Subbus – hva er det, 0/4 og 0/8, bruksområder, pris og egenvekt

Subbus er knust berg med finstoff – et steinmateriale som inneholder korn fra de aller fineste partiklene og opp til en øvre nominell kornstørrelse, ofte 4, 8 eller 16 mm

Subbus brukes på gårdsplasser, i oppkjørsler, på gangveier og som settelag under belegningsstein, heller og skifer. Her får du svar på hva subbus er, forskjellen mellom 0/4 og 0/8, pris, egenvekt og komprimering – og hvorfor subbus ikke automatisk er drenerende, ikke-telefarlig eller egnet som bærelag.

Hva er subbus?

Subbus er knust steinmateriale som inneholder både grove og fine partikler. Betegnelsen stammer fra pukkproduksjonen: Når sprengt berg knuses og siktes for å produsere pukk, kan den fineste fraksjonen bli igjen som sikterest. Det er denne resten SINTEF Byggforsk definerer som subbus.

I dag produseres og selges subbus også som egne produkter, vanligvis med sorteringer som 0/4, 0/8, 0/16 og grovere varianter.

Det som særlig skiller subbus fra pukk, er innholdet av fine partikler. I subbus kan de små kornene fylle hulrommene mellom de større. Dette gjør at materialet ofte kan komprimeres til en tett og jevn overflate.

Samtidig kan finstoffet redusere vanngjennomtrengeligheten og påvirke materialets telefarlighet. Disse egenskapene avhenger av hvor mye finstoff materialet faktisk inneholder, ikke bare av hvilken sortering som står på produktet.

Subbus er en etablert materialbetegnelse, men navnet alene er ikke en fullstendig teknisk spesifikasjon. To produkter som selges som subbus 0/8, kan ha forskjellig kornfordeling og dermed ulike egenskaper ved komprimering, vanntransport og frostpåvirkning.

Fargen avhenger av bergarten. Grå subbus er vanlig, men enkelte leverandører selger også rød subbus fra rødlige bergarter. Fargen alene sier ikke noe sikkert om materialets bæreevne eller dreneringsegenskaper.

Bildet øverst: Erfaring fra Pepperstad skog, Vestby: Bildet viser stein- og løsmasser fra et område der betydelige mengder berg er fjernet ved pigging og sprengning i forbindelse med terrengarbeider. Massene består av grove steinfragmenter og finere materiale med varierende kornstørrelse. Slike masser må ikke forveksles med ferdig produsert subbus, som gjennom knusing og sikting får en mer kontrollert kornfordeling. Ved eventuell gjenbruk av sprengstein og knuste bergmasser som fyllmasser eller bærelag er det viktig å vurdere kornfordeling, finstoffinnhold, komprimerbarhet og dreneringsegenskaper. Geotekniker AS legger vekt på disse forholdene ved vurdering av massebruk, bæreevne og stabilitet i bygge- og anleggsprosjekter.

Subbus 0/4, 0/8, 0/16 og 0/20 – hva betyr tallene?

Tallene beskriver materialets nominelle nedre og øvre kornstørrelse i millimeter.

Subbus 0/8 betyr at materialet har en nominell sortering fra 0 til 8 mm. Det betyr ikke at alle kornene er 8 mm, og sorteringen forteller heller ikke hvor stor andel som består av finstoff. Produktstandarder kan dessuten tillate begrensede mengder over- og underkorn.

SorteringBeskrivelseTypiske bruksområder
Subbus 0/4Finkornet sorteringSettelag, finavretting, stier
Subbus 0/8Fin til middels grovGårdsplass, oppkjørsel, avretting
Subbus 0/16Grovere sorteringGrusveier, kjørearealer og oppbygging
Subbus 0/20 og grovereGrovere knust materialeVeg- og anleggsformål etter produktspesifikasjon

Subbus 0/4 er en fin sortering som ofte brukes til avretting, underlag for heller og mindre gangarealer. Materialet kan komprimeres tett, men bør ikke velges som drenerende masse uten at egenskapene er dokumentert.

Subbus 0/8 brukes ofte på gårdsplasser og i oppkjørsler. Kombinasjonen av fine og grovere korn kan gi en fast overflate etter komprimering, forutsatt at underliggende lag er stabile og tilpasset belastningen.

Subbus 0/16 og 0/20 inneholder større korn og brukes blant annet på grusveier og kjørearealer. Grovere knuste materialer kan også markedsføres som veigrus, knust fjell eller bærelagsmateriale.

Valg av sortering må baseres på produsentens dokumenterte egenskaper og kravene til konstruksjonen. En grovere sortering er ikke automatisk et godkjent bærelagsmateriale.

Subbus på gårdsplass og i oppkjørsel

Subbus på gårdsplass er et aktuelt alternativ når man ønsker en fast grusoverflate uten asfalt eller belegningsstein.

Et komprimert topplag av subbus 0/8 kan gi en forholdsvis jevn flate som er enkel å vedlikeholde og etterfylle. Materialet kan også brukes i oppkjørsel, dersom oppbyggingen er dimensjonert for den aktuelle trafikken.

Resultatet avgjøres imidlertid ikke bare av subbusen, men av konstruksjonen under.

En gårdsplass som skal tåle personbiltrafikk, trenger tilstrekkelig bæreevne i både undergrunn og overliggende lag. Et nytt lag subbus på toppen av bløt leire eller løse fyllmasser løser ikke nødvendigvis problemet.

Svake og sammentrykkbare jordlag kan føre til setninger i grunnen, selv om overflatelaget er godt komprimert. Telefarlig undergrunn kan dessuten føre til ujevnheter og redusert bæreevne om våren.

Før man etablerer en gårdsplass med subbus, bør særlig fem forhold vurderes:

  • Undergrunn: Består grunnen av faste masser, sand, leire, organisk jord eller gamle fyllinger?
  • Bærelag: Har oppbyggingen tilstrekkelig tykkelse og styrke for forventet belastning?
  • Komprimering: Er massene lagt ut og komprimert med egnet utstyr?
  • Drenering: Kan vann ledes bort uten oppstuving eller erosjon?
  • Frost: Kan telefarlige masser føre til telehiv eller deformasjoner?

Der undergrunnen er bløt eller inneholder organisk jord, kan masseutskifting være aktuelt. Dette innebærer at uegnede masser fjernes og erstattes med materialer som er tilpasset belastningen og grunnforholdene.

En geotekstil eller fiberduk kan brukes som separasjonslag for å redusere sammenblanding av bærelagsmaterialer og finkornede masser under.

Fiberduk erstatter imidlertid ikke et bærelag med nødvendig tykkelse og styrke. Den må ha riktig funksjon og egenskaper for den aktuelle konstruksjonen.

Subbus under belegningsstein, heller og skifer

Subbus 0/4 og 0/8 brukes som settelag under enkelte typer belegningsstein, heller og skifer.

Settelaget er et relativt tynt lag som gjør det mulig å justere høyden og oppnå jevn understøttelse av belegningen. Det er ikke ment å erstatte konstruksjonens bærende lag.

Ved oppbygging av et belegningsareal skilles det vanligvis mellom undergrunn, eventuelt forsterkningslag, bærelag og settelag.

Forsterkningslaget og bærelaget bidrar til å fordele belastningen mot undergrunnen, mens settelaget gir riktig høyde og understøttelse for belegningen.

Veidekke beskriver eksempelvis bruk av subbus 0/4 eller 0/8 under belegningsstein, kombinert med drenerende masser i bærelaget.

Det er likevel viktig å følge belegningsprodusentens anvisninger. Materialtype, kornfordeling og lagtykkelse kan variere mellom ulike produkter og konstruksjoner.

Overflaten må også ha tilstrekkelig fall slik at vann ikke blir stående. For mange belegningsarealer brukes rundt 2 % fall som et praktisk utgangspunkt, men løsningen må tilpasses terreng, bruksområde og produsentens krav.

Et godt settelag kan ikke kompensere for et for svakt bærelag eller en ustabil undergrunn.

Subbus i sekk – småsekk, storsekk eller løst levert?

Subbus selges vanligvis i småsekker, storsekker eller som løse masser levert med lastebil.

Subbus i småsekk passer til mindre arbeider, som justering av heller, reparasjon av gangveier og avretting av begrensede arealer.

Subbus i storsekk er aktuelt når man trenger større mengder, men ønsker en kontrollert levering uten at massene tippes løst på eiendommen. Storsekker finnes i forskjellige størrelser og med ulik angitt vekt.

Ved større gårdsplasser og oppkjørsler kan levering av løse masser være mer økonomisk.

Hvilken løsning som er rimeligst, avhenger blant annet av transportavstand, mengde, tilgjengelighet for lastebil og leverandørens priser.

Det er derfor viktig å sammenligne totalprisen fremfor bare prisen på selve materialet.

Subbus pris – hva koster subbus?

Prisen på subbus varierer med sortering, mengde, leverandør og transportavstand. Det finnes derfor ingen fast pris som gjelder alle typer subbus eller alle steder i Norge.

Noen leverandører oppgir pris per tonn, mens andre bruker kubikkmeter eller pris per sekk.

Følgende forhold påvirker prisen:

  • Sortering: Subbus 0/4, 0/8 og grovere produkter kan ha ulik pris.
  • Mengde: Større leveranser kan gi lavere enhetspris.
  • Leveringsform: Sekkevarer har normalt andre kostnader enn løse masser.
  • Transport: Avstand, transporttype og tilgjengelighet påvirker leveringskostnaden.
  • Minstebestilling: Små leveranser kan få relativt høy fraktkostnad.
  • Merverdiavgift: Prisene kan være oppgitt med eller uten mva.

Ved sammenligning av tilbud bør man derfor bruke samme mengdeenhet og kontrollere samlet pris levert til eiendommen.

En lav pris per tonn på pukkverket betyr ikke nødvendigvis at tilbudet er billigst når transportkostnaden tas med.

Hvor mye subbus trenger du?

Mengden subbus beregnes ut fra arealet som skal dekkes, og planlagt lagtykkelse.

Formelen er:

Volum (m³) = areal (m²) × lagtykkelse (m)

Anta at en gårdsplass på 50 m² skal ha et ferdig subbuslag på 5 cm.

5 cm tilsvarer 0,05 m.

Beregningen blir:

50 × 0,05 = 2,5 m³

Det ferdige laget skal dermed ha et volum på 2,5 m³.

Hvor mange tonn som må bestilles, avhenger av materialets volumvekt og forskjellen mellom løst og komprimert volum.

En leverandør oppgir eksempelvis en volumvekt på 1,6 tonn/m³ for subbus 0/8. Dersom denne verdien benyttes, må man samtidig vite hvilken lagrings- eller komprimeringstilstand verdien gjelder for.

Det er derfor ikke riktig å beregne en endelig bestillingsmengde bare ved å multiplisere ferdig komprimert volum med en oppgitt volumvekt for løse masser.

Komprimering reduserer hulromsvolumet. Mengden som leveres løst, kan derfor avvike fra volumet i det ferdige laget.

Ved bestilling bør leverandøren oppgi en egnet omregningsfaktor for materialet og den planlagte bruken.

Lagtykkelsen på 5 cm i eksempelet er kun brukt for å vise beregningsmetoden. Nødvendig tykkelse avhenger av konstruksjon og belastning.

Egenvekt på subbus – hvor mye veier én kubikkmeter?

Egenvekt på subbus er et vanlig søk når man skal beregne transport, hengerlast eller bestillingsmengde.

I dagligtalen brukes egenvekt ofte om hvor mye én kubikkmeter materiale veier. Faglig må man skille mellom massetetthet, volumvekt og tyngdetetthet.

Når en leverandør oppgir at subbus veier 1,6 tonn per kubikkmeter, er dette en opplysning om masse per volumenhet, ikke tyngdetetthet uttrykt i kN/m³.

For vanlig knust berg ligger kornenes densitet ofte omkring 2,6–2,8 tonn/m³, avhengig av bergarten.

En kubikkmeter subbus veier mindre enn en kubikkmeter massivt berg fordi materialet inneholder hulrom mellom steinkornene.

Som et praktisk leverandøreksempel oppgir Mathisen AS 1,6 tonn/m³ for sitt subbus 0/8-produkt.

Den faktiske volumvekten påvirkes blant annet av:

  • Bergartens densitet.
  • Kornfordeling og hulromsandel.
  • Om massene er løse eller komprimerte.
  • Vanninnhold og metningsgrad.

Ved komprimering kan volumvekten øke fordi hulromsvolumet reduseres. Våt subbus kan dessuten ha høyere total massetetthet enn tørr subbus.

Ved transportberegninger bør man bruke leverandørens verdier. Ved geoteknisk prosjektering og lastberegninger må massenes relevante tyngdetetthet dokumenteres eller vurderes ut fra anerkjente forutsetninger.

Det er særlig viktig å skille mellom tørr densitet, naturlig total densitet og mettet densitet.

Komprimere subbus – slik får du et stabilt underlag

Å komprimere subbus innebærer å pakke steinmaterialet tettere, slik at hulrommene mellom partiklene reduseres.

Ved riktig komprimering får materialet normalt større motstand mot deformasjoner og mindre risiko for etterfølgende setninger i selve laget.

Resultatet avhenger imidlertid av materialets sammensetning, vanninnhold, lagtykkelse og utstyret som brukes.

Ved praktisk komprimering bør arbeidet utføres i riktig rekkefølge: Undergrunnen klargjøres først, deretter etableres nødvendige konstruksjonslag, og til slutt legges subbusen ut og komprimeres.

En vibrasjonsplate kan være egnet ved mindre arbeider, mens større arealer og tykkere lag kan kreve tyngre komprimeringsutstyr.

Hvor tykt lag som kan komprimeres effektivt i én operasjon, avhenger av utstyrets kapasitet, materialet og kravene til komprimeringsresultatet. Det bør derfor ikke brukes én generell maksimal lagtykkelse for alle tilfeller.

Vanninnholdet har også betydning. Et passende vanninnhold kan gjøre materialet lettere å komprimere, mens for mye vann kan gi ugunstig oppførsel under arbeidet.

Dette er knyttet til hvordan vanninnhold i jord påvirker samspillet mellom partikler, porer og vann.

Ved tekniske konstruksjoner kan komprimeringsgraden måtte dokumenteres gjennom kontrollmålinger etter prosjektets spesifikasjoner.

En hard og jevn overflate er likevel ikke dokumentasjon på at hele konstruksjonen har tilstrekkelig bæreevne. Dersom undergrunnen er svak, kan det oppstå deformasjoner selv om subbuslaget er godt komprimert.

Subbus, pukk, grus, steinmel og singel – hva er forskjellen?

Subbus, pukk, grus, steinmel og singel er steinmaterialer som brukes til forskjellige formål. Betegnelsene kan overlappe i handelen, men materialene har ulike typiske egenskaper.

MaterialeKjennetegn
SubbusKnust steinmateriale med finstoff og bred kornfordeling
PukkKnust steinmateriale i en sortering med nedre og øvre nominell kornstørrelse
GrusNaturlig steinmateriale der grusfraksjonen dominerer; betegnelsen brukes også bredere i handelen
SteinmelFinkornet materiale produsert ved knusing av berg
SingelVanligvis naturlig, sortert steinmateriale med forholdsvis ensartet kornstørrelse

Forskjellen mellom subbus og pukk er særlig viktig når det gjelder drenering.

Pukk i en åpen sortering med lite finstoff har normalt større sammenhengende hulrom og bedre vanngjennomtrengelighet enn tett komprimert subbus med mye finstoff.

Subbus er på sin side ofte egnet når man ønsker en fast, tettpakket og jevn overflate.

Begge materialtypene kan produseres fra sprengstein, men knusing, sikting og sortering gir dem ulike egenskaper.

Steinmel og fin subbus kan ha overlappende kornstørrelser. Enkelte leverandører bruker betegnelsen steinmel om 0/2 eller 0/4, mens subbus brukes om 0/8 og grovere sorteringer. Andre bruker navnene annerledes.

Det er derfor mer presist å undersøke kornfordeling og produktspesifikasjon enn å velge utelukkende etter betegnelsen.

Naturlig grus inneholder ofte mer avrundede korn enn knust berg, men kornformen varierer. Kantete knuste korn kan gi god mekanisk sammenlåsing, mens de faktiske materialegenskapene også påvirkes av korngradering, finstoff og komprimering.

Drenerer subbus?

Subbus er ikke automatisk et drenerende materiale.

Finstoffet som bidrar til at subbus kan komprimeres tett, kan også redusere størrelsen på og sammenhengen mellom porene som transporterer vann.

Tett komprimert subbus 0/8 med høyt finstoffinnhold vil derfor normalt ha lavere vanngjennomtrengelighet enn åpen pukk med lite finstoff.

Hvor mye vann materialet faktisk slipper gjennom, avhenger imidlertid av den konkrete sammensetningen.

I geoteknikk beskrives denne egenskapen blant annet gjennom hydraulisk konduktivitet.

Den hydrauliske konduktiviteten påvirkes av kornfordeling, finstoffinnhold, porøsitet og materialets tilstand. To produkter med samme nominelle sortering kan derfor ha betydelig forskjellig vanngjennomtrengelighet.

Ved oppbygging av gårdsplasser er det viktig at overflatevann ledes bort med riktig fall og en egnet løsning for drenering. Man bør ikke forutsette at vannet kan infiltrere gjennom et tett komprimert subbuslag.

Bak støttemurer er dette særlig viktig. Dersom vann samler seg i tilbakefyllingen, kan vanntrykket øke belastningen mot muren.

Ved etablering av støttemur i skråning må derfor tilbakefyllingsmasser, vannforhold og stabilitet vurderes samlet.

Subbus med ukjente dreneringsegenskaper bør ikke uten videre brukes som erstatning for et dokumentert drenerende lag.

Er subbus telefarlig?

Subbus kan være telefarlig, og dette avhenger særlig av finstoffinnholdet og materialets kornfordeling.

At massene består av knust, hardt berg, betyr ikke nødvendigvis at materialet er ikke-telefarlig.

I norsk vegteknikk benyttes telefarlighetsgruppene T1–T4:

  • T1: Ikke telefarlig.
  • T2: Litt telefarlig.
  • T3: Middels telefarlig.
  • T4: Meget telefarlig.

I Statens vegvesens klassifisering er mengden materiale finere enn 20 µm sentral. Andelen beregnes av materialfraksjonen under 22,4 mm.

Mindre enn 3 masseprosent finere enn 20 µm tilsvarer T1, mens 3–12 prosent tilsvarer T2. Ved høyere innhold må ytterligere kornfordelingskriterier vurderes for å skille mellom T3 og T4.

Sorteringen subbus 0/8 sier ikke alene hvilken telegruppe materialet tilhører.

Et 0/8-produkt kan ha tilstrekkelig lite finstoff til å oppfylle T1, mens et annet produkt med samme sortering kan være telefarlig. Det er derfor nødvendig å vurdere dokumentert kornfordeling og gjeldende materialkrav.

Statens vegvesens N200 stiller krav om ikke-telefarlige materialer i vegoverbygningens bære- og forsterkningslag. Dette er én av grunnene til at subbus med mye finstoff ikke automatisk er egnet som bærelagsmateriale.

Klassifiseringen og de tekniske forskjellene er nærmere beskrevet i artikkelen om telefarlige masser.

Finkornede jordarter som silt kan være særlig utsatt for frostrelaterte bevegelser fordi porestruktur og vanntilgang kan legge til rette for islinsedannelse.

Når vann transporteres mot frysefronten og danner islinser, kan grunnen heve seg. Dette kalles telehiv og kan føre til skader på gårdsplasser, belegningsstein, oppkjørsler og fundamenter.

Når islinsene smelter om våren, kan det oppstå høyt vanninnhold og midlertidig redusert bæreevne. Dette fenomenet kalles teleløsning.

En gårdsplass med et godt komprimert subbuslag kan derfor få hjulspor eller deformasjoner under opptining dersom underliggende masser mister styrke.

Subbus som bærelag – undergrunnen avgjør

Subbus og andre knuste steinmaterialer kan inngå i oppbyggingen av veger og utearealer når materialet tilfredsstiller kravene til den aktuelle konstruksjonen.

Det er likevel viktig å skille mellom et topplag som gir en fast overflate, og et bærelag med dokumenterte materialegenskaper.

Et komprimert topplag kan ha god lokal motstand mot deformasjoner uten at hele konstruksjonen har tilstrekkelig kapasitet for belastningen.

Den samlede bæreevnen bestemmes av både materialegenskaper, lagtykkelser, komprimering og undergrunnens styrke.

Et eksempel er en gårdsplass der subbus ligger over et lag med knust fjell, mens undergrunnen består av bløt leire.

Selv om de øvre lagene er godt komprimert, kan undergrunnen deformeres under belastning. Resultatet kan være hjulspor, ujevnheter eller langsiktige setninger.

Ved større oppfyllinger kan belastningen fra tilførte masser også påvirke stabiliteten i grunnen.

Subbus må derfor vurderes sammen med andre fyllmasser og de opprinnelige grunnforholdene.

Ved geoteknisk prosjektering er det ikke tilstrekkelig å kjenne handelsnavnet på materialet. Relevante materialegenskaper og forholdene i undergrunnen må inngå i vurderingen.

Når bør grunnforholdene vurderes av en geotekniker?

Ved en mindre hagegang eller enkel opparbeidelse på stabil grunn er det vanligvis ikke nødvendig med omfattende geotekniske undersøkelser.

Situasjonen kan være annerledes ved større terrengarbeider, oppfylling eller etablering av adkomstveier på usikker grunn.

En geoteknisk vurdering kan være relevant når:

  • Gårdsplass eller adkomstvei etableres over bløt leire eller ukjente fyllmasser.
  • Oppfylling øker belastningen på en skråning.
  • Det har oppstått betydelige setninger eller deformasjoner.
  • Tiltaket ligger nær en støttemur, bygning eller annen konstruksjon.
  • Grunnforholdene er usikre og tiltaket krever dokumentasjon av sikker byggegrunn.

Geotekniker AS vurderer grunnforhold, bæreevne, setninger og stabilitet i bygge- og anleggsprosjekter over hele landet.

Dersom eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig, kan det være nødvendig med grunnundersøkelser for å kartlegge jordlag, styrkeegenskaper og andre forhold som påvirker tiltaket.

Vi leverer også geoteknisk vurdering og rapport som dokumentasjon i forbindelse med bygge- og anleggsprosjekter.

Ofte stilte spørsmål om subbus

Hva betyr subbus?

Subbus er en betegnelse på knust steinmateriale med finstoff. Opprinnelig beskriver begrepet sikterester fra produksjon av pukk, men i handelen brukes det også om ulike sorteringer av knust berg med finstoff.

Hva er forskjellen på subbus 0/4 og 0/8?

Subbus 0/4 har en øvre nominell kornstørrelse på 4 mm, mens subbus 0/8 har 8 mm. Begge inneholder finstoff. Sorteringen forteller ikke alene hvor stor finstoffandelen er.

Hvilken subbus er best til gårdsplass?

Subbus 0/8 brukes ofte som topplag på gårdsplasser og i oppkjørsler. Egnetheten avhenger likevel av bærelaget, undergrunnen, dreneringen og forventet belastning.

Kan man bruke subbus under belegningsstein?

Ja. Subbus 0/4 og 0/8 brukes som settelag under enkelte typer belegningsstein og heller. Materialvalg, lagtykkelse og komprimering må tilpasses belegningsprodusentens anvisninger.

Hvor mye veier 1 m³ subbus?

En leverandør oppgir eksempelvis 1,6 tonn per kubikkmeter for subbus 0/8. Faktisk volumvekt avhenger av bergart, kornfordeling, vanninnhold og komprimering. Bruk produktspesifikke verdier ved bestilling og beregninger.

Må subbus komprimeres?

Ved bruk som fast overflate eller i et konstruksjonslag er komprimering normalt viktig for å begrense etterfølgende deformasjoner. Utstyr, lagtykkelse og vanninnhold må tilpasses materialet.

Er subbus drenerende?

Ikke nødvendigvis. Finstoffrik subbus kan få lav vanngjennomtrengelighet ved komprimering. Der drenering er viktig, bør det brukes materialer med dokumenterte dreneringsegenskaper.

Er subbus telefarlig?

Subbus kan være telefarlig. Det avhenger særlig av kornfordelingen og innholdet av fine partikler. Sorteringen 0/8 dokumenterer ikke alene om materialet tilhører telegruppe T1, T2, T3 eller T4.

Hva er forskjellen på subbus og steinmel?

Steinmel er vanligvis en fin sortering av knust berg, mens subbus brukes om flere sorteringer med finstoff. Begrepene kan overlappe, og materialets faktiske kornfordeling er viktigere enn produktnavnet.

Kan man legge subbus rett på jord?

På enkelte lite belastede gangarealer kan det være mulig, men ved gårdsplasser og kjørearealer må undergrunnen vurderes. Organisk jord, bløte masser og dårlig drenering kan føre til setninger og deformasjoner selv om subbusen komprimeres.

Hvor kjøper man subbus?

Subbus selges hos pukkverk, grusleverandører, byggevarehus og andre leverandører av anleggsmasser. Det kan leveres i småsekker, storsekker eller som løse masser. Tilgjengelighet og priser varierer.

Kilder