Utredningen kan omfatte stabilitet, bæreevne, setninger, grunnvann og behov for sikringstiltak.
Geoteknisk utredning er aktuelt ved blant annet byggesaker, reguleringsplaner, terrenginngrep og anleggsprosjekter. Omfanget tilpasses den konkrete problemstillingen. I enkelte saker kan eksisterende dokumentasjon være tilstrekkelig, mens andre krever nye grunnundersøkelser og geotekniske beregninger.
Geotekniker AS utfører geotekniske utredninger og bistår med å avklare hvilket dokumentasjonsnivå som er nødvendig for det aktuelle tiltaket.
Hva er geoteknisk utredning?
En geoteknisk utredning er en systematisk faglig undersøkelse og vurdering av grunnforholdene i et bestemt område, med utgangspunkt i ett eller flere konkrete spørsmål.
Formålet er å avklare hvordan grunnens egenskaper og lokale terrengforhold påvirker sikkerheten og gjennomførbarheten til et planlagt tiltak.
Utredningen kan for eksempel undersøke om en skråning har tilstrekkelig stabilitet, om grunnen kan bære et planlagt bygg, eller om graving og oppfylling kan påvirke eksisterende konstruksjoner.
En geoteknisk utredning er dermed mer enn en beskrivelse av løsmassene. Den skal knytte informasjon om grunnforholdene til en konkret problemstilling og gi et faglig begrunnet beslutningsgrunnlag.
Utredningen kan omfatte innledende vurderinger, befaringer, tolkning av grunnundersøkelser og geoteknisk analyse. Resultatet dokumenteres normalt i et geoteknisk notat eller en rapport.
Bildet øverst: Geoteknisk utredning – feltarbeid, oktober 2026: Geotekniker AS gjennomfører visuell undersøkelse av jordmasser i en utgraving som del av kartleggingen av grunnforhold. Direkte observasjoner av jordarter, lagdeling og lokale grunnforhold gir verdifull informasjon til geotekniske vurderinger og kan bidra til å avklare behovet for supplerende grunnundersøkelser, stabilitetsvurderinger og videre prosjektering.
Når er geoteknisk utredning nødvendig?
Behovet for geoteknisk utredning oppstår når grunnforholdene eller det planlagte tiltaket medfører usikkerhet som må undersøkes og dokumenteres.
Typiske situasjoner er:
- Nybygg og tilbygg: Når grunnens bæreevne, setningsegenskaper eller stabilitet må avklares før bygging.
- Graving og byggegroper: Når utgraving kan påvirke skråninger, nabobygg, veier eller eksisterende konstruksjoner.
- Fyllinger og terrengendringer: Når endret terreng eller nye belastninger kan påvirke stabilitet og setninger.
- Støttemurer og skråninger: Når jordtrykk, terrengforhold og stabilitet må vurderes.
- Leire og kvikkleire: Når det er behov for å avklare lokal stabilitet eller sikkerhet mot områdeskred.
- Vei- og anleggsprosjekter: Når grunnforholdene kan påvirke prosjektering, anleggsgjennomføring eller valg av tekniske løsninger.
Utredningen kan også være nødvendig i en tidlig prosjektfase, før fundamenteringsløsninger, byggehøyder eller terrenginngrep er endelig bestemt.
Ved inngrep i skrånende terreng er det særlig viktig å vurdere stabilitet i grunnen, fordi graving, oppfylling eller endret vanntrykk kan påvirke eksisterende skråninger.
Ved å avklare geotekniske utfordringer tidlig kan man redusere risikoen for uforutsette problemer og kostbare endringer senere i prosjektet.
Hva skal en geoteknisk utredning avklare?
En geoteknisk utredning skal besvare de spørsmålene som er relevante for tiltaket. Det innebærer at innholdet varierer mellom prosjekter.
Grunnforhold og usikkerhet
Utredningen skal avklare hva som er kjent om grunnforholdene, og om datagrunnlaget er tilstrekkelig til å trekke faglige konklusjoner.
Det kan være nødvendig å vurdere løsmassenes sammensetning, lagdeling, dybde til berg, grunnvann og poretrykk.
Et viktig spørsmål er hvor representative tilgjengelige opplysninger er for den aktuelle tomten. Tidligere boringer fra nærliggende eiendommer kan være nyttige, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelige for et nytt tiltak.
Stabilitet og påvirkning på omgivelsene
Utredningen kan omfatte vurdering av eksisterende terrengstabilitet og hvordan tiltaket påvirker denne.
Graving ved foten av en skråning, oppfylling på skråningstoppen eller endringer i grunnvannsforhold kan påvirke stabiliteten.
Ved bygging på bløte eller kompressible masser kan det også være nødvendig å vurdere risiko for setninger i grunnen, både under planlagt bebyggelse og ved nærliggende konstruksjoner.
Det er derfor ikke alltid tilstrekkelig å undersøke selve byggeområdet. Omgivelsene og tiltakets influensområde kan også måtte vurderes.
Gjennomførbarhet og behov for tiltak
Utredningen skal bidra til å avklare om prosjektet kan gjennomføres som planlagt, eller om det er nødvendig med tilpasninger.
Dette kan blant annet gjelde plassering av bygg, omfanget av terrenginngrep, fundamenteringsforutsetninger, rekkefølgen på anleggsarbeider eller behov for sikringstiltak.
For et planlagt bygg kan det for eksempel være nødvendig å avklare grunnens bæreevne før valg av fundamenteringsprinsipp.
Hvordan gjennomføres en geoteknisk utredning?
Arbeidet starter normalt med å definere problemstillingen og undersøke hvilken informasjon som allerede finnes.
Gjennomgang av eksisterende dokumentasjon
Geoteknikeren vurderer tilgjengelige kart, terrengdata, tidligere grunnundersøkelser, geotekniske rapporter og annen relevant informasjon.
Det er særlig viktig å avklare om eksisterende data kan brukes til å besvare problemstillingen, eller om kunnskapsgrunnlaget har vesentlige mangler.
Befaring og supplerende undersøkelser
En befaring kan gi informasjon om skråninger, terrenginngrep, erosjon, eksisterende konstruksjoner og synlige tegn på ustabilitet.
Dersom tilgjengelige data ikke er tilstrekkelige, kan det bli nødvendig med nye grunnundersøkelser.
Undersøkelsene kan omfatte sonderinger, prøvetaking, laboratorieundersøkelser eller målinger av grunnvann og poretrykk.
Hvilke undersøkelser som er nødvendige, avhenger av problemstillingen og hvilke opplysninger som mangler.
Faglige vurderinger og dokumentasjon
Når nødvendige opplysninger foreligger, gjennomføres relevante geotekniske vurderinger og eventuelle beregninger.
Forutsetninger, datagrunnlag, usikkerheter og konklusjoner dokumenteres slik at resultatene kan benyttes i den videre planleggingen eller byggesaken.
Det sentrale er ikke hvor omfattende utredningen er, men om den gir tilstrekkelig faglig grunnlag til å besvare den aktuelle problemstillingen.
Kan en geoteknisk utredning utføres uten grunnundersøkelser?
Ja. I enkelte prosjekter kan geoteknisk utredning utføres uten nye grunnundersøkelser dersom eksisterende informasjon er relevant og tilstrekkelig.
Det kan for eksempel finnes tidligere grunnundersøkelser fra samme eiendom, dokumenterte bergforhold eller geotekniske rapporter fra nærliggende prosjekter.
Hvorvidt materialet kan benyttes, avhenger blant annet av avstanden til undersøkelsespunktene, grunnforholdenes variasjon og hvilke spørsmål utredningen skal besvare.
Dersom usikkerheten er for stor, kan nye undersøkelser være nødvendige før det er forsvarlig å konkludere.
En innledende geoteknisk utredning kan derfor også ha som formål å avklare om nye undersøkelser er nødvendige, og hva disse eventuelt skal undersøke.
Hva kan en geoteknisk utredning konkludere med?
En geoteknisk utredning skal munne ut i en tydelig og faglig begrunnet konklusjon.
Avhengig av problemstillingen kan utredningen konkludere med at:
- Tiltaket kan gjennomføres innenfor bestemte geotekniske forutsetninger.
- Eksisterende dokumentasjon er tilstrekkelig for den avgrensede problemstillingen.
- Tiltaket må tilpasses grunnforholdene eller eksisterende terreng.
- Det er nødvendig med geotekniske sikringstiltak eller særskilte løsninger.
- Det må gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser eller beregninger.
- Sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert, eller at det planlagte tiltaket ikke kan anbefales i sin nåværende form.
Det er viktig at konklusjonen skiller mellom forhold som er dokumentert, forhold som bygger på forutsetninger, og spørsmål som fortsatt er uavklarte.
Dersom utredningen viser at tiltaket kan gjennomføres under bestemte tekniske forutsetninger, kan neste steg være geoteknisk prosjektering av fundamentering, byggegroper, støttekonstruksjoner eller stabiliserende tiltak.
En geoteknisk utredning er ikke i seg selv en byggetillatelse eller en godkjenning av alle forhold ved et prosjekt. Utredningen gir et faglig grunnlag for videre beslutninger.
Geoteknisk utredning i byggesak og reguleringsplan
Ved byggesaker og reguleringsplaner kan en geoteknisk utredning være nødvendig for å dokumentere at grunnforholdene gir tilfredsstillende sikkerhet for den planlagte arealbruken.
Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.
TEK17 stiller blant annet krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet.
Det innebærer likevel ikke at alle byggeprosjekter automatisk krever en omfattende geoteknisk utredning. Dokumentasjonsbehovet må vurderes konkret ut fra tiltakets karakter, grunnforholdene og gjeldende krav.
Ved reguleringsplaner kan utredningen bidra til å avklare områdets egnethet for utbygging og eventuelle forutsetninger som må ivaretas i videre planlegging.
I byggesaker er problemstillingen ofte mer konkret, eksempelvis om et bestemt bygg eller terrenginngrep kan gjennomføres med tilfredsstillende sikkerhet.
Hvilken dokumentasjon kommunen kan etterspørre, og hvilke forhold som må vurderes, er nærmere omtalt i artikkelen om krav til geoteknisk utredning.
Geoteknisk utredning ved kvikkleire og ustabil grunn
I områder med mulig kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper kan det være nødvendig å utrede sikkerheten mot områdeskred.
En slik utredning skiller seg fra en ordinær vurdering av bæreevne eller lokal stabilitet. Et områdeskred kan omfatte vesentlig større arealer enn selve byggetomten.
Ved vurdering av områdeskredfare benyttes NVE Veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.
Utredningsprosedyren skal bidra til å avklare om tiltaket kan bli berørt av områdeskred, og om det er nødvendig med videre kartlegging, grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger eller sikringstiltak.
Det er ikke slik at alle eiendommer under marin grense automatisk krever fullstendig utredning av områdestabilitet. Behovet avhenger av terrengforholdene, tilgjengelig dokumentasjon og hvor langt man må gå i NVEs utredningsprosedyre for å avklare faren.
Dette behandles nærmere i vår artikkel om områdestabilitet, der vi gjennomgår vurdering av sikkerhet mot kvikkleireskred.
Hva er forskjellen mellom geoteknisk utredning og geoteknisk rapport?
Begrepene brukes ofte i samme sammenheng, men beskriver ikke nødvendigvis det samme.
Geoteknisk utredning er det faglige arbeidet med å undersøke, analysere og avklare en geoteknisk problemstilling.
En geoteknisk vurdering er en faglig vurdering av bestemte grunnforhold eller spørsmål, og kan inngå som en del av utredningen.
Geoteknisk rapport er dokumentasjonen som presenterer datagrunnlag, vurderinger, beregninger, forutsetninger og konklusjoner.
En geoteknisk utredning kan dermed resultere i et kort notat eller en omfattende rapport, avhengig av tiltaket og problemstillingen.
Geotekniker AS bistår med geoteknisk rapport og vurdering tilpasset prosjektets behov og dokumentasjonskrav.
Hvor omfattende må en geoteknisk utredning være?
Omfanget av en geoteknisk utredning bestemmes av prosjektets kompleksitet, grunnforholdene, sikkerhetskravene og kvaliteten på tilgjengelig informasjon.
En mindre terrengendring på oversiktlig grunn kan kreve en begrenset vurdering, mens større utbyggingsprosjekter på bløte eller ustabile løsmasser kan kreve omfattende undersøkelser og beregninger.
En god utredning skal være tilstrekkelig grundig til at relevante geotekniske forhold kan vurderes forsvarlig. Samtidig bør arbeidet avgrenses slik at ressursene brukes på de spørsmålene som faktisk har betydning for prosjektet.
Det er derfor hensiktsmessig å avklare oppdragets formål og forventede leveranse før utredningen starter.
Geoteknisk utredning fra Geotekniker AS
Geotekniker AS utfører geotekniske utredninger for private tiltakshavere, entreprenører, rådgivere, utbyggere og offentlige aktører.
Vi bistår med vurdering av grunnforhold, stabilitet, terrenginngrep, behov for grunnundersøkelser og geoteknisk dokumentasjon i bygge- og anleggsprosjekter.
Arbeidet starter normalt med en gjennomgang av tiltaket og tilgjengelige opplysninger om eiendommen. På dette grunnlaget vurderes hvilke problemstillinger som må avklares, og om det er behov for supplerende undersøkelser.
Geotekniker AS har sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet for prosjektering innen geoteknikk i tiltaksklasse 3.
Trenger du en geoteknisk utredning?
Har du fått krav om geoteknisk dokumentasjon fra kommunen, eller trenger du å avklare grunnforholdene før et planlagt tiltak?
Send oss gjerne:
- Adresse eller gårds- og bruksnummer
- Kort beskrivelse av tiltaket
- Situasjonsplan eller relevante tegninger
- Eventuelt brev fra kommunen eller tidligere geoteknisk dokumentasjon
Dette gir oss et bedre grunnlag for å vurdere oppdraget og nødvendig dokumentasjonsnivå.
Kontakt Geotekniker AS for en vurdering av behovet for geoteknisk utredning.
Ofte stilte spørsmål om geoteknisk utredning
Hvem kan utføre en geoteknisk utredning?
Geotekniske utredninger skal utføres av fagpersoner eller foretak med relevant geoteknisk kompetanse. Kravene til kompetanse, dokumentasjon og kvalitetssikring avhenger av tiltakets art og hvilke problemstillinger som skal avklares.
Er geoteknisk utredning alltid nødvendig ved nybygg?
Nei. Behovet avhenger av grunnforholdene, tiltaket og hvilke forhold som allerede er dokumentert. Ved usikre grunnforhold eller særskilte sikkerhetskrav kan en geoteknisk utredning være nødvendig.
Hvor lang tid tar en geoteknisk utredning?
Tidsbruken avhenger av oppdragets kompleksitet og tilgjengelig dokumentasjon. En avgrenset vurdering basert på eksisterende data vil normalt kreve mindre arbeid enn en utredning med nye grunnundersøkelser, laboratorieanalyser og stabilitetsberegninger.
Hva koster en geoteknisk utredning?
Kostnaden avhenger av utredningens omfang, grunnforholdene, behovet for undersøkelser og hvilke analyser som må gjennomføres. Det er derfor hensiktsmessig å beskrive tiltaket og problemstillingen før omfang og pris vurderes.
Kilder
- Plan- og bygningsloven § 28-1 – Byggegrunn, miljøforhold mv.
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 7-1
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 10-2
- NVE – Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.