Hva er løsmasser?
Løsmasser er jord- og steinmaterialer som ligger over berggrunnen. Det kan være leire, silt, sand, grus, stein, morene, torv, skredmateriale, elveavsetninger, strandavsetninger eller fyllmasser.
Kort sagt: berggrunn er fast fjell. Løsmasser er de løse massene over fjellet.
I byggesaker er løsmasser viktige fordi de påvirker bæreevne, setninger, drenering, graving, erosjon, stabilitet og behovet for dokumentasjon. Derfor må løsmasser vurderes sammen med terreng, vannforhold, tiltakets størrelse og de faktiske grunnforholdene på eiendommen.
Løsmasser definisjon
En enkel definisjon er:
Løsmasser er naturlige eller menneskeskapte jord-, stein- og sedimentmasser som ligger over berggrunnen.
Noen løsmasser er faste og godt egnet som byggegrunn. Andre kan være bløte, vannømfintlige, komprimerbare eller ustabile. I geoteknikk er det derfor ikke nok å vite at det finnes løsmasser. Det viktige er hva slags masser det er, hvor tykke lagene er, hvordan massene er lagdelt, og hvordan de reagerer på last, vann, graving og terrengendring.
Løsmasser og grunnforhold
Løsmasser og grunnforhold henger tett sammen, men betyr ikke helt det samme.
Løsmasser beskriver materialene over berg. Grunnforhold beskriver hele situasjonen i grunnen, inkludert løsmasser, berg, grunnvann, poretrykk, lagdeling, terrengform, fasthet, setningsfare og tidligere inngrep.
Derfor kan to tomter med samme løsmassetype på kart ha ulike grunnforhold i praksis. Lokale fyllmasser, skråninger, erosjon, grunnvann eller ulik dybde til fjell kan endre vurderingen.
Løsmasser er altså et viktig startpunkt, men ikke hele svaret.
Vanlige typer løsmasser
Vanlige typer løsmasser er:
- leire – finkornige masser som kan gi setninger og stabilitetsutfordringer
- silt – finkornige masser som ofte er vannfølsomme og erosjonsutsatte
- sand – drenerende masser som kan ha god bæreevne, men også kan vaskes ut
- grus og stein – grove masser som ofte drenerer godt
- morene – usorterte masser avsatt av isbre
- torv – organisk grunn som ofte er bløt og komprimerbar
- fyllmasser – tilførte eller omgravde masser med varierende kvalitet
- sprengstein – grove steinmasser som kan brukes i fyllinger og byggegrunn når de legges riktig
Løsmassetype sier mye, men ikke alt. Lagdeling, vanninnhold, fasthet, komprimering og tidligere terrenginngrep kan være like viktig.
Hvordan dannes løsmasser?
Mange norske løsmasser ble dannet under og etter siste istid. Isbreer flyttet stein og jord, og la igjen morene og andre breavsetninger. Da isen trakk seg tilbake, ble store områder påvirket av hav, fjorder, elver og innsjøer.
Løsmasser kan dannes ved:
- isbreer
- elver
- hav og fjorder
- innsjøer
- skred
- forvitring
- menneskelig utfylling og graving
Avsetningshistorien forklarer mye av landskapet. I byggesaker må den likevel kobles til dagens situasjon: terreng, vann, erosjon, inngrep og tiltaket som planlegges.
Landformer i løsmasser
Landformer i løsmasser kan være raviner, elvedelta, terrasser, strandvoller, morenerygger, leirskråninger og skredavsetninger.
Slike landformer kan ha betydning for risiko. En tomt på fast morene har andre forutsetninger enn en tomt i en leirskråning, ravine, fyllingskant eller nær erosjon langs bekk.
Derfor bør løsmasser vurderes sammen med stabilitet i grunnen, erosjon, jordskred og utglidning og ras når terrenget tilsier det.
NGU kart og løsmassekart
NGUs løsmassekart viser hvilke løsmasser som er kartlagt i ulike områder. Kartet kan gi en første indikasjon på om området består av for eksempel morene, marine avsetninger, elveavsetninger, strandavsetninger, torv eller bart fjell.
Løsmassekart er nyttig i tidlig vurdering, men er ikke en geoteknisk vurdering av en konkret eiendom. Kartet kan ikke alltid vise lokale fyllmasser, skjulte lag, dybde til berg, grunnvann, erosjon eller faktisk fasthet i massene.
Derfor bør kart brukes som startpunkt, ikke som endelig dokumentasjon i byggesak.
Løsmasser og dybde til fjell
Dybde til fjell kan variere mye, også på samme eiendom. Noen steder ligger berg rett under terrenget. Andre steder kan det være flere meter med løsmasser før man treffer berg.
Dette er viktig ved fundamentering, støttemurer, garasjer, tilbygg, VA-grøfter, terrengendringer og vurdering av masseutskifting.
Hvis dybde til berg er usikker, kan det være aktuelt med grunnboring, totalsondering eller annen form for grunnundersøkelser.
Egenvekt løsmasser
Egenvekt for løsmasser beskriver hvor mye massene veier per volumenhet. I geoteknikk brukes ofte tyngdetetthet i beregninger av jordtrykk, stabilitet, fundamentering og fyllinger.
Egenvekten varierer med materialtype, vanninnhold, komprimering, hulrom og lagdeling. Leire, silt, sand, grus, torv, sprengstein og fyllmasser kan derfor ha svært ulike verdier.
I prosjektering bør egenvekt vurderes ut fra materialtype, grunnundersøkelser, erfaringstall og relevant regelverk. Dette kan være viktig ved bæreevne, jordtrykk og geoteknisk prosjektering.
Boring i løsmasser
Boring i løsmasser brukes for å undersøke lagdeling, fasthet, dybde til berg og svake lag i grunnen.
Aktuelle metoder kan være totalsondering, CPTU, prøvegraving, naverprøve og geotekniske laboratorieundersøkelser.
Boring kan være aktuelt når kart og terreng ikke gir nok sikkerhet. Det gjelder særlig ved bløt grunn, leire, fyllmasser, usikker dybde til fjell, støttemur, skråning, setninger eller kommunale krav om dokumentasjon.
Fundamentering på løsmasser
Det er fullt mulig å bygge på løsmasser. Spørsmålet er hvilke masser som finnes, hvor faste de er, hvor tykke lagene er, og hvor følsomme de er for vann, last og terrenginngrep.
Fundamentering på løsmasser kan være enkelt på fast og jevn grunn. Det kan være mer krevende ved bløt leire, torv, fyllmasser, setningsutsatt grunn, skråninger, grunnvann eller mulig kvikkleire.
I slike tilfeller kan det være behov for tilpasset fundamentering, masseutskifting, komprimering, peler, støttekonstruksjoner eller geoteknisk prosjektering RIG.
Løsmasser under marin grense
Under marin grense kan det finnes marine avsetninger, blant annet marin leire.
Det betyr ikke at alle eiendommer under marin grense har kvikkleire. Men det betyr at grunnforholdene må vurderes med riktig faglig nivå når tiltaket, terrenget eller kommunen krever det.
Løsmasser under marin grense kan være relevante ved områdestabilitet, mulig kvikkleire, behov for kvikkleirerapport, tiltakskategori, graving, fylling og erosjon.
Dette gjelder særlig ved tiltak i eller nær kvikkleiresone, under marin grense eller i områder med blåleire.
Løsmasser, vann og infiltrasjon
Løsmasser påvirker hvordan vann beveger seg i grunnen. Sand og grus drenerer ofte godt. Silt kan være vannfølsom. Leire slipper vann sakte gjennom og kan holde på poretrykk. Torv kan gi store variasjoner i vanninnhold og setninger.
Dette har betydning for drenering, overvann, infiltrasjon, grunnvann, erosjon, setninger og stabilitet.
Ved lokale VA-anlegg, infiltrasjonsløsninger eller overvannstiltak kan det være nødvendig å vurdere løsmassetype, grunnvannsnivå og infiltrasjonsevne. Les mer om grunnvann, poretrykk, infiltrasjon og infiltrasjonstest.
Løsmasser og setninger
Løsmasser bestemmer hvordan grunnen reagerer når den belastes. Faste, grove og godt drenerte masser oppfører seg annerledes enn bløt leire, torv eller dårlig komprimerte fyllmasser.
Setninger kan oppstå når massene presses sammen over tid. Risikoen øker særlig ved bløt leire, torv, usikre fyllmasser, grunnvannsendringer, ujevne lag eller økt last fra bygg, fylling eller støttemur.
Hvis bevegelsene blir ujevne, kan det gi setningsskader. Da bør årsaken vurderes før man forsøker å reparere setningsskader.
Hvorfor løsmasser er viktige i byggesaker
Når kommunen ber om dokumentasjon av grunnforhold, handler det ofte om løsmasser.
Kommunen kan for eksempel spørre om grunnen tåler tiltaket, om eiendommen ligger under marin grense, om det er fare for setninger, om det er mulig kvikkleire, eller om graving og fylling kan påvirke stabilitet.
Dette kan være aktuelt ved bolig, tilbygg, garasje, støttemur, VA-anlegg, samletank, terrengendring eller andre tiltak som påvirker grunnen.
For små tiltak kan en begrunnet faglig vurdering noen ganger være nok. Ved mer krevende grunnforhold kan det være nødvendig med grunnundersøkelser eller mer omfattende dokumentasjon.
Når bør løsmasser vurderes geoteknisk?
Løsmasser bør vurderes nærmere når tiltaket kan påvirke grunn, stabilitet, naboterreng eller byggesikkerhet.
Det kan være aktuelt ved bygging på leire, torv eller fyllmasser, terrengendring, støttemur, graving i skråning, tiltak under marin grense, usikker dybde til fjell, synlige setninger eller krav fra kommunen.
Målet er ikke alltid å lage en stor rapport. Målet er å avklare riktig dokumentasjonsnivå for tiltaket og tomten.
Geoteknisk vurdering av løsmasser
Geotekniker AS kan vurdere løsmasser som del av formell geoteknisk dokumentasjon i byggesaker, terrenginngrep og private tiltak.
En vurdering kan omfatte gjennomgang av løsmassekart, terreng, marin grense, mulig marin leire, bæreevne, setninger, stabilitet og behov for grunnundersøkelser.
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, bilder og eventuelt brev fra kommunen. Da kan Geotekniker AS vurdere om saken kan løses med en faglig vurdering, eller om det er behov for grunnundersøkelser, geoteknisk prosjektering eller annen dokumentasjon.
Les mer om geoteknisk rapport og vurdering.
Ofte stilte spørsmål om løsmasser
Hva betyr løsmasser?
Løsmasser betyr jord-, stein- og sedimentmasser som ligger over berggrunnen.
Hva er forskjellen på løsmasser og berggrunn?
Berggrunn er fast fjell. Løsmasser er de løse massene over fjellet.
Hva er eksempler på løsmasser?
Eksempler er leire, silt, sand, grus, stein, morene, torv, elveavsetninger, strandavsetninger, skredmateriale og fyllmasser.
Hvordan finner man løsmasser på kart?
NGUs løsmassekart kan brukes som første oversikt, men kartet må vurderes sammen med terreng, tiltak og lokale grunnforhold.
Kan man bygge på løsmasser?
Ja, men løsningen avhenger av løsmassetype, lagdeling, fasthet, vannforhold, terreng og tiltak.
Hva betyr fundamentering på løsmasser?
Det betyr at bygget fundamenteres på jordmasser over berg. Dette kan være enkelt på fast grunn, men krever vurdering ved bløt grunn, fyllmasser, leire eller setningsfare.
Hva er boring i løsmasser?
Boring i løsmasser er grunnundersøkelser der man undersøker jordlagene over berg for å finne lagdeling, fasthet og dybde til fjell.
Hva er egenvekt løsmasser?
Egenvekt beskriver hvor mye massene veier per volumenhet. Verdien varierer med materialtype, vanninnhold, komprimering og hulrom.
Hva heter løsmasser på engelsk?
Løsmasser kan omtales som superficial deposits, unconsolidated deposits, sediments eller soil deposits, avhengig av sammenheng.
Når krever kommunen geoteknisk dokumentasjon?
Kommunen kan kreve dokumentasjon når løsmasser, terreng, marin grense, kvikkleire, skredfare, fylling eller graving kan ha betydning for sikkerheten.