Myr – hva er myr, og kan man bygge på myr?

Myr er våtmark der planterester brytes så langsomt ned at det dannes torv

Myrene er viktige for naturmangfold, karbonlagring og vannbalanse, men som byggegrunn er de ofte krevende. Høyt vanninnhold, lav fasthet og risiko for store setninger kan gjøre bygging på myr utfordrende. Denne artikkelen forklarer hva myr er, hvilke myrtyper som finnes, og hva man må vurdere før bygging på eller nær myr.

Ved bygging på myr må man skille mellom myra som naturområde og de geotekniske egenskapene til grunnen. Selv områder som tidligere er drenert eller fylt opp, kan inneholde torv og andre svake masser som påvirker fundamentering og stabilitet.

Hva er myr?

Myr er et område med vannmettet mark der organisk materiale hoper seg opp og danner torv. Den høye vannstanden begrenser tilgangen på oksygen, slik at nedbrytningen av døde planterester går langsommere enn tilførselen av nytt materiale.

I Norge brukes flere definisjoner av myr, avhengig av om formålet er naturkartlegging, arealforvaltning eller geoteknisk vurdering. I NIBIOs arealressurskart AR5 defineres myr som areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag. Dette er en kartleggingsdefinisjon, og områder med grunnere torv kan fortsatt ha både myrvegetasjon og naturverdier.

Myr finnes i store deler av landet, fra lavland og skogsterreng til fjellet. Myrer kan være åpne eller tresatte, og torvlagets tykkelse varierer betydelig fra område til område – ofte også innenfor samme myr.

Bilde øverst: Feltobservasjon – Rødtvet, Oslo, november 2026: Bildet viser et vannmettet parti i skogsterreng med tett våtmarksvegetasjon og overgang til tørrere, skogkledd grunn. Slike lokale forsenkninger kan ha opphopning av organisk materiale og torv, noe som kan gi utfordringer ved bygging og terrenginngrep. Bildet illustrerer hvordan grunnforholdene kan variere over korte avstander. Geotekniker AS understreker at visuelle observasjoner alene ikke kan fastslå torvdybde eller grunnens bæreevne. Dette må avklares gjennom nærmere undersøkelser dersom området skal bebygges.

Hvordan dannes myr?

Myr dannes der tilførselen av organisk materiale over tid er større enn nedbrytningen. Dette skjer særlig der vannstanden står høyt og jorden er oksygenfattig.

Torvmoser, starr og andre våtmarksplanter vokser, dør og brytes bare delvis ned. Restene samles gradvis opp som torv. Myr kan utvikles i gjengrodde innsjøer, terrengforsenkninger og områder med vedvarende høy markfuktighet.

Prosessen foregår svært langsomt, og tykke torvlag kan representere flere tusen års utvikling.

Myra utvikles i samspill mellom vegetasjon, terreng og vannforhold. Dersom vannbalansen endres gjennom grøfting, oppfylling eller andre inngrep, kan også myras videre utvikling endres.

Hvilke typer myr finnes?

Myr deles inn etter blant annet vanntilførsel, næringsforhold, vegetasjon og terrengform. Inndelingen forteller om myras økologiske egenskaper, men er ikke alene tilstrekkelig til å vurdere byggegrunnen.

To myrer med tilsynelatende lik overflate kan ha svært forskjellig torvdybde, lagdeling og geotekniske egenskaper.

Nedbørsmyr (ombrotrof myr)

Nedbørsmyr, også kalt ombrotrof myr, får vann og mineralnæring hovedsakelig fra nedbøren. Slike myrer er vanligvis næringsfattige og sure.

Nedbørsmyr kan utvikles når torvlaget vokser så mye at myras overflate heves over grunnvannsnivået i omgivelsene. Høgmyr er en karakteristisk form for nedbørsmyr.

Jordvannsmyr (minerotrof myr)

Jordvannsmyr, også kalt minerotrof myr, får tilført vann som har vært i kontakt med mineraljord eller berggrunn.

Vannet tilfører mineralnæring, og vegetasjonen varierer derfor med blant annet kalkinnhold og vannkjemi. Jordvannsmyrer deles gjerne inn i fattigmyr, intermediær myr og rikmyr.

Flatmyr, bakkemyr og myrskog

Flatmyr og bakkemyr beskriver myras terrengform, mens myrskog betegner tresatte myrområder.

Betegnelsene gir informasjon om hvordan myra ligger i landskapet, men sier ikke nødvendigvis hvor tykk torven er eller hvilke masser som finnes under den.

Myr og torv – hva er forskjellen?

Myr og torv henger tett sammen, men betyr ikke det samme.

Myr betegner våtmarksområdet eller økosystemet der torv dannes eller har blitt dannet. Torv er selve jordarten, som består av delvis nedbrutt organisk materiale.

Torv finnes også utenfor områder som i dag er registrert som myr. Tidligere myrer kan være drenert, oppdyrket eller dekket av fyllmasser, mens torvlaget fortsatt ligger i grunnen.

Skillet er viktig i geoteknikken. En tomt trenger ikke være synlig myrlendt for å ha utfordringer med organiske jordlag. Torv som jordart og byggegrunn har egenskaper som er avgjørende for vurdering av fasthet, kompressibilitet og setningsrisiko.

Myr som byggegrunn

Myr er ofte utfordrende byggegrunn fordi den kan inneholde tykke lag med vannrik torv. Torv har normalt høy kompressibilitet og lav fasthet sammenlignet med faste mineralske jordarter.

Når grunnen belastes av bygninger, veier eller fyllinger, presses torvlaget sammen. Dette kan gi betydelige setninger i grunnen, både under anleggsarbeidet og i lang tid etterpå.

Særlig krevende er områder der torvdybden varierer. Dersom deler av en konstruksjon står over tykke torvlag, mens andre deler hviler på fastere grunn, kan det oppstå ujevne setninger. Slike differansesetninger kan være mer skadelige for konstruksjonen enn jevne setninger.

Myr kan dessuten ha underliggende lag av bløt leire eller silt. At torven fjernes, betyr derfor ikke nødvendigvis at grunnen under egner seg for direkte fundamentering.

Andre problemstillinger er lokal stabilitet ved oppfylling, deformasjoner i anleggsfasen og endringer i vannforholdene. Myr er dermed en av flere typer bløt grunn som krever særskilt oppmerksomhet ved bygge- og anleggstiltak.

Kan man bygge på myr?

Det kan være teknisk mulig å bygge på myr, men det krever særskilte vurderinger. I tillegg må det avklares om inngrepet er tillatt etter gjeldende arealplaner og miljøregelverk.

Bygging på myr kan være aktuelt i forbindelse med boliger, næringsbygg, veier, parkeringsplasser, kraftanlegg og annen infrastruktur.

De viktigste geotekniske forholdene er torvdybde, massenes fasthet, dybde til fastere grunn, grunnvannsforhold og belastningen fra det planlagte tiltaket.

Det må også undersøkes om torvlaget er sammenhengende eller varierer lokalt. En mindre del av tomta kan ha vesentlig svakere grunn enn resten.

For mindre konstruksjoner kan de samme utfordringene være aktuelle. Ved fundamentering av hytte på myr må blant annet torvtykkelse, setningsforhold og muligheten for å overføre last til fastere grunn vurderes.

At et tiltak kan gjennomføres geoteknisk, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at nedbyggingen er tillatt.

Fundamentering på myr

Fundamentering på myr krever at lastene fra konstruksjonen overføres til grunnen uten uakseptable setninger eller stabilitetsproblemer.

Et fundament som plasseres direkte på torv, kan få store deformasjoner fordi torven presses sammen under belastning.

Aktuelle geotekniske løsninger kan omfatte fjerning av organiske masser, bruk av lette fyllmasser eller fundamentering som overfører lasten til fastere lag under torven.

Masseutskifting kan være aktuelt der torvlaget har begrenset mektighet og grunnforholdene under tillater tiltaket. Ved større torvdybder kan andre løsninger være mer hensiktsmessige.

Valg av fundamenteringsløsning må bygge på de faktiske grunnforholdene og kravene til konstruksjonen.

For veier og fyllinger på myr må også langsiktige setninger, stabilitet og påvirkningen på vannbalansen vurderes. Endringer i eksisterende fyllinger kan føre til nye setninger selv der anlegget har vært i bruk i mange år.

Det finnes derfor ingen universell fundamenteringsmetode som passer for alle myrområder.

Drenering av myr

Drenering av myr innebærer at vann ledes bort slik at vannstanden i torvlaget senkes. Dette kan skje gjennom grøfting, drenssystemer eller terrenginngrep som endrer den naturlige vannstrømmen.

Når vannstanden synker, trenger mer oksygen inn i massene, og torven kan brytes raskere ned. Drenering kan også føre til sammentrykking av torvlaget og gradvis synking av terrengoverflaten.

I geoteknisk sammenheng er det viktig å forstå at drenering og endring av grunnforhold ikke automatisk gjør myr til god byggegrunn. Torvlagene kan fortsatt ha lav fasthet og stort setningspotensial.

Drenering kan dessuten påvirke tilgrensende våtmark, grunnvann og avrenning. Ved eksisterende bebyggelse kan grunnvannssenkning og setningsskader bli en aktuell problemstilling dersom vannforholdene endres i setningsømfintlige masser.

Endringer i vannstanden må derfor vurderes sammen med konsekvensene for terreng, naboeiendommer og naturmiljø.

Myr, grunnvann og avrenning

Myr er en del av landskapets naturlige vannsystem. Vann lagres i torvlaget, mens nedbør, fordampning og vannstrømning påvirker vannstanden gjennom året.

Torvas vannlagringsegenskaper avhenger blant annet av porøsitet, nedbrytningsgrad og hvor vannmettet myra allerede er.

En myr kan holde tilbake og forsinke deler av avrenningen, men effekten varierer. Er torvlaget allerede sterkt vannmettet, kan kapasiteten for ytterligere vannlagring være begrenset.

Det er derfor ikke riktig å anta at alle myrer alltid demper flomtopper i samme grad.

Grøfting, fyllinger og terrengendringer kan påvirke både vannstrømmen gjennom myra og avrenningen videre til bekker og vassdrag.

Ved utbygging nær myr kan det derfor være nødvendig å vurdere hydrologiske forhold i tillegg til geoteknisk stabilitet. Både grunnvann og overflateavrenning kan påvirkes av inngrep i myrområder.

For byggeprosjekter kan dette også få betydning for overvannshåndtering, særlig der naturlige vannveier endres eller myrområder fylles igjen.

Myrkart – hvordan finne myr på en eiendom?

Myrkart brukes til å identifisere områder som er registrert som myr eller torvmark. Slike kart er nyttige i tidlig planlegging, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av grunnforholdene.

NIBIOs arealressurskart AR5 viser arealer klassifisert som myr. Andre kartlag, blant annet historiske myrregistreringer, kan inneholde opplysninger om torvdybde, omdanningsgrad og vegetasjon.

Kartene har forskjellig detaljeringsgrad og bygger på ulike definisjoner og registreringsmetoder.

Et område som ikke er markert som myr i kartet, kan likevel inneholde torv eller andre organiske jordlag. Dette gjelder særlig der terrenget tidligere er drenert, oppfylt eller endret.

Motsatt sier heller ikke en myrregistrering alene hvor stor setningsrisikoen er for et konkret byggeprosjekt.

For å avklare byggegrunnens egenskaper kan det være nødvendig med grunnundersøkelser. Slike undersøkelser kan gi informasjon om torvdybde, lagdeling, grunnvann og underliggende masser.

Kartgrunnlaget bør derfor betraktes som et innledende hjelpemiddel, ikke som en erstatning for nødvendige undersøkelser på tomta.

Nedbygging av myr – regler og naturhensyn

Myr er viktig for karbonlagring, biologisk mangfold og vannbalansen i naturen. Nedbygging eller drenering kan derfor ha konsekvenser som strekker seg langt utover selve byggegrunnen.

Siden 2. juni 2020 har nydyrking av myr som hovedregel vært forbudt etter nydyrkingsforskriften. Kommunen kan gi dispensasjon i særskilte tilfeller når forskriftens vilkår er oppfylt.

Fra 1. januar 2026 gjelder også et forbud mot næringsmessig uttak av myr til torvprodukter eller andre tekniske formål etter naturmangfoldloven § 56 a. Forbudet har ingen generell dispensasjonsadgang, men gjelder ikke områder som var åpnet for slikt uttak før 1. januar 2026, eller uttak av mindre mengder torv til restaurering av bygninger eller antikvariske formål.

Et generelt lovforbud mot nedbygging av myr ble foreslått som ny § 1-8 a i plan- og bygningsloven og sendt på høring i 2025. Forslaget omfatter myr uavhengig av torvdybde. Miljødirektoratet anbefalte i januar 2026 å opprettholde forslaget, men per november 2026 er saken fortsatt under behandling i departementene.

Det foreslåtte nedbyggingsforbudet må derfor ikke forveksles med det allerede gjeldende forbudet mot nye næringsmessige torvuttak.

Uavhengig av lovforslaget kan utbygging være begrenset av kommuneplaner, reguleringsbestemmelser, naturhensyn og andre krav som gjelder for området.

Ved planlagt inngrep i myr bør det derfor tidlig avklares både om tiltaket er tillatt, hvilke miljøhensyn som gjelder, og om grunnen er teknisk egnet.

Når er geoteknisk vurdering nødvendig på myr?

En geoteknisk vurdering er særlig aktuell når myr, torv eller andre svake masser kan påvirke sikkerheten eller funksjonen til planlagt bebyggelse og infrastruktur.

Dette kan gjelde ved oppføring av bygninger, etablering av veier, terrengoppfylling, støttemurer og andre tiltak som påfører grunnen nye belastninger.

Behovet blir særlig aktuelt når torvdybden er usikker, når konstruksjonen får varierende grunnforhold, eller når eksisterende terreng viser tegn til setninger.

Ved større inngrep kan det også være nødvendig å vurdere stabiliteten i anleggsfasen og konsekvensene av endrede vannforhold.

Dersom eksisterende kartgrunnlag ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan en geoteknisk undersøkelse være nødvendig for å kartlegge grunnens oppbygning og egenskaper.

En geoteknisk vurdering kan deretter bidra til å avklare hvilke grunnforhold som er avgjørende for tiltaket, behovet for videre undersøkelser og hvilke geotekniske forutsetninger som må ivaretas.

Ofte stilte spørsmål om myr

Hva er forskjellen mellom myr og sump?

Myr er et våtmarksområde der det dannes eller har blitt dannet torv. Sump er en bredere betegnelse på svært vått terreng, som ikke nødvendigvis har et utviklet torvlag. Begrepene overlapper, men er ikke synonyme.

Hvor dypt er det i en myr?

Torvdybden varierer fra noen desimeter til flere meter og kan endre seg betydelig innenfor samme myrområde. Kartdata gir ikke alltid tilstrekkelig informasjon for fundamentering. Ved behov må torvdybden undersøkes i felt.

Kan man bygge vei på myr?

Ja, det kan være teknisk mulig, men myr gir ofte utfordringer med setninger og stabilitet. Vegløsningen må vurderes ut fra torvdybde, underliggende masser, belastning og miljøhensyn.

Hvordan vet jeg om tomta ligger på myr?

Kartgrunnlag som NIBIOs AR5 og historiske myrkart kan gi en første indikasjon. Myrvegetasjon, bløtt terreng og gamle grøfter kan også være tegn. Drenerte og oppfylte områder kan imidlertid skjule torv, og sikker avklaring kan kreve undersøkelser i grunnen.

Hva heter myr på engelsk?

Myr kan oversettes til mire eller peatland. Mer spesifikke begreper er bog for nedbørsmyr og fen for jordvannsmyr.

Er all myr dårlig byggegrunn?

Ikke i samme grad. Grunnforholdene varierer mellom myrområder, men torv gir ofte utfordringer med fasthet og setninger. Vurderingen må ta utgangspunkt i de faktiske jordlagene og det planlagte tiltaket.

Geoteknisk bistand ved bygging på myr

Myr er en naturtype med viktige økologiske og hydrologiske funksjoner, men kan samtidig være krevende byggegrunn. Torvens egenskaper, lagtykkelsen, vannforholdene og de underliggende massene har stor betydning for de geotekniske utfordringene.

Ved planlegging av bygging på eller nær myr bør miljømessige, planmessige og geotekniske forhold avklares tidlig.

Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger en geoteknisk vurdering av myr, torv eller andre utfordrende grunnforhold.

Kilder