I boliger er energibrønnen som regel en del av et bergvarmeanlegg, der varme fra grunnen hentes opp gjennom en kollektorslange og brukes sammen med varmepumpe.
Hva er en energibrønn?
En energibrønn er et dypt borehull som fungerer som varmekilde for et grunnvarmeanlegg. Borehullet etableres vanligvis ned i berg, og i brønnen plasseres en slange med væske som sirkulerer mellom grunnen og varmepumpen.
Væsken tar opp lavtemperert varme fra grunnen. Deretter bruker varmepumpen energien til oppvarming av bolig, tappevann eller større bygg.
Kort forklart:
Energibrønn = borehull i grunnen som henter varme til et varmepumpeanlegg.
Dersom du trenger vurdering av boring, plassering, grunnforhold eller kommunale krav, se hovedsiden om energibrønn og geoteknisk prosjektering.
På bildet ovenfor er det vist borerigg som brukes for å bore energibrønner i berg. Riggen tilhører Brødrene Myhre og er lokalisert i Oslo.
Energibrønn forklart enkelt
En energibrønn kan virke komplisert, men prinsippet er enkelt. Temperaturen i grunnen er mer stabil enn lufttemperaturen. Når man borer dypt nok, kan denne stabile energien utnyttes gjennom et lukket rørsystem.
Brønnen produserer ikke varme på samme måte som en ovn. Den henter energi som allerede finnes i grunnen. Varmepumpen løfter deretter temperaturen slik at energien kan brukes i bygget.
Dette er grunnen til at energibrønn ofte knyttes til bergvarme, grunnvarme og væske-til-vann-varmepumpe.
Energibrønn, bergvarme og grunnvarme
Begrepene brukes ofte om hverandre, men betyr litt forskjellige ting.
Grunnvarme er det brede begrepet. Det betyr varme som er lagret i berg, jord eller grunnvann.
Bergvarme betyr at varmen hentes fra berggrunnen.
Energibrønn er selve borehullet som brukes for å hente energien.
Når en boligeier sier at huset skal få bergvarme, betyr det ofte at det skal bores en energibrønn i fjell. Da kan forhold som berggrunn, dybde til fjell og grunnvann ha betydning.
Hvordan fungerer en energibrønn?
I en vanlig energibrønn senkes en kollektorslange ned i borehullet. I slangen sirkulerer en frostsikker væske. Væsken går ned i brønnen, tar opp energi fra grunnen og går tilbake til varmepumpen.
Varmepumpen bruker denne energien til å produsere varme til bygget. Løsningen kan brukes til gulvvarme, radiatorer og varmt tappevann, avhengig av anlegget.
For boliger er dette ofte et lukket system. Det betyr at væsken går i en lukket slange og normalt ikke blandes med grunnvannet.
Lukket energibrønn
En lukket energibrønn er den vanligste løsningen for boliger. Da sirkulerer væsken i et lukket rørsystem i borehullet.
Fordelen er at energien kan hentes fra grunnen uten at man pumper opp grunnvann. Brønnen fungerer som en varmeveksler mellom grunnen og varmepumpen.
Dette skiller energibrønn fra en vanlig vannbrønn. En vannbrønn skal hente vann. En energibrønn skal hente energi.
Hvorfor bores energibrønner ofte i fjell?
Energibrønner bores ofte i fjell fordi berg kan gi en stabil og praktisk varmekilde over stor dybde. Når borehullet først er etablert i berg, kan kollektorslangen hente energi over mange meter.
Men før boret kommer ned til fjell, må det ofte gjennom løsmasser. Løsmasser kan være leire, sand, grus, morene, torv eller fyllmasser.
Dersom det er langt ned til fjell, kan boringen bli mer krevende. Derfor kan dybde til fjell være et viktig spørsmål før energibrønn etableres.
Energibrønn og grunnforhold
En energibrønn er et teknisk energitiltak, men den er også et inngrep i grunnen. Derfor bør grunnforholdene forstås før borepunktet bestemmes.
Dette er særlig relevant dersom eiendommen har:
leire, bløt grunn, fyllmasser, stor dybde til fjell, skråning, støttemur, nærliggende bygg, grunnvann eller kommunale krav.
Slike forhold betyr ikke at energibrønn ikke kan etableres. Det betyr bare at plassering og boring bør vurderes ryddig.
Dersom saken gjelder risiko, boring, kommunal dokumentasjon eller faglig vurdering, les mer om energibrønn, boring og grunnforhold.
Energibrønn og grunnvann
En energibrønn kan komme i kontakt med vannførende soner i grunnen. I et lukket system skal væsken i kollektorslangen ikke blandes med grunnvannet, men selve borehullet går likevel gjennom jordlag, bergsprekker og eventuelle vannførende lag.
Derfor bør energibrønner plasseres med hensyn til eksisterende brønner, naboeiendommer og lokale grunnvannsforhold.
Dette er særlig viktig der det finnes drikkevannsbrønner, mange energibrønner i samme område, forurensede masser eller sårbare grunnvannsforhold. Se også grunnvann og geoteknikk.
Energibrønn i leire og løsmasser
Energibrønner bores ofte ned til berg, men den øverste delen av borehullet kan gå gjennom løsmasser. Dette kan være uproblematisk, men det kan også ha betydning for gjennomføringen.
I områder med marin leire, bløt grunn eller mulig kvikkleire bør energibrønn vurderes i sammenheng med resten av tiltaket på eiendommen.
Hvis eiendommen ligger i eller nær en kvikkleiresone, eller kommunen allerede har stilt krav til dokumentasjon av områdestabilitet, bør ikke energibrønnen vurderes isolert.
Når bør man være ekstra oppmerksom?
For en enkel boligtomt kan energibrønn være et vanlig og oversiktlig tiltak. Men det er grunn til å være mer oppmerksom dersom brønnen skal etableres nær bygg, støttemur, skråning, ledninger, nabogrense eller eksisterende brønner.
Det samme gjelder hvis tomten har ukjente grunnforhold, stor løsmassemektighet, forurensede masser eller tidligere krav fra kommunen.
I slike tilfeller kan det være aktuelt å se energibrønnen sammen med stabilitet i grunnen, støttemur og geoteknikk, terrengendring eller annen dokumentasjon for eiendommen.
Hva kan Geotekniker AS bidra med?
Geotekniker AS selger ikke varmepumper og utfører ikke brønnboring. Vi bistår når energibrønn må vurderes i sammenheng med grunnforhold, løsmasser, berg, grunnvann, stabilitet eller kommunal dokumentasjon.
Det kan være aktuelt dersom kommunen ber om faglig vurdering, dersom energibrønnen inngår i en byggesak, eller dersom borepunktet ligger på en krevende tomt.
I slike saker kan en geoteknisk vurdering være riktig nivå. Ved større tiltak kan det også være behov for geoteknisk prosjektering.
For mer praktisk informasjon om boring, dokumentasjon og risiko, se energibrønn og geoteknisk vurdering.
Kort oppsummert
En energibrønn er et borehull i grunnen som brukes til å hente varme til et varmepumpeanlegg. I Norge er det ofte snakk om en brønn i fjell, der en kollektorslange henter grunnvarme fra borehullet.
Energibrønn er selve brønnen. Bergvarme beskriver energien når den hentes fra berg. Grunnvarme er det bredere begrepet for varme lagret i berg, jord eller grunnvann.
På enkle tomter er energibrønn ofte et vanlig energitiltak. Ved krevende grunnforhold, leire, stor dybde til fjell, grunnvann, skråning eller kommunale krav bør energibrønnen vurderes mer faglig.
FAQ om energibrønn
Hva er en energibrønn?
En energibrønn er et borehull i grunnen som brukes til å hente varme fra berg, jord eller grunnvann. Varmen brukes vanligvis sammen med en varmepumpe.
Er energibrønn og bergvarme det samme?
Ikke helt. Energibrønn er borehullet. Bergvarme er energien som hentes fra berggrunnen. I praksis brukes ordene ofte sammen.
Hva er forskjellen på energibrønn og grunnvarme?
Grunnvarme er varme lagret i grunnen. Energibrønn er én måte å hente denne varmen på.
Er energibrønn det samme som vannbrønn?
Nei. En vannbrønn henter vann. En energibrønn henter varmeenergi. Begge er brønner i grunnen, men formålet er forskjellig.
Må energibrønn vurderes geoteknisk?
Ikke alltid. Ved enkle grunnforhold kan energibrønn være et vanlig energitiltak. Ved leire, skråning, stor dybde til fjell, nærliggende bygg eller kommunale krav kan geoteknisk vurdering være aktuelt.
Hvem borer energibrønn?
Energibrønn bores normalt av brønnborer eller energibrønnfirma. Geotekniker AS utfører ikke brønnboring, men kan vurdere grunnforhold og dokumentasjonsbehov når saken krever det.
Kilder
Norges geologiske undersøkelse, NGU: grunnvarme, energibrønner og lukkede systemer.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE: grunnvann og grunnvannstiltak.
Direktoratet for byggkvalitet, DiBK: energitiltak og varmepumpe i bygg.