TEK17 er byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forskriften angir tekniske minimumskrav til byggverk i Norge, og er særlig viktig i byggesaker der tomt, terreng, vann, løsmasser eller naturfare kan påvirke om tiltaket kan gjennomføres trygt.
For Geotekniker AS er TEK17 særlig relevant ved vurdering av grunnforhold, naturfare, vann og miljøforhold i grunnen. Dette omfatter blant annet flom, stormflo, skred, kvikkleire, områdestabilitet, erosjon, overvann og forurenset grunn.
TEK17 er ikke en detaljert fagbok i geoteknikk eller geologi. Forskriften angir kravene som må være oppfylt, mens den konkrete dokumentasjonen ofte må bygges opp med kart, faglige vurderinger, grunnundersøkelser, beregninger og relevante veiledere. Derfor fungerer TEK17 i praksis som et rammeverk som kobler byggesak til geoteknikk, geologi, naturfare, overvann og miljø.
Hvorfor er TEK17 viktig i byggesak?
I mange byggesaker er spørsmålet ikke bare hva som skal bygges, men om det kan bygges trygt akkurat der. TEK17 § 7-1 stiller krav om at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
I praksis betyr dette at kommunen kan kreve dokumentasjon dersom tomten eller tiltaket berører flom, skred, kvikkleire, erosjon, overvann, usikre grunnforhold eller miljøforhold i grunnen. Da er det ikke nok å anta at forholdene er trygge. Risikoen må vurderes og dokumenteres på en faglig forsvarlig måte.
TEK17 er et kravsett – ikke en full geoteknisk håndbok
Dette skillet er viktig. TEK17 sier hva som må være oppfylt, men ikke nødvendigvis nøyaktig hvordan fagfolk skal komme fram til svaret i hver enkelt sak. Derfor viser forskriften og DiBKs veiledning videre til andre faglige kilder når temaet blir mer spesialisert, blant annet NVEs veileder for kvikkleire og NVEs veileder for skred i bratt terreng.
Det gjør TEK17 særlig viktig i geotekniske og geologiske saker: ikke fordi forskriften alene løser alle faglige spørsmål, men fordi den avgjør når disse spørsmålene faktisk må utredes og dokumenteres.
TEK17 og kvikkleire
Når byggesaken berører kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper, er TEK17 § 7-3 sentral. DiBK opplyser at ved utbygging i områder under marin grense må det undersøkes om det kan være skredfare, også utenfor identifiserte faresoner for kvikkleireskred. DiBK viser videre til at utredning av skredfare og dokumentasjon av sikkerhet mot områdeskred skal gjøres i samsvar med metodene i NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred, og at det skal dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås i alle faser av utbyggingen.
Poenget i en TEK17-artikkel er ikke å forklare hele kvikkleireveilederen i detalj. Poenget er å vise at TEK17 er regelinngangen: dersom tiltaket ligger i et område der kvikkleireproblematikk kan være relevant, er det TEK17 som gjør at dette må avklares på en faglig forsvarlig måte. NVE opplyser også at aktsomhetskartet for kvikkleireskred brukes for å avdekke om et planlagt tiltak ligger i en mulig faresone.
TEK17 og skred i bratt terreng
TEK17 § 7-3 gjelder også skredfare i bratt terreng. DiBK peker på at kapittel 7 omfatter sikkerhet mot skred, og NVE opplyser at veilederen for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng er laget for å gi metodikk for skredfareutredninger og dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet som oppfyller kravene til sikker byggegrunn etter plan- og bygningsloven og TEK17. Dette omfatter blant annet steinsprang, steinskred, snøskred, jordskred, flomskred og sørpeskred.
Her er TEK17 mest nyttig å forstå som kravet i bunn, mens skredfaglige utredninger blir verktøyet som brukes for å vise at kravet er oppfylt. Det gjør at denne artikkelen kan være en tydelig regelverksartikkel uten å overlappe for mye med egne fagartikler om de enkelte skredtypene.
TEK17 og flom
TEK17 § 7-2 gjelder sikkerhet mot flom og stormflo. DiBK beskriver kapittel 7 som reglene som angir hvilke sikkerhetsnivåer som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Temaveiledningen til DiBK presiserer også at kravene til sikkerhet mot flom er gitt i TEK17 § 7-2, og at bestemmelsene gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv.
For byggesak betyr dette at flom ikke bare er noe man “tar hensyn til” i forbifarten. Det er et regelstyrt tema som kan få direkte betydning for om tomten kan bebygges, hvordan bygget må plasseres, og hvilket nivå av dokumentasjon som kreves.
TEK17 og erosjon
Erosjon er ikke alltid det første folk forbinder med TEK17, men det er likevel en viktig del av regelbildet. DiBKs veiledning til § 7-2 sier at byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eller at skråningen må sikres mot erosjon dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke kan oppnås på annen måte. Temaveiledningen sier også uttrykkelig at sikkerhet mot erosjon er regulert av TEK17 § 7-2 fjerde ledd.
Dette er et praktisk viktig punkt fordi erosjon ofte er bindeleddet mellom flom, vannhåndtering og stabilitet. Nær bekk, elv, ravine eller andre vannpåvirkede terrengformer kan erosjon over tid undergrave terreng, skråninger og fundamenter, og derfor bli avgjørende i byggesaken.
TEK17 og overvann
Overvann er et tydelig eksempel på hvordan TEK17 griper inn i helt vanlige byggetiltak. Etter § 13-11 skal terreng rundt byggverk ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann, inkludert takvann. Hensikten med kravet er å hindre at overvann gir skade på byggverk.
I tillegg sier § 15-8 at overvann og drensvann i størst mulig grad skal infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. DiBK opplyser også at reglene om overvann ble skjerpet fra 1. januar 2024, blant annet med nytt annet ledd om lokal håndtering av drensvann og dimensjonerende regnintensitet.
Dette er viktig i en TEK17-artikkel fordi det viser at forskriften ikke bare handler om klassiske naturfarer som skred og flom, men også om hverdagsnære forhold som avrenning, terrengfall og lokal overvannshåndtering.
TEK17, geologi og sikker byggegrunn
TEK17 har ikke et eget kapittel som heter geologi, men geologi kan likevel være avgjørende for om kravene i forskriften er oppfylt. Berggrunn, løsmasser, skråningsforhold, marine avsetninger og grunnvann kan være helt sentrale når man skal vurdere sikker byggegrunn og naturfare. Når slike forhold er relevante, blir geologiske og geotekniske vurderinger en del av dokumentasjonen som trengs for å vise at TEK17 er oppfylt.
Derfor er det mer presist å si at TEK17 utløser behovet for geologisk og geoteknisk avklaring i mange saker, enn å si at TEK17 i seg selv er en geologiforskrift.
TEK17, grunnundersøkelser, setninger og bæreevne
TEK17 har heller ikke et eget detaljkapittel om setninger og bæreevne, men disse temaene kommer ofte inn i praksis når grunnforholdene må dokumenteres. Dersom man ikke kan vise at byggegrunnen er trygg og egnet uten nærmere undersøkelser, må det som regel inn faglige vurderinger og eventuelt grunnundersøkelser som en del av prosjekteringsgrunnlaget. DiBKs temaveiledning bygger nettopp på at nødvendig sikkerhet mot naturpåkjenninger må dokumenteres, ikke bare forutsettes.
I en TEK17-artikkel er det derfor riktig å omtale setninger, bæreevne og grunnundersøkelser som typiske fagtemaer som kan bli nødvendige for å oppfylle forskriften, heller enn å gå dypt inn i beregningsmetoder eller laboratorietester.
TEK17 og miljø
TEK17 har også en tydelig miljøside. Etter § 9-3 skal det ved planlegging av byggverk undersøkes om det finnes forurenset grunn. Dersom det er forurensning, skal forholdet håndteres i samsvar med forurensningsforskriften. DiBKs veiledning peker også på at tiltakshaver skal sørge for nødvendige undersøkelser dersom det er mistanke om forurensning.
Dette er viktig fordi det utvider forståelsen av TEK17: forskriften handler ikke bare om naturfare og konstruksjon, men også om miljøforhold i grunnen som kan påvirke om og hvordan tiltaket kan gjennomføres.
Hvordan bruke denne forståelsen i praksis?
Den enkleste måten å forstå TEK17 på er denne:
TEK17 forteller deg hva som må være avklart.
Fagrapporter, kart, grunnundersøkelser og beregninger viser at det faktisk er avklart.
Det er også dette som gjør en god TEK17-artikkel nyttig uten å kannibalisere på de andre artiklene dine. Den skal ikke være den beste artikkelen om kvikkleire, flom eller overvann hver for seg. Den skal være den beste artikkelen om hvordan TEK17 binder alt dette sammen i byggesak.
TEK10, TEK17 og eldre byggesaker
TEK10 var byggteknisk forskrift før TEK17. TEK17 trådte i kraft 1. juli 2017 og er dagens byggtekniske forskrift. TEK10 kan likevel være relevant ved vurdering av eldre bygg, tidligere prosjektering, eldre tillatelser eller saker der kommunen ber om dokumentasjon opp mot regelverket som gjaldt da tiltaket ble godkjent.
For geotekniske og geologiske vurderinger er hovedspørsmålet normalt ikke bare om saken hører til TEK10 eller TEK17, men om sikker byggegrunn, naturfare, grunnforhold, flom, skred, kvikkleire eller miljøforhold i grunnen er tilstrekkelig dokumentert.
Ved nye byggesaker er det normalt TEK17 som er det sentrale regelverket. Ved eldre tiltak kan tidligere regelverk likevel være relevant som historisk ramme for vurderingen.
Oppsummering
TEK17 er byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven og fungerer som et overordnet kravsett for byggesaker i Norge. For geoteknikk, geologi og naturfare er den særlig viktig fordi den styrer hvilke forhold som må vurderes og dokumenteres når en tomt eller et tiltak kan være påvirket av skred, kvikkleire, flom, erosjon, overvann, forurenset grunn eller andre forhold knyttet til sikker byggegrunn. De detaljerte faglige svarene finnes ofte i veiledere og utredninger, men det er TEK17 som gjør at de må på bordet.
Geotekniker AS utfører geotekniske og geologiske vurderinger iht. TEK17, og har de nødvendige ansvarsrettene. Vi bistår med geotekniske og geologiske vurderinger som kan inngå i dokumentasjon etter TEK17, plan- og bygningsloven og relevante veiledere. Vi kan også bistå der byggesaken krever faglig dokumentasjon av grunnforhold, naturfare, flom, skred, kvikkleire, overvann eller forurenset grunn.
Trenger du dokumentasjon i en byggesak?
Geotekniker AS kan bistå med geoteknisk vurdering, naturfarevurdering og dokumentasjon av grunnforhold der TEK17, plan- og bygningsloven eller kommunen krever faglig avklaring.
FAQ – ofte stilte spørsmål
Hva er TEK17?
TEK17 er byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Forskriften angir tekniske minimumskrav til byggverk i Norge, og er særlig relevant i byggesaker der sikkerhet, naturfare, grunnforhold, flom, skred, overvann eller forurenset grunn må vurderes.
Når gjelder TEK17?
TEK17 gjelder for tiltak som omfattes av byggereglene. Hvilke krav som blir relevante, avhenger av tiltaket og forholdene på tomten. For geoteknikk, geologi og naturfare er TEK17 særlig aktuell når byggesaken berører sikker byggegrunn, flom, skred, kvikkleire, overvann eller forurenset grunn. DiBK beskriver TEK17 som minimumskravene et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig.
Når kom TEK17?
TEK17 trådte i kraft 1. juli 2017 og erstattet tidligere byggteknisk forskrift, TEK10.
Gjelder TEK17 kvikkleire?
Ja. TEK17 § 7-3 er sentral ved fare for kvikkleireskred, og DiBK viser til NVE veileder 1/2019 for metodikk og dokumentasjon.
Gjelder TEK17 skred i bratt terreng?
Ja. NVE opplyser at veilederen for skred i bratt terreng er laget for å svare ut sikkerhetskravene etter plan- og bygningsloven og TEK17.
Har TEK17 regler om flom og erosjon?
Ja. TEK17 § 7-2 gjelder sikkerhet mot flom og stormflo, og DiBKs veiledning omtaler også krav knyttet til erosjonsutsatte skråninger.
Har TEK17 regler om overvann?
Ja. § 13-11 gjelder overvann ved byggverket, og § 15-8 krever i størst mulig grad lokal håndtering av overvann og drensvann.
Har TEK17 noe med grunnundersøkelser å gjøre?
Ikke som et eget detaljkapittel, men forskriften krever at nødvendig sikkerhet dokumenteres. Derfor blir grunnundersøkelser ofte nødvendige når grunnforhold eller naturfare ikke kan avklares forsvarlig uten dem.
Gjelder TEK17 miljø og forurenset grunn?
Ja. § 9-3 sier at det ved planlegging av byggverk skal undersøkes om det finnes forurenset grunn.