Grunnmur – grunnforhold, fundamentering og geoteknisk vurdering

Selv en riktig dimensjonert grunnmur kan imidlertid få skader dersom byggegrunnen har utilstrekkelig bæreevne, er setningsømfintlig eller består av masser med store variasjoner. Ved bygging av grunnmur til bolig, garasje eller hytte må derfor konstruksjonen vurderes i sammenheng med grunnforholdene.

Grunnmurer utføres blant annet i betong og murblokker og kan inngå i kjellere, ringmurer og andre fundamenteringsløsninger. Valg av løsning påvirkes av bygningens belastning, terrengforhold, jordarter, grunnvann og frost. På godt dokumentert byggegrunn kan fundamenteringen være forholdsvis enkel, mens leire, ukjente fyllmasser eller skrånende terreng kan kreve særskilte geotekniske vurderinger.

Geotekniker AS bistår med vurdering av byggegrunn, fundamenteringsforutsetninger og geoteknisk dokumentasjon. Vi undersøker hvilke forhold som må avklares før grunnmuren prosjekteres, og hvilke konsekvenser grunnforholdene kan få for eksisterende eller planlagte konstruksjoner.

Hva er en grunnmur?

En grunnmur er en bærende del av bygningens nedre konstruksjon, vanligvis plassert mellom bygningen over og fundamentet under. Den kan også fungere som yttervegg i en kjeller eller sokkeletasje og må da motstå belastninger fra omkringliggende jordmasser og eventuelt vanntrykk.

Begrepene grunnmur, fundament, såle og ringmur brukes ofte i samme sammenheng, men beskriver ulike deler eller løsninger. Fundamentet overfører belastningen til byggegrunnen. En bankett er en langsgående fundamentdel under eksempelvis en vegg eller grunnmur, mens en ringmur er en grunnmur som danner en sammenhengende ramme rundt bygningens ytterkant. Ringmuren inngår ofte i løsninger med gulv på grunn.

En grunnmur kan være tilstrekkelig dimensjonert for bygningens belastning uten at fundamenteringen som helhet er tilfredsstillende. Dersom grunnen under deformeres, kan det oppstå setninger og skader selv om betong, armering og murverk har nødvendig konstruktiv kapasitet. Derfor må grunnmuren alltid sees i sammenheng med byggets samlede fundamentering.

Grunnmur på fjell, leire og fyllmasser

Grunnforholdene er ofte avgjørende for hvilke fundamenteringsløsninger som kan benyttes. To bygninger med tilsvarende størrelse og belastning kan ha svært forskjellige fundamenteringsbehov dersom undergrunnen er ulik. Det viktigste er ikke bare hva grunnmuren bygges av, men hvilke masser som faktisk skal overføre belastningen videre ned i grunnen.

Grunnmur på fjell: Fast og egnet berg gir normalt gode fundamenteringsforhold og små setninger. Oppsprukket berg, forvitring, bratte bergflater og lokale svakhetssoner kan likevel kreve vurdering. Det er særlig viktig å undersøke om hele bygningen kan fundamenteres på berg, eller om enkelte deler må stå på løsmasser. Dybden til fjell kan variere betydelig innenfor én tomt, selv der terrengoverflaten virker relativt jevn.

Grunnmur på leire: Leire kan ha gode eller dårlige fundamenteringsegenskaper avhengig av blant annet fasthet, lagdeling og belastningshistorie. Bløte og komprimerbare leirlag kan gi setninger som utvikler seg over lang tid. Selv om grunnen har tilstrekkelig bæreevne mot brudd, kan setningene bli for store for konstruksjonen. Ved bygging i områder med mulig kvikkleire må også behovet for vurdering av områdestabilitet avklares. Lokal fundamenteringssikkerhet og områdestabilitet er forskjellige problemstillinger.

Grunnmur på fyllmasser: Kontrollerte og riktig komprimerte fyllmasser kan gi et godt fundamenteringsunderlag. Eldre eller udokumenterte fyllmasser kan derimot ha svært varierende egenskaper. En fylling kan inneholde både stein, sand, jord, organiske masser og rester fra tidligere byggearbeider. Variasjoner i materialer og komprimering kan gi ujevne setninger, særlig dersom grunnmuren delvis står på faste og delvis på løsere masser.

Et viktig geoteknisk skille er forskjellen mellom bæreevne og setninger. Bæreevne handler om hvor stor belastning grunnen kan motstå uten brudd. Setninger handler om hvor mye grunnen deformeres under belastningen. En byggegrunn kan tilfredsstille kravene til bæreevne, men likevel gi uakseptable setninger.

Der eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig, kan grunnundersøkelser bidra til å kartlegge jordlag, fasthet, dybde til berg og andre egenskaper som må inngå i prosjekteringsgrunnlaget.

Grunnmur til garasje

En grunnmur til garasje trenger ikke samme løsning som grunnmuren til en bolig. Belastningene er ofte mindre, men de geotekniske utfordringene kan likevel være betydelige. Garasjer bygges blant annet med ringmur, fundamenteringssåler eller andre løsninger som må tilpasses både bygningen og grunnen.

For en garasje på flat tomt med dokumentert gode grunnforhold kan en standardisert konstruksjonsløsning være egnet. Dersom tomten består av bløt leire, ukjente fyllmasser eller skrånende terreng, kan behovet for prosjektering og dokumentasjon bli vesentlig større. En liten garasje er ikke automatisk et enkelt geoteknisk tiltak.

Det er særlig viktig å skille mellom frittstående garasjer og garasjer integrert i terrenget. Sistnevnte kan ha vegger som må motstå betydelig jordtrykk, samtidig som fundamenteringen påvirkes av utgraving og terrenginngrep.

Dersom garasjen skal bygges tett inntil eksisterende bolig, må det også vurderes om utgraving, nye fundamenter eller tilbakefylling kan påvirke husets grunnmur. Forskjeller i fundamenteringsnivå og risiko for setninger kan få større betydning enn garasjens egen størrelse.

Grunnmur til bolig og hytte

Grunnmuren til en bolig skal overføre belastningene fra bygningen og samtidig kunne inngå i konstruksjoner med kjeller, sokkeletasje eller gulv på grunn. Løsningen må være tilpasset bygningens konstruksjonssystem og de deformasjonene grunnen kan forventes å få over tid.

Ved boliger med kjeller er det nødvendig å vurdere både vertikale belastninger og horisontale påkjenninger fra massene rundt kjellerveggene. Grunnvann, tilbakefylling og terrengnivå kan få stor betydning for belastningsbildet.

Hytter etableres ofte på tomter med grunt berg, varierende løsmasser eller ujevnt terreng. Her kan punktfundamenter, pilarer, ringmur eller andre løsninger være aktuelle. Frostforholdene må også vurderes, spesielt for hytter som står uoppvarmet deler av året og der undergrunnen inneholder telefarlige masser.

Valg av løsning for slike prosjekter er nærmere beskrevet i artikkelen om fundamentering av hytte.

Hvor tykk må en grunnmur være?

Det finnes ikke én grunnmurtykkelse som er riktig for alle bygg. Tykkelsen avhenger av blant annet konstruksjonsmateriale, vegghøyde, vertikale belastninger, armering, konstruksjonens støtteforhold og eventuelt jordtrykk mot muren.

En lav ringmur rundt en frittstående garasje har normalt andre dimensjoneringsforutsetninger enn en høy kjellervegg med flere meter tilbakefylling på utsiden. Standardiserte ringmurssystemer har egne konstruksjonsforutsetninger som må være oppfylt for at løsningene skal kunne benyttes.

Det er dessuten viktig å skille mellom tykkelsen på grunnmuren og bredden på fundamentet under. Et bredere fundament kan fordele belastningen over et større areal og redusere kontaktspenningen mot grunnen. Dette må vurderes mot grunnens tillatte grunntrykk og bæreevne, men større fundamentbredde vil ikke nødvendigvis eliminere setninger i dypere, komprimerbare jordlag.

En tykkere grunnmur er heller ikke automatisk en bedre løsning. Økt betongmengde gir større egenlast, og dersom hovedproblemet er setninger i grunnen, kan mer betong alene være et lite treffsikkert tiltak. Grunnmurens dimensjoner og fundamenteringsforutsetninger må derfor vurderes samlet.

Gammel grunnmur – gjenbruk og forsterkning

Ved rehabilitering av eldre bygninger oppstår ofte spørsmål om en gammel grunnmur kan beholdes, forsterkes eller brukes som fundament for et nytt bygg. En eksisterende grunnmur kan ha fungert tilfredsstillende i mange tiår, men dette dokumenterer ikke nødvendigvis at den tåler større eller annerledes fordelt belastning.

Eldre grunnmurer kan være bygget av naturstein, tegl, betong eller murblokker. Fundamenteringsdybde, konstruksjonsoppbygning og grunnforhold kan være utilstrekkelig dokumentert. Før gjenbruk bør både konstruksjonens tilstand og underliggende fundamentering vurderes.

Bygge nytt hus på gammel grunnmur: Et nytt bygg kan gi andre laster og deformasjoner enn det opprinnelige. En eksisterende grunnmur uten synlige skader er derfor ikke automatisk egnet for gjenbruk. Lastfordeling, fundamentkapasitet, grunnforhold og forventede setninger må vurderes opp mot den nye konstruksjonen.

Forsterke eller understøpe grunnmur: Ved økte belastninger eller skader kan det være aktuelt å forsterke eksisterende konstruksjoner. Understøping og andre arbeider under fundamenteringsnivået kan imidlertid påvirke spenningsforhold, bæreevne og stabilitet. Dette gjelder særlig dersom man ønsker å grave ut kjeller eller senke gulvnivået i en eksisterende bygning.

Før valg av tiltak bør det avklares om problemet ligger i konstruksjonen, fundamentet eller grunnen under. Dersom årsaken er svake eller setningsømfintlige masser, kan det være nødvendig å vurdere grunnforsterkning eller endret fundamentering framfor bare å forsterke selve muren.

Jordtrykk, grunnvann og tilbakefylling mot grunnmur

En grunnmur under terreng påvirkes også av horisontale belastninger fra jordmassene rundt bygningen. Belastningen avhenger blant annet av jordart, terrengnivå, grunnvann, komprimering og konstruksjonens mulighet for bevegelse.

Når det fylles tilbake masser mot en kjellervegg, kan jordtrykket endres betydelig. Komprimering inntil veggen kan dessuten gi midlertidige eller varige tilleggspåkjenninger. Dersom terrenget senere heves eller det etableres nye belastninger nær grunnmuren, må det vurderes om konstruksjonen er dimensjonert for disse forholdene.

Beregning av jordtrykk er derfor en viktig del av prosjekteringen ved tilbakefylte konstruksjoner. En kjellervegg kan ha andre støtteforhold enn en frittstående støttemur, og belastningene kan ikke vurderes uavhengig av konstruksjonssystemet.

Vannforholdene kan også ha stor betydning. Dersom dreneringen ikke fungerer som forutsatt, kan vanntrykk og fuktbelastning mot grunnmuren øke. Samtidig kan omfattende endringer i grunnvannsforholdene påvirke setninger og stabilitet i enkelte jordarter.

TEK17 § 13-10 stiller krav om nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre fuktinntrengning. Drenering rundt grunnmur må dermed vurderes sammen med konstruksjonens fuktsikring og de stedlige grunnforholdene.

Setninger og sprekker i grunnmur

Sprekker i grunnmur kan ha flere årsaker. Noen skyldes svinn, temperaturbevegelser eller forhold ved materialer og utførelse. Andre kan oppstå som følge av setninger i grunnen, telehiv, jordtrykk eller endrede belastninger.

Det er særlig viktig å skille mellom jevne og ujevne setninger. Dersom hele bygningen beveger seg omtrent likt, kan konsekvensene være begrensede. Ujevne setninger kan derimot gi differansebevegelser mellom konstruksjonsdelene, med sprekker, skjevheter og deformasjoner som resultat.

En sprekk alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå skadeårsaken. Sprekkens retning, plassering, utvikling og sammenheng med øvrige observasjoner må vurderes. Reparasjon av selve sprekken vil heller ikke nødvendigvis løse problemet dersom grunnen fortsetter å bevege seg.

Les mer om sprekker i grunnmur og geoteknisk vurdering av skader dersom det er observert riss, setninger eller andre tegn på deformasjoner i en eksisterende bygning.

Krav til grunnmur og prosjektering etter TEK17

Grunnmur og fundamentering omfattes av kravene til konstruksjonssikkerhet i TEK17 § 10-2. Bestemmelsen stiller krav til tilfredsstillende sikkerhet mot brudd, stivhet og stabilitet, både under utførelse og i ferdig tilstand.

Prosjektering etter relevante Eurokoder med norske nasjonale tillegg er en sentral måte å dokumentere oppfyllelse av kravene på. Eurokode 7 omhandler geoteknisk prosjektering, mens blant annet Eurokode 2 og Eurokode 6 er relevante for henholdsvis betong- og murkonstruksjoner.

Det er viktig å skille mellom fagområdene. Geoteknisk prosjektering omfatter blant annet jordegenskaper, bæreevne, setninger og stabilitet. Konstruksjonsteknisk prosjektering omfatter blant annet dimensjonering av betong, armering og murverk. Prosjekteringen må samordnes slik at både konstruksjonens kapasitet og grunnens egenskaper ivaretas.

Der grunnmuren inngår i et tiltak i et område med mulig skredfare, må også relevante sikkerhetskrav etter TEK17 § 7-3 vurderes. Avhengig av tiltakets karakter kan det være nødvendig med dokumentasjon til ansvarlig søker eller kommunen. Les mer om geotekniske krav fra kommunen og hvordan slike forhold kan bli aktuelle i byggesaker.

Når trenger man geoteknisk vurdering av grunnmur?

Behovet for geoteknisk vurdering avhenger av tiltakets størrelse, kompleksitet og hvor godt grunnforholdene er dokumentert. Det er ikke nødvendigvis behov for omfattende grunnundersøkelser ved alle grunnmursarbeider, men det må foreligge et forsvarlig grunnlag for valgt fundamenteringsløsning.

Vurdering kan være særlig aktuell ved bygging på leire eller udokumenterte fyllmasser, fundamentering delvis på berg og delvis på løsmasser, skrånende terreng, større terrenginngrep eller arbeid nær eksisterende fundamenter. Det samme gjelder ved gjenbruk av gammel grunnmur, endrede belastninger og tegn på pågående setninger.

En geoteknisk rapport eller vurdering kan avklare hvilke forhold som må dokumenteres, og om eksisterende opplysninger er tilstrekkelige. I noen tilfeller kan tidligere undersøkelser gi et tilfredsstillende grunnlag. Andre prosjekter krever supplerende undersøkelser og beregninger før fundamenteringsløsningen kan fastsettes.

Formålet er å avklare usikkerheten på riktig tidspunkt, før feil forutsetninger fører til skader, omprosjektering eller kostbare endringer under byggingen.

Hva koster en grunnmur?

Prisen for en grunnmur påvirkes av bygningens størrelse, konstruksjonstype, materialer, fundamenteringsdybde og terrengforhold. Kostnader til utgraving, massehåndtering, drenering, frostsikring og prosjektering kan utgjøre en betydelig del av grunnarbeidene.

Grunnforholdene kan være spesielt utslagsgivende. Et prosjekt på faste masser med enkel adkomst kan ha langt lavere kostnader til fundamentering enn et tilsvarende bygg på bløt leire, dype fyllmasser eller terreng som krever omfattende sikring.

Ved sammenligning av priser bør man derfor undersøke hva tilbudene faktisk omfatter. Kostnaden for selve grunnmuren er ikke nødvendigvis representativ for den samlede kostnaden ved å etablere en sikker fundamentering.

En tidlig geoteknisk vurdering kan bidra til å redusere usikkerheten og avdekke behov for undersøkelser eller særskilte fundamenteringstiltak før byggearbeidene starter.

Geotekniker AS – vurdering av grunnforhold for grunnmur

Geotekniker AS bistår tiltakshavere, entreprenører, rådgivere og utbyggere med vurdering av grunnforhold og fundamenteringsforutsetninger. Vi arbeider blant annet med bæreevne, setninger, stabilitet og dokumentasjon av byggegrunn ved nye og eksisterende konstruksjoner.

Ved planlagt grunnmur kan vi vurdere tilgjengelige grunnundersøkelser og om det er behov for ytterligere dokumentasjon. For eksisterende grunnmurer kan vi bistå med å undersøke geotekniske forhold som kan ha betydning for observerte skader, planlagt utgraving eller endret belastning.

Vi leverer geoteknisk prosjektering og faglige vurderinger tilpasset tiltakets omfang og kompleksitet. Selve konstruksjonsdimensjoneringen og utførelsen må ivaretas av relevante prosjekterende og utførende foretak.

Skal du bygge grunnmur på usikre grunnforhold, gjenbruke en eksisterende grunnmur eller avklare risiko for setninger? Kontakt Geotekniker AS for en vurdering av prosjektet.

Ofte stilte spørsmål om grunnmur

Hva er forskjellen på grunnmur og fundament?

Grunnmuren er den nedre delen av bygningens konstruksjon, mens fundamentet overfører belastningen til grunnen. Grunnmuren kan stå på en såle eller bankett eller inngå i en annen fundamenteringsløsning.

Hva er forskjellen på grunnmur og ringmur?

En ringmur er en type grunnmur som danner en sammenhengende ramme rundt bygningens ytterkant. Den benyttes blant annet ved gulv på grunn. Grunnmur er et bredere begrep som også omfatter kjellervegger og andre bærende konstruksjoner mot grunnen.

Kan man bygge grunnmur direkte på fjell?

Ja, fast og egnet berg kan gi gode fundamenteringsforhold. Bergets kvalitet, helning og eventuelle variasjoner i fundamenteringsnivået må likevel vurderes.

Hvor tykk skal grunnmur til garasje være?

Tykkelsen avhenger av konstruksjonstype, belastning, vegghøyde og eventuelt jordtrykk. Standardiserte ringmurssystemer har egne forutsetninger som må oppfylles. Grunnmurens tykkelse må ikke forveksles med fundamentets bredde eller gulvplatens tykkelse.

Kan man bygge grunnmur på leire?

Ja, dersom grunnforholdene gir tilstrekkelig sikkerhet. Leirens bæreevne, deformasjonsegenskaper og eventuelle stabilitetsproblemer må vurderes. Bløt eller komprimerbar leire kan gjøre alternative fundamenteringsløsninger nødvendige.

Kan man bygge nytt hus på gammel grunnmur?

Det kan være mulig dersom konstruksjonens kapasitet og grunnens egenskaper er egnet for det nye bygget. Nye belastninger og setningsforhold må vurderes før gjenbruk besluttes.

Hva er årsaken til sprekker i grunnmur?

Sprekker kan skyldes svinn, temperatur, jordtrykk, telehiv, setninger eller forhold ved konstruksjonen. Årsaken kan ikke fastslås sikkert uten å se skadene i sammenheng med bygningens tilstand og grunnforholdene.

Må man ha grunnundersøkelser før man bygger grunnmur?

Ikke i alle tilfeller. Behovet avhenger av tiltaket og tilgjengelig kunnskap om grunnen. Der grunnforholdene er usikre eller kan medføre risiko for bæreevne, setninger eller stabilitet, kan grunnundersøkelser være nødvendige.

Hvem prosjekterer grunnmur?

Konstruksjonsteknisk prosjektering ivaretar blant annet murens dimensjoner, materialer og armering. Geoteknisk prosjektering ivaretar grunnens egenskaper og fundamenteringsforutsetninger. Fagområdene må samordnes når tiltakets kompleksitet krever det.

Kilder

• Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 10-2 Konstruksjonssikkerhet
• Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 13-10 Fukt fra grunnen
• Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 7-3 Sikkerhet mot skred
• Store norske leksikon – Grunnmur