Skal du dokumentere rasfare i forbindelse med søknad, byggesak eller terrengendring? Mange får krav fra kommunen fordi tomten ligger i et aktsomhetsområde, nær bratt terreng, ved bekk eller elv, under marin grense eller i et område der rasfare eller skredfare må avklares.
I byggesaker brukes ofte det faglige ordet skredfare, mens tiltakshavere, boligeiere og naboer gjerne bruker ordet rasfare. I praksis handler spørsmålet ofte om det samme: Kan tiltaket bli påvirket av ras eller skred, og må dette dokumenteres før søknaden kan behandles?
Et treff i rasfarekart eller aktsomhetskart betyr ikke automatisk at tomten er utrygg eller at du ikke kan bygge. Det betyr at forholdene må vurderes riktig. I noen saker holder det med en innledende faglig vurdering. I andre saker kan det være behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller videre grunnundersøkelser.
Hvordan dokumentere rasfare i forbindelse med søknad?
Hvis kommunen ber om dokumentasjon av rasfare i en søknad, er målet vanligvis å avklare om tiltaket kan gjennomføres med tilfredsstillende sikkerhet. Dokumentasjonen bør vise hva som er vurdert, hvilke kart og grunnlagsdata som er brukt, og om det er behov for videre utredning.
En faglig vurdering starter ofte med tre spørsmål:
- Hva søker du om?
- Hvorfor har kommunen vist til rasfare, skredfare eller aktsomhetsområde?
- Gjelder saken skred i bratt terreng, kvikkleire, erosjon, fyllmasser eller andre grunnforhold?
Dette er viktig fordi dokumentasjon av rasfare ikke alltid betyr samme type rapport. En enkel garasje, en støttemur, et tilbygg og en bolig i et mulig kvikkleireområde kan kreve helt ulik vurdering.
En innledende dokumentasjon kan typisk bygge på:
- kommunens merknad eller krav i byggesaken
- situasjonsplan, tegninger og beskrivelse av tiltaket
- rasfarekart, aktsomhetskart, faresoner eller hensynssoner
- terrenghelning, skråninger, raviner, bekk eller elv
- om tiltaket ligger i mulig løsneområde eller utløpsområde for skred
- løsmasser, fyllmasser, leire og andre grunnforhold
- om tomten ligger under marin grense eller i område med mulig kvikkleire
- om tiltaket kan påvirke stabilitet gjennom graving, fylling, støttemur eller terrengendring
For skred i bratt terreng må dokumentasjonen normalt knyttes til TEK17 § 7-3 og kravet til sikkerhet mot skred. For kvikkleire og andre sprøbruddmaterialer vurderes saken annerledes, med vekt på områdestabilitet, tiltakskategori og geoteknisk dokumentasjon.
Hva betyr rasfare på en tomt?
Rasfare betyr at det kan være fare for at jord, stein, snø, fyllmasser eller andre masser beveger seg nedover eller ut av stabil posisjon. På en privat tomt kan rasfare være knyttet til både naturlig terreng og tiltak som mennesker gjør i grunnen.
Rasfare kan blant annet gjelde:
- bratt skråning over eller under tomten
- steinsprang fra fjellside eller skjæring
- jordskred i løsmasser
- flomskred langs bekk, ravine eller vannvei
- snøskred eller sørpeskred i bratt terreng
- erosjon langs bekk, elv eller ravine
- leire, marin leire eller mulig kvikkleire
- oppfylling, graving, støttemur eller terrengendring
- tidligere sig, sprekker, setninger, utglidning og ras
Derfor er ikke rasfare bare et kartspørsmål. En tomt kan ligge utenfor tydelige faresoner, men likevel ha lokale forhold som bør vurderes. Motsatt kan en tomt ligge i et aktsomhetsområde uten at det nødvendigvis betyr høy konkret fare på selve byggeområdet.
Rasfare og TEK17 § 7-3
I byggesaker er rasfare knyttet til kravet om sikkerhet mot skred i TEK17 § 7-3. Det betyr at byggverk og tilhørende uteareal må plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at risikoen for skred er innenfor akseptert nivå.
For skred i bratt terreng, som steinsprang, jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, vurderes sikkerheten ut fra type tiltak, konsekvens og sannsynlighet for at tiltaksområdet kan bli truffet av skred. Sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 er rammen for dette, men i denne artikkelen er hovedpoenget praktisk: Kommunen kan be om dokumentasjon som viser om tiltaket kan bli rammet av skred som kan gi skade, og om saken er godt nok avklart for tiltaket det søkes om.
For områder med mulig kvikkleire, marin leire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper er vurderingen annerledes. Da handler saken ofte om områdestabilitet, faresone, tiltakskategori, grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering.
Rasfarekart – hva betyr karttreffet?
Mange søker etter rasfarekart, NVE rasfarekart eller kart over rasfarlige områder fordi de har fått et karttreff i en byggesak, eiendomsvurdering eller kommunal tilbakemelding. Slike kart er ofte et første varsel om at området bør undersøkes nærmere.
Det er viktig å skille mellom ulike typer kartgrunnlag:
- Aktsomhetskart viser områder der det kan være grunn til å være oppmerksom.
- Faresonekart kan vise mer vurderte faresoner for bestemte skredtyper.
- Kommunale kart kan vise hensynssoner, plankrav eller lokale vurderinger.
- Nasjonale kartkilder kan gi oversikt, men erstatter ikke alltid tomtespesifikk vurdering.
Et karttreff betyr ikke automatisk byggeforbud. Det betyr ofte at kommunen, tiltakshaver eller ansvarlig søker må avklare om tiltaket kan gjennomføres trygt, og om det trengs faglig dokumentasjon.
Hvis du har fått treff i et kart, er det nyttig å avklare hva kartet faktisk viser. Er det et aktsomhetskart, et aktsomhetsområde, en faresone, en hensynssone eller en konkret kommentar fra kommunen? Det avgjør ofte hvor omfattende vurderingen bør være.
Rasfare i byggesøknad og byggesak
Rasfare i byggesøknad blir ofte aktuelt når kommunen ser at tomten ligger nær bratt terreng, skråning, bekk, ravine, marin grense eller registrerte fareområder. Kravet kan også komme hvis tiltaket innebærer graving, fylling, støttemur eller annen terrengendring som kan påvirke stabiliteten.
Dette kan gjelde ved:
- ny bolig eller fritidsbolig
- tilbygg, påbygg eller garasje
- støttemur eller større terrengendring
- graving for kjeller, VA-grøft eller fundament
- oppfylling på skrånende terreng
- tiltak nær bekk, elv eller erosjonskant
- bygging i områder med leire, marin grense eller mulig kvikkleire
Når kommunen ber om å dokumentere rasfare, bør svaret være tilpasset det kommunen faktisk spør om. Noen ganger holder det å dokumentere at tiltaket ligger utenfor reell skredfare. Andre ganger må det utarbeides en mer formell skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller vurdering av områdestabilitet.
Hvis kommunen har bedt om dokumentasjon, kan det være relevant med en geoteknisk vurdering, en skredfarevurdering eller en vurdering av om det er behov for videre grunnundersøkelser.
Hva bør sendes inn når kommunen ber om dokumentasjon?
Hva som bør sendes inn avhenger av tiltaket, kommunens krav og hva kartgrunnlaget viser. En faglig vurdering bør normalt være konkret nok til at kommunen kan se hva som er vurdert, hvorfor rasfare er relevant, og om tiltaket tilfredsstiller kravet til sikkerhet.
Dokumentasjonen kan typisk inneholde:
- kort beskrivelse av tiltaket og hva søknaden gjelder
- kartutsnitt som viser aktsomhetsområde, faresone eller hensynssone
- vurdering av terreng, skråning, høydeforskjeller og mulig skredløp
- vurdering av om tiltaket kan bli truffet av skred
- vurdering av om tiltaket kan forverre stabiliteten
- vurdering av grunnforhold, løsmasser, leire, fyllmasser og erosjon
- vurdering av om saken gjelder skredfare i bratt terreng eller mulig kvikkleire
- konklusjon om videre behov: ingen videre vurdering, skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser
Hvis saken gjelder en mindre byggesak, kan en innledende vurdering noen ganger være nok til å avklare dokumentasjonsbehovet. Hvis kart, terreng eller grunnforhold viser reell fare, må saken normalt vurderes mer grundig.
Når bør rasfare vurderes av fagperson?
Rasfare bør vurderes faglig når kart, terreng eller planlagt tiltak gir grunn til å tro at stabilitet, skredfare eller grunnforhold kan ha betydning for byggesaken.
Typiske tegn på at en faglig vurdering kan være nødvendig:
- tomten ligger i aktsomhetsområde eller hensynssone
- kommunen ber om dokumentasjon av rasfare eller skredfare
- det er bratt skråning over eller under tiltaket
- det skal graves, fylles eller etableres støttemur
- det finnes sprekker, sig, setninger eller tegn til utglidning
- det er bekk, elv, ravine eller erosjon nær tiltaket
- tomten ligger under marin grense
- det kan være leire, marin leire eller kvikkleire i området
Hvis saken gjelder mulig kvikkleire eller områdestabilitet, bør vurderingen ikke begrenses til selve byggegropen. Da kan tiltaket måtte vurderes i en større terrengsammenheng. Les mer om kvikkleire, områdestabilitet og marin grense.
Rasfare og kvikkleire vurderes annerledes
For kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper er det ikke nok å bare se på en bratt skråning eller et enkelt skredløp. Et områdeskred kan ha løsneområde, utløpsområde og påvirkningsområde som er større enn selve tomten. Tiltaket kan også påvirke stabiliteten uten at bygget ligger akkurat der et skred starter.
Derfor må rasfare knyttet til kvikkleire vurderes som en geoteknisk problemstilling. Det kan være nødvendig å se på topografi, erosjon, tidligere grunnundersøkelser, marin grense, terrenginngrep og om tiltaket kan forverre stabiliteten.
Ved slike saker kan det være aktuelt med kvikkleirerapport, vurdering av områdestabilitet eller supplerende grunnundersøkelser.
Rasfare ved terrengendring, graving og støttemur
Mange saker om rasfare starter ikke med et stort byggeprosjekt, men med en mindre endring på tomten. Det kan være en støttemur, en oppfylling, en skjæring, en adkomstvei, en VA-grøft eller graving nær en skråning.
Selv små inngrep kan få betydning hvis grunnen er bratt, bløt, vannpåvirket eller består av leire. En skjæring i foten av en skråning kan redusere stabiliteten. En fylling på toppen av en skråning kan øke belastningen. Vann fra tak, drenering eller overvann kan også påvirke erosjon og poretrykk.
Derfor bør rasfare sees sammen med terrengendring, graveskråning, støttemur, stabilitet i grunnen og planlagt bruk av tomten.
Rasfare varierer fra kommune til kommune
Rasfare vurderes alltid lokalt. En tomt i Oslo kan ha andre problemstillinger enn en tomt i Trondheim, Nordland, Troms, Vestland eller Møre og Romsdal. Noen steder er fjell, steinsprang og bratte skråninger viktigst. Andre steder er leire, kvikkleire, erosjon, raviner eller fyllmasser mer relevant.
I byområder kan rasfare også henge sammen med inngrep på små tomter. Graving, støttemurer, terrengendringer og VA-grøfter kan påvirke stabiliteten selv om tiltaket virker begrenset. Derfor bør kart alltid tolkes sammen med terreng, grunnforhold og hva som faktisk skal bygges.
Ved lokale byggesaker kan Geotekniker AS hjelpe med å vurdere om saken først og fremst handler om skredfare i bratt terreng, kvikkleire, erosjon, geoteknikk eller annen naturfare. For saker i Trøndelag kan du også lese mer om geoteknikk i Trondheim.
Hva kan en faglig vurdering av rasfare omfatte?
En faglig vurdering av rasfare kan tilpasses saken. Noen ganger er målet å svare på et konkret spørsmål fra kommunen. Andre ganger er målet å avklare om det er behov for mer omfattende undersøkelser, skredfarevurdering eller geoteknisk prosjektering.
En vurdering kan blant annet omfatte:
- gjennomgang av kommunens krav eller merknad
- vurdering av krav etter TEK17 § 7-3
- tolkning av kartgrunnlag og aktsomhetsområder
- vurdering av om tiltaket kan ligge innenfor løsneområde eller utløpsområde for skred
- vurdering av terreng, skråning og høydeforskjeller
- vurdering av løsmasser, fyllmasser og grunnforhold
- vurdering av marin grense og mulig kvikkleire
- vurdering av erosjon, bekk eller elv
- vurdering av planlagt graving, fylling eller terrengendring
- avklaring av behov for befaring, grunnundersøkelser eller skredfarevurdering
Hvis saken gjelder selve stabiliteten i grunnen, kan det være aktuelt å se nærmere på bæreevne og eventuelt behov for geoteknisk prosjektering.
Trenger du å dokumentere rasfare i søknad?
Hvis kommunen har bedt deg dokumentere rasfare, skredfare, aktsomhetsområde eller sikkerhet mot skred i forbindelse med søknad, kan Geotekniker AS hjelpe med en faglig vurdering.
Vi kan gå gjennom kommunens merknad, kartgrunnlag, situasjonsplan, tegninger, terrengforhold og planlagt tiltak. Målet er å avklare hva saken faktisk krever: en enkel dokumentasjonsvurdering, geoteknisk vurdering, skredfarevurdering, grunnundersøkelser eller videre prosjektering.
Kontakt oss for dokumentasjon av rasfare i søknad
Ofte stilte spørsmål om rasfare
Hvordan dokumentere rasfare i forbindelse med søknad?
Rasfare dokumenteres vanligvis ved å gjennomgå kommunens krav, kartgrunnlag, terreng, skråninger, grunnforhold og planlagt tiltak. Vurderingen bør forklare om tiltaket kan bli påvirket av skred, om det kan forverre stabiliteten, og om det er behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Hva gjør jeg hvis kommunen krever dokumentasjon av rasfare?
Da bør du samle kommunens merknad, kartutsnitt, situasjonsplan, tegninger og en kort beskrivelse av tiltaket. En fagperson kan vurdere om saken gjelder skredfare i bratt terreng, kvikkleire, erosjon eller andre geotekniske forhold.
Er rasfare det samme som skredfare i byggesak?
I byggesaker brukes ofte skredfare som faglig begrep, mens rasfare er et mer folkelig ord. Hvis kommunen ber om dokumentasjon av rasfare, handler det ofte om å dokumentere sikkerhet mot skred etter TEK17 § 7-3 eller avklare om det trengs videre skredfarevurdering.
Hva betyr rasfarekart?
Rasfarekart brukes ofte om kart som viser områder der det kan være fare for ras eller skred. Slike kart kan være aktsomhetskart, faresonekart eller kommunale kartlag. Kartet må tolkes sammen med terreng, grunnforhold og planlagt tiltak.
Betyr rasfarekart at jeg ikke kan bygge?
Nei, ikke nødvendigvis. Et karttreff betyr ofte at forholdene må vurderes nærmere. I noen saker kan tiltaket gjennomføres med riktig dokumentasjon. I andre saker kan det være behov for skredfarevurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Gjelder rasfare og kvikkleire samme type vurdering?
Ikke alltid. Skred i bratt terreng vurderes ofte opp mot sikkerhet mot skred etter TEK17 § 7-3. Kvikkleire og andre sprøbruddmaterialer vurderes normalt gjennom geoteknisk utredning av områdestabilitet.
Kan rasfare være relevant ved små tiltak?
Ja. Rasfare kan være relevant også ved mindre tiltak hvis tomten ligger nær skråning, bekk, ravine, leire eller aktsomhetsområde. Graving, fylling og støttemur kan påvirke stabiliteten selv om tiltaket er lite.
Kan Geotekniker AS vurdere rasfare?
Ja. Geotekniker AS kan vurdere rasfare som del av en faglig vurdering av tomt, grunnforhold, terreng, kartgrunnlag og behov for videre dokumentasjon. Ved behov kan saken også vurderes opp mot skredfare, kvikkleire, områdestabilitet eller geoteknisk prosjektering.