I Norge finner du flomkart hos NVE, med flomsonekart for kartlagte vassdrag og aktsomhetskart for hele landet, og hos kommunene, blant annet i Oslo kommunes Planinnsyn. Et karttreff viser mulig eller beregnet flomfare, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dokumentasjon for et konkret tiltak.
Her finner du flomkart:
- NVE Temakart – flomsoner – beregnede flomsoner langs kartlagte vassdrag.
- NVE Temakart – aktsomhetskart for flom – områder med potensiell flomfare i hele landet.
- Oslo kommune – Planinnsyn – kommunale kartlag for flom i elver og bekker samt overvann.
Et treff i flomkart betyr ikke automatisk at en eiendom er utrygg eller at det gjelder byggeforbud. Manglende treff betyr heller ikke nødvendigvis at eiendommen er flomsikker.
Ved bygging og andre tiltak kan det være nødvendig å dokumentere sikkerheten mot flom etter TEK17 § 7-2 og NVEs veiledere. Denne artikkelen forklarer hvor du finner flomkart, hvordan de skal tolkes, hvilke begrensninger de har, og når det er behov for en faglig flomfarevurdering med tilhørende rapport.
Hva er et flomkart?
Et flomkart er en geografisk fremstilling av områder som kan bli oversvømt ved flom. Kartene brukes blant annet i kommuneplaner, reguleringsplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), byggesaker og ved vurdering av eksisterende bebyggelse.
Begrepet flomkart brukes som en samlebetegnelse for flere karttyper.
Et flomsonekart viser beregnet flomutbredelse ved bestemte gjentaksintervall, eksempelvis 20-, 200- eller 1000-årsflom. Kartene bygger på hydrologiske og hydrauliske beregninger for konkrete vassdragsstrekninger.
Et aktsomhetskart viser områder der det kan være potensiell flomfare, uten å fastsette hvilken årlig sannsynlighet en oversvømmelse har. Kartet benyttes først og fremst til å identifisere områder hvor flomfaren kan være relevant.
Kommunale flomkart kan inneholde flomsoner, aktsomhetsområder, hensynssoner og lokale undersøkelser.
Et overvannskart viser blant annet modellerte vannansamlinger, vannhastigheter og vannveier ved kraftig nedbør. Slike kart har andre beregningsforutsetninger enn flomsonekart for elver og vassdrag.
Karttypene har forskjellige formål, beregningsgrunnlag og detaljeringsnivåer. Før du trekker konklusjoner om en eiendom, må du derfor vite hvilken karttype du ser på, hvilke forutsetninger kartet bygger på, og om kartet dekker det aktuelle området.
NVE flomkart – hvor finner du flomsoner og aktsomhetsområder?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forvalter nasjonale kartdata som brukes ved vurdering av flomfare.
I NVE Temakart kan du søke opp en adresse eller et geografisk område og undersøke tilgjengelige flomsoner og aktsomhetsområder.
Kartdataene finnes også i NVE Atlas, som brukes av blant annet kommuner, rådgivere og andre fagpersoner.
NVE publiserer i tillegg rapporter fra detaljerte flomsonekartlegginger. Rapportene kan inneholde opplysninger om dimensjonerende vannføring, beregnede flomvannstander, flomutbredelse og forutsetningene som ligger til grunn.
Det er viktig å skille mellom nasjonale aktsomhetskart og detaljerte flomsonekart. Manglende treff i et flomsonekart kan skyldes at den aktuelle vassdragsstrekningen ikke er detaljkartlagt.
NVE har også en kommunevis oversikt over faresonekart. Fra 1. mars 2026 oppdateres imidlertid ikke disse kommunesidene med nye utredningsrapporter. For nyere rapporter må man derfor undersøke karttjenestene NVE Atlas og Temakart.
NVE flomsonekart – beregnede flomsoner langs vassdrag
Et NVE flomsonekart viser hvilke arealer som forventes oversvømt ved bestemte flomstørrelser langs en kartlagt vassdragsstrekning.
Kartleggingen bygger på flomberegninger som fastsetter dimensjonerende vannføring, og hydrauliske analyser som beskriver sammenhengen mellom vannføring, vannstand og flomutbredelse.
Beregning av vannstand langs vassdraget omtales også som vannlinjeberegning.
Flomsonen for 200-årsflom er særlig relevant i byggesaker, fordi denne normalt tilsvarer sikkerhetsklasse F2 etter TEK17 § 7-2. F2 omfatter blant annet boliger og de fleste byggverk beregnet for personopphold.
Det er likevel viktig å kontrollere hvilken vassdragsstrekning kartet omfatter, hvilke flomstørrelser som er beregnet, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn.
Et flomsonekart viser ikke nødvendigvis flomfare fra mindre bekker, sidevassdrag eller lokale vannveier som ikke inngår i beregningsmodellen.
Kartets alder er også relevant.
NVE Veileder 3/2022 anbefaler at flomsonekart eldre enn 15 år kontrolleres av fagkyndig med hensyn til eventuelle endringer i datagrunnlaget.
Et eldre flomsonekart er ikke automatisk ugyldig. Det må imidlertid vurderes om terrengdata, hydrologiske forutsetninger og eventuelle endringer i vassdraget påvirker kartets egnethet som dokumentasjon.
Les mer om hva en flomsone er, og hvordan ulike gjentaksintervall skal forstås.
Aktsomhetskart for flom – potensiell fare på oversiktsnivå
NVEs aktsomhetskart for flom viser områder som på oversiktsnivå kan være utsatt for flomfare.
Kartet dekker hele Norge, men fastsetter ikke dimensjonerende flomvannstand eller den årlige sannsynligheten for oversvømmelse på den enkelte eiendom.
I juni 2025 publiserte NVE en oppdatert versjon av aktsomhetskartet.
Oppdateringen omfatter blant annet en buffersone på 20 meter rundt registrerte elver, bekker og innsjøer, basert på detaljerte kartdata fra FKB-vann.
Bufferanalysen inkluderer også mindre bekker og innsjøer, uavhengig av nedbørfeltets størrelse.
De nye bufferområdene ble slått sammen med eksisterende aktsomhetsområder. Det ble ikke utført nye beregninger av maksimal vannstandsstigning for de nye bufferområdene.
Oppdateringen innebærer at flere eiendommer enn tidligere kan ligge innenfor et aktsomhetsområde for flom.
Et treff betyr likevel ikke at det er beregnet oversvømmelse ved en bestemt flomstørrelse. Det viser at flomfare kan være relevant og må avklares dersom tiltaket krever dokumentasjon av sikkerhet.
NVE angir at aktsomhetskartet i aktuelle tilfeller kan benyttes som dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet for tiltak i sikkerhetsklasse F1 og F2 når tiltaket ligger utenfor aktsomhetsområdet.
Dette forutsetter at det ikke finnes andre opplysninger eller lokale forhold som tilsier flomfare. For tiltak innenfor aktsomhetsområdet må den reelle flomfaren utredes nærmere. Tiltak i sikkerhetsklasse F3 krever detaljert flomfareutredning.
Betydningen for byggesaker er nærmere forklart i artiklene om aktsomhetskart for flom og aktsomhetsområde for flom.
Flomkart Oslo – slik finner du flomkart hos Oslo kommune
Søker du etter flomkart Oslo, flomkart Oslo kommune eller Oslo kommune flomkart, kan du benytte Oslo kommunes digitale Planinnsyn.
Oslo kommunes Planinnsyn er Plan- og bygningsetatens kartløsning og inneholder reguleringsplaner, kommuneplanens arealdel og ulike temakart.
Slik undersøker du flomkart for en eiendom i Oslo:
- Åpne Oslo kommunes Planinnsyn.
- Søk opp adressen eller eiendommen du ønsker å undersøke.
- Åpne menyen «Temakart».
- Velg «Flom i elver og bekker» for å undersøke tilgjengelige flomsoner og aktsomhetsområder.
- Velg «Overvann» for å undersøke modellerte vanndybder, vannhastigheter og avrenningslinjer.
- Kontroller tegnforklaringen og informasjonen som følger det aktuelle kartlaget.
Under «Flom i elver og bekker» finnes blant annet kommunale aktsomhetssoner, NVEs flomsonekart og beregninger for enkelte regulerte vassdrag.
Under «Overvann» finner du modellerte resultater for hvordan vann kan samle seg og strømme gjennom terrenget ved kraftig nedbør.
I kommuneplanens arealdel kan det også være relevant å undersøke om eiendommen ligger innenfor hensynssone H320 for flomfare.
En hensynssone viser at flomfare må tas hensyn til ved arealbruk og planlegging. Den innebærer ikke automatisk byggeforbud, men kan medføre krav om dokumentasjon og eventuelle sikringstiltak.
Flom i elver og bekker i Oslo – hva viser kommunens kart?
Oslo har flere vassdrag hvor flomfare kan være relevant, blant annet Akerselva, Alna, Ljanselva, Hovinbekken, Sørkedalselva og Ellingsrudelva.
I tillegg finnes mange mindre bekker, bekkelukkinger og lokale vannveier i den tettbygde delen av kommunen.
Kartgrunnlaget for elveflom i Oslo bygger på flere forskjellige datakilder og beregningsmetoder.
For Sørkedalselva og Ellingsrudelva finnes flomsonekart utarbeidet av NVE i 2010. Kartleggingen omfatter bestemte vassdragsstrekninger og flomstørrelser.
Flomsonekartet for Ellingsrud omfatter en strekning på omtrent 2,5 kilometer fra Langvannet til Ellingsrud bru og viser blant annet 10-, 50- og 200-årsflom. Kartet for Sørkedalen omfatter blant annet 20- og 200-årsflom.
I Oslo kommunes aktsomhetskart er disse områdene representert ved soner med fare for vann i kjeller ved 200-årsflom. Sonene omfatter arealer som ligger mindre enn 2,5 meter over beregnet 200-årsflomsone.
For de regulerte vassdragene Akerselva, Alna og Ljanselva benytter kommunens kartgrunnlag beregninger av initial 1000-årsflom fra dambruddsbølgeberegninger.
Disse beregningene må tolkes ut fra de særskilte forutsetningene som ligger til grunn.
For øvrige elver og bekker i byggesonen har kommunen benyttet en bufferanalyse med en horisontal avstand på 20 meter langs vassdragene. Arealer som ligger mer enn 8 meter over vannflaten, er fjernet fra bufferområdet.
Denne kommunale analysen bygger på terrengdata fra 2011 og metodikk fra NVEs tidligere retningslinjer 2/2011.
Det betyr at de forskjellige kartlagene har ulike beregningsforutsetninger og kan gi forskjellig utslag for samme eiendom.
Kommunens aktsomhetskart for elveflom og NVEs nasjonale aktsomhetskart er derfor ikke identiske. Ved vurdering av en konkret eiendom bør begge undersøkes.
NVE-kartene fra 2010 er dessuten eldre enn 15 år. I tråd med NVEs veileder bør det derfor vurderes om kartene fortsatt har tilstrekkelig aktualitet og kvalitet for den aktuelle byggesaken.
Nye lokale flomutredninger kan også ha blitt utført etter 2010. Disse kan være tilgjengelige gjennom NVEs karttjenester eller kommunens saksdokumenter.
Små bekker og bekkelukkinger i Oslo
I tettbygde områder kan mindre vassdrag skape flomfare som ikke nødvendigvis fremgår av de detaljerte flomsonekartene.
Dersom kapasiteten i en kulvert eller bekkelukking overskrides, kan vannet stuve seg opp og finne nye veier gjennom terrenget.
Dette kan føre til oversvømmelse av områder som ligger utenfor den naturlige elve- eller bekkestrekningen.
Ved utredning av flomfare må det derfor vurderes om eksisterende kartgrunnlag beskriver slike forhold tilstrekkelig.
Les mer om flom i små bekker og hvordan oppstuving i vassdrag kan påvirke vannstanden.
Et eksempel på hvordan flomfare dokumenteres i en byggesak, finnes i vår flomvurdering ved bruksendring i Oslo.
Overvannskart Oslo – vanndybde, DV og avrenningslinjer
Oslo kommune har utviklet en overvannsmodell som viser hvordan vann kan samle seg og strømme gjennom terrenget ved kraftig nedbør.
Modellen er utviklet av Vann- og avløpsetaten med bistand fra rådgivermiljøer.
Modellversjon 2 er utviklet i MIKE+ og delt inn i elleve delmodeller, hovedsakelig basert på nedbørfelt.
Modellen beskriver samspillet mellom avrenning på terrenget, kommunalt ledningsnett og vassdrag.
Oslo kommunes faktaark beskriver kartresultater for et modellert 100-årsregn med 50 prosent klimapåslag.
To kartlag er spesielt relevante.
Modellert vanndybde (D) viser den største beregnede vanndybden som oppstår under den modellerte nedbørshendelsen.
Modellert dybdeintegrert hastighet (DV) viser produktet av vanndybde og vannhastighet. DV kan benyttes som indikator på fare fra strømmende vann, blant annet der stor vanndybde og høy strømningshastighet opptrer samtidig.
Hvordan DV-tall ved flom og overvann skal tolkes, er nærmere forklart i en egen artikkel.
Kommunen anbefaler at vanndybde og DV vurderes sammen med kartlagene for avrenningsmønster, avrenningslinjer og vannveier.
Kartene gir et nyttig grunnlag for å identifisere områder med mulig vannansamling og kraftig avrenning, men beregningsresultatene kan avvike fra faktiske forhold på detaljnivå.
Endringer i terreng, bygninger, sluk og andre konstruksjoner kan påvirke hvordan vannet strømmer. Ved bruk av modellresultater i prosjektering kan det derfor være nødvendig med stedsspesifikk kvalitetssikring og kalibrering.
Det er viktig å skille mellom flom i vassdrag og overvann fra kraftig nedbør.
Et modellert 100-årsregn kan ikke uten videre likestilles med en 100-årsflom i en elv. De to hendelsene har forskjellige hydrologiske og statistiske forutsetninger.
Overvannskartene kan likevel være relevante ved vurdering av kjellere, innkjørsler, veier og lavpunkter, særlig ved styrtregn og urban flom.
Hva betyr et treff i flomkart – og hva betyr manglende treff?
Et karttreff betyr at eiendommen ligger innenfor et område som er identifisert med mulig eller beregnet flomfare.
Hva dette innebærer, avhenger av karttypen.
Et treff i et detaljert flomsonekart betyr at beregningene viser oversvømmelse ved den aktuelle flomstørrelsen, innenfor kartets beregningsforutsetninger.
Et treff i et aktsomhetskart betyr derimot at området kan være flomutsatt, uten at det er fastslått hvilken flomstørrelse som eventuelt fører til oversvømmelse.
Et karttreff innebærer ikke automatisk byggeforbud, men kan medføre behov for nærmere faglig dokumentasjon.
Det motsatte gjelder også: Manglende karttreff er ikke nødvendigvis dokumentasjon på at eiendommen er flomsikker.
Dette kan blant annet skyldes at området ikke er detaljkartlagt, at mindre vassdrag mangler i kartgrunnlaget, eller at terrenget har endret seg etter at kartet ble laget.
Ved vurdering av en eiendom må derfor kartdataene ses i sammenheng med de lokale forholdene.
Det er samtidig viktig å skille mellom flomfare og flomrisiko. Flomfare handler om mulige flomhendelser og sannsynligheten for at de oppstår, mens flomrisiko også omfatter konsekvensene av en hendelse.
Slik bruker du flomkart for en tomt eller eiendom
Ved undersøkelse av flomfare bør kartgrunnlaget sammenholdes med terrengforholdene og det konkrete tiltaket.
Start med å kontrollere om eiendommen ligger innenfor en flomsone, et aktsomhetsområde eller en hensynssone.
Undersøk deretter hvilket vassdrag karttreffet gjelder, om kartleggingen omfatter hele området, og hvilke beregninger som ligger til grunn.
Terrenghøyder og beregnede vannstander har ofte avgjørende betydning.
En eiendom kan eksempelvis ligge nær en elv, men på et høyere terrengnivå enn beregnet flomvannstand. Andre eiendommer kan ligge lenger unna vassdraget, men likevel være utsatt fordi vannet kan strømme gjennom et lavpunkt.
Ved slike vurderinger må kotehøydene på eiendommen sammenlignes med relevante flomvannstander.
Det må også kontrolleres at kart- og høydedata benytter samme høydesystem. Eldre rapporter kan eksempelvis bruke NN1954, mens nyere kartdata normalt benytter NN2000.
Videre bør man undersøke mulige flomveier, innsnevringer, bruer og kulverter som kan påvirke vannstanden og strømningen.
Det må også vurderes om vannet kan medføre erosjon langs elvebredder, skråninger eller fundamenteringsområder.
Til slutt må forholdene vurderes opp mot tiltakets karakter. En bolig, et næringsbygg, en vei eller en fylling kan ha forskjellige konsekvenser ved flom og ulike krav til dokumentasjon.
Hvorfor viser ikke flomkart all flomfare?
Selv detaljerte flomkart har begrensninger.
NVEs flomsonekart er utarbeidet for utvalgte vassdragsstrekninger, mens mange mindre bekker og sidevassdrag ikke har tilsvarende detaljert kartlegging.
Dette betyr at en eiendom kan ligge utenfor registrerte flomsoner og likevel være utsatt for flom fra mindre bekker eller lokale vannveier.
Konstruksjoner i og ved vassdrag kan også påvirke flomforholdene.
En stikkrenne eller kulvert med utilstrekkelig kapasitet kan føre til oppstuving og vannstrøm utenom det naturlige bekkeløpet.
Bruer, fyllinger og andre innsnevringer kan påvirke vannstanden og strømningen. Ved samløp kan høy vannstand i hovedvassdraget føre til oppstuving i sidevassdrag.
Terrengendringer etter at kartet ble utarbeidet, kan dessuten endre flomutbredelsen.
Nye veier, fyllinger, bygninger og endrede bekkeløp kan gi andre vannveier enn dem som ligger til grunn for eksisterende kart.
Også erosjon kan påvirke vassdragets geometri og flomforhold.
Flomkart må derfor brukes ut fra de forutsetningene de bygger på. Karttreff eller manglende karttreff kan ikke alltid alene avgjøre om sikkerhetskravene er oppfylt.
Flomkart og TEK17 § 7-2 – hvilke sikkerhetskrav gjelder?
TEK17 § 7-2 regulerer sikkerhet mot flom og stormflo og fastsetter tre sikkerhetsklasser med ulike krav til største nominelle årlige sannsynlighet.
Sikkerhetsklasse F1 gjelder byggverk der konsekvensene av oversvømmelse er små. Klassen tilsvarer normalt sikkerhet mot 20-årsflom og kan blant annet omfatte garasjer og enkelte lagerbygninger.
Sikkerhetsklasse F2 gjelder byggverk der konsekvensene er middels store. Klassen tilsvarer normalt sikkerhet mot 200-årsflom og omfatter blant annet boliger og de fleste byggverk beregnet for personopphold.
Sikkerhetsklasse F3 gjelder byggverk der konsekvensene av oversvømmelse er store, med krav tilsvarende 1000-årsflom.
Hvilken sikkerhetsklasse som gjelder, må vurderes konkret ut fra byggverkets funksjon og konsekvensene av en eventuell oversvømmelse.
Dersom flomhendelsen kan medføre fare for menneskeliv, fastsettes sikkerhetsklassen etter bestemmelsene for skred i TEK17 § 7-3.
Forskriften stiller også krav om at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
Fra 1. oktober 2026 åpner TEK17 § 7-2 dessuten for organisatoriske sikringstiltak mot flom og stormflo i særskilte tilfeller. Dette forutsetter at samtlige vilkår i bestemmelsen er oppfylt, og omfatter blant annet dokumenterte fysiske sikringstiltak, tilstrekkelig varslingstid og et robust system for drift og beredskap.
En nærmere gjennomgang av regelverket, sikkerhetsklassene og dokumentasjonskravene finnes i artikkelen om TEK17 § 7-2 og sikkerhet mot flom.
Når er flomkart tilstrekkelig dokumentasjon?
Eksisterende flomkart kan i enkelte tilfeller gi et tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere sikkerhet mot flom.
Dette avhenger blant annet av om kartet dekker riktig vassdrag og det aktuelle området, om beregningene er relevante for tiltaket, og om kartgrunnlaget har tilstrekkelig kvalitet og detaljeringsgrad.
Det må også vurderes om lokale terrengforhold, kulverter, bekkelukkinger og eventuelle terrengendringer er tilfredsstillende representert.
Ved bruk av eksisterende flomsonekart må det kontrolleres om beregningene ivaretar relevante klimaendringer og nødvendig klimapåslag.
Et flomsonekart som er utarbeidet for én vassdragsstrekning, kan ikke uten videre benyttes som dokumentasjon for et annet område.
Når kommunen viser til NVEs flomkart i en byggesak, er det derfor avgjørende om kartgrunnlaget faktisk dokumenterer sikkerheten for det konkrete tiltaket.
I enkelte saker kan eksisterende kart og beregninger gi tilstrekkelig grunnlag. I andre saker må det utføres supplerende undersøkelser eller nye beregninger.
Metodikken for vurdering og dokumentasjon av flomfare er beskrevet i NVEs veileder 3/2022.
Flomfarevurdering med tilhørende rapport – hva innebærer arbeidet?
En flomfarevurdering er en faglig utredning som skal avklare og dokumentere flomfaren for en eiendom, et planområde eller et planlagt tiltak.
Arbeidet skal utføres i samsvar med relevante krav i TEK17 og metodikken i NVEs veiledere.
Selv når eksisterende kartgrunnlag og tidligere beregninger kan benyttes, kan det være nødvendig å gjennomgå en rekke tekniske forhold.
Dette kan blant annet omfatte analyse av terrengmodeller, kotehøyder og høydereferanser, vurdering av nedbørfelt og dimensjonerende vannføring, gjennomgang av tidligere flomberegninger og kontroll av beregnede flomvannstander.
Det kan også være nødvendig å undersøke lokale vannveier, bekkeløp, kulverter, bruer og innsnevringer, muligheten for oppstuving og alternative flomløp, erosjonsfare, klimaendringer og usikkerhet i beregningsgrunnlaget.
Tiltakets sikkerhetsklasse og dokumentasjonskrav må dessuten vurderes konkret.
Resultatene sammenstilles i en flomfarevurdering med tilhørende rapport, der beregningsgrunnlag, forutsetninger, faglige vurderinger, usikkerheter og konklusjoner dokumenteres på en etterprøvbar måte.
At eksisterende kartgrunnlag kan benyttes, betyr ikke at arbeidet nødvendigvis er lite omfattende. Det kreves fortsatt faglige vurderinger for å avgjøre om dokumentasjonen er relevant og tilstrekkelig.
Når eksisterende dokumentasjon ikke gir et tilfredsstillende grunnlag, kan det være nødvendig med nye hydrologiske og hydrauliske beregninger.
En hydraulisk analyse kan benyttes til å beregne flomvannstander, vannhastigheter, oppstuving og flomutbredelse.
Avhengig av vassdragets karakter og problemstillingens kompleksitet kan dette utføres med endimensjonal (1D) eller todimensjonal (2D) modellering.
Todimensjonal modellering i HEC-RAS kan være særlig relevant der vannet fordeler seg over større terrengområder, eller hvor flere strømningsveier og komplekse hydrauliske forhold må undersøkes.
Valg av metode og utredningsomfang skal være faglig begrunnet. En mer omfattende flomutredning kan derfor kreve nye flomberegninger, detaljert terrenggrunnlag og hydraulisk modellering.
Det avgjørende er at den valgte metoden gir et faglig forsvarlig grunnlag for å dokumentere flomfaren og sikkerheten for det aktuelle tiltaket.
Flomkart og faglig dokumentasjon fra Geotekniker AS
Geotekniker AS bistår med flomfarevurderinger og dokumentasjon av flomsikkerhet for private og offentlige oppdragsgivere.
Oppdragene kan gjelde boliger, næringsbygg, veier, tekniske anlegg, terrenginngrep og reguleringsplaner.
Vi vurderer eksisterende kartgrunnlag opp mot terrengforhold, vassdrag, beregnede vannstander og gjeldende sikkerhetskrav.
Formålet er å dokumentere de faktiske forholdene og gi et etterprøvbart beslutningsgrunnlag, uavhengig av hvilke interesser oppdragsgiveren representerer.
Har kommunen krevd dokumentasjon av flomfare, eller ønsker du å undersøke hva et flomkart betyr for eiendommen eller tiltaket ditt?
Les mer om vår tjeneste for flomfarevurdering og flomrapport, eller kontakt Geotekniker AS for tilbud.
Ofte stilte spørsmål om flomkart
Hvor finner jeg flomkart for Oslo?
Flomkart for Oslo finnes i Oslo kommunes Planinnsyn. Søk opp adressen, åpne «Temakart» og velg «Flom i elver og bekker» eller «Overvann». Du kan også undersøke tilgjengelige flomsoner og aktsomhetsområder i NVE Temakart.
Hva er forskjellen på flomkart, flomsonekart og aktsomhetskart?
Flomkart er en samlebetegnelse. Flomsonekart viser beregnet flomutbredelse ved bestemte gjentaksintervall, mens aktsomhetskart viser områder med potensiell flomfare uten å angi sannsynligheten for oversvømmelse.
Hva betyr et treff i NVE flomkart?
Et karttreff betyr at eiendommen ligger innenfor et område med mulig eller beregnet flomfare. Betydningen avhenger av karttypen. Et treff i aktsomhetskartet viser at flomfare kan måtte undersøkes nærmere, mens et treff i et flomsonekart viser beregnet oversvømmelse ved en bestemt flomstørrelse.
Er eiendommen flomsikker dersom den ikke har treff i flomkart?
Ikke nødvendigvis. Mindre bekker, lokale vannveier og terrengendringer kan mangle i kartgrunnlaget. Utenfor NVEs aktsomhetsområde kan kartet likevel i visse tilfeller inngå som tilstrekkelig dokumentasjon for tiltak i sikkerhetsklasse F1 og F2, dersom lokale forhold ikke tilsier annen flomfare.
Kan jeg bygge dersom eiendommen ligger i en flomsone?
Det avhenger av den aktuelle flomfaren, tiltakets funksjon og gjeldende sikkerhetskrav. En flomfarevurdering kan avklare om sikkerhetskravene er oppfylt, og om tiltaket må tilpasses eller sikres.
Må jeg ha flomrapport dersom kommunen viser til NVE flomkart?
Ikke alltid. Dersom eksisterende kartgrunnlag og beregninger dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet for tiltaket, kan dette være tilstrekkelig. Hvis sikkerheten ikke kan dokumenteres, kan det være nødvendig med en fagkyndig flomfarevurdering med tilhørende rapport.
Hvor gamle er NVEs flomsonekart for Oslo?
De to flomsonekartene for Ellingsrudelva og Sørkedalselva som er oppført i NVEs eldre kommuneoversikt, er fra 2010. NVE anbefaler at flomsonekart eldre enn 15 år kontrolleres av fagkyndig før de brukes som dokumentasjon. Nyere lokale utredninger kan være tilgjengelige gjennom NVEs karttjenester.
Hva viser overvannskartet til Oslo kommune?
Oslo kommunes overvannskart viser blant annet modellerte vanndybder og dybdeintegrert hastighet (DV) ved et klimajustert 100-årsregn. Kartet inneholder også informasjon om avrenningsmønster og vannveier. Resultatene må vurderes sammen med lokale forhold og øvrig kartgrunnlag.
Finnes det flomkart for hele Norge?
NVEs aktsomhetskart for flom dekker hele landet på oversiktsnivå. Detaljerte flomsonekart finnes derimot bare for utvalgte vassdragsstrekninger. Manglende flomsonekart betyr ikke at området er uten flomfare.
Hva inngår i en flomfarevurdering med rapport?
Arbeidet kan omfatte gjennomgang av flomkart og tidligere utredninger, analyse av terreng og kotehøyder, vurdering av vannføring, flomvannstander, lokale flomveier, kulverter, erosjon, klimapåslag og sikkerhetskrav. Ved behov suppleres vurderingene med nye flomberegninger og hydraulisk modellering. Resultatene dokumenteres i en rapport.
Kilder
- NVE – Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom
- NVE – Aktsomhetskart for flom
- NVE – Oppdatert aktsomhetskart for flom, juni 2025
- NVE – Faresonekart for Oslo kommune
- NVE – Flomsonekart Ellingsrudelva, 2010
- NVE – Flomsonekart Sørkedalselva, 2010
- Oslo kommune – Faktaark om elveflom
- Oslo kommune – Faktaark om overvannsmodellen
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 7-2
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.