Grunnboring – geoteknisk boring av byggegrunn

Resultatene gir geoteknikeren grunnlag for å vurdere fundamentering, setninger, stabilitet og om byggegrunnen har tilstrekkelig sikkerhet.

Grunnforholdene kan variere betydelig innenfor samme tomt. Kart og tidligere rapporter gir nyttig bakgrunnsinformasjon, men viser ikke nødvendigvis hva som finnes akkurat der bygget, grøften eller fundamentet skal etableres.

Når eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig, må grunnen undersøkes. Grunnboringen bør planlegges ut fra tiltaket, terrenget og hvilken dokumentasjon prosjektet faktisk trenger.

Geoteknisk boring

Grunnboring omtales også som geoteknisk boring. Grunnen undersøkes ved sondering, boring og eventuelt prøvetaking for å kartlegge lagdelingen under terrengoverflaten.

Boringen kan vise om det finnes faste eller bløte løsmasser, fyllmasser, stein og blokk, og hvor dypt det er til antatt berg. I noen saker er noen få sonderinger tilstrekkelig. I andre må boringen inngå i mer omfattende geotekniske grunnundersøkelser med flere metoder, jordprøver og målinger av grunnvann eller poretrykk.

Feltarbeidet utføres normalt med en geoteknisk borerigg. Boreriggen er maskinen som brukes, mens grunnboring beskriver selve undersøkelsen av grunnen.

Når er grunnboring aktuelt?

Grunnboring er aktuelt når eksisterende informasjon ikke gir et sikkert nok grunnlag for å velge fundamentering, planlegge graving eller dokumentere stabilitet.

Behovet oppstår ofte ved leire, ukjente fyllmasser, skrånende terreng, mulig kvikkleire, varierende bergnivå eller tegn til setninger. Grunnboring kan også være nødvendig når kommunen, ansvarlig søker eller prosjekterende ber om dokumentasjon av grunnforholdene.

Tiltakets størrelse er ikke avgjørende alene. En garasje, støttemur, grøft eller mindre terrengendring kan kreve undersøkelser dersom tiltaket ligger i en skråning eller kan påvirke ustabile masser.

I noen saker er kart, tidligere rapporter og en innledende vurdering tilstrekkelig. I andre må det bores før geoteknikeren kan dokumentere sikker byggegrunn.

Hva kan grunnboring avklare?

Grunnboringen brukes til å etablere en modell av grunnen under det planlagte tiltaket. Modellen viser hvordan løsmassene og bergnivået antas å variere mellom undersøkelsespunktene.

En totalsondering kan gi informasjon om lagdeling, faste og bløte masser, stein, blokk og overgang til antatt berg. Ved behov for mer detaljerte data i leire kan CPTU-sondering være aktuelt.

Grunnboringen kan blant annet avklare om tomten har bløte eller setningsømfintlige lag, om bergnivået varierer, og hvor det bør tas opp jordprøver. Dersom jordart og styrke må bestemmes sikrere, suppleres sonderingene med geotekniske grunnprøver.

Resultatene må alltid ses i sammenheng med terrenget, det planlagte tiltaket og belastningene som skal overføres til grunnen.

Grunnboring og geoteknisk vurdering

Grunnboringen gir data, men ikke den ferdige konklusjonen. Geoteknikeren må tolke resultatene og vurdere hva de betyr for prosjektet.

Boredataene kan brukes til å vurdere bæreevne, setninger, skråningsstabilitet, byggegroper, fundamentering og mulig kvikkleire. Ved stabilitetsproblemer kan det også være nødvendig å måle poretrykk i grunnen.

Konklusjonene dokumenteres normalt i en geoteknisk vurdering eller rapport. Rapporten kan beskrive fundamenteringsprinsipp, sikringsbehov, begrensninger ved graving og hvilke forutsetninger som må følges under utførelsen.

Ved mer omfattende tiltak brukes resultatene videre i geoteknisk prosjektering. Verdien av grunnboringen ligger derfor i hvordan dataene tolkes og omsettes til sikre løsninger.

Grunnboring ved byggesak

Kommunen kan kreve dokumentasjon av grunnforholdene når en tomt ligger i skrånende terreng, under marin grense, nær en kvikkleiresone eller i et område med ukjente fyllmasser.

Et karttreff betyr ikke automatisk at tomten er utrygg eller at det alltid må bores. Først må det vurderes om tilgjengelig informasjon er tilstrekkelig for det aktuelle tiltaket.

Dersom grunnforholdene ikke kan avklares på annen måte, må det gjennomføres grunnboring før geoteknikeren kan konkludere om stabilitet, fundamentering og behov for videre undersøkelser.

Tidlig avklaring reduserer risikoen for tilleggskrav og forsinkelser. Se også hva som kan utløse krav om grunnundersøkelser i byggesaken.

Grunnboring i leire og mulig kvikkleire

Ved boring i leire registreres variasjoner i lagdeling og fasthet. Sonderingsresultatene kan vise hvor det finnes bløte eller sensitive lag, men de er normalt ikke tilstrekkelige alene til å fastslå om leiren er kvikk.

Det kan derfor være nødvendig å ta opp uforstyrrede prøver som undersøkes i laboratorium. Prøveresultatene vurderes sammen med terrenget, boredataene og kunnskap fra nærliggende undersøkelser.

At en tomt ligger under marin grense, betyr ikke automatisk at det finnes kvikkleire. Det betyr at marine avsetninger kan forekomme.

Dersom tiltaket kan påvirke en større skråning eller et mulig skredområde, må grunnboringen planlegges som del av dokumentasjonen av områdestabilitet. Det er ikke tilstrekkelig å undersøke bare selve byggepunktet dersom relevante løsne- eller utløpsområder ligger utenfor tomten.

Grunnboring til berg

Dybden til berg kan ha stor betydning for fundamentering, graving, sprengning og prosjektkostnader.

Totalsondering kan vise om antatt berg ligger grunt eller dypt, og hvordan bergnivået varierer over tomten. Dette er viktig når prosjektet vurderer direkte fundamentering på berg, peler eller utsprengning.

Boring til antatt berg dokumenterer ikke nødvendigvis bergkvaliteten. Dersom oppsprekking, svakhetssoner eller bergmassens stabilitet er avgjørende, kan det være behov for videre boring eller ingeniørgeologisk kartlegging.

Et bygg som får opplegg delvis på berg og delvis på løsmasser, kan få store forskjeller i stivhet og deformasjon. Slike overganger må vurderes før fundamenteringsløsningen fastsettes.

Hvordan planlegges grunnboringen?

Grunnboringen bør planlegges av geotekniker med utgangspunkt i situasjonsplan, terreng, planlagte bygg og tilgjengelig kunnskap om grunnen.

En borplan viser normalt plasseringen av undersøkelsespunktene, aktuelle metoder og hvilke dybder eller jordlag som er særlig viktige å avklare.

Borepunktene bør plasseres der resultatene har størst faglig verdi. Det kan være ved planlagte fundamenter, langs en grøft, i kritiske terrengprofiler eller på begge sider av en skråning. Punktene bør ikke velges bare ut fra hvor det er enklest å komme til med riggen.

Tilkomsten må likevel være sikker. Bratte tomter, svake adkomstveier, luftledninger, trange passasjer og eksisterende bygg kan påvirke gjennomføringen. Kabler, rør og andre installasjoner må avklares før boringen starter.

Hva skjer etter grunnboringen?

Etter feltarbeidet kontrolleres boredataene og sammenstilles med terrengmodeller, kart, tidligere rapporter og eventuelle laboratorieresultater.

Geoteknikeren vurderer om undersøkelsen gir et tilstrekkelig grunnlag. Dersom det fortsatt er vesentlig usikkerhet, kan det være behov for flere borepunkter, jordprøver eller måling av grunnvann og poretrykk.

Resultatene brukes deretter i vurderinger av stabilitet, setninger, bæreevne og fundamentering. De dokumenteres normalt i en geoteknisk rapport til byggesak eller prosjektering.

Dersom byggets plassering, gravedybde eller terreng endres etter grunnboringen, må det vurderes om undersøkelsen fortsatt dekker prosjektet. En undersøkelse planlagt for én løsning gjelder ikke automatisk for en vesentlig endret løsning.

Grunnboring er ikke det samme som brønnboring

Geoteknisk grunnboring utføres for å undersøke løsmasser, lagdeling, fasthet og dybde til berg.

Brønnboring utføres vanligvis for vannforsyning, energibrønner eller varmepumper. Formålet, utstyret og metodene er forskjellige. En energibrønn gir derfor ikke nødvendigvis dokumentasjonen som kreves for fundamentering eller geoteknisk prosjektering.

Riktig undersøkelse må velges ut fra hva prosjektet skal dokumentere. Dette bør avklares som del av planleggingen av geotekniske grunnundersøkelser før borearbeidet bestilles.

Grunnboring på Romerike og Østlandet

Romerike har store områder med marine avsetninger, leire og ravineterreng. Samtidig finnes lokale forekomster av sand, morene, fyllmasser og berg nær terreng.

Grunnforholdene kan variere over korte avstander. To naboeiendommer kan derfor ha forskjellig bergnivå, ulik lagdeling og helt forskjellige forutsetninger for fundamentering.

I områder med marin leire kan boring og prøvetaking være nødvendig for å avklare mulig kvikkleire. Ved tiltak nær raviner og skråninger må undersøkelsen planlegges slik at den gir tilstrekkelig grunnlag for vurdering av både lokal stabilitet og områdestabilitet.

Geotekniker AS planlegger og koordinerer grunnboring på Romerike, Østlandet og ellers i Norge.

Ofte stilte spørsmål

Hva er grunnboring?

Grunnboring er en feltundersøkelse som brukes til å kartlegge løsmasser, lagdeling, fasthet og dybde til berg. Boringen inngår normalt i en samlet geoteknisk grunnundersøkelse.

Hvorfor utføres grunnboring?

Grunnboring utføres når eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig til å vurdere fundamentering, stabilitet, setninger eller andre geotekniske forhold.

Kan grunnboring vise kvikkleire?

Sonderinger kan indikere lag som må undersøkes nærmere, men identifisering av kvikkleire krever normalt prøvetaking av leiren og laboratorieundersøkelser.

Hvor mange borepunkter trenger en tomt?

Det finnes ikke ett fast antall. Omfanget avhenger av tiltaket, terrenget, forventede variasjoner i grunnen og hva som skal dokumenteres. Punktene fastsettes i en borplan tilpasset prosjektet.

Hvor lang tid tar grunnboring?

En mindre undersøkelse kan ofte gjennomføres på én arbeidsdag. Planlegging, kabelpåvisning, laboratoriearbeid, tolkning og rapportering kommer i tillegg.

Skader grunnboring tomten?

Borepunktene er små, men boreriggen kan lage kjørespor eller lokale terrengskader. Adkomst og behov for beskyttelse av plen, belegning og utearealer bør avklares før feltarbeidet.

Trenger prosjektet grunnboring?

Geotekniker AS vurderer behovet for grunnboring, utarbeider borplan og koordinerer geotekniske grunnundersøkelser. Resultatene tolkes som grunnlag for fundamentering, stabilitet, byggesak og videre prosjektering.

Send adresse, situasjonsplan og en kort beskrivelse av tiltaket via kontaktsiden til Geotekniker AS. Da kan vi vurdere om eksisterende informasjon er tilstrekkelig, eller om prosjektet trenger grunnboring og en geoteknisk vurdering eller rapport.