Organisatoriske sikringstiltak mot flom og skred

Organisatoriske sikringstiltak kan fra 1. oktober 2026 benyttes til å oppfylle sikkerhetskravene i TEK17 i særskilte tilfeller

De nye reglene åpner for organisatorisk flomsikring mot flom og stormflo, samt vinterstenging og periodisk stenging ved fare for snøskred og sørpeskred.

Endringen gir kommuner og utbyggere nye muligheter i naturfareutsatte områder der permanente sikringstiltak er vanskelige eller lite hensiktsmessige. Samtidig stilles det omfattende krav til faglige utredninger, dokumentasjon av sikkerhet, beredskap, overvåking, drift og offentlig ansvar.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserte 1. oktober 2026 en ny veileder for organisatoriske sikringstiltak. Veilederen utdyper hvordan tiltakene skal utredes, og hvilke forutsetninger som må dokumenteres.

Geotekniker AS bistår med naturfarevurderinger og geoteknisk, hydrologisk og hydraulisk dokumentasjon som kan inngå i vurderingen av slike løsninger.

Hva er organisatoriske sikringstiltak?

Et organisatorisk sikringstiltak er et sikringstiltak som må aktiveres for å fungere, og som samtidig har en fysisk og permanent del. Begrepet er definert i TEK17 § 1-3 første ledd bokstav o.

I motsetning til permanente sikringstiltak, som gir beskyttelse uten særskilt aktivering, krever organisatoriske løsninger at bestemte handlinger gjennomføres før en naturhendelse inntreffer.

Ved flom kan dette innebære at en port lukkes, en flombarriere heves eller en mobil flomvegg monteres på permanente fundamenter.

Ved snøskred og sørpeskred kan organisatorisk sikring bestå av stenging av bestemte konstruksjoner og anlegg i perioder med skredfare.

Organisatoriske sikringstiltak skal planlegges, prosjekteres og utføres etter tilsvarende faglige prinsipper som permanente sikringstiltak. Forskjellen er at den nødvendige sikkerheten også avhenger av overvåking, varsling og en organisasjon som faktisk kan iverksette tiltaket.

Det er derfor nødvendig å vurdere både den tekniske sikringen og den organisatoriske gjennomførbarheten.

Bilde øverst: Leirsund, 27. oktober 2026 – etter ekstremværet Boelo. Foto: Geotekniker AS. Bildet viser aluminiumsprofiler som benyttes til mobil flomsikring ved en bru over vassdraget. I bakkant er det allerede prosjektert, dimensjonert og etablert en permanent flomvoll som skal ivareta et definert basissikringsnivå. Aluminiumsprofilene kan monteres ved behov for å gi ytterligere beskyttelse ved høyere vannstander. Løsningen illustrerer prinsippet bak organisatoriske sikringstiltak, der permanent basissikring kombineres med aktiverbare flombarrierer. Etter TEK17 § 7-2 kreves blant annet dokumentert sikkerhet mot minst 50-årsflom uavhengig av den aktiverbare delen, samt tilstrekkelig varslingstid og beredskap.

Hva er nytt i TEK17 fra 1. oktober 2026?

Forskriftsendringen berører tre sentrale bestemmelser:

  • TEK17 § 1-3 bokstav o: Definisjonen av organisatoriske sikringstiltak.
  • TEK17 § 7-2 tredje ledd: Vilkårene for organisatoriske flomsikringstiltak. Etter fjerde ledd gjelder vilkårene tilsvarende for stormflo.
  • TEK17 § 7-3 tredje ledd: Vilkårene for vinterstenging og periodisk stenging ved fare for snøskred og sørpeskred.

Tidligere kunne organisatoriske løsninger være aktuelle som skadebegrensende tiltak, særlig for eksisterende bebyggelse. De nye bestemmelsene åpner for at slike tiltak også kan inngå i dokumentasjonen for oppfyllelse av sikkerhetskravene ved nye byggverk.

Regelendringen innebærer ikke en generell adgang til å bygge i flom- eller skredutsatte områder. Alle forskriftsvilkårene må oppfylles, og tiltakene må dokumentere nødvendig sikkerhet.

En organisatorisk løsning kan derfor ikke velges alene fordi den er billigere, enklere å etablere eller mindre synlig i landskapet.

Organisatoriske flomsikringstiltak – hvilke løsninger finnes?

Organisatorisk flomsikring kan benyttes ved både flom i vassdrag og stormflo langs kysten.

Aktuelle løsninger omfatter blant annet mobile flomvegger, flomporter, bjelkestengsler og andre konstruksjoner som aktiveres når vannstanden forventes å stige over et bestemt nivå.

Slike løsninger inngår i det bredere fagområdet sikring mot flom og erosjon, som er nærmere beskrevet i NVEs Sikringshåndboka.

Manuelle og mobile flomsikringsløsninger

En mobil flomvegg kan bestå av seksjoner som oppbevares på lager og monteres i permanente festeanordninger når flomfaren øker.

Andre løsninger kan bestå av faste flomporter som lukkes manuelt ved behov.

Slike løsninger stiller krav til blant annet tilkomst, lagringsplass, transport, personell, montering, kontroll og tilstrekkelig varslingstid.

En mobil flomvegg uten nødvendig permanent forankring er ikke automatisk et organisatorisk sikringstiltak etter TEK17.

Midlertidige sandsekker, vannpølser og provisoriske barrierer kan være relevante beredskapstiltak, men skal ikke forveksles med organisatoriske sikringstiltak som oppfyller forskriftens vilkår.

Automatiske flomsikringsløsninger

Automatiske flombarrierer kan aktiveres gjennom elektriske, mekaniske eller elektroniske styringssystemer.

En port kan eksempelvis lukkes ved at forhåndsdefinerte vannstandsverdier registreres.

Automatisk aktivering fjerner ikke behovet for beredskap. Det må fortsatt være etablert systemer for kontroll, feilhåndtering, vedlikehold og varsling av ansvarlig personell.

Hydrauliske og selvaktiverende flombarrierer

En hydraulisk flombarriere kan benytte vannets egne krefter til å aktivere sikringen, eksempelvis ved at en konstruksjon løftes etter hvert som vannstanden øker.

Slike systemer kan redusere behovet for manuell montering, men funksjonen må vurderes med hensyn til lokale vannstandsforhold, teknisk svikt, tilstopping og vedlikehold.

Det avgjørende er ikke om løsningen er manuell, automatisk eller hydraulisk, men om den dokumenterer den nødvendige sikkerheten gjennom hele den dimensjonerende hendelsen.

Seks vilkår for organisatorisk flomsikring etter TEK17 § 7-2

TEK17 § 7-2 om sikkerhet mot flom og stormflo åpner i tredje ledd for organisatorisk flomsikring i særskilte tilfeller.

Bestemmelsen stiller seks kumulative vilkår, angitt i bokstav a til f. Alle vilkårene må være oppfylt.

Fordelene må være klart større enn ved permanent sikring

Et organisatorisk sikringstiltak må gi klart større fordeler for kommunen enn permanente alternativer.

Sammenligningsgrunnlaget er normalt permanent flomsikring, som flomvoller, flommurer eller terrengheving.

Vurderingen skal særlig omfatte forhold som arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskap.

Kostnader kan også inngå i vurderingen.

Dette forutsetter en faglig sammenligning av ulike alternativer. En permanent flomvoll kan eksempelvis gi god sikkerhet, men samtidig medføre betydelige inngrep eller redusere tilgjengeligheten til sjøen eller vassdraget.

Den organisatoriske løsningen må vise tydelige samlede fordeler. En ordinær kostnadsbesparelse er ikke alene tilstrekkelig.

NVE anbefaler samfunnsøkonomiske vurderinger på forprosjekteringsnivå som dokumenterer både prissatte og ikke-prissatte virkninger av alternativene. Prissatte virkninger vurderes i kroner, mens ikke-prissatte virkninger vurderes kvalitativt. NVE anbefaler å benytte DFØs veileder til utredningsinstruksen som grunnlag.

Sikkerhetskravene skal dokumenteres på forprosjekteringsnivå

Den valgte løsningen må dokumentere oppfyllelse av relevant sikkerhetsklasse for flom i TEK17 § 7-2 andre ledd.

SikkerhetsklasseNominell årlig sannsynlighetTilsvarende gjentaksintervall
F11/2020 år
F21/200200 år
F31/10001000 år

Vanlige boliger, kontorbygg, skoler og barnehager vil normalt omfattes av F2. Byggverk for særlig sårbare grupper og enkelte lokale beredskapsfunksjoner omfattes normalt av F3.

Sikkerhetskravene tar utgangspunkt i gjentaksintervall og returperiode, som uttrykker den nominelle årlige sannsynligheten for en flomhendelse.

Sikkerheten må dokumenteres på forprosjekteringsnivå. Prosjektet må derfor være tilstrekkelig utviklet til at den foretrukne løsningen kan vurderes med hensyn til teknisk gjennomførbarhet og oppfyllelse av sikkerhetskravene.

Utbyggingsområdet må ha sikkerhet mot minst 50-årsflom

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav c krever at det dokumenteres en nominell årlig flomsannsynlighet som ikke overstiger 1/50 i utbyggingsområdet.

DiBKs veiledning presiserer at sikkerheten må være uavhengig av den aktiverbare delen.

Dette kan oppnås ved at naturlig terreng gir tilstrekkelig sikkerhet, eller ved at det etableres en permanent basissikring.

Den organisatoriske delen kan deretter benyttes for å oppfylle et høyere sikkerhetsnivå, for eksempel F2 med dimensjonering mot 200-årsflom.

Kravet til 50-årssikkerhet innebærer ikke at den organisatoriske delen bare trenger å håndtere en bestemt vannhøyde. Nødvendig sikringsnivå må fastsettes gjennom stedsspesifikke beregninger.

Beredskapsplan og tilstrekkelig varslingstid

Det må være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling.

For vassdragsflom stiller forskriften krav til målesystem med tilstrekkelige målepunkter og sanntidsoverføring av data.

Det skal også dokumenteres at varslingstiden er tilstrekkelig til å aktivere sikringstiltaket.

Personellressurser, organisering og tilgjengelig utstyr må stå i forhold til tiden som er tilgjengelig før vannstanden blir kritisk.

Beredskapsplanen må beskrive hvordan sikringstiltaket skal forvaltes, driftes, vedlikeholdes og iverksettes.

En offentlig myndighet må være ansvarlig

En offentlig myndighet skal påta seg ansvaret for drift, vedlikehold og iverksetting av sikringstiltaket.

Det kan være kommunen, fylkeskommunen eller en statlig myndighet.

Private aktører kan utføre oppgaver etter avtale, men dette fritar ikke den offentlige myndigheten fra ansvaret for å sikre at oppgavene faktisk gjennomføres.

Offentlige myndigheter har ingen generell plikt til å påta seg slikt ansvar. En utbygger kan derfor ikke kreve at kommunen overtar ansvaret for en planlagt organisatorisk flomsikring.

Dette er et vesentlig forhold som bør avklares tidlig i prosjektet.

Krav til overvåking og iverksetting skal tinglyses

Overvåking av flomfare og krav til iverksetting skal tinglyses som heftelser på berørte eiendommer.

Tinglysingen skal bidra til at nødvendige forpliktelser og rettigheter blir opprettholdt over tid, også ved eierskifter.

Dette kan blant annet gjelde arealer med måleinstrumenter, basissikring, flombarrierer og nødvendig tilkomst for inspeksjon, vedlikehold og aktivering.

Flomberegninger og dimensjonerende vannstand

En organisatorisk flomsikringsløsning forutsetter et tilstrekkelig dokumentert hydrologisk og hydraulisk grunnlag.

Før sikringshøyder og aktiveringstidspunkter kan fastsettes, må den reelle flomfaren kartlegges.

Det er nødvendig å avklare dimensjonerende vannføringer og tilhørende vannstander, sammen med relevante klima- og sikkerhetspåslag.

Den innledende kartleggingen må også avklare lokal flomfare, herunder mulige oversvømmelser, oppstuving, erosjon og andre forhold som kan påvirke sikkerheten.

Flomfrekvensanalyse og dimensjonerende flom

En flomfrekvensanalyse benyttes til å estimere hvor ofte flommer av ulike størrelser kan forekomme.

Sammenhengen mellom flomstørrelse og gjentaksintervall beskrives ved en flomfrekvenskurve.

En 200-årsflom har eksempelvis en nominell årlig sannsynlighet på 0,5 prosent. Det betyr ikke at en slik flom bare kan forekomme én gang hvert 200. år.

For organisatorisk flomsikring kan det være nødvendig å dokumentere vannføringer for flere gjentaksintervaller, blant annet for 50-årsflom og dimensjonerende flom etter den aktuelle sikkerhetsklassen.

En flomberegning gir i utgangspunktet vannføring, normalt uttrykt i m³/s. Nødvendig vannstand og utbredelse av oversvømmelsen må deretter beregnes hydraulisk.

Ved komplekse nedbørfelt kan det være nødvendig å etablere et mer omfattende hydrologisk grunnlag, der ulike beregningsmetoder og modeller vurderes opp mot tilgjengelige måledata og nedbørfeltets egenskaper.

Hydrauliske beregninger og dimensjonerende vannstand

En hydraulisk analyse benyttes for å fastsette hvordan dimensjonerende vannføring påvirker vannstand, strømning og oversvømmelsesutbredelse.

Ved organisatorisk flomsikring må beregningene også gi grunnlag for plassering og dimensjonering av både permanent og aktiverbar sikring.

Dimensjonerende vannstand fastsettes ved å inkludere nødvendig sikkerhetspåslag på beregnet vannstand.

Sikkerhetspåslaget skal håndtere usikkerheter i beregningene. Fribord er et ytterligere tillegg knyttet til konstruksjonens egenskaper og øvrige forhold som ikke allerede er ivaretatt.

Påslagene må vurderes særskilt og må ikke forveksles med hverandre.

Kotehøyder for eksisterende terreng, basissikring og øverste sikringsnivå må vurderes i samme høydesystem.

Dette er spesielt viktig når beregnet vannstand skal sammenholdes med eksisterende terreng og planlagte konstruksjoner. Les mer om kotehøyde og flomsikkert nivå.

Klimapåslag og framtidig flomfare

Klimaendringer kan påvirke både flomstørrelse, vannstandsutvikling og hvor ofte et organisatorisk sikringstiltak må aktiveres.

Klimapåslag må derfor vurderes som del av det hydrologiske dimensjoneringsgrunnlaget.

Det kan være nødvendig å vurdere forskjellige klimaforutsetninger for basissikringen, samlet sikringshøyde og aktiveringskriteriene.

Et tiltak som i dagens klima må aktiveres relativt sjelden, kan få et vesentlig større behov for aktivering i framtiden.

Dette får betydning både for sikkerhet, drift, økonomi og beredskap.

Valg av riktig klimapåslag og klimafaktor må derfor inngå i dokumentasjonen av dimensjonerende flom.

Permanent basissikring, fribord og sikringshøyder

Et organisatorisk flomsikringstiltak kan bestå av tre hoveddeler.

Basissikringen er den permanente delen som opprettholder minimumssikkerheten uten aktivering av øvrige komponenter.

Den organisatoriske delen aktiveres ved behov, eksempelvis ved montering av bjelkestengsler eller lukking av en flomport.

Øvrig permanent sikring kan bestå av flomvoller eller flommurer som gir full beskyttelse langs andre deler av sikringsstrekningen.

Den samlede sikringen må vurderes helhetlig. Dersom vann kan passere rundt, under eller gjennom sikringen, kan tiltakets funksjon svikte selv om flombarrieren har tilstrekkelig høyde.

NVE anbefaler å begrense både høyden og utstrekningen av den organisatoriske delen så langt det er hensiktsmessig.

Det reduserer avhengigheten av aktivering og begrenser sårbarheten for forsinket montering, tekniske feil eller manglende ressurser.

Det må samtidig tas hensyn til grunnforhold, fundamentering, erosjonsfare, vanntrykk, drenering og eventuell oppstuving på innsiden av sikringen.

Varsling og triggere – når skal flomsikringen aktiveres?

En trigger er et forhåndsdefinert signal som utløser vurdering eller oppstart av iverksetting.

Ved vassdragsflom kan triggere bygge på lokale vannstandsmålinger, vannføringsmålinger, nedbørdata eller varsler fra offentlige myndigheter.

Ofte er det nødvendig med en kombinasjon av flere datakilder.

NVE presiserer at regionale flomvarsler alene ikke er et tilstrekkelig grunnlag for organisatorisk flomsikring i vassdrag. Lokale målinger må inngå.

Plassering av målestasjoner

En målestasjon kan plasseres oppstrøms sikringstiltaket for å registrere en flomutvikling før den når området som skal sikres.

I store vassdrag kan transporttiden mellom målestasjonen og tiltaksstedet gi verdifull varslingstid.

I mindre nedbørfelt kan vannstanden stige betydelig raskere, slik at tilgjengelig tid blir begrenset.

Vannstandsendringer påvirkes blant annet av vassdragets geometri, transporttid, fordrøyning, innsjøer og flommens utviklingsforløp.

Det må derfor gjennomføres stedsspesifikke vurderinger av både valg av målestasjoner og nivåene som skal utløse tiltak.

Valg av triggernivå

Et lavt triggernivå kan gi lengre tilgjengelig varslingstid, men samtidig føre til hyppigere aktivering av sikringstiltaket.

Et høyt triggernivå kan redusere antall aktiveringer, men gi kortere tid til reaksjon og mobilisering.

Valget påvirker dermed både sikkerheten, driftskostnadene og den praktiske gjennomførbarheten.

Triggernivået må derfor vurderes sammen med basissikringens høyde og den tiden som kreves for å aktivere tiltaket.

Varslingstid og iverksettingstid – den kritiske sikkerhetsmarginen

Et organisatorisk sikringstiltak må kunne aktiveres og kontrolleres før vannstanden overstiger nivået der den permanente basissikringen alene ikke lenger er tilstrekkelig.

Dette innebærer at den tilgjengelige varslingstiden må være lengre enn den nødvendige iverksettingstiden, inkludert sikkerhetsmargin.

Varslingstid er tiden fra en trigger utløses til sikringstiltaket må være aktivert.

Iverksettingstid er tiden fra triggerutløsning til tiltaket er aktivert og kontrollert.

Iverksettingen omfatter flere faser:

  1. Reaksjon på varselet og vurdering av behovet for aktivering.
  2. Mobilisering av nødvendig personell, materiell og utstyr.
  3. Aktivering gjennom lukking, montering eller annen iverksetting.
  4. Kontroll av at sikringstiltaket fungerer som forutsatt.

NVE anbefaler normalt minst fire timers tilgjengelig varslingstid som utgangspunkt for vurderingen.

Ved beregning av iverksettingstid anbefaler NVE som hovedregel en sikkerhetsfaktor på 1,2, med et minimumspåslag på én time når det ikke foreligger et bedre begrunnet grunnlag.

Dette er anbefalinger i veilederen. Det bindende kravet i TEK17 er at varslingstiden skal være tilstrekkelig.

Eksempel: Dersom et tiltak har en estimert iverksettingstid på tre timer og 30 minutter, vil en sikkerhetsfaktor på 1,2 alene gi 42 minutters tillegg. Med NVEs anbefalte minimumspåslag på én time blir samlet dimensjonerende iverksettingstid fire timer og 30 minutter.

En tilgjengelig varslingstid på fire timer vil da ikke være tilstrekkelig etter dette beregningsgrunnlaget.

Dette illustrerer hvorfor det ikke er nok å dokumentere at et vassdrag stiger relativt langsomt. Hele iverksettingsprosessen må analyseres.

Beredskapsplan, innsatsplan og FDV-plan

Beredskapsplanen er en sentral del av dokumentasjonen for et organisatorisk sikringstiltak.

Allerede på forprosjekteringsnivå må det foreligge en plan som viser hvordan sikringstiltaket skal kunne aktiveres på en sikker og forutsigbar måte.

Beredskapsplanen skal beskrive organisering, ansvar, nødvendige ressurser og gjennomføringen av hele iverksettingsprosessen.

Innsatsplan for aktivering

Innsatsplanen beskriver hvilke oppgaver som skal gjennomføres ved aktivering, hvem som skal utføre dem, og når de skal utføres.

Planen kan blant annet omfatte varslingsrutiner, ansvar for beslutninger, transport, montering, kontroll og kommunikasjon.

Innsatsplanen utvikles videre og ferdigstilles gjennom detaljprosjekteringen.

Plan for forvaltning, drift og vedlikehold

FDV-planen skal sikre at tiltakets tekniske og organisatoriske funksjon opprettholdes gjennom hele levetiden.

Dette omfatter blant annet kontroll av komponenter, vedlikehold av mekaniske og automatiske systemer, opplæring av personell, regelmessige øvelser og rutiner for utskifting av utstyr.

En fungerende sikringskonstruksjon er ikke tilstrekkelig dersom nødvendige deler ikke er tilgjengelige, personellet mangler kompetanse eller overvåkingssystemet ikke fungerer.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) benyttes for å identifisere forhold som kan medføre at sikringstiltaket svikter.

Aktuelle risikoforhold kan være:

  • Svikt i sensorer, strømforsyning eller kommunikasjon.
  • Feilaktige målinger eller forsinket varsling.
  • Manglende personell eller utilgjengelig utstyr.
  • Problemer med transport og tilkomst.
  • Feil ved montering eller lukking av sikringen.
  • Mangelfull kontroll, opplæring eller vedlikehold.

Det må vurderes hvordan slike forhold kan forebygges, og om det er behov for redundans, reserveutstyr eller alternative prosedyrer.

Organisatoriske sikringstiltak mot stormflo

Etter TEK17 § 7-2 fjerde ledd gjelder vilkårene for organisatoriske flomsikringstiltak i tredje ledd tilsvarende ved stormflo.

Dette kan være aktuelt i havneområder, langs sjøfronter og i kystnære tettsteder der permanent flomsikring medfører store ulemper for arealbruk eller tilgjengelighet.

Sikkerhetskravene er de samme som ved vassdragsflom, men grunnlaget for dimensjonering og varsling er annerledes.

Stormflo skyldes samvirket mellom astronomisk tidevann og værpåvirkning. Ved vurdering av framtidig sikkerhet må også havnivåstigning og lokale bølgeforhold inngå.

Ved organisatorisk sikring mot stormflo kan vannstandsmålinger alene ikke gi tilstrekkelig varslingstid. NVE legger derfor vekt på vannstandsprognoser og farevarsler fra Kartverket og Meteorologisk institutt, kombinert med målinger.

Det kan også være behov for vurdering av bølgebelastning, erosjon, oppskylling og samtidige hendelser i tilgrensende vassdrag.

Framtidige vannstander må vurderes i lys av forventet havnivåstigning gjennom sikringstiltakets planlagte levetid.

Organisatoriske sikringstiltak mot snøskred og sørpeskred

TEK17 § 7-3 tredje ledd åpner for at personsikkerhet i særskilte tilfeller kan ivaretas gjennom vinterstenging eller periodisk stenging.

Bestemmelsen gjelder kun konstruksjoner og anlegg ved fare for snøskred og sørpeskred.

Det er ikke en generell adgang til å erstatte permanent skredsikring med varsling eller evakuering ved vanlig boligbygging.

Kravene til sikkerhet for materielle verdier skal fortsatt oppfylles etter de ordinære bestemmelsene.

Bestemmelsen har fem kumulative vilkår, angitt i bokstav a til e. De omfatter blant annet klar fordel for kommunen, dokumentasjon på forprosjekteringsnivå, beredskapsplan, offentlig ansvar og tinglysing.

Vinterstenging mellom faste datoer

Vinterstenging innebærer at et anlegg holdes helt stengt gjennom en forhåndsbestemt periode av året.

Ordningen kan blant annet være aktuell for turstier, sherpatrapper eller oppstillingsplasser som er utsatt for snøskred eller sørpeskred.

Stengeperioden må fastsettes på bakgrunn av en skredfaglig utredning, med vurdering av klimatiske forhold og snøhistorikk.

Når perioden er fastsatt, kan ikke anlegget åpnes midlertidig fordi skredfaren på et bestemt tidspunkt oppfattes som lav.

En snøskredrapport kan inngå som faglig dokumentasjon av skredfaren, men en organisatorisk stengeordning krever i tillegg den særskilte utredningen og beredskapen som følger av § 7-3 tredje ledd.

Periodisk stenging ved lokal skredvarsling

Periodisk stenging kan være aktuelt for anlegg som må være i drift om vinteren, eksempelvis skianlegg.

Stengingen baseres på stedsspesifikke observasjoner, målinger og faglige vurderinger av snøskred- eller sørpeskredfare.

Det må foreligge tydelige kriterier for både stenging og gjenåpning.

Varslingen må være tilpasset lokale forhold og ivaretas av kvalifisert skredfaglig personell.

Hele anlegget, inkludert nødvendige atkomster og tilhørende områder, må kunne stenges på en effektiv måte.

Ved fare for sørpeskred må lokale hydrologiske forhold og utviklingen i snødekket også inngå i det skredfaglige grunnlaget.

Organisatorisk sikring etter den nye bestemmelsen kan ikke generelt benyttes mot jordskred, flomskred, steinsprang, steinskred eller kvikkleireskred.

For disse faretypene må nødvendig skredsikring vurderes etter de ordinære bestemmelsene i TEK17.

Dokumentasjonskrav ved forprosjektering av organisatoriske sikringstiltak

NVEs nye veileder legger stor vekt på dokumentasjon allerede i forprosjektfasen.

For organisatorisk flomsikring må forprosjektet kunne danne grunnlag for valg av løsning, videre prosjektering og vurdering av sikkerheten.

Dokumentasjonen vil normalt omfatte følgende hovedområder:

1. Naturfare og dimensjoneringsgrunnlag

Kartlegging av reell flomfare, flomberegninger, hydrauliske analyser, dimensjonerende vannstander, klima- og sikkerhetspåslag.

2. Alternativer og samfunnsøkonomiske virkninger

Utredning og sammenligning av permanente og organisatoriske sikringsalternativer, inkludert økonomiske, tekniske og miljømessige forhold.

3. Teknisk gjennomførbarhet

Vurderinger av plassering, utstrekning, nødvendig sikringshøyde, grunnforhold, fundamentering, tilkomst og samvirket mellom permanent og organisatorisk sikring.

4. Beredskap og iverksetting

Foreløpig beredskapsplan med triggere, varslingstid, iverksettingstid, ressursbehov og ROS-analyse.

5. Drift, vedlikehold og ansvar

Foreløpig FDV-plan, vurdering av nødvendig offentlig ansvar og grunnlag for langsiktig oppfølging.

Dokumentasjonen må samlet vise at tiltaket er gjennomførbart og oppfyller de relevante kravene i TEK17.

En enkel konseptskisse eller et produktdatablad for en mobil flomvegg er derfor ikke tilstrekkelig dokumentasjon.

Organisatoriske sikringstiltak i reguleringsplan og byggesak

Naturfare må avklares på riktig nivå i plan- og byggesaksprosessen.

Ved større utbyggingsområder kan det være nødvendig å vurdere organisatoriske sikringstiltak allerede under reguleringsplanleggingen.

NVE viser blant annet til rundskriv H-5/18, som understreker at reell naturfare må avklares på siste plannivå, og at nødvendige sikringstiltak må inngå i planløsningen på forprosjekteringsnivå.

Dersom sikkerheten forutsetter etablering av et sikringstiltak, må dette også sikres gjennom relevante planbestemmelser og rekkefølgekrav.

I områder som ligger innenfor en kartlagt flomsone, må dimensjonerende vannstand og reell flomfare vurderes opp mot planlagt arealbruk og sikkerhetsklasse.

Kommunen må som plan- og bygningsmyndighet ta stilling til om sikkerhetskravene kan oppfylles ved den aktuelle løsningen.

Dette må skilles fra spørsmålet om hvilken offentlig myndighet som skal ha det langsiktige ansvaret for selve sikringstiltaket.

I mange prosjekter vil begge spørsmål måtte avklares før utbyggingen kan realiseres.

Når er organisatorisk sikring ikke egnet?

Organisatoriske sikringstiltak er ikke egnet i alle flom- eller skredutsatte områder.

Ved flom kan begrensningene særlig være knyttet til rask vannstandsstigning, usikker varsling, korte avstander mellom målestasjoner og tiltak, begrenset tilkomst eller en løsning som krever omfattende manuell innsats.

Små og bratte nedbørfelt kan ha særlig rask respons på intense nedbørhendelser.

I større vassdrag eller innsjøsystemer kan det være bedre forutsetninger for varsling, men dette må dokumenteres konkret.

Også grunnforhold, erosjonsfare, teknisk kompleksitet, manglende offentlig ansvar eller utilstrekkelige beredskapsressurser kan gjøre en organisatorisk løsning uegnet.

Det er derfor viktig å avklare egnetheten før det brukes betydelige ressurser på detaljprosjektering.

Geotekniker AS – faglig vurdering og dokumentasjon

Organisatoriske sikringstiltak krever en samlet vurdering av naturfare, teknisk gjennomførbarhet og kravene i TEK17.

Geotekniker AS bistår kommuner, utbyggere og andre tiltakshavere med geotekniske vurderinger, flomfareutredninger, flomberegninger og relevant hydrologisk og hydraulisk dokumentasjon.

Vi kan bidra med innledende vurdering av naturfare og det faglige grunnlaget for videre prosjektering. Ved behov for konstruksjonsteknisk prosjektering, særskilte beredskapsfaglige vurderinger eller andre spesialfag må disse ivaretas av kvalifiserte fagmiljøer.

Omfanget av arbeidet avhenger blant annet av om prosjektet krever en innledende flomfarevurdering eller mer omfattende beregninger og dokumentasjon på forprosjekteringsnivå.

Vårt faglige arbeid munner ut i skriftlig dokumentasjon, normalt i form av et notat eller en rapport. Dokumentasjonen beskriver vurderingsgrunnlaget, relevante forutsetninger, usikkerheter og konklusjoner for det aktuelle prosjektet.

Har du et prosjekt der permanent sikring er vanskelig å gjennomføre, eller der organisatoriske sikringstiltak vurderes som alternativ?

Kontakt Geotekniker AS for en faglig vurdering.

Ofte stilte spørsmål om organisatoriske sikringstiltak

Kan organisatoriske sikringstiltak brukes ved nybygg?

Ja, i særskilte tilfeller. Alle relevante vilkår i TEK17 § 7-2 eller § 7-3 må være oppfylt, og sikkerheten må være tilstrekkelig dokumentert.

Er en mobil flomvegg et organisatorisk sikringstiltak?

En mobil flomvegg kan være en del av et organisatorisk sikringstiltak dersom løsningen blant annet har nødvendig permanent fysisk del og oppfyller forskriftens krav. En midlertidig barriere uten nødvendig permanent tilrettelegging er ikke automatisk tilstrekkelig.

Må sikringen tåle en 200-årsflom?

Det avhenger av sikkerhetsklassen. For F2 er den største nominelle årlige sannsynligheten 1/200, mens F3 krever sikkerhet mot 1/1000. Den organisatoriske løsningen må samlet oppfylle den aktuelle klassen.

Må det etableres permanent sikring mot 50-årsflom?

Utbyggingsområdet må dokumenteres å ha sikkerhet mot minst 50-årsflom uavhengig av den organisatoriske delen. Denne sikkerheten kan følge av naturlig terreng eller av en permanent basissikring.

Kan flomvarsler fra NVE brukes som eneste trigger?

Nei. Regionale flomvarsler alene er ikke tilstrekkelige for organisatorisk flomsikring i vassdrag. Lokale målinger må inngå i overvåkings- og varslingsgrunnlaget.

Hvem har ansvaret for et organisatorisk sikringstiltak?

En offentlig myndighet må ha ansvaret for drift, vedlikehold og iverksetting. Private aktører kan utføre oppgaver, men den offentlige myndigheten beholder ansvaret for at de blir ivaretatt.

Kan organisatoriske tiltak benyttes mot kvikkleireskred?

Nei, den nye adgangen til organisatorisk skredsikring i TEK17 § 7-3 tredje ledd gjelder snøskred og sørpeskred ved bestemte konstruksjoner og anlegg. Den erstatter ikke kravene til sikkerhet mot kvikkleireskred.

Kilder