Flomavsetning – hva er det, og hva betyr det for byggegrunn?

Flomavsetning er løsmasser som er transportert og avsatt av elver og bekker under unormalt høy vannføring

På elvesletter består avsetningene ofte av silt og sand, mens grus og stein kan dominere der bratte vassdrag flater ut. Flomavsetninger forteller hvordan landskapet er dannet, men kan også ha betydning for grunnforhold, erosjon, fundamentering og stabilitet. I Norge finnes både avsetninger fra vanlige flommer og avsetninger etter plutselig tømming av bredemte sjøer. Romeriksmjele er et kjent eksempel på sistnevnte.

Hva er flomavsetning?

En flomavsetning er en geologisk avsetning som dannes når flomvann transporterer løsmasser og legger dem igjen der transportkapasiteten avtar.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) definerer flomavsetning som materiale transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring.

Flomavsetninger inngår i gruppen løsmasser og kan inneholde alt fra finkornig silt og sand til grus og stein. Kornstørrelsen påvirkes av vannhastighet, terrenghelning og hvilke sedimenter som var tilgjengelige under flommen.

En flomavsetning kan bestå av flere lag som representerer ulike faser av én flomhendelse, eller gjentatte flommer gjennom lang tid.

Bilde øverst: Flomavsetning fra bresjøtapping – Kløfta, Ullensaker, Romerike. Kvartærgeologisk kart fra NGU som viser sammenhengende flomavsetninger fra bresjøtapping (gule områder, NGU-kode 54). Avsetningene er dannet ved transport og sedimentasjon av løsmasser under katastrofal tapping av en bredemt sjø mot slutten av siste istid. På Romerike er slike avsetninger knyttet til dannelsen av Romeriksmjele, som flere steder ligger over eldre marine leiravsetninger. Kartet illustrerer hvorfor geoteknisk vurdering av byggegrunn må omfatte både overflateavsetninger og mulige underliggende jordlag. Geotekniker AS benytter NGUs løsmassekart som del av grunnlaget for vurdering av lagdeling, fundamentering og områdestabilitet.

Hvordan dannes flomavsetninger?

Flomavsetninger dannes gjennom tre sammenhengende prosesser: erosjon, transport og sedimentasjon.

Når vannføringen øker, får vannstrømmen ofte større evne til å løsne og transportere masser fra elvebunn, elvebredder og tilstøtende terreng. Sand, grus og stein transporteres hovedsakelig som bunntransport, mens finere partikler kan holdes svevende i vannmassene.

Når flomvannet strømmer ut over en elveslette, eller et bratt vassdrag munner ut i flatere terreng, kan vannhastigheten og transportkapasiteten avta. Da avsettes sedimentene.

Grovere materiale avsettes gjerne der transportkapasiteten reduseres, mens finsand og silt kan transporteres videre før de sedimenterer.

Resultatet blir ofte sorterte og lagdelte avsetninger. Fordelingen påvirkes imidlertid av lokale strømforhold, sedimenttilgang og hvordan flommen utvikler seg.

Flomvifter og elvesletter

I bratte vassdrag kan flommasser avsettes i vifteform der terrenget flater ut. Dette samsvarer med NGUs beskrivelse av flomavsetninger: finkornig materiale på flate elvesletter og grovere materiale i vifteform der bratte vassdrag mister helning.

En flomvifte kan bestå av avsetninger fra flere hendelser, og både vannføring og sedimenttransport kan endre seg betydelig mellom flommene.

Flomavsetninger finnes også langs tidligere flomløp og i områder som i dag ligger et stykke unna aktivt elveløp.

At en tomt ligger tørt i dag, utelukker derfor ikke at grunnen er påvirket av tidligere flomprosesser.

Flomavsetning og elveavsetning – hva er forskjellen?

Både flomavsetninger og elveavsetninger dannes ved transport og sedimentasjon i rennende vann.

Forskjellen ligger særlig i hvilken vannføringssituasjon avsetningen knyttes til, og hvordan den klassifiseres geologisk.

EgenskapFlomavsetningElveavsetning
DannelseUnder unormalt høy vannføringGjennom elve- og bekkeprosesser
Typiske materialerSilt, sand, grus og steinOfte sortert sand og grus
ForekomsterFlomflater, elvesletter og flomvifterElvesletter, terrasser, deltaer og vifter
NGU-koder53–5750–52
Geoteknisk betydningLagdeling, kornfordeling og vannforholdBæreevne, erosjon og lagdeling

Skillet er ikke absolutt. Flommer er også en naturlig del av prosessene som danner elveavsetninger. NGU skiller likevel ut flomavsetninger som egne typer der dannelsesforholdene tilsier det.

For en bredere forklaring av elveprosesser, terrasser og elvesletter, se artikkelen om elveavsetning.

Flomavsetning på NGUs løsmassekart

NGUs løsmassekart viser utbredelsen av løsmassetyper i eller nær terrengoverflaten, klassifisert etter dannelsesmåte.

Flomavsetninger har egne koder i NGUs kodeliste for løsmassetyper.

NGU-kodeLøsmassetype
53Flomavsetning bresjøtapning (uspesifisert)
54Flomavsetning fra bresjøtapping, sammenhengende
55Flomavsetning fra bresjøtapping, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen
56Flomavsetning
57Flomavsetning, usammenhengende eller tynt dekke

Kodene skiller mellom ordinære flomavsetninger og avsetninger fra plutselig bresjøtapping. De beskriver også forskjeller i avsetningenes utbredelse og dekkeforhold.

For kode 55 angir NGU en tykkelse på mindre enn 0,5 meter.

Klassifiseringen beskriver avsetningens geologiske opprinnelse, men gir ikke alene tilstrekkelig grunnlag for geoteknisk prosjektering.

Hva forteller løsmassekartet om byggegrunn?

Et kvartærgeologisk kart gir en første indikasjon på hvilke sedimenter som finnes i eller nær terrengoverflaten.

Kartet dokumenterer ikke nødvendigvis avsetningens faktiske tykkelse på tomten, lagdelingen i dybden, dybde til berg, grunnvannsnivå, poretrykk eller massenes fasthet og setningsegenskaper.

Det kan heller ikke alene fastslå om det finnes leire eller sprøbruddmateriale under flomlaget.

En flomavsetning som er kartlagt i overflaten, kan derfor dekke helt andre løsmasser. Et kart som viser sand og silt øverst, utelukker ikke dypere leirlag.

Ved vurdering av en eiendom bør løsmassekartet brukes sammen med terrengdata, kvartærgeologisk dannelseshistorie og eventuelle tidligere grunnundersøkelser.

Flomavsetning fra bresjøtapping

En spesiell type flomavsetning dannes når store vannmengder plutselig tappes fra en bredemt sjø, altså en innsjø som er demmet opp av en isbre.

Dersom isdemningen svikter, eller vannet finner en ny utløpsvei, kan svært store vannmengder frigjøres over kort tid.

Slike hendelser kan gi ekstrem vannføring og omfattende sedimenttransport. Avsetningene kan bli liggende langt fra den opprinnelige bresjøen og representere flomhendelser som fant sted under eller mot slutten av siste istid.

I NGUs klassifikasjon er disse avsetningene skilt fra ordinære flomavsetninger.

De må heller ikke forveksles med breelvavsetninger, som er dannet ved transport og avsetning fra smeltevannselver. Katastrofale bresjøtappinger representerer særlige flomhendelser med svært store vannmengder og betydelig sedimenttransport.

Hva er mjele? Romeriksmjele over marin leire

Mjele er en finkornig type silt- eller mojord, særlig kjent fra Romerike. Romeriksmjele er en spesifikk geologisk avsetning som ble dannet under en omfattende flomhendelse mot slutten av siste istid.

På denne tiden ble den bredemte sjøen Nedre Glåmsjø i øvre Østerdalen tappet under en katastrofal flom. Tappingen bidro til dannelsen av det omtrent 140 meter dype Jutulhogget.

Store vann- og sedimentmengder ble transportert sørover gjennom Glommavassdraget.

Ifølge den offentlige utredningen etter Gjerdrumskredet førte flommen til en lokal, midlertidig vannstandsstigning på omtrent 40 meter i den daværende fjorden på Romerike.

Samtidig ble finkornige sedimenter avsatt over eldre løsmasser, blant annet marine leiravsetninger.

Romeriksmjele består hovedsakelig av lys grå silt og sandig silt. Gjerdrum-utredningen beskriver den som et lag med tykkelse opptil omtrent én meter.

Mjelen ligger på deler av den opprinnelige, relativt flate havbunnen, mens den er erodert bort i ravinene.

Dette er særlig interessant geoteknisk fordi yngre flomavsetninger kan ligge over marine sedimenter med helt andre styrke- og deformasjonsegenskaper.

På deler av Romerike kan en forenklet lagfølge bestå av matjord og overflatemasser øverst, deretter flomavsatt silt og finsand, og under dette eldre marine sedimenter, blant annet leire.

Den faktiske lagfølgen varierer. Det sentrale geotekniske poenget er at et øvre lag med silt eller sand ikke utelukker svakere leire lenger ned.

En tomt kan dermed ha andre stabilitets- og setningsegenskaper enn overflatematerialet alene skulle tilsi.

Silt, sand og grus – kornfordelingens betydning

Flomavsetninger kan ha svært forskjellige egenskaper avhengig av kornstørrelse, lagringsfasthet, lagdeling og vanninnhold.

Det geologiske navnet alene gir derfor ikke tilstrekkelig informasjon om egnetheten som byggegrunn.

Finkornige flomavsetninger med høyt siltinnhold kan være følsomme for vann, frost og erosjon. Siltige masser kan være telefarlige og vanskelige å håndtere ved graving under våte forhold.

Ved ugunstig graving og vanninnstrømning kan lokal ustabilitet oppstå.

Sandige og grusige flomavsetninger kan derimot ha god dreneringsevne og gunstige bæreegenskaper dersom massene er tilstrekkelig faste. Løst lagret sand, varierende lagdeling eller høyt grunnvann gir andre forutsetninger.

Grove sedimentlag kan også fungere som vannførende lag i grunnen.

En kornfordelingsanalyse kan dokumentere massenes sammensetning og bidra til vurdering av materialegenskapene. Kornfordelingen må likevel ses i sammenheng med blant annet fasthet og lagdeling.

Lagdeling, grunnvann og poretrykk

Gjentatte flomhendelser kan gi vekslende lag av silt, sand og grus.

Forskjeller i permeabilitet mellom lagene påvirker hvordan vann beveger seg i grunnen. Et sandlag over et mindre permeabelt leirlag kan for eksempel gi vanntransport langs laggrensen.

Lokale forhold kan også føre til hengende grunnvann eller forhøyet poretrykk.

Grove sedimentlag kan føre vann relativt raskt, mens tettere lag av silt og leire kan begrense vertikal drenering.

Dette har betydning for stabilitet i graveskråninger, dreneringsbehov og vanninnstrømning til byggegroper.

Endringer i grunnvannsnivå og poretrykk kan dessuten påvirke effektivspenningene og dermed jordens skjærstyrke.

Der vannforholdene er usikre, bør grunnvann og poretrykk vurderes som en del av det geotekniske prosjekteringsgrunnlaget.

Flomavsetning og kvikkleire

Flomavsetning er ikke det samme som kvikkleire.

Flomavsetninger består ofte av sandige og siltige sedimenter, mens kvikkleire er en type sensitiv leire med svært lav omrørt skjærfasthet.

Likevel kan de to forekomme i samme geologiske område, fordi flomavsetninger enkelte steder ligger over marine avsetninger.

Under marin grense kan eldre marine leirlag finnes under yngre flomavsetninger. Enkelte slike leirlag kan inneholde kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale.

Romeriksmjele over marine leiravsetninger på Romerike illustrerer denne problemstillingen.

At løsmassekartet viser flomavsetning i overflaten, utelukker altså ikke kvikkleire i dybden. Det betyr heller ikke at kvikkleire nødvendigvis finnes.

Forekomsten må avklares ut fra lokal geologi, terrengforhold og tilgjengelige grunnundersøkelser.

Ved tiltak der områdeskred kan være en aktuell problemstilling, må behovet for vurdering av områdestabilitet avklares i samsvar med gjeldende krav.

Flomavsetning, erosjon og dagens flomfare

En flomavsetning dokumenterer at området tidligere har vært påvirket av flomprosesser. Den kan dermed gi nyttig informasjon om historiske elveløp, flomveier og landskapsutvikling.

Den er likevel ikke i seg selv dokumentasjon på dagens flomfare.

Avsetningen kan være dannet under helt andre klimatiske, hydrologiske og topografiske forhold enn dagens. Dette gjelder særlig avsetninger fra bresjøtapping.

Sandige og siltige flomavsetninger kan samtidig være erosjonsutsatte.

Dersom vann fjerner masser fra elvebunnen, elveskråninger eller skråningsfoten, kan dette påvirke lokal stabilitet, fundamenter og nærliggende konstruksjoner. I enkelte områder kan erosjon også påvirke stabiliteten til underliggende eller tilgrensende leiravsetninger.

Prosessene er nærmere forklart i artikkelen om elveerosjon.

Dagens flomfare må vurderes ut fra blant annet terrenghøyde, vannføring, vannstand, vassdragets kapasitet og lokale strømningsforhold.

For relevante byggetiltak stiller TEK17 § 7-2 krav til sikkerhet mot flom og stormflo. Dersom flomfare er aktuell, må det dokumenteres at de relevante sikkerhetskravene er oppfylt.

Ved behov kan en flomfarevurdering avklare hvilke vannstander og flomprosesser som kan påvirke planlagt bebyggelse.

Flomavsetning som byggegrunn

Flomavsetninger kan være egnet som byggegrunn, men egnetheten må vurderes konkret ut fra lagdeling, styrke, deformasjonsegenskaper og vannforhold.

Ved fundamentering må det vurderes om massene har tilstrekkelig bæreevne, og om belastningene kan gi uakseptable setninger.

Et fast sandlag nær overflaten kan ligge over mer kompressible sedimenter. Da kan setningsforholdene i de underliggende lagene være dimensjonerende, selv om det øvre laget fremstår som fast.

Ved graving må stabilitet i graveskråninger, grunnvannsinnstrømning, erosjon og utvasking av finstoff vurderes. Det samme gjelder midlertidig sikring av byggegrop og eventuell påvirkning på nabobebyggelse.

I vannmettede sand- og siltmasser kan uheldig vannhåndtering gi lokale stabilitetsproblemer.

Nye fyllinger øker belastningen på underliggende masser. Dersom flomavsetningen ligger over bløt leire, kan setninger eller stabiliteten i leiren være avgjørende.

Endringer i drenering og overflateavrenning kan også påvirke grunnforholdene.

Hele den relevante jordprofilen må derfor vurderes, ikke bare løsmassetypen som er kartlagt i overflaten.

Når er geotekniske grunnundersøkelser nødvendig?

Behovet for grunnundersøkelser avhenger av tiltakets størrelse og konsekvenser, og hvor godt grunnforholdene allerede er dokumentert.

Undersøkelser kan være særlig aktuelle når løsmassekartet viser flomavsetning, men lagdelingen i dybden er ukjent.

Det samme gjelder ved bygging, større fyllinger eller terrenginngrep, når marine leiravsetninger kan forekomme under flomlaget, eller når grunnvann kan påvirke graving og fundamentering.

Skråninger, raviner og nærliggende vassdrag kan også gjøre en nærmere vurdering nødvendig.

Aktuelle metoder omfatter blant annet totalsondering, prøvetaking, poretrykksmålinger og laboratorieundersøkelser. Hvilke metoder som er relevante, avhenger av problemstillingen.

En geoteknisk grunnundersøkelse kan gi informasjon om faktisk lagdeling, fasthet og grunnforhold som ikke kan fastslås fra løsmassekartet alene.

Geoteknisk vurdering av flomavsetninger

Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold ved bygging, terrenginngrep og utbyggingsprosjekter.

Der flomavsetninger er registrert, kan en innledende vurdering omfatte kartgrunnlag, terrengforhold, geologisk dannelseshistorie, mulige underliggende løsmasser og behov for supplerende undersøkelser.

Ved relevante problemstillinger kan også erosjon, stabilitet, fundamentering og flomfare inngå i vurderingen.

Har du en eiendom eller et prosjekt der grunnforholdene er usikre? Send gjerne adresse, situasjonsplan og en kort beskrivelse av tiltaket.

Kontakt Geotekniker AS for en vurdering av hvilke geotekniske avklaringer prosjektet kan kreve.

Ofte stilte spørsmål om flomavsetning

Hva består flomavsetning av?

Flomavsetninger består av løsmasser som silt, sand, grus og stein. Sammensetningen avhenger av vannhastighet, terrengforhold og hvilke materialer flomvannet har transportert.

Hva er forskjellen mellom flomavsetning og elveavsetning?

Begge dannes ved transport og avsetning i rennende vann. Flomavsetning er i NGUs klassifikasjon knyttet til unormalt høy vannføring, mens elveavsetning er en bredere betegnelse for sedimenter avsatt av elver og bekker.

Hva er flomavsetning fra bresjøtapping?

Det er sedimenter avsatt under en stor flomhendelse når vann plutselig tappes fra en bredemt sjø. Romeriksmjele, dannet i forbindelse med tappingen av Nedre Glåmsjø mot slutten av siste istid, er et kjent norsk eksempel.

Er flomavsetning god byggegrunn?

Det avhenger av massenes fasthet, kornfordeling, lagdeling og vannforhold. Sandige og grusige avsetninger kan ha gunstige egenskaper, mens finkornige eller løst lagrede masser kan kreve nærmere undersøkelser.

Kan det være kvikkleire under flomavsetning?

Ja. Under marin grense kan yngre flomavsetninger ligge over marine leiravsetninger som inneholder kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale. Dette kan ikke fastslås fra løsmassekartet alene.

Betyr flomavsetning at det er flomfare i dag?

Nei. Flomavsetningen dokumenterer en tidligere geologisk prosess. Dagens flomfare må vurderes særskilt ut fra hydrologi, terreng og aktuelle vassdragsforhold.

Kilder