Skredsikring – planlegging, prosjektering og dokumentasjon av tiltak mot skred

Det starter alltid med en skredfarevurdering og ender med dokumentasjon som viser at sikkerhetskravet er oppfylt. Her får du prosessen steg for steg, alternativene til sikring, hvem som har ansvaret, hva NVE bidrar med, og hva en rapport om skredsikring må inneholde.

Hva er skredsikring?

Skredsikring er fagbegrepet NVE, Statens vegvesen og rådgiverbransjen bruker om tiltak som enten hindrer at et skred løsner, eller som stopper, bremser og leder skredet før det når det som skal beskyttes. I dagligtale kalles det samme ofte rassikring. Hvilke konkrete tiltak som finnes mot steinsprang, jordskred, flomskred og snøskred – nett, bolter, fanggjerder, voller, forbygninger og drenering – er beskrevet under rassikring. Denne siden handler om prosessen rundt tiltakene: hvordan skredsikring planlegges, hvilke alternativer som finnes, hvem som har ansvaret og hva som må dokumenteres.

Skredsikring er ikke et enkeltprodukt som bestilles og monteres. Det er en kjede av vurderinger der feil i første ledd – skredtype, sannsynlighet, utløpslengde – forplanter seg til et tiltak som enten er overdimensjonert og unødvendig dyrt, eller underdimensjonert og farlig.

Skredsikring steg for steg

NVEs sikringshåndbok deler sikring mot skred i bratt terreng i fire faser: planlegging, prosjektering, utførelse og forvaltning med drift og vedlikehold. Rekkefølgen er ikke tilfeldig.

Planleggingen starter med en skredfarevurdering som fastslår hvilke skredtyper som er aktuelle, hvor de løsner, hvor langt de går og med hvilken årlig sannsynlighet. Uten denne finnes det ikke noe grunnlag for å velge tiltak. Deretter avklares målet: hvilken sikkerhetsklasse skal oppnås, og for hvilke bygg og arealer. Først da vurderes om sikring er riktig vei – eller om tiltaket heller bør flyttes eller dimensjoneres for skredlast.

Prosjekteringen fastsetter dimensjonerende skred – volum, hastighet, energi, utløp – og dimensjonerer tiltaket for dette med tilstrekkelig margin. Den beskriver plassering, geometri, fundamentering og materialer, og den definerer hvilken restrisiko som gjenstår. Prosjektering av voller, støttekonstruksjoner, drenering og erosjonssikring er geoteknikk; prosjektering av bolting, nett og fanggjerder i fjell er ingeniørgeologi.

Utførelsen gjøres av entreprenør med riktig kompetanse, med oppfølging og kontroll underveis. Avvik fra prosjekteringen – et fundament som flyttes, en voll som bygges lavere fordi massene tok slutt – skal fanges opp og vurderes før arbeidet fortsetter.

Drift og vedlikehold er fasen som oftest glemmes. Et fanggjerde som har tatt imot stein må tømmes og kontrolleres. En voll som eroderes, skades eller får endret geometri kan miste kapasitet. En drensgrøft som tettes slutter å virke. Sikringstiltak som dokumenterer sikkerhet i en byggesak, forutsetter at noen har ansvar for å holde dem i stand.

Alternativer til skredsikring

Byggteknisk forskrift § 7-3 gir tre likeverdige veier til tilstrekkelig sikkerhet: byggverket skal «plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred». Skredsikring er altså ett av tre alternativer, og ofte ikke det første som bør vurderes.

Plassering er det enkleste. Hvis faresonen for den aktuelle sikkerhetsklassen kan tegnes, kan tiltaket ofte flyttes ut av den – noen ganger holder det med få meter. Dimensjonering betyr at konstruksjonen bygges for å tåle skredlasten, for eksempel en forsterket bakvegg mot mindre steinsprang eller snølast fra et begrenset løsneområde. Sikring er aktuelt når de to første ikke er mulige eller gir dårligere løsning, og når skredet som skal sikres mot, er så godt definert at tiltaket kan dimensjoneres.

I mange saker viser skredfarevurderingen dessuten at faren er lavere enn aktsomhetskartet antyder, slik at sikkerhetskravet allerede er oppfylt uten sikring eller særskilt dimensjonering.

Hva avgjør valg av tiltak?

Når sikring er valgt, bestemmes tiltaket av skredtypen, løsneområdets størrelse og tilgjengelighet, utløpsområdets form og hva som ligger i det. Tiltak i løsneområdet reduserer sannsynligheten for skred; tiltak i utløpsområdet reduserer konsekvensen. Hvor grensen mellom løsneområde og utløpsområde går, er derfor avgjørende for hvor tiltaket plasseres.

Kostnaden styrer i praksis mye. Et lite steinsprangområde rett over en bygning kan renskes og boltes. En hel dalside kan ikke, og da er det fanggjerde eller voll i utløpsområdet som gjelder – eller flytting. For jord- og flomskred er tiltakene oftest knyttet til vann, og sikringstiltak mot skred, erosjon og overvann må vurderes samlet.

Fjell og skredsikring

Sikring mot steinsprang og fjellskred skiller seg fra sikring i løsmasser. Tiltakene – rensk, bolting, steinsprangnett, sprøytebetong, fanggjerder – forutsetter en vurdering av sprekkesystemer, blokkstørrelser, forvitring og vanntrykk i fjellet, og det er ingeniørgeologi. Fanggjerder dimensjoneres etter energi, og energien avhenger av blokkstørrelse og fallhøyde som bare kan anslås ved befaring og kartlegging i felt.

Fjellskred i stor skala lar seg ikke sikre fysisk. Der er overvåking, varsling og arealrestriksjoner virkemidlene, og NVE har ansvaret for de store, overvåkede fjellpartiene.

Hvem har ansvar for skredsikring?

Ansvaret avhenger av hva som skal sikres og om det er nytt eller eksisterende. For nye tiltak ligger ansvaret hos tiltakshaver: den som skal bygge, må dokumentere at kravet i § 7-3 er oppfylt, og for søknadspliktige tiltak skal skredsikring som brukes til dette prosjekteres av foretak med ansvarsrett. Kommunen kontrollerer at dokumentasjonen foreligger og kan stille rekkefølgekrav i reguleringsplan om at sikring skal være gjennomført før utbygging.

For eksisterende bebyggelse er bildet sammensatt. Grunneier har ansvar for egen eiendom. Kommunen har ansvar for beredskap mot naturfare og kan etter naturskadeloven ha plikt til å treffe tiltak. Kommunen kan også søke NVE om bistand til sikring av eksisterende bebyggelse, og det er kommunen – ikke den enkelte eier – som søker. For riks- og fylkesveier er det Statens vegvesen og fylkeskommunene som sikrer, og for jernbanen Bane NOR.

Skredsikring og NVE

NVE har tre roller i skredsikring. NVE gir faglige retningslinjer gjennom veilederne for skredfareutredning og gjennom sikringshåndboka, som beskriver tiltak, prosjektering og utførelse per skredtype. NVE gir bistand til kommuner for sikring av eksisterende bebyggelse der faren er dokumentert og nytten står i forhold til kostnaden, normalt mot en distriktsandel fra kommunen. Og NVE er høringspart i arealplaner og kan fremme innsigelse der skredfare ikke er tilstrekkelig utredet eller sikret.

Det NVE ikke gjør, er å sikre private eiendommer på forespørsel fra eieren, eller å vurdere enkelttomter i byggesak. Det er oppgaver for kommunen og for fagkyndig rådgiver.

Dokumentasjon og rapport om skredsikring

En rapport om skredsikring er noe annet enn en skredfarerapport, selv om de ofte leveres sammen. Skredfarerapporten dokumenterer faren: skredtyper, faresoner og sannsynlighet. Sikringsrapporten dokumenterer tiltaket: hvilket skred det er dimensjonert for, hvilken sikkerhetsklasse det skal oppfylle, hvordan det er plassert og dimensjonert, hvilken restrisiko som gjenstår, og hvilke krav som stilles til utførelse, kontroll og vedlikehold.

I byggesak er sikringsrapporten en del av dokumentasjonen av sikkerhet mot skred, og den skal kunne følges av kommunen, ved eventuell uavhengig kontroll og av den som skal vedlikeholde tiltaket om tjue år. En rapport som bare konkluderer med «tilstrekkelig sikret» uten å vise dimensjonerende skred og forutsetninger, holder ikke.

Hva kan Geotekniker AS bidra med?

Geotekniker AS utfører skredfarevurdering som grunnlag for skredsikring, avklarer om plassering, dimensjonering eller sikring er riktig vei, og prosjekterer geotekniske sikringstiltak – voller, støttekonstruksjoner, drenering og erosjonssikring – med dokumentasjon til byggesak og plan. Vi har sentral godkjenning for geoteknisk prosjektering og uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3, og kan kontrollere geotekniske sikringstiltak prosjektert av andre. For sikring i fjell samarbeider vi med ingeniørgeolog.

Vi utfører ikke bolting, montering av nett og gjerder eller anleggsarbeid.

Kontakt Geotekniker AS hvis du trenger vurdering, prosjektering eller kontroll av skredsikring.

Ofte stilte spørsmål om skredsikring

Hva er forskjellen på skredsikring og rassikring?

Ingen i betydning. Skredsikring er fagbegrepet, rassikring det folkelige. NVE og rådgiverbransjen bruker skredsikring; i nyhetsbildet om veier brukes ofte rassikring.

Må skredsikring alltid prosjekteres?

Ja, når tiltaket skal dokumentere sikkerhet i en byggesak eller plan. Fanggjerder, voller, forbygninger og bolting er dimensjonerte konstruksjoner, og uten prosjektering finnes det ikke dokumentasjon på hva de tåler.

Hvem søker NVE om støtte til skredsikring?

Kommunen. Private eiere kan ikke søke selv, men kan ta kontakt med kommunen, som vurderer om saken skal meldes inn.

Hva er alternativene til skredsikring?

Plassering utenfor faresonen og dimensjonering av byggverket for skredlast. TEK17 § 7-3 sidestiller de tre. I tillegg viser skredfarevurderingen ofte at faren er lavere enn aktsomhetskartet antyder, slik at ingen tiltak trengs.

Hva skal en rapport om skredsikring inneholde?

Dimensjonerende skred, sikkerhetsklasse, plassering og dimensjonering av tiltaket, restrisiko, og krav til utførelse, kontroll og vedlikehold. Den skal kunne etterprøves av kommunen og ved eventuell uavhengig kontroll.

Hvor lenge varer skredsikring?

Så lenge den vedlikeholdes. Fanggjerder må tømmes etter nedfall, voller må kontrolleres for erosjon, skader og endret geometri, drenering må holdes åpen. Rapporten bør angi inspeksjonsintervall og hvem som har ansvaret.