Berggrunn

For bygging, skredfare og dokumentasjon er berggrunnen viktig, men den må alltid vurderes sammen med løsmasser, terreng, vann og planlagt tiltak.

Hva er berggrunn?

Berggrunn er det faste fjellet som ligger under løsmassene i et område. Noen steder ligger berggrunnen synlig i dagen som fjell, svaberg eller bergskrent. Andre steder kan den ligge under flere meter med jord, leire, sand, grus, morene, torv eller fyllmasser.

Når man spør hva er berggrunn, er det derfor viktig å skille mellom selve fjellet og massene over fjellet. Berggrunnen forteller hvilken geologisk hovedtype som finnes i undergrunnen, mens løsmassene ofte styrer den praktiske byggegrunnen nær terreng.

En tomt kan ha fast og god berggrunn i dybden, men likevel ha krevende byggegrunn dersom det ligger bløt leire, sensitiv leire, torv, fyllmasser eller kvikkleire over fjellet. Derfor må berggrunn vurderes sammen med grunnforhold, terreng, vannforhold og tiltaket som planlegges.

På bildet ovenfor ser vi Professor Arild Andresen som vurderer berggrunnen i en oppsprukket og strukturpreget bergskjæring. Bildet viser at stabiliteten ikke bare handler om bergartens styrke, men om hvordan sprekker, foliasjon, vann og blokkgeometri påvirker risikoen for lokal utglidning eller nedfall.

Den norske berggrunnen

Den norske berggrunnen er svært variert. Norge består ikke av én type fjell, men av mange ulike bergarter, strukturer og svakhetssoner som er dannet gjennom svært lang geologisk tid.

I Norge finnes blant annet gneis, granitt, skifer, kalkstein, sandstein, fyllitt, marmor, gabbro, amfibolitt og andre bergarter. Noen bergarter er harde og massive. Andre er skifrige, lagdelte, oppsprukne eller mer utsatt for forvitring.

Dette har praktisk betydning. Berggrunnen kan påvirke:

• hvor lett det er å sprenge
• hvordan en fjellskjæring bør etableres
• om en bergskrent kan gi steinsprang eller ras
• hvor vann kan følge sprekker og svakhetssoner
• om det finnes svake lag eller glatte sprekkeplan
• hvordan fundamentering mot fjell bør vurderes
• om tiltaket bør vurderes av geolog eller geotekniker

Berggrunn er derfor ikke bare et karttema eller et geologisk navn. I byggesaker handler det ofte om hvordan fjellet faktisk oppfører seg på stedet.

Berggrunnen i Norge

Berggrunnen i Norge varierer mye mellom landsdelene. Noen områder domineres av gammelt grunnfjell. Andre områder har sedimentære bergarter, kalkrike bergarter, skifre, omdannede bergarter eller bergarter knyttet til større geologiske soner.

For en tiltakshaver er det ikke nødvendig å kunne hele Norges geologiske historie. Det viktige er å forstå at Norges berggrunn varierer, og at variasjonen kan få betydning når man skal bygge, grave, sprenge, etablere støttemur eller dokumentere sikkerhet.

I noen saker er berggrunnen mest relevant fordi tiltaket kommer ned til fjell. I andre saker er berggrunnen viktig fordi tomten ligger ved bergskrent, fjellskjæring, bratt terreng eller et område med mulig skredfare. Da kan det være behov for geologisk undersøkelse eller geologisk rapport og vurdering.

Berggrunn er ikke det samme som byggegrunn

En vanlig misforståelse er at berggrunn og byggegrunn betyr det samme. Det gjør de ikke.

Berggrunn er det faste fjellet under løsmassene. Byggegrunn er de faktiske grunnforholdene som påvirker tiltaket. Det kan være fjell, men det kan også være leire, silt, sand, grus, torv, morene, fyllmasser eller kvikkleire.

Over berggrunnen kan det ligge:

• marin leire
• sensitiv leire
• kvikkleire eller sprøbruddmateriale
• sand og grus
• morene
• torv og organisk jord
• fyllmasser
• blandede løsmasser fra tidligere terrengarbeid

For en enebolig, garasje, støttemur, byggegrop eller VA-grøft er det ofte de øverste jordlagene som styrer risikoen. Samtidig kan berggrunnen være avgjørende dersom tiltaket kommer ned til fjell, ligger i bratt terreng eller krever sprengning.

Derfor bør berggrunn vurderes sammen med løsmassekart, grunnundersøkelser og eventuell geoteknisk vurdering.

Berggrunn og løsmasser

Berggrunnskart kan gi informasjon om hvilken bergart som er tolket i et område, men kartet forteller ikke alltid hva som ligger rett under terreng. Mange steder er berggrunnen helt eller delvis dekket av løsmasser.

Dette er særlig viktig i områder under marin grense. Der kan berggrunnen være fast fjell i dybden, mens byggegrunnen over fjellet kan bestå av marin leire, sensitiv leire eller kvikkleire. I slike områder er det ikke bergarten alene som avgjør sikkerheten, men samspillet mellom løsmasser, terreng, grunnvann, erosjon og planlagt tiltak.

Ved fundamentering, terrengendring, graving og bygging må man derfor spørre:

• Hvor dypt er det til fjell?
• Hvilke løsmasser ligger over fjellet?
• Er massene faste, bløte, vannrike eller sensitive?
• Finnes det fyllmasser eller tidligere terrenginngrep?
• Kan tiltaket påvirke stabilitet, setninger eller vannforhold?

Dette er spørsmål som normalt hører hjemme i en geoteknisk vurdering eller i vurdering av behov for grunnundersøkelser.

Berggrunn og dybde til fjell

Berggrunnskart sier ikke nødvendigvis hvor langt det er ned til fjell. Det er en viktig begrensning.

Dybde til fjell handler om hvor tykt laget med løsmasser er over berggrunnen. Dette kan variere mye, også innenfor samme eiendom. Én del av tomten kan ha fjell i dagen, mens en annen del kan ha flere meter med leire, sand, torv eller fyllmasser.

Dybde til fjell kan ha stor betydning for:

• fundamentering
• peler
• masseutskifting
• sprengning
• byggegrop
• VA-grøfter
• bæreevne
• setninger
• kostnader og gjennomføring

Dersom dybde til fjell er avgjørende for tiltaket, må dette normalt undersøkes med prøvegraving, boring eller annen grunnundersøkelse. Les mer om dybde til fjell og grunnboring.

Berggrunn og bygging

Berggrunn kan være positivt for bygging dersom konstruksjonen kan fundamenteres på godt fjell. Men fjell er ikke automatisk enkelt eller risikofritt.

Oppsprukket berg, glatte sprekkeplan, ugunstig fallretning, forvitret fjell, vannførende svakhetssoner eller løse blokker kan gi utfordringer. I noen tilfeller kan fjellet være sterkt i seg selv, men ha strukturer som gjør at deler av en skjæring eller skråning kan bli ustabil.

Berggrunn kan være relevant ved:

• fundamentering på fjell
• fundamentering nær overgang mellom fjell og løsmasser
• sprengning nær bygg eller nabogrense
• byggegrop mot berg
• fjellskjæring
• støttemur mot berg eller løsmasser over berg
• terrengendring i bratt terreng
• vurdering av skredfare

I slike saker bør berggrunn vurderes sammen med fundamentering, byggegrop, støttemur og sikker byggegrunn.

Berggrunn, sprekker og svakhetssoner

Berggrunn er ikke bare bergart. For praktisk vurdering er strukturen i fjellet ofte like viktig.

Et fjellparti kan ha sprekker, lagdeling, foliasjon, knusningssoner eller svakhetssoner. Slike strukturer kan styre hvordan fjellet brytes, hvordan vann beveger seg, og om blokker kan løsne.

Ved vurdering av berggrunn ser man derfor ofte på:

• bergartstype
• sprekkesett
• sprekkeavstand
• sprekkenes fallretning
• vann i sprekker
• forvitring
• løse blokker
• tidligere nedfall
• terrenghelning
• menneskelige inngrep som sprengning, skjæring eller graving

Dette er grunnen til at et berggrunnskart ikke kan erstatte en stedlig vurdering når tiltaket ligger nær bergskrent, fjellskjæring eller bratt terreng.

Berggrunn, vann og forvitring

Vann kan ha stor betydning for berggrunn og bergskråninger. Vann kan følge sprekker, svakhetssoner og laggrenser i fjellet. Over tid kan vann, frost, røtter og forvitring bidra til at blokker løsner eller at en fjellskjæring svekkes.

I kaldt klima kan fryse- og tineprosesser være viktige. Vann som trenger inn i sprekker kan fryse, utvide seg og over tid bidra til oppsprekking. I bratt terreng kan dette øke risikoen for steinsprang eller mindre nedfall.

Derfor bør vurdering av berggrunn i bratt terreng også se på vannveier, drenering, issprengning, vegetasjon, tidligere nedfall og terrengform. Dette er særlig aktuelt der kommunen etterspør dokumentasjon av skredfare eller naturfare.

Berggrunn, skredfare og bratt terreng

Berggrunn kan ha direkte betydning for skredfare. I bratt terreng kan bergart, sprekker, foliasjon, svakhetssoner, vann og frost bidra til ustabile blokker, steinsprang eller ras.

Et område kan se trygt ut på avstand, men likevel ha lokale forhold som er viktige. Det kan være åpne sprekker, løse blokker, vannførende svakhetssoner, berg som heller ut mot terrenget, eller tidligere nedfall fra skråningen.

I slike saker er kart og foto bare et utgangspunkt. Det kan være behov for befaring, geologisk vurdering og dokumentasjon til kommunen. Les mer om skredfarevurdering, skredkart og aktsomhetskart.

Berggrunn og alunskifer

Noen bergarter kan gi særskilte utfordringer i byggesaker. Et eksempel er alunskifer.

Alunskifer kan være relevant fordi den kan ha geokjemiske og miljømessige problemstillinger, blant annet knyttet til syredannende egenskaper og håndtering av masser. Dersom tiltaket berører alunskifer, kan det være behov for særskilt vurdering før graving, sprengning eller disponering av masser.

Dette er et godt eksempel på at berggrunn ikke bare handler om om fjellet er hardt eller mykt. Bergartstype kan også ha betydning for miljø, massehåndtering og dokumentasjon. Les mer om geologisk vurdering av alunskifer.

NGU berggrunn og berggrunnskart

NGU har kart som viser tolket berggrunn i Norge. Slike kart er svært nyttige for å forstå hovedtrekkene i geologien, men de må brukes riktig.

Et berggrunnskart viser ikke nødvendigvis nøyaktig fjellkvalitet på en konkret tomt. Det viser heller ikke sikkert hvor dypt det er til fjell, om fjellet er oppsprukket, om en skjæring er stabil, eller om det er trygt å bygge.

Kartet er en geologisk tolkning basert på målestokk, observasjoner, kartlegging og faglig modellering. Når man zoomer langt inn digitalt, blir ikke kartet automatisk mer presist. NGU berggrunn bør derfor brukes som faglig startpunkt, ikke som endelig dokumentasjon.

Du kan også se NGU sitt digitale berggrunnskart for kartvisning.

Berggrunn kart

Mange søker etter «berggrunn kart» når de egentlig mener berggrunnskart eller NGU sitt kart over berggrunn. Et slikt kart kan gi en tidlig oversikt over bergart og geologiske strukturer i området.

Det er likevel viktig å forstå begrensningen. Et berggrunn kart kan ikke alene dokumentere:

• sikker byggegrunn
• fjellkvalitet for sprengning
• nøyaktig dybde til fjell
• stabilitet i bergskjæring
• skredfare i bratt terreng
• fundamenteringsløsning
• behov for sikring

Kartet bør brukes sammen med annen informasjon, for eksempel grunnforhold, terrengmodell, løsmassekart, befaring og eventuelle grunnundersøkelser.

Geolog eller geotekniker?

Berggrunn ligger i skjæringspunktet mellom geologi og geoteknikk.

En geolog vurderer bergarter, geologiske strukturer, sprekker, svakhetssoner, bergskrenter, rasfare og skredfare i berg. En geotekniker vurderer jord, løsmasser, leire, bæreevne, setninger, stabilitet, fundamentering og områdestabilitet.

I mange saker må man først avklare hva problemet gjelder. Dersom saken gjelder fjell, ras, bergskrent eller geologiske strukturer, kan en geolog være riktig fagperson. Dersom saken gjelder leire, setninger, bæreevne, kvikkleire eller stabilitetsberegning, er det ofte behov for geoteknisk vurdering.

Noen saker krever begge deler. Et tiltak kan for eksempel ligge i bratt terreng med berg i dagen, men samtidig ha løsmasser, fylling eller leire i deler av tomten.

Når bør berggrunn vurderes nærmere?

Berggrunn bør vurderes nærmere når berg eller fjellforhold kan påvirke sikkerhet, prosjektering eller dokumentasjon.

Det kan være aktuelt dersom:

• tomten ligger i bratt terreng
• det finnes synlige bergskrenter
• det er løse blokker i eller over tiltaksområdet
• tiltaket krever sprengning
• det skal etableres fjellskjæring
• det planlegges støttemur mot berg
• byggegrop kommer ned til fjell
• kommunen etterspør dokumentasjon
• eiendommen ligger i aktsomhetsområde for skred
• det er usikker dybde til fjell
• berg og løsmasser varierer mye på tomten

I enkle saker kan kart og tilgjengelige data gi en tidlig pekepinn. I mer krevende saker må berggrunn vurderes konkret på stedet.

Hva kan Geotekniker AS bidra med?

Geotekniker AS kan bistå med faglige vurderinger der berggrunn, løsmasser, skredfare eller byggegrunn har betydning for et tiltak.

Vi kan blant annet bidra med:

• vurdering av kart og grunnlagsdata
• geologisk vurdering ved berg og bratt terreng
• vurdering av bergskrent, rasfare og skredfare
• geoteknisk vurdering av løsmasser og byggegrunn
• vurdering av behov for grunnundersøkelser
• dokumentasjon til kommune
• faglig avklaring ved støttemur, byggegrop, fundamentering eller terrenginngrep
• vurdering av om saken gjelder geologi, geoteknikk eller begge deler

Dersom saken gjelder fjell, bergskrent, rasfare eller geologiske forhold, kan du lese mer om geologisk rapport og vurdering. Dersom saken gjelder grunnforhold, leire, setninger, bæreevne eller fundamentering, er geoteknisk rapport og vurdering ofte mer relevant.

Du kan sende inn kart, bilder, situasjonsplan, tegninger og kort beskrivelse via kontakt oss.

Oppsummering

Berggrunn er det faste fjellet under løsmassene. Den norske berggrunnen er variert, og berggrunnen i Norge kan ha stor betydning for skredfare, sprengning, fjellskjæring, fundamentering og byggeprosjekter.

Samtidig er berggrunn ikke det samme som byggegrunn. Over fjellet kan det ligge leire, kvikkleire, sand, torv, fyllmasser eller andre løsmasser som styrer hva som er trygt og byggbart.

Berggrunnskart og NGU-kart er gode utgangspunkt, men de erstatter ikke stedlig faglig vurdering når tiltaket berører sikkerhet, bygging eller dokumentasjon.

Ofte stilte spørsmål om berggrunn

Hva er berggrunn?

Berggrunn er det faste fjellet under løsmasser som jord, leire, sand, grus, torv og fyllmasser. Noen steder ligger berggrunnen synlig i dagen, mens den andre steder ligger dypt under løsmasser.

Er berggrunn det samme som byggegrunn?

Nei. Berggrunn er fjellet under løsmassene. Byggegrunn er de faktiske grunnforholdene som påvirker bygging på stedet. Det kan være fjell, men også leire, sand, torv, fyllmasser eller kvikkleire.

Hva viser et berggrunnskart?

Et berggrunnskart viser tolket berggrunn og geologiske strukturer i et område. Kartet er et godt faglig utgangspunkt, men det dokumenterer ikke alene fjellkvalitet, skredfare, dybde til fjell eller sikker byggegrunn.

Hvor finner jeg kart over berggrunnen i Norge?

NGU har digitale kart over berggrunnen i Norge. For praktisk forklaring av hva kartet viser og ikke viser, se berggrunnskart.

Kan berggrunnskart vise hvor dypt det er til fjell?

Nei, ikke sikkert. Berggrunnskart viser tolket berggrunn, men ikke nødvendigvis løsmassemektighet eller nøyaktig dybde til fjell på en konkret tomt. Dybde til fjell må ofte undersøkes med grunnundersøkelser, prøvegraving eller boring.

Når trenger jeg geologisk vurdering av berggrunn?

Det kan være aktuelt ved bratt terreng, bergskrent, sprengning, fjellskjæring, løse blokker, skredfare eller når kommunen krever dokumentasjon før tiltak.

Kilder og videre lesning

• NGU: berggrunnskart og geologisk kartlegging
• NGU: norske bergarter og berggrunn i Norge
• NVE: veiledning og kart knyttet til skredfare og naturfare
• Direktoratet for byggkvalitet: byggteknisk forskrift og krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger