Store nedbørmengder over flere døgn gjorde Hans til en av de mest alvorlige naturhendelsene i nyere norsk historie.
Særlig Innlandet og daværende Viken ble hardt rammet. Elver gikk over sine bredder, veier og jernbanestrekninger ble stengt, og flere tusen mennesker måtte evakueres. Ifølge Finans Norge medførte ekstremværet forsikringserstatninger på 3,9 milliarder kroner.
Hans synliggjorde hvordan ekstrem nedbør kan utløse flere naturfarer samtidig. Hendelsen har fått stor betydning for forståelsen av flomfare, arealplanlegging og behovet for oppdatert kunnskap om naturfare ved nye byggeprosjekter.
Hva var ekstremværet Hans?
Ekstremværet Hans var et kraftig og langvarig nedbørsvær som påvirket store deler av Sør-Norge i august 2023.
Ifølge Meteorologisk institutt oppstod uværet da restene av lavtrykkene Petar og Antoni slo seg sammen over Øst-Europa søndag 6. august. Værsystemet førte store mengder fuktig luft inn over Sør-Norge og ble liggende over området i flere døgn.
I motsetning til kortvarige episoder med styrtregn var Hans kjennetegnet av langvarig nedbør over et stort geografisk område, kombinert med kraftige regnbyger.
Det var særlig kombinasjonen av nedbørens intensitet, varighet og geografiske utbredelse som førte til de omfattende konsekvensene.
Meteorologisk institutt sendte ut ekstremværvarsel 6. august 2023. Samtidig varslet NVE stor fare for flom og jordskred i deler av Sør-Norge.
Bildet øverst: Vannføring under ekstremværet Hans – Gudbrandsdalslågen, august 2023. Figuren viser historiske vannføringsdata fra NVEs målestasjon Eide (2.460.0) i Nord-Fron i Innlandet. Under ekstremværet Hans nådde vannføringen om lag 1 919 m³/s den 9. august 2023, tilsvarende nesten 1,9 millioner liter vann per sekund. Måleserien tilbake til 1984 viser hvor betydelig flommen var sammenlignet med mange tidligere flomhendelser. Samtidig illustrerer figuren at store flommer kan ha ulik størrelse og hyppighet i samme vassdrag. Observasjonene gir et viktig faglig grunnlag for flomfrekvensanalyser og vurderinger av dimensjonerende vannføring. En historisk registrert flomtopp kan imidlertid ikke alene brukes til å fastsette gjentaksintervall eller dokumentere sikkerhet mot flom i en byggesak. Kilde: NVE Sildre, målestasjon Eide (2.460.0), Gudbrandsdalslågen. Graf og markering av Hans: Geotekniker AS.
Når var ekstremværet Hans?
Ekstremværet Hans pågikk hovedsakelig fra mandag 7. august til onsdag 9. august 2023.
Allerede lørdag 5. august ble det sendt ut oransje farevarsel for svært mye regn. Søndag 6. august klokken 12.15 sendte Meteorologisk institutt ut ekstremværvarsel på rødt nivå, og hendelsen fikk navnet Hans.
De største nedbørmengdene falt 7.–9. august, men konsekvensene varte betydelig lenger.
I store vassdrag brukte vannmassene tid på å bevege seg nedover elveløpene. Flere steder fortsatte vannstanden å stige etter at den kraftigste nedbøren hadde avtatt.
Dette er karakteristisk for store vassdragsflommer. Tidspunktet for høyeste vannstand avhenger blant annet av nedbørfeltets størrelse, vannets transporttid og hvordan vannføring fra ulike sidevassdrag virker sammen.
Hvor mye regn kom under ekstremværet Hans?
Meteorologisk institutt registrerte over 100 millimeter nedbør i løpet av to til tre døgn i store deler av de hardest rammede områdene.
Ved målestasjonen Reinli i Valdres ble det registrert 153,1 millimeter nedbør i perioden 8.–10. august 2023. Flere målestasjoner på Østlandet fikk mellom 120 og 130 millimeter i løpet av tre døgn.
Enkelte områder mottok mer enn dobbelt så mye nedbør i løpet av få dager som det normalt kommer i hele august.
Meteorologisk institutt vurderte nedbørmengdene som svært sjeldne. I store områder tilsvarte den samlede nedbøren omtrent en hendelse med 100 års returverdi.
Det betyr likevel ikke at alle elvene opplevde en 100-årsflom.
Gjentaksintervallet for nedbør er ikke nødvendigvis det samme som gjentaksintervallet for vannføring i et vassdrag. Flommens størrelse påvirkes blant annet av nedbørfeltets egenskaper, markfuktighet, innsjøer, vassdragsreguleringer og hvordan nedbøren fordeler seg i tid.
Forskjellen er viktig når man skal vurdere gjentaksintervall og returperiode for flom.
Hvor rammet ekstremværet Hans hardest?
Hans påvirket store deler av Sør-Norge, men særlig Innlandet og de nordlige og vestlige delene av daværende Viken opplevde alvorlige konsekvenser.
Flommen rammet blant annet Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Hønefoss og områder langs Glomma og Drammensvassdraget.
Nesbyen og Hallingdal
Nesbyen var blant tettstedene som ble hardest rammet under ekstremværet Hans.
Hallingdalselva og sideelva Rukkedøla fikk svært høy vannføring, og omfattende områder ble oversvømt. Bygninger, veier og teknisk infrastruktur ble skadet.
En særlig utfordring var at flomtoppene i Hallingdalselva og Rukkedøla inntraff omtrent samtidig.
Dette fikk betydning for den samlede vannføringen og flomutbredelsen i Nesbyen sentrum.
Erfaringene ble senere brukt i NVEs oppdaterte flomberegninger og flomsonekart for området.
Hønefoss og Drammensvassdraget
Drammensvassdraget opplevde betydelig flom under Hans.
I Hønefoss ble store områder evakuert som følge av stigende vannstand og fare for oversvømmelser.
Flommen utviklet seg gjennom flere dager ettersom vannmassene beveget seg nedover vassdraget.
NVE har fremhevet at flommene varte spesielt lenge i de nedre delene av Drammensvassdraget og Glommavassdraget.
Glomma og Braskereidfoss
Også Glommavassdraget ble hardt rammet.
Ved Braskereidfoss kraftverk oppstod en alvorlig situasjon da flomlukene ikke åpnet som forutsatt. Vannstanden steg, og 9. august 2023 brøt deler av damanlegget sammen.
Hendelsen illustrerte hvor alvorlige konsekvensene kan bli når ekstrem vannføring påvirker kritiske anlegg og infrastruktur.
Braskereidfoss viste samtidig betydningen av å vurdere hvordan tekniske anlegg fungerer under ekstraordinære flomforhold.
Flom og skred under ekstremværet Hans
Hans førte ikke bare til oversvømmelser. De store nedbørmengdene påvirket også stabiliteten i skråninger, elvebredder og løsmasser.
Ifølge NVE Ekstern rapport 6/2024 førte uværet til svært store flommer i mange elver og over 750 løsmasseskred.
Hendelsen viste hvordan flom, erosjon og skred kan oppstå samtidig og forsterke skadevirkningene.
Store flommer i elver og vassdrag
Under Hans ble det registrert rekordstor vannføring ved flere hydrologiske målestasjoner.
Store deler av Drammensvassdraget og Glommavassdraget ble berørt, og både bygninger og infrastruktur ble utsatt for betydelige vannbelastninger.
Ved store flommer er det ikke bare vannstanden som har betydning. Vannhastighet, oppstuving, massetransport og endringer i elveløpet kan også være avgjørende for skadeomfanget.
Jordskred og ustabile skråninger
Store nedbørmengder kan føre til økt poretrykk i løsmasser og redusert stabilitet i skråninger.
Under Hans bidro de omfattende nedbørmengdene til å utløse jordskred og andre løsmasseskred i store deler av Sør-Norge.
Samtidig førte høy vannføring til kraftig erosjon langs bekker og elver.
Når vannet graver bort masser ved foten av en skråning, kan stabiliteten svekkes ytterligere. Flom og erosjon kan derfor bidra til å utløse skred også i områder der det ikke tidligere har vært registrert slike hendelser.
Overvann og vann på avveie
Hans viste også hvordan store nedbørmengder kan skape problemer utenfor de største vassdragene.
Når kapasiteten til grøfter, stikkrenner, kulverter og andre vannveier overskrides, kan vannet demmes opp og finne nye flomveier gjennom terrenget.
Vann kan dermed renne mot veier, bygninger og lavtliggende områder som normalt ikke er oversvømt.
Dette understreker betydningen av tilstrekkelig overvannshåndtering ved planlegging og utbygging, også der eiendommen ligger utenfor kjente flomsoner.
Hvor store skader førte ekstremværet Hans til?
Ekstremværet Hans var en av de mest kostbare naturhendelsene som har rammet Norge.
Ifølge Finans Norges oversikt publisert i mars 2026 utgjorde forsikringserstatningene etter Hans 3,9 milliarder kroner.
I tillegg kommer samfunnsøkonomiske konsekvenser som ikke nødvendigvis inngår i forsikringsstatistikken, blant annet skader på offentlig infrastruktur, avbrudd i transport og virksomhet, evakueringer og langsiktige sikringstiltak.
Skadene omfattet blant annet:
- Oversvømte boliger, næringsbygg og kjellere.
- Ødelagte veier, broer og jernbanestrekninger.
- Jordskred, erosjon og skader på byggegrunn.
- Skader på kraftanlegg og teknisk infrastruktur.
- Langvarige konsekvenser for berørte eiendommer og lokalsamfunn.
Skadeomfanget viser at konsekvensene av en stor flomhendelse kan strekke seg langt utover perioden med ekstrem nedbør.
Hvorfor ble konsekvensene av Hans så omfattende?
En sentral årsak var kombinasjonen av store nedbørmengder over flere døgn og den geografiske utbredelsen av uværet.
Når omfattende nedbør faller over store deler av et vassdrag samtidig, kan vannføringen øke både i hovedelva og i tilførende sidevassdrag.
Der flomtopper sammenfaller, kan vannstanden bli særlig høy. Samtidig kan oppstuving ved broer, innsnevringer eller tekniske anlegg påvirke vannets bevegelse.
Hans illustrerte også at flomfare ikke nødvendigvis begrenser seg til områdene som tidligere har opplevd oversvømmelser.
Endringer i terreng, erosjon, massetransport og nye strømningsveier kan påvirke skadebildet.
Dette er forhold som har betydning ved vurdering av flomfare i eksisterende bebyggelse og nye utbyggingsområder.
Var ekstremværet Hans en 200-årsflom?
Det er ikke faglig riktig å omtale ekstremværet Hans samlet som én bestemt 100-årsflom eller 200-årsflom.
Hans var en meteorologisk hendelse som utløste flommer av ulik størrelse i forskjellige vassdrag.
En flom som er svært sjelden ved én målestasjon, kan ha et betydelig kortere gjentaksintervall ved en annen.
En 200-årsflom har en årlig sannsynlighet for å bli nådd eller overskredet på 0,5 prosent, basert på de statistiske forutsetningene som ligger til grunn.
For å vurdere hvor sjelden Hans-flommen var i et bestemt vassdrag, må observerte vannføringer sammenholdes med lokale flomdata og statistiske beregninger.
Dette gjøres blant annet gjennom en flomfrekvensanalyse, der tilgjengelige vannføringsserier brukes til å estimere flommer med ulike gjentaksintervall.
En historisk flomhendelse er derfor et viktig datagrunnlag, men den erstatter ikke en faglig vurdering av dimensjonerende flom.
Hva lærte vi av ekstremværet Hans?
En viktig lærdom fra Hans er at store flomhendelser kan avdekke forhold som ikke har vært tilstrekkelig belyst i tidligere kartlegging eller planlegging.
Dette gjelder både beregnet flomstørrelse, samvirket mellom vassdrag og hvordan vannets bevegelse påvirkes av terreng og tekniske anlegg.
Erfaringene fra Hans har derfor betydning også for fremtidige byggeprosjekter.
Oppdaterte flomsonekart i Nesbyen
I april 2025 publiserte NVE rapport 11/2025, Flomsonekart Delprosjekt Nesbyen.
Rapporten presenterer en oppdatering av flomsonekartet fra 2002 og omfatter rundt 20 kilometer langs Hallingdalselva og 1,5 kilometer langs Rukkedøla.
Oppdateringen tok hensyn til ny flomstatistikk, erfaringene fra Hans i 2023 og endringer i elvebunnen som følge av erosjon og sedimentasjon.
Et særlig viktig funn var at flomtoppene i Hallingdalselva og Rukkedøla kunne opptre omtrent samtidig.
I de tidligere beregningene fra 2002 var ikke slik samtidig kulminasjon lagt til grunn. Dette ble endret i det oppdaterte beregningsgrunnlaget.
NVE benyttet dessuten nye elvebunndata og målinger av vannstand fra Hans til å forbedre og kalibrere den hydrauliske modellen.
Nesbyen er dermed et konkret eksempel på hvordan erfaringer fra en ekstremhendelse kan endre forutsetningene for flomkartlegging og arealplanlegging.
Hendelsen viser hvorfor flomkart må vurderes i lys av oppdatert kunnskap, terrengforhold og forholdene på den aktuelle eiendommen.
Betydningen av lokal flomfare
Selv om en stor nasjonal flomhendelse er godt dokumentert, betyr ikke det at flomfaren er tilstrekkelig avklart for hver enkelt tomt.
Et aktsomhetsområde for flom viser områder der flomfare kan forekomme. Kartet dokumenterer ikke alene hvilket sikkerhetsnivå som gjelder for et bestemt byggverk.
Det er også viktig å skille mellom aktsomhetskart og en beregnet flomsone, som viser forventet flomutbredelse ved bestemte flomstørrelser.
Selv om en eiendom ligger utenfor en kartlagt flomsone, kan flomfare fortsatt være relevant. Mange mindre vassdrag er ikke detaljkartlagt, og lokale terrengforhold kan ha stor betydning.
En vurdering av reell flomfare må derfor bygge på forholdene ved den aktuelle eiendommen, ikke bare på historiske flomhendelser eller kartgrunnlag alene.
Hva betyr ekstremværet Hans for nye byggeprosjekter?
Erfaringene fra Hans er særlig relevante ved planlegging av bebyggelse nær elver, bekker, innsjøer og andre områder med mulig flomfare.
Ved nye byggeprosjekter må det dokumenteres at sikkerheten mot naturpåkjenninger tilfredsstiller gjeldende krav.
Etter TEK17 § 7-2 om sikkerhet mot flom og stormflo gjelder ulike sikkerhetsklasser avhengig av byggets funksjon og konsekvensene ved oversvømmelse.
For de fleste boliger gjelder normalt sikkerhetsklasse F2, som tilsvarer en største nominell årlig sannsynlighet for flom på 1/200.
Hans viste at det ikke er tilstrekkelig å se på historisk høyeste vannstand alene.
Det må også tas hensyn til beregnede flomstørrelser, usikkerhet, fremtidige klimaendringer og hvordan vannet kan påvirke det aktuelle området.
For nye tiltak kan det derfor være nødvendig å fastsette flomsikkert nivå og dokumentere at planlagt bebyggelse tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.
Flomfarevurdering og dokumentasjon
Dersom en eiendom ligger nær et vassdrag, innenfor en flomsone eller i et område med mulig flomfare, kan kommunen kreve fagkyndig dokumentasjon før et tiltak kan godkjennes.
Erfaringene fra ekstremværet Hans understreker betydningen av at flomfare blir vurdert på grunnlag av oppdatert kartmateriale, terrengforhold og relevante hydrologiske beregninger.
Geotekniker AS bistår med flomfarevurdering og flomrapport for byggesaker, reguleringsplaner og andre tiltak i hele Norge.
Vi vurderer tilgjengelige kartdata, lokale terrengforhold, vassdrag og relevante hydrologiske forhold for å avklare hvilken dokumentasjon prosjektet krever.
Vårt arbeid munner alltid ut i en skriftlig faglig vurdering, et notat eller en rapport tilpasset problemstillingen og kravene i saken.
Har kommunen bedt om dokumentasjon av flomsikkerhet, eller planlegger du tiltak i et område med mulig flomfare?
Kontakt Geotekniker AS med adresse, gårds- og bruksnummer, en beskrivelse av tiltaket og eventuelle krav fra kommunen.
Ofte stilte spørsmål om ekstremværet Hans
Når var ekstremværet Hans?
Hovedperioden var 7.–9. august 2023. De første farevarslene kom 5. august, og 6. august sendte Meteorologisk institutt ut ekstremværvarsel på rødt nivå. I de store vassdragene kom flomtoppen flere steder først etter at den kraftigste nedbøren hadde avtatt.
Hvor rammet ekstremværet Hans hardest?
Innlandet og deler av daværende Viken ble særlig hardt rammet. Blant de berørte områdene var Nesbyen, Hallingdal, Hønefoss og flere tettsteder langs Glomma og Drammensvassdraget.
Hvor mange skred gikk under ekstremværet Hans?
NVE har omtalt over 750 løsmasseskred i forbindelse med Hans. Store nedbørmengder bidro til økt poretrykk i skråninger, samtidig som flomvann forårsaket erosjon langs bekker og elver.
Hvor mye kostet ekstremværet Hans?
Forsikringserstatningene utgjorde 3,9 milliarder kroner ifølge Finans Norge i mars 2026. I tillegg kommer skader på offentlig infrastruktur, driftsavbrudd og sikringstiltak som ikke inngår i forsikringsstatistikken.
Var ekstremværet Hans en 200-årsflom?
Ikke som én samlet hendelse. Nedbøren tilsvarte omtrent 100 års returverdi i store områder, men flomstørrelsen varierte mellom vassdragene. Gjentaksintervallet for flom må derfor vurderes ut fra lokale vannføringsdata.
Hva betyr ekstremværet Hans for min byggesak?
Hendelsen understreker betydningen av å vurdere flomfare på grunnlag av oppdatert kunnskap. Ligger eiendommen nær et vassdrag eller i et aktsomhetsområde for flom, kan kommunen kreve fagkyndig dokumentasjon av sikkerheten etter TEK17 § 7-2.
Kilder
- Meteorologisk institutt – METinfo 26/2023: Hendelsesrapport ekstremværet Hans
- NVE – Ekstern rapport 6/2024: Berørte kommuners erfaringer med ekstremværet Hans
- NVE – Tørke-, flom- og jordskredåret 2023
- NVE – Ekstremværet Hans rammer hardt
- NVE – Ekstremværet Hans: Oppfølging damsikkerhet, 16. august 2023
- NVE – Rapport 11/2025: Flomsonekart Delprosjekt Nesbyen
- Finans Norge – Vær- og naturskader for 42,3 milliarder, mars 2026
- Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 7-2
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.