Breerosjon og isbreerosjon – hvordan isbreer former landskapet

Prosessen kalles også isbreerosjon eller iserosjon og skjer hovedsakelig gjennom skuring og plukking. Over tid kan breerosjon forme U-daler, fjorder, fjellbotner og karakteristiske spor i berggrunnen.

Store deler av det norske landskapet er preget av breerosjon gjennom gjentatte istider. Sporene finnes ikke bare i fjell og fjorder, men også i terrengformene og grunnforholdene vi må forholde oss til ved bygging og anleggsarbeid i dag.

Hva er breerosjon?

Breerosjon betyr at en isbre sliter løs og fjerner bergmateriale fra underlaget mens den beveger seg. Isbreen kan dermed fordype og utvide eksisterende daler, slipe ned bergflater og endre landskapets form.

Breerosjon skjer hovedsakelig gjennom to mekanismer: skuring (abrasjon), der stein og grus under breen sliper på berggrunnen, og plukking, der breen løsner og transporterer blokker og bergfragmenter. Prosessene virker ofte sammen, men resultatet avhenger blant annet av bergart, oppsprekking, isbevegelse og vannforholdene ved brebunnen.

Breerosjon er én av flere former for erosjon. Mens elver eroderer gjennom rennende vann, kan isbreer bearbeide store deler av både dalbunnen og dalsidene.

Hvordan foregår breerosjon?

En isbre er ikke en stillestående ismasse. Tyngdekraften får isen til å strømme gjennom indre deformasjon og, der forholdene tillater det, bevegelse langs underlaget. Når breen beveger seg over berggrunnen, kan den både slipe overflaten og bryte løs materiale.

Skuring – når isbreen sliper berggrunnen

Skuring, også kalt abrasjon, oppstår når stein, grus og andre bergfragmenter som transporteres ved brebunnen, presses og beveges mot berggrunnen. Materialet virker omtrent som sandpapir og kan over tid gi avrundede fjellflater, glattskurte svaberg og langstrakte skuringsstriper.

Skuringsstripene kan vise hvilken retning breen har beveget seg. Hvor omfattende skuringen blir, avhenger blant annet av trykk, hastighet, tilgjengelig slipemateriale og berggrunnens motstand mot slitasje.

Plukking – når breen river løs bergblokker

Plukking innebærer at isbreen løsner og transporterer stein og blokker fra berggrunnen. Prosessen forekommer særlig der berget allerede har sprekker, svakhetssoner eller oppdelte partier. Smeltevann, endringer i vanntrykk og frysing kan bidra til at bergfragmenter løsnes og tas med videre av isen.

Skuring og plukking kan gi forskjellige spor i samme bergflate. På støtsiden av en bergknatt kan berget være jevnt avrundet og slipt, mens lesiden kan være brattere og mer opprevet. Slike asymmetriske bergformer kalles rundsva og er vanlige spor etter tidligere isbevegelse.

Hva er iserosjon – og er det det samme som breerosjon?

Iserosjon, breerosjon og isbreerosjon beskriver den samme geologiske prosessen: nedsliting og utgraving av berggrunn og løsmasser som følge av isbreers bevegelser. Begrepene brukes om hverandre, men breerosjon er en vanlig faglig betegnelse. Gjennom gjentatte istider har iserosjon hatt avgjørende betydning for utviklingen av det norske landskapet.

Iserosjon skjer hovedsakelig gjennom to mekanismer: skuring, der stein og grus under breen sliper berggrunnen, og plukking, der isen løsner og river med seg bergblokker fra oppsprukket fjell. Hvor kraftig erosjonen blir, avhenger blant annet av breens tykkelse, bevegelse, berggrunnens egenskaper og tilgangen på erosjonsmateriale.

Det er viktig å skille mellom breerosjon, bretransport og breavsetning. Erosjon løsner og fjerner materiale, transport flytter materialet videre, mens avsetning skjer når materialet blir liggende igjen. Dette forklarer hvordan isbreene både har formet landskapet og bidratt til dannelsen av ulike typer løsmasser, blant annet morene.

Hvilke landskapsformer dannes ved breerosjon?

Breerosjon har hatt stor betydning for utviklingen av det norske landskapet. Flere karakteristiske terrengformer er dannet eller videreutviklet gjennom gjentatte istider.

U-daler: Isbreer kan utvide og fordype tidligere elvedaler, slik at de får et bredt og avrundet U-formet tverrsnitt. Dalbunnen er ofte relativt bred, mens dalsidene kan være bratte. Gudbrandsdalen og flere andre norske hoveddalfører har tydelige trekk av breerosjon.

Fjorder: Når breerosjon har gravd dalbunnen ned under havnivå, kan havet fylle dalen etter at isen trekker seg tilbake. Sognefjorden og Hardangerfjorden er kjente eksempler på landskap som er sterkt påvirket av isbreerosjon.

Hengende daler: Mindre sidedaler kan munne ut høyt over bunnen av en hoveddal. Dette kan oppstå når hovedbreen har erodert dalbunnen dypere enn isen i sidedalen. Etter isavsmeltingen kan elver fra sidedalene danne fosser ned mot hoveddalen.

Botner, egger og tinder: I høyfjellet kan mindre breer grave ut skålformede fordypninger, kalt botner. Når breerosjon og forvitring bearbeider fjellet fra flere sider, kan skarpe fjellrygger og tinder bli stående igjen.

Rundsva og skuringsstriper: Disse er mindre landskapsformer og spor etter breens påvirkning på berggrunnen. De kan gi informasjon om tidligere isbevegelse, og er ofte synlige der berggrunnen ligger åpent i terrenget.

Landskapsformene skyldes ikke nødvendigvis breerosjon alene. Berggrunnens struktur, eldre elveerosjon, forvitring og senere skred- og erosjonsprosesser har også bidratt til hvordan terrenget ser ut i dag.

Breerosjon i Norge – spor etter istidene

Breerosjon har preget Norge gjennom kvartærtidens gjentatte istider. Store ismasser beveget seg over eksisterende landskap og bidro til å forme fjellområder, dalfører, fjorder og kystlandskap.

På Vestlandet er de dype fjordene og bratte dalsidene tydelige eksempler på langvarig iserosjon. I fjellområdene finnes botner og alpine landskapsformer, mens avrundede bergflater og skuringsstriper kan observeres mange steder i landet.

Erosjonen har imidlertid ikke vært like sterk overalt. Noen områder har fått betydelig utgraving, mens andre har bevart eldre terrengformer. Forskjellene kan blant annet knyttes til isbevegelse, bretykkelse, temperaturforhold ved brebunnen og lokale berggrunnsforhold.

Forståelsen av slike prosesser er en viktig del av kvartærgeologien. Kunnskap om istider, landskapsutvikling og avsetningsforhold inngår i geologi og gir grunnlag for å tolke hvordan dagens norske landskap har blitt dannet.

Hva skjer med materialet som breen eroderer?

Når isbreen river løs og sliper ned berg, kan den produsere og transportere materiale med svært forskjellige kornstørrelser, fra store blokker til finkornet mineralmateriale. Noe transporteres videre med isen, mens annet føres bort med smeltevann.

Når løsmasser avsettes direkte fra breen, kan det dannes morene. Morenemateriale er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde både leire, silt, sand, grus, stein og blokk. Materialet kan være dannet gjennom breerosjon eller stamme fra eldre løsmasser som breen har tatt opp og transportert.

Materiale som transporteres og sorteres av rennende smeltevann, kan danne breelvavsetninger. Slike avsetninger består ofte av sand og grus, men kornstørrelse, lagdeling og sammensetning varierer med avsetningsforholdene.

Et kjent norsk eksempel på breavsetning er Raet, en stor israndavsetning som viser en tidligere posisjon for innlandsisens front. Raet er dermed et resultat av avsetningsprosesser knyttet til breen, ikke en landskapsform som er gravd ut av breerosjon.

Hvorfor er breerosjon viktig for grunnforholdene?

Breerosjon er ikke bare interessant for å forstå landskapets historie. Prosessen har også bidratt til å skape terreng- og berggrunnsforhold som kan være relevante ved bygging, fundamentering og anleggsarbeid.

Et iserodert landskap kan ha store variasjoner i dybde til berg, bratte fjellsider, forsenkninger og ujevne bergflater. Etter isavsmeltingen kan slike områder ha blitt fylt med morene, breelvmateriale, marine sedimenter eller andre avsetninger. To tomter som ligger nær hverandre, kan derfor ha svært forskjellige grunnforhold. Den ene kan ha berg rett under terrengoverflaten, mens den andre kan ha betydelig mektighet av løsmasser over en dyp bergforsenkning.

Et løsmassekart fra NGU kan gi en første indikasjon på hvilke avsetningstyper som finnes i området. Kartet viser imidlertid ikke nødvendigvis den faktiske mektigheten, lagdelingen eller de tekniske egenskapene til massene på en bestemt tomt.

Det er samtidig viktig å skille mellom landskapets geologiske utvikling og dagens stabilitet. En bratt fjellside eller U-dal betyr ikke automatisk at det foreligger skredfare. Tilsvarende innebærer ikke et område med tidligere breerosjon at byggegrunnen nødvendigvis er vanskelig.

Den geologiske historien kan forklare hvorfor grunnen er som den er, men konkrete grunnforhold må vurderes ut fra lokale observasjoner, kartdata, vannforhold og eventuelt grunnundersøkelser.

Breerosjon, berggrunn og geologisk vurdering

Ved geologiske og geotekniske vurderinger kan kunnskap om breerosjon bidra til å forklare terrengform, bergnivå og fordelingen av løsmasser. Dette kan være særlig relevant ved prosjekter i bratt terreng, områder med store variasjoner i bergdybde eller der berggrunnens oppsprekking påvirker planlagte inngrep.

Et viktig skille er at eldre breerosjon forklarer hvordan terrenget ble dannet, mens dagens sikkerhet må vurderes ut fra forholdene som faktisk finnes på stedet. Det kan omfatte bergmassens kvalitet, sprekkesystemer, løsmassenes egenskaper, grunnvann og påvirkning fra planlagte tiltak.

Geotekniker AS bistår med geologisk rapport og vurdering og geotekniske vurderinger når grunnforhold, berg, løsmasser eller terreng må dokumenteres i forbindelse med et prosjekt.

Skal du bygge eller gjennomføre terrenginngrep i et område med usikre grunnforhold? Send oss gjerne adresse, situasjonsplan, bilder og eventuell dokumentasjon fra kommunen. Vi kan vurdere om eksisterende informasjon er tilstrekkelig, eller om saken krever nærmere undersøkelser.

Ofte stilte spørsmål om breerosjon

Hva er breerosjon enkelt forklart?

Breerosjon er når en isbre sliper ned eller bryter løs berg og transporterer materialet videre. Prosessen kan over tid forme daler, fjorder og fjellområder.

Hvordan skjer isbreerosjon?

Isbreerosjon skjer hovedsakelig gjennom skuring og plukking. Stein og grus sliper berggrunnen, mens blokker kan løsnes og føres videre med isen.

Hva er forskjellen på skuring og plukking?

Skuring betyr at materiale under breen sliper og sliter på berggrunnen. Plukking betyr at isbreen løsner og tar med seg steinblokker eller bergfragmenter fra underlaget.

Hva er forskjellen på breerosjon og elveerosjon?

Breerosjon skyldes bevegelser og påvirkning fra isbreer, mens elveerosjon skyldes rennende vann. Breer kan utvide og fordype daler til U-formede profiler, mens elver ofte graver smalere, V-formede daler.

Er norske fjorder dannet av breerosjon?

Mange norske fjorder er formet ved at isbreer har fordypet eksisterende daler under havnivå. Da isen forsvant, ble dalene fylt med sjøvann.

Foregår breerosjon fortsatt i Norge?

Ja. Breerosjon kan fortsatt foregå under aktive isbreer der forholdene ved brebunnen tillater erosjon. De store landskapsformene i Norge er imidlertid i betydelig grad et resultat av tidligere istider.

Hva er forskjellen på breerosjon og morene?

Breerosjon er prosessen der en isbre sliter løs og fjerner bergmateriale. Morene er løsmasser som er transportert og avsatt av breen. Erosjon og avsetning er derfor forskjellige, men nært sammenhengende prosesser.

Faglig kildegrunnlag

1. Store norske leksikon – Breerosjon
2. Store norske leksikon – U-dal
3. Store norske leksikon – Rundsva
4. Store norske leksikon – Fjord
5. Norges geologiske undersøkelse (NGU) – Landformer