Gabioner er steinfylte nettingkasser som brukes til støttemurer, terrengtilpasning og erosjonssikring. Konstruksjonen kombinerer steinens egenvekt med nettingens evne til å holde steinmassene samlet, og kan være et alternativ til murer av betong eller naturstein der det er ønskelig med en fleksibel og vanngjennomtrengelig løsning.
En gabionmur er imidlertid ikke automatisk stabil fordi den er tung og drenerende. Grunnforhold, murhøyde, jordtrykk, vannforhold og belastningene omkring konstruksjonen avgjør om løsningen er egnet.
Hva er en gabion?
En gabion er en kurv eller kasse av netting som fylles med stein. Flere gabionkasser kan kobles sammen eller stables til større konstruksjoner, for eksempel støttemurer, erosjonssikringer og terrengavgrensninger.
Gabioner finnes i forskjellige størrelser og utførelser. Nettingen består vanligvis av korrosjonsbeskyttet stål, men også plastnett og kombinasjoner av materialer benyttes. Steinfyllingen velges etter konstruksjonens funksjon og forventede belastninger.
Gabioner brukes blant annet til støttemurer som holder tilbake jordmasser, erosjonssikring langs elver og bekker, terrengtilpasning ved veier og anlegg, og til gjerder og støyskjermer.
Det skilles mellom gabionkasser, som kan stables til murer, og lavere gabionmadrasser, som ofte brukes til å beskytte større flater mot erosjon.
Gabionkonstruksjon, oktober 2026. Bildet viser en høy gabionmur bestående av steinfylte nettingkasser, plassert tett inntil eksisterende bebyggelse. Konstruksjonen illustrerer hvordan gabioner kan benyttes i urbane miljøer, både som terrengavgrensning og arkitektonisk element. Fra et geoteknisk perspektiv er fundamentering, bæreevne, setninger, sammenkobling av gabionkassene og konstruksjonens stabilitet sentrale forhold. Bildet er tatt i oktober 2026 og dokumenterer en praktisk anvendelse av gabioner.
Gabioner som støttemur
En gabionmur fungerer vanligvis som en gravitasjonsmur. Det betyr at konstruksjonens egenvekt bidrar til å motstå jordtrykket fra massene bak muren.
Gabionmurer kan brukes ved terrengsprang, veianlegg og utbygging av tomter. De kan tilpasses ulike terrengformer, og ved bratte murer kan konstruksjonen også kombineres med forankring inn i terrenget.
For at muren skal fungere, må blant annet glidning, velting, bæreevne og stabilitet i undergrunnen vurderes. Murens høyde og geometri må tilpasses jordtrykk, tilleggslaster og grunnforhold.
Ved større høyder eller krevende grunnforhold er prosjektering nødvendig. Det samme kan gjelde lave gabionmurer dersom de etableres på svak grunn eller utsettes for betydelige belastninger.
Behovet for dokumentasjon avhenger av tiltakets omfang og konsekvensene ved eventuell svikt. De samme prinsippene gjelder ved geoteknisk vurdering av støttemur, uavhengig av om muren bygges av gabioner, naturstein eller betong.
Hvordan fungerer en gabionmur?
Stabiliteten til en gabionmur avhenger av samspillet mellom steinfyllingen, nettingen, konstruksjonens geometri og massene omkring muren.
Steinfyllingen gir egenvekt, mens nettingen holder steinene samlet. Gabionkassene må være tilstrekkelig sammenkoblet slik at konstruksjonen kan overføre de aktuelle belastningene.
Gabioner har en viss evne til å tilpasse seg mindre bevegelser uten nødvendigvis å miste sammenhengen. Fleksibiliteten har likevel begrensninger. Ujevne setninger kan føre til deformasjoner, forskyvninger og skader på netting eller forbindelser.
En sentral belastning er jordtrykk fra massene bak muren. Jordtrykket påvirkes blant annet av massenes egenskaper, terrenghelning, vannforhold og tilleggslaster.
Ved større konstruksjoner må disse forholdene inngå i en samlet dimensjonering av støttemur, der både konstruksjonen og undergrunnen kontrolleres.
Gabioner til erosjonssikring
Gabioner kan brukes til erosjonssikring langs elvebredder, bekker og områder hvor strømmende vann kan fjerne løsmasser.
Ifølge NVEs Sikringshåndbok kan gabioner være aktuelle der det er begrenset tilgang på tilstrekkelig stor og egnet stein til tradisjonell plastring. Steinene holdes samlet i nettingkasser og kan dermed fungere som større enheter under hydraulisk belastning.
Gabionmadrasser kan også brukes som plastring på dypt vann, der det er vanskelig å legge ordinær steinplastring kontrollert.
Løsningen må tilpasses vannhastighet, erosjonsforhold og forventede belastninger. Det er særlig viktig å vurdere undergraving ved konstruksjonens fot, utvasking av finstoff, belastninger fra flom og is, samt hvordan tiltaket kan påvirke strømforholdene.
Ved erosjon langs bekk og elv kan borttransport av masser ved skråningsfoten redusere stabiliteten i terrenget. Gabionkonstruksjonen må derfor vurderes som en del av hele skråningen, ikke bare som lokal beskyttelse mot erosjon.
NVE påpeker at gabioner er lite egnet i elver med betydelig isgang. Isen kan skade nettingen slik at kassene åpner seg og mister steinfyllingen. Nettingens levetid kan også variere, og gabioner er normalt dyrere enn tradisjonell plastring der egnet stein er lett tilgjengelig.
Der erosjon samtidig påvirker skråningsstabiliteten, må gabioner vurderes i sammenheng med øvrig erosjonssikring av skråning.
Gabionkasser og gabionmadrasser – hva er forskjellen?
Gabionkasser og gabionmadrasser bygger på samme prinsipp, men brukes til forskjellige konstruksjonsformål.
Gabionkasser har relativt stor høyde og kan stables til støttemurer, terrengavgrensninger og konstruksjoner som skal motstå jordtrykk.
Gabionmadrasser er lavere og dekker større flater. De brukes særlig til erosjonssikring i elvebunner og langs elveskråninger.
Ved erosjonssikring må madrassene ha tilstrekkelig kontakt med underlaget. Det er også viktig med egnet filter mellom steinfyllingen og finere grunnmasser, slik at vannstrømmen ikke vasker ut massene under konstruksjonen.
Valg mellom gabionkasser og gabionmadrasser avhenger av terrengform, hydrauliske belastninger og hvilken funksjon konstruksjonen skal ha.
Fundamentering av gabioner
God fundamentering er avgjørende for stabiliteten til en gabionmur. Selv om steinkurvene er fleksible, kan svak eller ujevn undergrunn føre til betydelige deformasjoner.
Grunnens bæreevne må være tilstrekkelig til å overføre konstruksjonens egenvekt og øvrige belastninger. På bløte masser, eksempelvis leire eller organisk jord, kan setninger i grunnen bli dimensjonerende.
Ved fundamentering må det også tas hensyn til frost, overflatevann og eventuell erosjon omkring murfoten. En gabionmur på fast og stabil grunn vil normalt ha andre fundamenteringsbehov enn en tilsvarende mur på bløt leire eller oppfylte masser.
Før større konstruksjoner etableres, kan grunnundersøkelser være nødvendige for å dokumentere grunnens egenskaper og avklare behovet for fundamenteringstiltak.
Drenering bak gabionmur
Gabioner er normalt vanngjennomtrengelige fordi det finnes hulrom mellom steinene. Dette kan redusere oppbyggingen av vanntrykk inne i konstruksjonen, men betyr ikke at vannforholdene kan ignoreres.
Dersom massene bak muren har dårlig drenering, kan det oppstå vanntrykk som øker belastningen. Finstoff kan dessuten transporteres inn i eller gjennom steinfyllingen dersom filteroppbygningen er utilstrekkelig.
Det kan derfor være nødvendig med drenerende bakfylling, filterlag eller filterduk og kontrollert bortledning av vann.
Gabionens vanngjennomtrengelighet erstatter ikke prosjektert drenering. Løsningen må tilpasses grunnforhold, vannveier og risiko for utvasking. Les mer om betydningen av drenering ved geotekniske konstruksjoner.
Gabioner i skråninger og på leire
Ved etablering av gabioner i skrånende terreng må skråningsstabiliteten vurderes utover selve muren.
En gabionmur tilfører vekt til undergrunnen. Samtidig kan konstruksjonen bidra til å stabilisere terrenget dersom den plasseres og dimensjoneres riktig. Nettoeffekten avhenger av geometri, grunnforhold og belastninger.
På leire kan både oppfylling og utgraving påvirke sikkerheten i skråningen. Dette gjelder særlig der løsmassene har lav skjærstyrke eller inneholder sprøbruddmateriale.
Gabioner er derfor ikke et generelt tiltak som automatisk forbedrer stabiliteten. Ved etablering av støttemur i skråning må det vurderes om konstruksjonen faktisk gir en stabiliserende effekt, eller om tilleggsbelastningen kan bidra til utglidning.
I områder med kvikkleire kan det også være nødvendig å dokumentere områdestabilitet før tiltaket gjennomføres.
Stein og netting til gabioner
Steinen i gabionkassene må ha tilstrekkelig bestandighet og en størrelse tilpasset nettingens maskeåpninger, slik at steinene holdes på plass.
Steinens form, gradering og plassering påvirker hulrom, kontaktforhold og konstruksjonens stabilitet.
Nettingen må ha tilstrekkelig styrke til å holde steinfyllingen samlet og motstå aktuelle belastninger. NVE påpeker at netting kan ha forskjellig strekkstyrke avhengig av retningen.
For gabioner med stålnett er korrosjonsbeskyttelsen viktig for levetiden, særlig i fuktige eller aggressive miljøer. Skader på nettingen kan føre til at steinene slipper ut og konstruksjonen mister sin funksjon.
Valg av steinmateriale, netting, sammenkoblinger og forventet levetid bør derfor inngå i prosjekteringen.
Gabioner som gjerde og støyskjerm
Gabioner kan også brukes som frittstående gjerder, skjermvegger og landskapselementer.
En gabion støyskjerm kan virke som en massiv skjermkonstruksjon, men faktisk støyreduksjon avhenger blant annet av høyde, plassering, tetthet og lydens utbredelsesforhold.
Frittstående gabionvegger utsettes dessuten for andre belastninger enn støttemurer, blant annet vindlaster. Slike konstruksjoner må derfor vurderes med hensyn til fundamentering, velting og generell konstruksjonssikkerhet.
Gabioner – pris og kostnadsfaktorer
Prisen på gabioner avhenger av dimensjoner, nettingtype, steinfylling og utførelse. For en komplett gabionmur kommer også kostnader til grunnarbeid, fundamentering, transport og montering.
En lav dekorativ gabion kan derfor ikke sammenlignes direkte med en større støttemur eller erosjonssikring langs et vassdrag.
Vanskelige grunnforhold, behov for masseutskifting og omfattende drenering kan øke de samlede kostnadene betydelig.
Gabioner kan være økonomisk fordelaktige i enkelte prosjekter, men er ikke automatisk rimeligere enn natursteinsmur, betongmur eller tradisjonell steinplastring. Valg av løsning bør bygge på stedlige forhold og samlede kostnader gjennom konstruksjonens levetid.
Fordeler og ulemper med gabioner
Gabionenes viktigste fordeler er at konstruksjonen er vanngjennomtrengelig, kan tilpasses forskjellige terrengformer og har en viss evne til å ta opp mindre deformasjoner. Egnede lokale steinmaterialer kan ofte benyttes, og konstruksjonen kan brukes både til støttemurer og erosjonssikring.
Ulempene er særlig knyttet til nettingens bestandighet, risiko for mekaniske skader og behovet for tilstrekkelig fundamentering. På svak grunn kan setninger gi store deformasjoner, mens is og drivgods kan skade gabioner i vassdrag.
Ved større støttemurer kan gabioner i enkelte tilfeller kombineres med jordarmering. Dette krever prosjektering av samvirket mellom armering, tilbakefylling og murfront.
Valg av gabioner bør derfor bygge på en samlet vurdering av stabilitet, teknisk funksjon, levetid, vedlikehold og kostnader.
Er gabionmur søknadspliktig?
Gabionmurer som fungerer som forstøtningsmurer, omfattes av de alminnelige byggesaksreglene for slike konstruksjoner.
Etter byggesaksforskriften SAK10 § 4-1 første ledd bokstav f nr. 6 kan en mindre forstøtningsmur med høyde inntil 1,0 meter oppføres uten søknad når avstanden til nabogrense er minst 1,0 meter. Tilsvarende gjelder mur med høyde inntil 1,5 meter når avstanden til nabogrense er minst 4,0 meter.
Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei, og unntaket gjelder bare når tiltaket ikke er i strid med plan- og bygningsloven, kommunale planer eller annet relevant regelverk.
At en gabionmur er unntatt søknadsplikt, betyr ikke at den er unntatt krav til sikkerhet og forsvarlig utførelse.
Ved gabioner i eller langs vassdrag må det i tillegg vurderes om tiltaket krever avklaring eller tillatelse etter vannressursloven. Erosjonssikring kan være et vassdragstiltak som utløser konsesjonsplikt dersom det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser.
Når bør en gabionmur vurderes av geotekniker?
En geoteknisk vurdering kan være nødvendig når gabioner skal holde tilbake større jordmasser, etableres på svak grunn eller inngå i konstruksjoner der svikt kan få betydelige konsekvenser.
Dette gjelder særlig ved høye murer, bratte skråninger, betydelige tilleggslaster og usikre grunnforhold.
Vurderingen kan omfatte bæreevne, setninger, jordtrykk, stabilitet og behovet for fundamentering eller andre sikringstiltak. For gabioner langs vassdrag må også erosjonsforhold, undergraving og hydrauliske belastninger inngå i vurderingsgrunnlaget.
Geotekniker AS bistår med geoteknisk prosjektering og vurdering av grunnforhold og stabilitet ved bygge- og anleggstiltak.
Har du planer om en gabionmur eller trenger dokumentasjon av grunnforholdene? Kontakt Geotekniker AS for en vurdering av prosjektet.
Ofte stilte spørsmål om gabioner
Hva er en gabion?
En gabion er en kasse eller kurv av netting som fylles med stein. Flere gabionkasser kan kobles sammen og stables til støttemurer, erosjonssikringer og andre terrengkonstruksjoner.
Hvor høy gabionmur kan jeg bygge uten å søke?
Etter SAK10 § 4-1 kan en mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 meter oppføres uten søknad når den står minst 1,0 meter fra nabogrensen. For murer på inntil 1,5 meter er avstandskravet minst 4,0 meter. Muren må ikke hindre frisikt mot vei, og øvrige lov- og plankrav må være oppfylt.
Trenger en gabionmur drenering?
Selve gabionen er vanngjennomtrengelig, men massene bak muren kan likevel bygge opp vanntrykk. Drenerende bakfylling, filterlag og kontrollert bortledning av vann må vurderes ut fra grunnforholdene.
Hvor lenge varer en gabionmur?
Levetiden avhenger blant annet av nettingens bestandighet, miljøforhold, utførelse og vedlikehold. Korrosjon ved stålnett, mekaniske skader, is og drivgods kan svekke konstruksjonen. NVE påpeker at gabionnett kan ha varierende levetid.
Kan gabioner bygges på leire?
Ja, men setninger og bæreevne kan bli dimensjonerende. På bløt leire eller i områder med sprøbruddmateriale må også stabiliteten vurderes. Grunnundersøkelser kan være nødvendige før muren etableres.
Er gabioner billigere enn betongmur eller natursteinsmur?
Ikke nødvendigvis. Grunnarbeid, fundamentering, stein, transport og montering påvirker totalkostnaden. Der egnet stein er lett tilgjengelig, kan tradisjonelle løsninger være rimeligere. Alternativene bør sammenlignes ut fra stedlige forhold.
Kilder
- NVE – Sikringshåndboka, modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon
- SINTEF Byggforsk – 517.341 Støttemurer i terreng – tørrmurer
- Direktoratet for byggkvalitet – SAK10 § 4-1 med veiledning
- NVE – Konsesjonspliktvurdering
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.