Krav til geoteknisk undersøkelse, geoteknisk vurdering eller annen faglig dokumentasjon oppstår ofte når kommunen må vurdere om en tomt har sikker byggegrunn.
I byggesaker kan kravet gjelde grunnforhold, stabilitet, kvikkleire, skredfare, flomfare, overvann, sprenging, graving, fylling eller påvirkning på nabogrunn. Det kan også gjelde geologiske forhold, berg, skjæringer eller terrenginngrep.
Kravene følger ikke bare av én enkelt regel, men særlig av plan- og bygningsloven kapittel 28, TEK17 kapittel 7, TEK17 § 15-8 og relevante veiledere, blant annet NVE Veileder 1/2019 for kvikkleire og områdestabilitet.
Geotekniker AS bistår med geoteknisk vurdering, geoteknisk rapport, geoteknisk undersøkelse og vurdering av krav fra kommunen.
Sikker byggegrunn – plan- og bygningsloven § 28-1
Hovedregelen står i plan- og bygningsloven § 28-1 om byggegrunn, miljøforhold mv..
Bestemmelsen sier i praksis at grunn bare kan bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder dersom selve tiltaket kan føre til fare eller vesentlig ulempe.
I byggesak betyr dette at kommunen kan kreve dokumentasjon dersom det er usikkerhet om for eksempel:
- byggegrunn og bæreevne
- setninger eller stabilitet
- leire, fyllmasser eller bløte masser
- kvikkleire eller områdestabilitet
- skredfare
- flomfare eller stormflo
- overvann og avrenning
- sprenging, graving eller fylling
- påvirkning på naboeiendom
Dersom grunnen ikke er tilstrekkelig sikker, kan kommunen stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. I noen tilfeller kan kommunen også nekte opprettelse av eiendom eller oppføring av byggverk før forholdene er tilstrekkelig dokumentert eller sikret.
Du kan lese mer om temaet i artikkelen hva er grunnforhold.
Når kreves geoteknisk undersøkelse?
Det er ikke slik at alle byggesaker automatisk krever grunnundersøkelser. Behovet må vurderes konkret ut fra tiltaket, tomten, terrenget og kommunens krav.
I noen saker kan det holde med kartgrunnlag, tidligere rapporter og faglig skrivebordsvurdering. I andre saker må grunnen undersøkes med sonderinger, prøvetaking eller laboratorieundersøkelser.
Geoteknisk undersøkelse kan være aktuelt ved:
- nybygg eller større tilbygg
- støttemur, fylling eller skjæring
- graving eller terrengendring i skråning
- bløte masser, leire, torv eller fyllmasser
- stor dybde til fjell
- usikker fundamentering
- mulig kvikkleire
- krav om dokumentasjon av stabilitet
Les mer om dette på geoteknisk undersøkelse og grunnundersøkelser.
Sikringstiltak ved byggearbeid – plan- og bygningsloven § 28-2
Plan- og bygningsloven § 28-2 gjelder sikringstiltak ved byggearbeid.
Bestemmelsen er relevant ved byggearbeid, riving, graving, sprenging og fylling. Kort forklart må nødvendige tiltak være vurdert og gjennomført før arbeidene starter, slik at det ikke oppstår skade på person, eiendom eller offentlig trafikk.
Dette kan være aktuelt ved:
- dype grøfter eller byggegrop
- graving nær nabobygg
- sprenging nær eksisterende konstruksjoner
- fylling på bløt eller usikker grunn
- midlertidige graveskråninger
- arbeid nær vei, ledninger eller offentlig areal
- fare for ras, utglidning eller setninger
Kommunen kan også gi pålegg dersom den mener det er nødvendig, blant annet om grunnundersøkelser.
Tiltak på nabogrunn – plan- og bygningsloven § 28-3
Plan- og bygningsloven § 28-3 handler om tiltak på nabogrunn og situasjoner der byggverk kan bli utsatt for skade fra vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn.
Dette er særlig relevant der terreng, vann eller stabilitet ikke følger eiendomsgrensen. En skråning, ravine, fylling, bekk eller utglidning kan påvirke flere eiendommer samtidig.
I praksis kan bestemmelsen være relevant ved:
- vannsig fra nabogrunn
- ras eller utglidning fra skråning
- graving nær nabogrense
- fylling eller terrengendring nær nabo
- skadefare fra eller mot naboeiendom
- behov for forebyggende tiltak utenfor egen tomt
Ved slike forhold kan det være behov for geoteknisk vurdering av både egen eiendom, nabogrunn og tiltakets påvirkning.
Naturfare – TEK17 kapittel 7
Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger følger av TEK17 kapittel 7.
Dette gjelder blant annet flom, stormflo og skred. Dersom eiendommen ligger i eller nær aktsomhetsområde, faresone, bratt terreng, flomvei, bekk, elv eller sjø, kan kommunen kreve dokumentasjon av at tiltaket oppfyller kravene til sikkerhet.
Dette kan gi behov for:
- skredfarevurdering
- flomfarevurdering eller flomrapport
- vurdering av erosjon, vannstand, terreng eller naturfare
- geologisk eller geoteknisk vurdering av skråninger, løsmasser eller berg
Artikkelen skal ikke erstatte en full vurdering av skred eller flom, men viser hvorfor slike temaer kan bli del av kommunens dokumentasjonskrav.
Kvikkleire og områdestabilitet
Kvikkleire er en vanlig årsak til krav om geoteknisk dokumentasjon. Dette gjelder særlig i områder under marin grense eller nær registrerte kvikkleiresoner.
Ved tiltak i slike områder kan kommunen kreve vurdering av områdestabilitet. Dette handler ikke bare om grunnen rett under bygget, men om tiltaket kan påvirke en større skråning, ravine, bekkedal eller kvikkleiresone.
For slike saker brukes normalt NVE Veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred. Veilederen beskriver metodikk for geotekniske utredninger og dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet mot områdeskred i kvikkleire og andre sprøbruddmaterialer.
Ved krav om dokumentasjon av kvikkleire kan det være behov for kvikkleirerapport eller vurdering av områdestabilitet.
Overvann og drensvann – TEK17 § 15-8
Overvann kan også være en del av byggesaken. Dette gjelder særlig når tiltaket gir mer tette flater, endrer terreng, påvirker avrenning eller kan lede vann mot nabo, vei, bygg eller skråning.
Krav til håndtering av overvann og drensvann følger blant annet av TEK17 § 15-8 om overvann og drensvann.
I praksis kan kommunen kreve dokumentasjon av infiltrasjon, fordrøyning, avledning eller trygg flomvei. Overvann bør vurderes sammen med grunnforhold der vann kan påvirke erosjon, stabilitet, setninger eller naboforhold.
Geologiske forhold, sprenging og berg
Noen saker handler ikke bare om løsmasser og geoteknikk, men også om berg, skjæringer, fjellskråninger, sprenging, steinsprangfare eller behov for bergsikring.
Dette kan være aktuelt ved:
- sprenging
- bergskjæring
- fjellskråning
- svakhetssoner i berg
- steinsprangfare
- sikring av berg
- geologisk prosjektering
- kombinerte saker med både løsmasser, berg og vann
I slike saker kan det være behov for geologisk rapport eller geologisk vurdering.
Kilder og regelverk
Denne artikkelen bygger på følgende regelverk og veiledninger:
- Plan- og bygningsloven § 28-1 – Byggegrunn, miljøforhold mv.
- Plan- og bygningsloven § 28-2 – Sikringstiltak ved byggearbeid mv.
- Plan- og bygningsloven § 28-3 – Tiltak på nabogrunn
- TEK17 kapittel 7 – Sikkerhet mot naturpåkjenninger
- TEK17 § 15-8 – Overvann og drensvann
- NVE Veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred
Trenger du vurdering av krav fra kommunen?
Geotekniker AS bistår med vurdering av kommunale krav, grunnforhold, sikker byggegrunn, kvikkleire, skredfare, flomfare, overvann, sprenging og behov for videre dokumentasjon.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger vurdering av krav til geoteknisk undersøkelse, geoteknisk rapport eller annen dokumentasjon i byggesak.
Ofte stilte spørsmål om krav til geoteknisk undersøkelse
Når krever kommunen geoteknisk undersøkelse?
Kommunen kan kreve geoteknisk undersøkelse eller annen faglig dokumentasjon når grunnforhold, stabilitet, kvikkleire, skredfare, flomfare, overvann, graving, sprenging eller terrenginngrep kan påvirke byggesaken.
Er geoteknisk undersøkelse alltid nødvendig?
Nei. I noen saker kan det holde med kartgrunnlag, tidligere rapporter og faglig vurdering. I andre saker må grunnen undersøkes med sonderinger, prøvetaking eller laboratorieundersøkelser for å dokumentere bæreevne, lagdeling, dybde til faste masser eller stabilitet.
Hva betyr sikker byggegrunn?
Sikker byggegrunn betyr at tomten og tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe. Dette kan gjelde grunnforhold, stabilitet, skred, flom, kvikkleire, overvann, erosjon eller påvirkning på naboeiendom.
Hvilken lov gjelder for sikker byggegrunn?
Det viktigste utgangspunktet er plan- og bygningsloven § 28-1. Bestemmelsen handler om byggegrunn, miljøforhold og krav til tilstrekkelig sikkerhet før grunn kan bebygges, opprettes eller endres.
Kan kommunen kreve geoteknikk ved tilbygg?
Ja. Kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon også ved tilbygg dersom tiltaket ligger på usikker grunn, i skråning, under marin grense, nær kvikkleireområde, ved fyllmasser eller der tiltaket kan påvirke stabilitet, fundamentering eller nabogrunn.
Hva gjelder ved kvikkleire?
Ved mulig kvikkleire kan det være behov for vurdering av områdestabilitet. For slike saker brukes normalt NVE Veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred som faglig grunnlag. I byggesak kan dette gi behov for kvikkleirerapport.
Kan kommunen kreve dokumentasjon for skred eller flom?
Ja. Dersom eiendommen ligger i eller nær aktsomhetsområde, faresone, bratt terreng, bekk, elv, flomvei eller sjø, kan kommunen kreve dokumentasjon etter TEK17 kapittel 7. Dette kan gi behov for skredfarevurdering eller flomfarevurdering.
Kan overvann gi krav om dokumentasjon?
Ja. Overvann kan være relevant dersom tiltaket endrer terreng, tette flater, avrenning eller flomveier. TEK17 § 15-8 gjelder overvann og drensvann, og kommunen kan kreve dokumentasjon av infiltrasjon, fordrøyning, avledning eller trygg håndtering av vann.
Gjelder kravene også sprenging og graving?
Ja. Ved graving, sprenging, fylling og byggearbeid er plan- og bygningsloven § 28-2 relevant. Arbeidene må planlegges og sikres slik at det ikke oppstår skade på person, eiendom eller offentlig trafikk.
Kan nabogrunn være relevant i byggesaken?
Ja. Dersom vannsig, ras, utglidning eller terrengforhold fra nabogrunn kan påvirke tiltaket, er plan- og bygningsloven § 28-3 relevant. Dette kan gjelde skråninger, raviner, fyllinger, bekker eller graving nær nabogrense.
Hvem kan vurdere krav til geoteknisk dokumentasjon?
Krav til geoteknisk dokumentasjon bør vurderes av fagkyndige med relevant kompetanse. Avhengig av saken kan det være behov for geoteknisk, geologisk, skredfaglig, flomfaglig eller overvannsfaglig vurdering. Les mer om ansvar i artikkelen ansvarsrett i geoteknikk.