere enn porelufttrykket. Forskjellen omtales som matriksug.
Matriksuget bidrar til å holde vann tilbake i jordporene og kan gi et stabiliserende bidrag til skjærstyrken.
Dette er særlig relevant i enkelte finkornige jordarter og i skråninger med delvis vannmettede masser.
Når vanninnholdet øker etter nedbør, kan matriksuget avta. Dersom det samtidig utvikles positive poretrykk, kan stabiliteten reduseres ytterligere.
Umettet jord kan ikke uten videre analyseres med det samme forenklede effektivspenningsuttrykket som fullt mettet jord.
Samspillet mellom poreluft, porevann og jordskjelett må håndteres med egnede jordmekaniske modeller. I praktisk prosjektering bør bidrag fra matriksug ikke forutsettes å være varig uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Infiltrasjon og vanntransport i de to sonene
Når nedbør treffer terrengoverflaten, kan en del av vannet trenge ned i jordmassene og transporteres gjennom den umettede sonen.
Denne prosessen kalles infiltrasjon og påvirker hvordan nedbør fordeles mellom vannlagring i grunnen, grunnvannsdannelse og overflateavrenning.
Hvor mye vann som infiltrerer, avhenger blant annet av jordart, eksisterende vanninnhold, nedbørintensitet og overflatens tilstand.
Når jorda allerede er nær vannmettet, er den gjenværende lagringskapasiteten liten. Dersom vann tilføres raskere enn det kan transporteres videre, kan overflateavrenningen øke.
Dette er en av mekanismene som kan bidra til å forklare hvordan flom oppstår ved langvarig regn eller snøsmelting.
Vannmettet jord gir imidlertid ikke automatisk stor overflateavrenning. Resultatet avhenger også av hydraulisk konduktivitet, terrengforhold og tilgjengelige strømningsveier.
I mettet jord kan vannstrømningen beskrives ved hjelp av hydraulisk gradient og Darcys lov.
I umettet jord er vanntransporten mer avhengig av vanninnhold og matriksug. Når jorda tørker, reduseres normalt antallet sammenhengende vannfylte strømningsveier, slik at vanntransporten blir vanskeligere.
Forskjellen mellom mettet og umettet hydraulisk konduktivitet har betydning for beregninger av infiltrasjon, drenering og grunnvannsdannelse.
Hvorfor er mettet og umettet sone viktig i geoteknikk?
Fordelingen av vann i jordmassene påvirker hvordan grunnen reagerer på belastninger, utgravinger og endringer i omgivelsene.
Vannforholdene er særlig viktige ved vurdering av skråningsstabilitet, byggegroper og setninger.
Skråningsstabilitet og jordskred
I umettede jordmasser kan matriksug bidra til jordas skjærstyrke.
Ved kraftig eller langvarig nedbør kan vanninnholdet øke og matriksuget reduseres. Dersom det samtidig utvikles økte positive poretrykk, kan effektivspenningene og skjærstyrken avta.
Dette er en mulig utløsningsmekanisme for jordskred i løsmasseskråninger.
Betydningen avhenger blant annet av jordart, lagdeling, terrenghelning, drenering og den opprinnelige stabiliteten.
Ved vurdering av skråningsstabilitet må vannforholdene derfor sees i sammenheng med jordas styrke, terrenggeometri og mulige endringer ved nedbør eller terrenginngrep.
Byggegroper og utgraving
Ved graving kan en og samme byggegrop omfatte umettede masser, kapillært vann, hengende grunnvann og grunnvann under positivt trykk.
Vanninnsig kan komme fra lokale vannførende lag og trenger ikke å representere det regionale grunnvannsspeilet.
Graving under grunnvannsnivå kan kreve særskilte vurderinger av vanntrykk, hydraulisk grunnbrudd, erosjon og stabilitet.
I finkornige jordmasser kan midlertidige graveskråninger også påvirkes av endringer i vanninnhold og matriksug mens utgravingen står åpen.
Ved planlegging av byggegroper er det derfor viktig å kartlegge grunnvannsforhold, vannførende lag og mulig påvirkning på omkringliggende grunn.
Fundamentering og setninger
Endringer i grunnvannsnivå kan påvirke poretrykk og effektivspenninger i berørte jordlag.
Ved grunnvannssenkning kan effektivspenningene øke. I kompressible leirer kan dette føre til konsolidering og setninger, også under eksisterende bygninger som ikke utsettes for nye konstruksjonslaster.
Risikoen avhenger av grunnforhold, spenningshistorie, grunnvannsendring og jordas deformasjonsegenskaper.
Sammenhengen mellom grunnvannssenkning og setningsskader er derfor viktig ved geoteknisk prosjektering i områder med setningsømfintlige løsmasser.
Hvordan undersøkes mettet og umettet sone i praksis?
Grunnvannsspeil, poretrykk og vanninnhold kan undersøkes med ulike metoder. Valget avhenger av hvilke grunnforhold som skal avklares.
Geotekniske boringer og prøvetaking kan gi informasjon om jordarter, lagdeling, vanninnhold og aktuelle vannførende lag.
Grunnvannsrør brukes til observasjon av hydraulisk vannstand i det laget filteret står i, mens et piezometer benyttes til å måle poretrykk eller hydraulisk trykknivå i et bestemt jordlag.
Jordfuktighetssensorer og tensiometre kan benyttes når vanninnhold og matriksug i umettet jord skal undersøkes nærmere.
En enkelt observasjon av vannstand er ikke nødvendigvis representativ for et helt område.
Vannforholdene kan variere mellom jordlag og gjennom året. I lagdelte løsmasser kan forskjellige vannførende nivåer også ha ulike hydrauliske trykkforhold.
Et vannivå observert i et rør er derfor ikke alltid det samme som et fritt, regionalt grunnvannsspeil.
Behovet for målinger og prøvetaking vurderes som en del av grunnundersøkelser.
Der variasjoner i vanntrykk og grunnvannsnivå kan påvirke stabilitet eller setninger, kan det være nødvendig med særskilt måling av grunnvannstand og poretrykk over en periode som er tilpasset problemstillingen.
Geoteknisk vurdering av vannforhold i grunnen
Ved bygge- og anleggsarbeider er det viktig å skille mellom observert fuktighet, vannmetning og målte poretrykksforhold.
En jordprøve som fremstår svært fuktig, dokumenterer ikke alene hvor grunnvannsspeilet ligger. Tilsvarende kan en tørr terrengoverflate skjule vannmettede masser i dypere jordlag.
En geoteknisk vurdering må derfor bygge på en samlet forståelse av jordarter, lagdeling, terreng, grunnvannsforhold og tilgjengelige målinger.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, stabilitet og behov for geoteknisk dokumentasjon i bygge- og anleggsprosjekter.
Ved usikre vann- eller grunnforhold kan en geoteknisk utredning avklare hvilke undersøkelser som er nødvendige.
Resultatene kan dokumenteres i en geoteknisk rapport som benyttes som grunnlag for prosjektering og byggesaksbehandling.
Ta kontakt for en vurdering av grunnforholdene i prosjektet ditt.
Ofte stilte spørsmål om mettet og umettet sone
Hva betyr mettet sone?
Mettet sone er den delen av grunnen der porene og hulrommene er fylt med vann. Sonen omtales også som grunnvannssonen og ligger normalt under grunnvannsspeilet.
Hva betyr umettet sone?
Umettet sone er den delen av grunnen der porene normalt inneholder både vann og luft. Sonen kalles også markvannssonen eller den vadose sonen og ligger vanligvis over grunnvannsspeilet.
Hva skiller mettet og umettet sone?
Forskjellen er metningsgraden. I mettet sone er porevolumet vannfylt, mens umettet jord normalt inneholder både vann og luft i porene. Forskjellen påvirker poretrykk, vanntransport og jordas mekaniske egenskaper.
Hva er grunnvannsspeilet?
Grunnvannsspeilet er nivået der porevannstrykket i et fritt grunnvannssystem tilsvarer atmosfæretrykket. Det brukes som grensen mellom mettet og umettet sone, men kapillære krefter kan føre til vannmetning over dette nivået.
Er umettet jord det samme som tørr jord?
Nei. Umettet jord kan inneholde betydelige mengder vann. Begrepet betyr bare at porevolumet ikke er fullstendig fylt med vann.
Kan jord være vannmettet over grunnvannsspeilet?
Ja. Kapillære krefter kan holde jordporene vannfylte over grunnvannsspeilet. Det kan også forekomme lokale vannmettede lag over tettere jordlag.
Hva er hengende grunnvann?
Hengende grunnvann er en lokal vannmettet sone som ligger over det regionale grunnvannsspeilet. Det kan oppstå når vann samler seg over et jordlag som har lav hydraulisk konduktivitet.
Hvordan påvirker nedbør mettet og umettet sone?
Nedbør kan øke vanninnholdet i umettet jord og bidra til grunnvannsdannelse. Ved stor vanntilførsel kan grunnvannsspeilet stige, matriksuget reduseres og poretrykksforholdene endres.
Hvorfor er mettet og umettet sone viktig for stabilitet?
Vannforholdene påvirker poretrykk, effektivspenninger og eventuelle styrkebidrag fra matriksug. Endringer i disse forholdene kan redusere jordas skjærstyrke og påvirke stabiliteten i skråninger, byggegroper og under fundamenter.
Kilder
- Lovdata – Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), § 2
- NVE – Markvann og grunnvann
- NVE – Grunnvann
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.